Foto: Rune Kongsro

Vi gratulerer jubilanten Beady Belle med fantastisk flott plate

Del Tweet

Den kritikerroste soulpioneren Beady Belle feirer 20 år som soloartist denne våren med det helstøpte albumet, «Nothing but the Truth» på Jazzland Recordings, og som er denne «Ukens album» på NPS Music.

Hun markerer jubileet med storstilt konsert/turné og med ingenting annet enn sannheten.

På sitt tiende soloalbum unnskylder og rettferdiggjør Beady Belle den ulovlige og ikke helt aksepterte sannheten.

Dette albumet er rett og slett en nytelse å dykke ned i. Det er vakkert, melankolsk, rørende, ærlig, groovy, sterkt, sjangeroverskridende og fantastisk flott.

Vi vil gjerne trekke frem fire låter fra albumet og den første er åpningssporet, «Truth Wide Open» som er en nydelig, ektefølt og groovy låt som handler om å se sannheten med vidåpne øyne. Den neste, «Sinking Ship» som er en sterk og melankolsk sang i et gripende lydbilde som treffer. «Quiet Sounds» er et harmonisk og helt nydelig spor med en helt spesiell stemning i som det ikke går an å ikke bli truffet av og som gir rom til ettertanke. Til sist vil vi nevne, «Independence» som kanskje er albumets ubestridte høydepunkt. Låten begynner rolig og bygger seg opp, lag for lag til en åpenbaring av et helt «outstanding» refreng som ender i et stort følelsesmessig smell , og det er bare så vanvittig sterkt og vakkert. Beady Belle befester sin posisjon som en av de aller beste innenfor sitt musikalske felt. Vi gratulerer henne med et fantastisk album og 20 år som soloartist.

Beady Belle, eller Beate S. Lech som er kvinnen bak den store stemmen og kritikerroste musikken har lenge hatt lyst til å gjøre noe ulovlig. Etter 20 år som artist, kronet som Norges svar på Beyoncé, og fire år siden forrige album, er det nettopp det hun gjør til det fulle med sitt nye album.

– «Jeg vil snakke om lysten og begjæret til å gjøre noe ulovlig – være utro, kjøre for fort, stjele. Som et dyrisk instinkt, men der fornuften og dannelsen temmer deg. To sannheter, den inni som løper løpsk og den utenpå som holder deg i skinnet. Du kjenner deg igjen i det, ikke sant?»

Beady Belle er internasjonalt anerkjent, men har nærmest vært en hemmelighet i Norge, hvor hun først ble allment kjent og bemerket seg gjennom Stjernekamp 2019.

Beate startet som frontvokalist i Folk & Røvere i 1996. Siden den gang har hun gitt ut en rekke plater i samarbeid med blant annet Bugge Wesseltoft, Jon Eberson, Adam Douglas, Jarle Bernhoft, Joshua Redman etc. Beady Belle har vært, er og kommer til å være en stor inspirasjon for mange norske og internasjonale artister. Noen av hennes største fans er ingen ringere enn Jamie Cullum, som sier følgende om den norske artisten:

«Quite frankly, Beady Belle have made some of my favourite music over the last 20 years – an unfailing attention to quality, sound, song writing, and Beate’s voice is one of the best in the world. She knows I’m a fan. I’m a huge, huge fan and I hope there are easily 20, 30, 40 more years of music coming from Beady Belle. That would make me a very happy man.»

Emilie Nicolas er uttalt fan, mens Sofie Tollefsbøl, bedre kjent som FIEH forteller:

«Beate er en stor force of nature, som musiker og som person. Det er inspirerende å være rundt noen som er noen så hardtarbeidende, talentfull og ærlig i det hun gjør som Beate.»

Fra ung, sulten musikkstudent til rutinert verdensturnerende tobarnsmor. Mye har skjedd på 20 år og siden debutalbumet «Home». Du blir tryggere og mer moden, men der andre muligens safer og slapper av, har Beady Belle vist at hun fortsatt holder koken og er mer catchy og groovy enn noen gang – og ikke minst: ekte.

