Foto: Rares Irimie

Brutal dynamikk og enorme klangfarger løfter Once Awake

Del Tweet

Onsdag 23. november slapp Once Awake sitt selvtitulerte album som er denne «Ukens album» på NPS Music.

Albumet blir promotert med en turné i England og Skottland i januar/februar 2023, som support for bandet Imonolith fra Canada. Et band bestående av medlemmer fra Devin Townsend Project, Threat Signal med mer.

Once Awake smelter sammen metal inspirert av bølgen av band som kom spesielt fra USA og Sverige på 2000 tallet. Bandet fra Bergen har til nå gjort seg bemerket live både i Norge og internasjonalt. Å bli håndplukket av selveste Slipknot til å opptre på første versjonen av Knotfest ‘Pulse Of The Maggots’ i 2020 var en stor opplevelse. En streaming festival midt i pandemien, sammen med band som Orbit Culture og Vended for å nevne noen. Festivalen var en suksess og satte Once Awake på verdenskartet.

Med sitt tredje album «Bridgeburner» (2020) tok bandet stormskritt med produksjon, lydbilde og kvalitet i alle ledd. Med fokus på store melodiøse refreng, blandet med intrikate riff og knyttnever av breakdowns. Tidligere i år fikk bandet måle krefter rundt i Europa sammen med Dagoba (FRA) og Infected Rain (MOL). 22 konserter i 8 land har beriket Once Awake med en økende fanbase i Europa. Kritikere og publikum har i stor grad gitt Once Awake strålende kritikker for de energiske konsertene.

NPS-redaksjonen om albumet: «Once Awake» kjennetegnes først og fremst av skyhøy produksjonskvalitet, et vanvittig energisk driv og melodisk teft. Bandet, som nær sagt selvfølgelig er fra Bergen (de og…), har vært heftig plassert på vår spilleliste «Norwegian Metal» i mange år og bør oppdages av flere der ute, noe som fort kan skje i tiden som kommer. «Once Awake» er hakket tjukkere og massivt kontra tidligere album som «Bridgeburner» (2020) eller «Inside the Storm» (2019), der samspillet og dynamikken mellom trommer, gitarer og bass, samt synthens utfyllende klangfarger, denne gangen bidrar til å løfte veggen av lyd langt mer dynamisk enn tidligere. Dette merkes allerede på albumets første låter, «My Deed» og «Bury Your Soul», som på et virkelig godt anlegg oppfattes brutalt enorme og vide, og som tidvis kan føles som et (villet) overgrep av betydelige mengder lyd.

Albumet når sine klimaks på låter som «Ashes of an Enemy» og «Alive», begge låter der bandet virkelig treffer melodisk, og der referansepolitiet kan hente frem utgivelser som Faith No More´s album «King for a Day, Fool for a Lifetime» (1995) for å beskrive Once Awake´s herlige ikke-unnskyldende melodiske natur innenfor en sjanger der purister ofte roper aller høyest. Albumets ene lille svakhet er at det hele føles som 11 singler som er produsert over lang tid, et inntrykk som forsterkes ved at en liveversjon av «585» (fra albumet «Bridgeburner») også er inkludert som siste låt, uvisst hvorfor. Dette er dog, i våre digitale dager, en detalj kun for spesielt interesserte.

«Once Awake» er, kort oppsummert, et vanvittig deilig album å avslutte det norske metal-året med, og et album som bør få langt flere der ute til å oppdage bandet.

Vi tok en prat med bandet om blant annet det nye albumet, turneen og andre musikalske planer.

Gratulerer med deres fjerde og selvtitulerte studioalbum. Kan dere fortelle litt om prosessen rundt det fra start til utgivelse, og hvordan føles det at alt av nedlagt arbeid endelig kan deles med publikum?

Takker og bukker! Å gi ut album er en av de bedre følelsene ved siden av å stå på en scene. Prosessen rundt albumet startet allerede i fjor. Vi pleier å kickstarte pre-produksjon av et nytt album med å samle gjengen og ta med en del utstyr ut på hytten til Hans Petter, strålende beliggenhet ved sjøen, og der er det ingen som kan plage oss. Så blir det jobbet videre med i studioet til Hans Petter i Bergen i etterkant. Det føles jo godt å kunne slippe det ut og fremføre nytt materiale live, se responsen til folk i salen og det er jo stort sett veldig bra. Folk reagerer med alt fra moshpits til allsang og mye, mye headbanging.

Hva skiller dette albumet fra deres foregående album, enten det gjelder musikalske eller tekstlige grep, og hvordan vil dere beskrive albumets tematikk i sin helhet?

