Foto: Sebastian Ludvigsen

Teknisk briljante Navian leverer gyllen debut

Med enorme landskaper og krystallklar sonisk tilstedeværelse, leverer den instrumentale progressive metall trioen Navian et «Ukens album» ment for de store følelsesmessige begivenhetene i livet.

Intrikate tekniske detaljer balanseres med fantasifulle arrangementer på et visjonært og imponerende debutalbum, som bærer tittelen «Cosmos».

Albumet som er utgitt på Indie Recordings er trioens første fullengder. I fjor ga de ut EPene, «Reset» og «Apricity» på samme label. Navian bygger musikken sin på tekniske melodier, interessante rytmer, store lydlandskap og groovy hooks. Trioen består av meget dyktige musikere og musikken deres er så tight og helstøpt sammensatt at det skal bli spennende å følge med på fortsettelsen for disse gutta.

Vi vil gjerne trekke frem tre låter fra dette spenstige og melodisk hardtslående albumet som alle gir oss det lille ekstra kicket og en deilig musikalsk opplevelse. Først ut er den spretne og oppløftende, «Apricity», deretter fantastiske «Duchess» – her snakker vi innertier av en låt som har alt og til sist den herlige og befriende «Cosmos». Wow, sier nå vi!

Sammenlignet med tidligere utgivelser har Navian tatt et stort sprang når det kommer til produksjonen og innspillingen med Cosmos.

«Vi føler at Cosmos har hjulpet oss med å styrke uttrykket og stemmen vår. På våre tidligere utgivelser har vi vært på et stadium hvor vi fortsatt har lett etter påvirkninger og fortsatt utviklet oss som et band. Nå har vi noe som vi alle kan se på og si at «dette er Navian» – Navian

Bandet møttes mens de studerte til en bachelorgrad i samtidsmusikk, og de jobbet alle som sesjonsmusikere ved siden av. Med deres felles interesse for musikkteori og historie, og hengivenhet til produksjon, instrumenter og utstyr, resulterte vennskapet raskt i en bandøving, og Navian ble født.

Bandet består av: Martin Stenstad Selen på gitar, Ola Dønnem på trommer og Christian Alexander Espeseth på bass.

Det hele startet som en musikalsk lekeplass; et sted hvor trioen kunne utfordre seg selv og hverandre og spille musikken de ønsket.

Som sådan er Navian et rom hvor trioen kan jobbe for å perfeksjonere sine teknikker og ferdigheter.

«Å jobbe med virkelig vanskelige arrangementer, ting som vi føler at vi aldri vil lære å mestre føles kanskje håpløst, men ved å gyve løs på oppgaven ved å jobbe hardt og bruke utallige timer på å få det til gir deg lønn for strevet. Den følelsen av at dette er noe du virkelig mestrer er rett og slett ubeskrivelig. Det er drivkraften bak musikken vår og noe vi alle elsker. Det kan kanskje sammenlignes med idrett, som følelsen av prestasjon som treffer deg når du scorer et avgjørende mål i en fotball-kamp.» Navian

Vi tok en prat med trioen om blant annet albumet, julen og planene videre fremover.

Gratulerer med debutalbumet deres, «Cosmos». Kan dere fortelle litt om prosessen rundt det fra start til utgivelse?

Ja! Du det er en litt rar historie. Vi hoppet ganske hardt inn i skriveprosessen. Vi satte oss ned på øvingsrommet vårt/studioet 5 dager i uka fra 9-16 og skrev musikk i 3 uker. Dette var i juni i 2020. På denne måten fikk vi en del skisser som vi videreutviklet de neste ukene etter dette frem til vi fant noe som vi alle hadde troen på. Da satt vi med 10 ideer som vi skulle arbeide videre med. Kort tid etter begynte vi å spille inn gitar og bass samt programmere trommer for å få en følelse av hvordan det skulle bli. Alt av gitar og bass ble spilt inn på øvingsrommet samt det meste av synth og produksjon. Deretter, i september reiste vi til England til Middlefarm studios og spilte inn trommer med den legendariske Peter Miles. Noe vi tror løftet albumet noe ekstremt! Lars André Gussiås har mikset platen og Ermin Hamidovic har mastret den. Det var et enormt tidspress da albumet originalt skulle ut i februar 2021, men etter ferdigstillingen ble det forskjøvet så vi kunne gi det ut med litt restriksjonsløfte som vi er veldige glade for at vi gjorde. Som nevnt hadde vi originalt 10 låter, men endte med 8 da vi følte de ikke passet godt nok inn med resten.