Beady Belle har turnért i store deler av verden siden tidlig 2000-tall og har spilt i over 167 byer i 28 land. Hun har opptrådt på store internasjonale festivaler og konsertscener — blant annet Royal Albert Hall. Torsdag 12. mai feiret hun nytt album på Rockefeller med bandet sitt, som består av noen av landets beste musikere.

Dette er raffinert neo-soul, med grooven solid plantet i kjernen av det hele. Kronen på verket er Beady Belles fløyelsmyke stemme med et enormt overskudd og tilstedeværelse.

På Rockefeller løftet Beady Belle flere av artistene som er uttalte fan ved å invitere de med som support. Neon Ion + Bae Louie spiller før Beady Belle og Cathrin Gram spiller på etterfesten.

Vi tok en prat med Beady Belle om blant annet det nye albumet, om ting som har betydd mye for henne i hennes musikalske karriere og planene videre fremover.

Gratulerer med jubileumsalbumet ditt, «Nothing but the Truth». Kan du fortelle litt om det og litt om prosessen rundt albumet fra start til utgivelse?

Tusen takk. Prosessen med albumet startet 12. mars 2020. Hele verden ble skrudd av, alle konserter ble avlyst og jeg murte meg inne i min egen boble inne i mitt eget studio, hjemme hos meg selv, og begynte å jobbe. Jeg skrev låter, jeg programmerte beats, jeg arrangerte strykearrangementer og forsket på lyder, effekter og atmosfærer. Prosessen minner sterkt om den samme som med debutalbumet, «Home». Da lagde jeg også hele albumet hjemme i min egen stue. Men nå, 20 år senere, med mann og to barn, en katt og hjemmeskole og hele bøtteballetten, så har verden og livet utenfor endret seg. Det var en befrielse å flykte inn i denne kreative boblen med instrumentene mine og datamaskinen min. Jeg søkte innover og fant en kjerne som jeg står 100 % for. En sannhet, om man vil. Hele albumet handler om sannhet. Ulike måter å forholde seg til sannhet på, enten man svelger den hel, eller halv, må pynte på den litt, man fornekter den, sannhet i endring og også den ulovlige og uansvarlige sannheten som man kanskje ikke vil vedkjenne seg. Derav tittelen «Nothing but the truth».

Hvilke tanker har du gjort deg rundt lydbildet av denne platen?

Siden dette ikke er en live-plate med mange musikere i studio, men kun med meg som har forsket frem lydbildet, så var jeg helt fra starten klar på at jeg ønsket et mer elektronisk og prosessert lydbilde enn på de siste platene mine – men fremdeles varmt og levende. Også dette minner mer om debutalbumet mitt. Jeg har elsket å dukke ned i disse lydene som kanskje ikke stammer fra noe spesifikt instrument, men som likevel er gode å lytte til – og så blande dem inn med mer klassiske analoge og akustiske lyder. Jeg synes jeg har funnet en varme i soundet, og selvfølgelig så skaper jo stemmen – som er senteret i lydbildet – et fundament. Alt former seg etter stemmen min.

Hvilke låter har du et spesielt forhold til fra albumet?

Jeg er nybakt mamma til denne søskenflokken av låter, så noen favorittunge har jeg ikke hjerte til å plukke ut. Når tiden går og jeg velger ut noen låter live til ulike turnéer, så former låtene seg med tiden. De endrer seg, både helt konkret, men også hvor de plasserer seg i hjertet mitt. Det er jo litt som unger det også, at de vokser og utvikler seg, får personlighet, og så blir man mer og mer kjent med dem.

Hva er det unike i ditt musikalske univers?

Dette er kanskje et spørsmål andre bør svare på, men om jeg skal tenke høyt så var jeg nok noen av de første som brøt sjanger-reglene og mikset sammen jazz, r&b, soul, pop, electronica på min måte. Musikken min er både sjangerløs og sjangerfull, om du skjønner. Mange artister har sagt at de har latt seg inspirere av dette og at de har fulgt etter meg. Det er jeg stolt av! – og så er jo selvfølgelig instrumentet, stemmen, unik. Det er det mest personlige instrumentet som finnes. Man kan la seg inspirere av andre sangere og finne toner og teknikker som ligner, men selve stemmen er dypt personlig og vil alltid være unik.

Mye har skjedd på 20 år siden du slapp debutalbumet «Home». Kan du trekke frem 3 ting fra din musikalske karriere så langt som har betydd noe spesielt for deg?

Det har betydd mye for meg å få samarbeide med de aller beste musikerne og kunstnerne som finnes på denne jord. Det er så inspirerende og det trigger meg til å ta sjanser og utvikle meg enda mer.

Det har betydd mye for meg å ha fått sjansen til å spille i store deler av verden. Jeg har opplevd så mye og møtt publikummet mitt fra alle verdenshjørner, og kjent på at musikkens kraft og språk er grensesprengende og samlende.

Det har betydd mye for meg å bli trodd på og satset på av mennesker som har tatt sjanser sammen med meg. Plateselskap, booking og andre støttespillere. We’re in it together.

Hvor henter du inspirasjon fra til å skrive låter, har du opplevd skrivesperre og hvordan kommer du deg i så fall ut av denne?

Jeg henter inspirasjon av annen musikk. Jeg er nysgjerrig på musikk. Elsker å sitte på trikken og glane ut av vinduet og forsvinne inn i album jeg ikke har hørt før, og artister som er uskrevne blad. Jeg har de siste årene lyttet mer og mer til hiphop. Dette kan man nok høre spor av på det nye albumet mitt. Jeg har ikke opplevd den store stygge skrivesperren, men jeg har jo dager der alle idéene jeg har bare er tull. Men jeg tror disse dagene er viktige for de gode idéene som kommer den neste dagen. Mottoet er bare å skrive og skrive. Jeg er ganske strukturert. Når barna mine er på skolen og jeg har huset for meg selv, da har jeg mitt vindu, så da skriver jeg. Jeg venter ikke på motivasjon eller inspirasjon. Jeg bare gjør det. Da kommer det alltid noen gullkorn til slutt.

Hvilke tanker har du rundt det å være artist og musiker i Norge i dag, og den evnt. «tøffe veien» det ofte er?

Det å være ny artist i dag er helt annerledes enn det var å være ny artist for 20 år siden, da jeg startet. Den gangen var det jo ikke noe Facebook eller Instagram eller noe, så veien ut til publikum gikk gjennom aviser, radio og TV – og jungeltelegraf. Jeg spilte jo turnéer i hele verden, men ingen visste om det her hjemme. I dag ville jeg ha fortalt om det i sosiale medier, og det hadde blitt spredd på en annen måte. Den gangen kjøpte folk dessuten fysiske CDer. Spotify fantes ikke så fansen var kanskje dedikert på en annen måte. De måtte fysisk gå i platesjappa og aktivt bestemme seg for å kjøpe akkurat den platen. I dag kan man sveipe innom noen sekunder av musikken her og der og sjekke ut mengder av artister og låter mer uforpliktende. Liker man ikke de første sekundene av låten, så klikker man videre. Det blir nok et krav om å måtte holde på folks oppmerksomhet i større grad. Man må være interessant fra første tone, og man må være interessant som person. Jeg føler det er mye mer fokus på artisten BAK musikken nå enn før. Sosialpornografi kan det bli. Man må hele tiden komme med den gode historien som skal blottlegge seg selv, for å skape interesse og klikk og følgere og likes. Det er utfordrende synes jeg. Musikken alene er ikke lenger nok. Det beste er nesten om man er blogger og influenser og artist samtidig.

Hva er din sterkeste side som artist og er du en uredd type?

Jeg er ikke redd for å ta sjanser. Jeg bryter regler, jeg kaster meg ut i improvisasjoner og drar stadig grunnen bort under meg, for å se om jeg kan fly. Jeg er også et arbeidsjern. Jeg vil heller være stressa enn å være deppa. Så jeg er ikke redd for å få nye arbeidsoppgaver og nye utfordringer. Jeg vet ikke om dette er mine sterkeste sider. Noen vil kanskje si at det kan bli for mye av det. Men sånn er jeg nå…

Hvordan vil du beskrive deg selv, og hva liker du å gjøre på fritiden?