Hva handler dette albumet om og hva ønsker dere å formidle gjennom det?

Det med instrumentalmusikk er jo at vi ikke trenger en slags handling eller noe tema, men det morsomme er jo at det endte med å bli en historie og et tema over platen som var «space». Ikke da bare som verdensrommet, men plass, tomrom etc. Det begynte med at vi bare ikke skulle ha noen grenser for hva vi skapte, noe som ga oss muligheten til å kunne skape noe så stort som vi endte med.

Hvilke tanker har dere gjort dere rundt lydbildet av denne platen?

Det har vært mye arbeid for å gjøre det stort, svevende men samtidig stramt og heavy. Vi tror at det er gitarene og synthene som tar ansvar for førstnevnte, mens bass og trommer holder alt nede. Det er litt som de jobber mot hverandre som gir det en slags tension og holder det interessant.

Hvilke låter har dere et spesielt forhold til fra albumet?

Det er to spesielt som treffer oss. Den første er så klart «Cosmos». Det var en idé Martin hadde som han ikke snakket om eller viste oss så mye av før det var en fullverdig låt. Så da vi først hørte den var det som en fortelling som brettet seg ut og virkelig resonnerte med oss alle. Den andre er «Ghost Stories». Den ble laget basert på en trap-beat som er litt uvanlig men noe som endte med å oversettes til progressiv metal overraskende bra. Samtidig så er det mye lek og moro i denne låten med samba/jazz-partiet mot slutten. Noe som er et resultat av at vi tillot oss å leke under låtskriverprosessen.

Hva føler dere er det spesielle i Navian sitt musikalske univers?

Altså vi føler vi skiller oss ut da vi blander alt vi hører på med progressiv metal. Det er aldri noen hemninger. Vi har alle veldig ulik musikksmak med alt fra hip hop, trap, metal, rock, jazz etc. Vi elsker det å leke med musikk, så Navian er vår lille lekeplass uten regler hvor vi kan utrykke oss 100 %!

The biggest fear in producing a purely instrumental album is usually that it might sound like an endless guitar solo. Navian prove that it doesn’t have to be that way. Here we have a silver disc in front of us that inspires. Creative, varied and captivating melodies purely instrumental, and you don’t miss any kind of vocals in the slightest, 10/10

Music Ghouls

Hvem er Navian, hvordan kom dere sammen og hva liker dere å gjøre på fritiden?

Vi studerte sammen fra 2017-2020 da vi tok en bachelorgrad i populærmusikk. Liten morsom sidenote er at Alex og Martin har visst om hverandre siden 2012 da vi begge spilte på UKM fylkesmønstring i Sandefjord – men ble først kjent da vi begynte å studere sammen. Bandet kom til etter at Alex hadde vært på en Polyphia og Chon konsert i New York i 2018 og kort etter ringte Martin og ville gjøre noe lignende. Kort tid etter ble Ola dratt inn da han var perfekt for prosjektet.

Hvordan og når startet det for dere med musikk, og hva er deres musikalske bakgrunn?

Alex har vokst opp med mye musikk i hjemmet, mest avspilling fremfor utøving, men alltid var det musikk i hjemmet. Hans eldre bror begynte å spille bass og som lillebroren han var så, så han opp til sin bror og ville gjøre det samme. Han spilte også i kirken han vokste opp i under ungdomsgudstjenestene.