Lage god mat, drikke god vin, gå turer i byen og se på folk, lese en god bok og forsvinne inn i meg selv. Og danse, jeg elsker å danse!

Hva slags musikk har du vokst opp med og har noe av den musikken vært med deg hele livet?

Den artisten jeg overhodet ikke kommer utenom er Stevie Wonder! Han kom ut med dobbeltalbumet «Songs in the key of life» da jeg var baby. Den surret og gikk hjemme og jeg fikk den, bokstavelig talt, inn med morsmelken. Stevie Wonders musikk har fulgt meg hele livet. Jeg kan egentlig ikke skille den fra kroppen og sjelen min. Den er en del av meg. Jeg blir aldri lei av den og jeg blir dypt berørt av den. Jeg har faktisk møtt Stevie Wonder en gang. Det var en utenomjordisk opplevelse!

Hvordan og når startet det for deg med musikk og sang, og hva er din musikalske bakgrunn?

Jeg ble født inn i en musikalsk familie. Både mamma og pappa var musikere og musikklærere. Jeg har hele livet levd et liv på øvingsrommet, bak scenen, på scenen, i turnébusser. Jeg har alltid visst at jeg skulle vie livet mitt til musikken. Ikke fordi noen bestemte det for meg, men det var den mest selvfølgelige ting for meg. Gjennom hele oppveksten så spilte jeg fiolin, sang i mange kor, danset jazzballett, spilte piano og bass, så jeg har egentlig vært i «showbiz» så lenge jeg kan huske.

Kan du fortelle litt om en av dine beste opplevelser fra en av dine liveopptredener?

Da må jeg få lov å fortelle om Rockefeller-konserten som var for noen dager siden. 20-årsjubileumskonserten min. Jeg har egentlig ikke landet ennå. Det var en eksplosjon av en konsert, med masse entusiastiske mennesker i salen som løftet taket til himmels. Jeg har jo laget noen konserter i mitt liv. Men siden det var jubileum, ville jeg slå på stortromma. Rockefeller er svært! Jeg ville lage show. Så for første gang samarbeidet jeg med koreograf og regissør, art director som det heter på fint. Jeg jobbet med the one and only Belinda Braza som formet konserten og gjorde den til et megashow. Jeg hadde mitt fantastiske band med meg, mine gullstruper av korister, lysdesign og lyddesign som var amazing, og spesialsydde kostymer. Det å lage stort show skal jeg love at er et stort prosjekt! Jeg har holdt i alle tråder og organisert og holdt på, egentlig døgnet rundt, i et par måneder. Da er det ekstra gøy når man merker at alt klaffer og publikum blir ekstatiske. Jeg svever ennå!

Hva er det morsomste eller flaueste øyeblikket du har hatt i din musikalske karriere så langt?

Noe av det flaueste jeg har gjort er å sovne backstage under en konsert. Ja, jeg gjorde det! Etter en turné i Russland, Finland og Sverige skulle vi spille i Karasjok. Da var jeg så sliten at jeg rett og slett sovnet foran sminkespeilet, med sceneklærne på. Så da jeg ble introdusert kom jeg ikke ut på scenen. Noen måtte komme backstage og vekke meg. Og bare for å toppe det hele, så hadde begge beina mine sovnet. Så jeg greidde ikke å gå! Herregud. Jeg måtte løftes ut på scenen og støttes mens jeg sang. Dette er veldig lenge siden, men jeg kjenner fremdeles at det fryser i kroppen når jeg tenker på det. DET VAR SÅ FLAUT!!

Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?

Av norske artister så hører jeg nå en del på Fieh. De har jo akkurat kommet med ny plate. Det er heller ikke så lenge siden No.4 kom med sitt nye album. Veldig veldig fint! Siden jeg er litt i hiphop-land for tiden, så har jeg selvfølgelig hørt på den nye EPen til Karpe, men jeg lytter ikke nødvendigvis bare på de nye utgivelsene som kommer. Har jeg blitt forelsket i et album, så har det festet seg i hjertet mitt og jeg plukker da frem låter fra flere tiår tilbake. Det vil du se i 20+5 listen min. Det er en salig blanding av nytt og gammelt materiale.

Har du en favoritt-matrett i så fall hva?

Noe av det beste jeg vet er Spaghetti Vongole. Det er en Napolitansk pastarett med hjerteskjell, løk, hvitløk, hvitvin og persille. Om jeg vil lage en litt rimeligere variant (hjerteskjell er litt kostbart, og vongole skjell er enda mer kostbart…) så lager jeg det med blåskjell. Funker som ei kule!! Mmmmm….

Har du sett en bra film eller serie i det siste som du vil anbefale?

Jeg ser nesten ikke på TV eller Netflix eller noe. Når dagen er over så elsker jeg å lese en bok og forsvinne inn i min egen fantasiverden, men jeg har akkurat sett The Beatles-serien «Get back». Den var helt mind blowing bra! Man kom så nært innpå disse legendene at jeg følte at jeg satt i samme rom – jeg følte nesten at jeg var en del av bandet, hehe…

Hvis du kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville du valgt?

Får jeg bare velge én!!? Det greier jeg ikke… Om jeg skulle velge fra øverste hylle, skulle jeg gjerne ha laget jenteband sammen med Tuva Syvertsen, Emilie Nicholas, Emilie Christensen, Marte Eberson, Sofie Tollefsbøl, Oddrun Lilja, Hanna Paulsberg for å nevne noen.

Hvordan har korona-perioden fortonet seg for din del, og hva er dine musikalske planer videre for 2022?

Siden jeg lagde plate gjennom hele lock-downen så er jeg nå klar for å ta verden med storm! Alle livekonserter ble avlyst, så nå er jeg sulten på publikum, på reising og på livespilling. Neste stopp er Berlin. Deretter Nattjazz i Bergen og så blir det konserter fra Romania og Paris i sør til Tromsø i nord. Jeg håper på masse masse masse spilling i 2022!

Se Også

Beady Belle er ute med sitt nye album «Dedication»
Presseskriv

Beady Belle er ute med sitt nye album «Dedication»

Beady Belle slapp sitt nye album «Dedication» fredag 20. april, og Dagbladet har kastet 5 på terningen, og kaller henne for ”Norges svar på Beyoncé”. På [...]

Beady Belle er klar for Oslo Jazzfestival
Intervju

Beady Belle er klar for Oslo Jazzfestival

Søndag 13. august deler Beady Belle scene med selveste Jamie Cullum og Gregory Porter under Oslo Jazzfestival på Karpedammen i Oslo. For å varme opp til [...]

Brutal dynamikk og enorme klangfarger løfter Once Awake
Intervju

Brutal dynamikk og enorme klangfarger løfter Once Awake

Onsdag 23. november slapp Once Awake sitt selvtitulerte album som er denne «Ukens album» på NPS Music. Albumet blir promotert med en turné i England og [...]

Singleaktuelle Bo Milli er en av de mest spennende nye artistene på indiehimmelen
Intervju

Singleaktuelle Bo Milli er en av de mest spennende nye artistene på indiehimmelen

Den bergensbaserte fremadstormende artisten Bo Milli slapp den fete singelen «FOMO» fredag 25. november som er denne «Ukens single» på NPS Music. Låten er co-produsert av [...]

Albumaktuelle Therese Ulvan jaktet «The American Dream»
Intervju

Albumaktuelle Therese Ulvan jaktet «The American Dream»

Med lang fartstid i musikkbransjen har Therese Ulvan turnert verden rundt, vunnet priser og samarbeidet med store internasjonale artister. Hun fikk en fantastisk start på sin [...]

Nordgarden er ute med et knallbra album
Intervju

Nordgarden er ute med et knallbra album

Nylig slapp singer-songwriter Nordgarden albumet, «All We Need» som er spilt inn i episke Athletic Sound i Halden og som ble mikset og produsert av Bjarne [...]