Martin vokste opp litt med samme musikalske familie som Alex. Det var musikk i hjemmet til enhver tid, men han plukket selv opp gitar og trommer i ung alder og ble helt oppslukt. Plukket låter og spilte i band fra så langt tilbake du kan tenke deg. På den tiden var også rocke og bandmiljøet i Tønsberg, mer spesifikt Haugarock veldig stort, noe som var med på å dra han inn i den verdenen.

Ola vokste faktisk opp i en utøvende musikalsk familie hvor hans far spiller gitar. Ola ble fort interessert i musikk og begynte å spille trommer kort etter.

Kan dere fortelle litt om en av deres beste opplevelser fra en av deres liveopptredener?

Om vi kan! Det var nok det som skjedde 20. november på John Dee! Det å sette opp en releasekonsert for et relativt ukjent band er ganske skremmende når det kommer til den økonomiske biten og budsjettene som må legges opp. Men den følelsen når alt arbeidet som vi har gjort i 2 måneder med øving, planlegging, programmering av lys, preprodder, møter etc. og du går ut på scenen og møter et hav av mennesker kan ikke matches. Vi skal ikke lyve – det kom noen tårer i løpet av konserten ja. Ellers har det jo også vært helt fantastisk med by:Larm muligheten, så er det også mye å se frem til!

On their debut album «Cosmos» they now take this a step further. The Norwegian music student trio presents itself more focused and combines its modern progressive metal even more convincingly with ambient scapes, which run through the record as a comforting constant in the background. […] They condense their ideas into crisp songs played to the point. Their guitar hooks could easily be sung along to, and could thus appeal to less prog- savvy listeners, 8,5/10

Eclipsed

Har dere noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?

Alex er veldig inspirert av Marcus Miller. Etter å ha vokst opp med musikk fra artister som Miles Davis, David Sanborn, Aretha Franklin, Ray Charles, Stevie Wonder etc. Så var det alltid noe fascinerende med bassen, den var alltid spennende og leken. Etter å ha utforsket hvem som stod bak dette så var det et fellestrekk mellom noen av artistene: Marcus Miller. Han var en leken men smakfull bassist so gjorde sin helt egen greie, noe som traff Alex

Martin som mange andre gitarister fant mye inspirasjon hos legenden som er John Petrucci, gitarguden fra Dream Theater. Det er rikelig å bli inspirert av hos Petrucci. Spillestil, tonevalg, sound etc. Men det som inspirer mest hos Martin er fokuset Petrucci har på melodilinjer og hvor viktig del det er av en låt.

Ola til tross for sin forelskelse i poptrommiser så har han en plass i hjertet sitt for Matt Halpern fra Periphery. Måten han bringer dynamiske trommer inn i progverdenen på er noe å se opp til og la seg inspirere av. Samt lager han utrolig produkter med signaturskarpen hans som ble hyppig brukt til innspillingen av «Cosmos».

Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker dere å høre på for tiden?

Det er sinnsykt mye bra norsk musikk om dagen! Det er jo tidenes luksusproblem. Det går jo mye i Addiktio, Gabrielle, Todd Terje, Leprous, Stig Brenner, Chris Holsten, Bernhoft etc. Altså vi kan skrive hele katalogen, men vi gir oss her. Det er nok den beste tiden for norsk musikk på lang tid.

Hva er det morsomste eller mest spesielle dere har opplevd så langt som band?

Det er nok under vår konsert under by:Larm 2020. Da publikumet begynner å synge med på instrumentalmusikk så føler vi at vi gjør noe riktig. Det var nok en av de mest spesielle stundene vi har opplevd sammen.

Hvis dere kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville dere valgt?

Det er nok mellom Leprous og Gabrielle. Haha, det er en rar blanding av mennesker, men med Leprous tror vi at vi kunne skapt noe stort og nyskapende – noe symfonisk stort. Kanskje så stort som et stykke. Med Gabrielle hadde vi uten tvil skapt året hit! En high energy fest av en låt! Bare ring oss om du er gira, Gabby!

«Cosmos» is […] an atmospheric post-metal record with pop affinities, which are reflected in light-footed rhythms and lively melodies. That being said, guitarist Martin Stenstad Selen ennobles himself from the get-go as a musical storyteller with a similar feel to a young Joe Satriani, 7,5/10

Rock Hard

Dere har satt sammen en 20+5 spilleliste til oss. Hvordan har det vært, har dere hatt et bestemt fokus vedr. utvelgelsen av låtene som dere ønsket å ha med i listen, og har dere møtt på noen «utfordringer» underveis?

Nei, haha vi har egentlig endt opp med å samle sammen hva vi alle hører på da det er veldig representativt for hvordan vi lager musikk. Vi deler ofte musikk og sender nye låter som vi er inspirert av til hverandre. Så vi samlet sammen alt vi hadde og det ble overraskende nok 20+5 låter. Eller vi hadde noen ekstra, men det var dobbelt opp med noen artister. Eller et problem var vel da vi valgte låtene – det å holde seg til 20 låter var nesten umulig.

Hvordan og hvor skal julaften feires for dere og deres familier?

Ola skal hjem til Surnadal til familie og ete til han eser ut. Martin skal noe lignende i Tønsberg og Alex skal reise med familien til Sverige for å feire med besteforeldre. En ting er sikkert for hele gjengen er at vi ikke skal jobbe i julen. Vi er mestere i å konstant jobbe, så julen blir påtvungen hvilestund.

Hva står på menyen på julaften?

Det er vel ikke stort mye med tradisjoner ute og går. Er vel noen julefilmer og være mest mulig med familie. Men menyen derimot! Den er viktig og veldig og veldig ulik. Siden Alex er svensk så er det juleskinke som er skinkestek med et lag av sennep og brødsmuler på utsiden bakt i ovnen. Sammen med dette er mange småretter som kjøttboller, pølse, sild, poteter etc. Ola og Martin er hakket mer tradisjonelle og nyter litt ribbe til julemiddagen.

Hvilken norsk julelåt og utenlandsk julelåt er deres absolutte favoritter?

Ola tåler ikke julemusikk, så der er det relativt lett. Alex derimot er essensen av jul. Så fort slutten av november kommer så er alt pynt oppe, og en overflod av pepperkaker og gløgg er å finne. Jule-låtene han velger er «Home» av Peder Elias for den norske. Den er jo ikke på norsk, men skrevet av en norsk artist. Den utenlandske blir nok «Tänd et Ljus» av Triad. Her er det den indre svensken som slår til igjen. Martin har en forkjærlighet for litt mer moderne varianter, blant annet «Selmas Sang» med Eva Weel Skram og «Christmas Lights» av Coldplay.

Hvilket scene drømmer dere om å spille på?

Vi tror det måtte ha blitt på hovedscenen til beste sendetid på Radar-festivalen i England. Det er en festival med progressiv musikk med alt fra Dirty Loops til Intervals. Vi tror det ikke bare hadde blitt tidenes konsert, men også en sinnsyk fest med så mye bra folk og artister!

Hvordan har korona-perioden fortonet seg for deres del, og hva er deres musikalske planer videre for 2022?

Pandemien har vært og er tung for oss. Det var kort tid etter at vi ble signert av Indie Recordings det slo ned hard på Norge. Vi ble litt demotiverte og kjente på mangel av inspirasjon. Men vi klarte å dra oss selv opp og skrive og spille inn «Cosmos» i juni i 2020, kort etter det slo ned. Etter det har vi planlagt mye, laget content og fått på plass sterke sider på sosiale medier, men det har ikke vært uten kamp.

Om vi har planer ja!? Vi har så mye planer. En del spillejobber er linet opp som vi gleder oss til å dele med dere samt har vi et stort prosjekt som vi fortsatt bearbeider før vi kan sette skikkelig i gang med det. Vi kan ikke fortelle om det nå, men dere vil få det med dere når det skjer.

Du liker kanskje også…