Vil si at vi som band har peilet ut en litt mer konsekvent retning musikalsk, og at vi har blitt rutinerte på det å isolere oss i studio og skrive sammen i perioder. I tillegg til at flere låter kommer i ferdig versjon fra demoer fra Hans Petter. Tekstmessig så har vi gått fra det kanskje litt mer positive til litt mer alvorlige og kanskje litt negative temaer, muligens provosert frem av pandaen som har herjet på kloden de to siste årene.

Hvilken av låtene stikker seg tydeligst ut som en krystallisering av bandets identitet?

Åpningslåten «My Deed» er en låt som for oss føles som en oppsummering av elementer og sound som man vil oppleve på dette albumet. Fra å være et riff som ble jammet frem på en bandøving til å bli en massiv låt. Det er også en av grunnene til at musikkvideoen til denne låten har massevis av live- og bakommateriale fra Europa-turnèen som vi var på i april med Dagoba (FRA) og Infected Rain (MOL).

Er det noen låter på skiven som dere har et spesielt godt eller et spesielt krevende forhold til, i tilfellet hvilke?

«Crown» var først en låt-idé som vi ikke klarte helt å finne en plass til og hvordan vi skulle gjøre den til en ferdig låt.. Men etter at den ble spilt inn på nytt og flyttet litt på riff og lagt til noen nye, så ble det en kanonlåt til slutt som vi er stolte av, og vi har fått gode tilbakemeldinger på den fra fans rundt om. Så har vi «Meet The Maker» som er en fryd å spille live, publikum tar alltid av på den låten. Det må nevnes at en del av låtene allerede har vært ute som singler en stund og vi har hatt muligheten til å spille de live i 10 land allerede.

Hvilke tanker har dere gjort dere rundt lydbildet av dette albumet?

Lydbildet vårt har sakte men sikkert vokst til det vi mener er mer modent og gjennomført. Mye takket være Hans Petter som sitter og mikser og skrur til det koker i topplokket. Man plukker opp ny inspirasjon og lærer nye ting hele tiden, så det påvirker og utvikler seg hele tiden.

Hva føler dere er det unike i deres musikalske univers, og hva er deres sterkeste side som band?

Det unike med Once Awake er den veggen av lyd og trøkk som treffer deg om du velger å sette på en låt og i hvert fall i en live sammenheng. Tekstmessig så tror jeg også at de fleste folk kan kjenne seg igjen i noe, om de liker den type gauling og skriking. Vi jobber som et team og er litt som en familie (på godt og vondt) der alle har hver sin oppgave i og rundt bandet. Alt fra produksjon av musikken og videoer, miksing, merch, sosiale medier, booking, nettside, promo osv. Vi var en kort tur innom et tysk label (Reaper Entertainment Europe) som vi ga ut vårt andre album på, men har valgt å gå våre egne veier etter det. Ikke et vondt ord om labelet, for de er helt strålende folk å jobbe med. Det handler mest om at vi nå har mer frihet til å gjøre akkurat det vi har troen på, som på godt og vondt ikke nødvendigvis er det smarteste, men det vil kanskje tiden vise.

Hvem er Once Awake og hva liker/foretrekker dere å gjøre på fritiden?

Once Awake (fra Bergen) er Frode Hennø på vokal, Hans Petter Solen på leadgitar (produsent, mix/mastering), Andrè Kongestøl Solberg på gitar og Ørjan Paulsen på trommer. Og så har vi Skybert på bass (han fra Albert Åberg bøkene). Vi har alle vanlige jobber, med unntak av Hans Petter som også jobber som produsent/mikser for andre band i tillegg til Once Awake. Så det meste av fritid går med til Once Awake for alle mann.

Hvordan og når startet det for dere som band, og hva er deres musikalske bakgrunn?

Vi startet bandet i 2011 som et sideprosjekt. Alle hadde andre band de spilte i, men i 2015/2016 ble det tatt et valg om at vi skulle fokusere mer på Once Awake. Etter debutalbumet i 2017 og en påfølgende lang turnè i Russland fant vi ut at dette var bandet vi ville satse alt på.

Hvilke tanker har dere rundt det å være artist, band og musiker i Norge i dag, si litt om den evnt. «tøffe veien» det ofte er og hvordan det har vært for dere?

Vi lærer noe nytt hele tiden. Vi har felles mål og det hjelper veldig. Veien er målet. Vi vil ut og spille så mange konserter som mulig rundt om i hele verden. Det medfølger ulemper med store økonomiske utfordringer. Mye penger ut og mindre inn, men det er ikke det viktigste for oss. For hver måned som går kommer det inn litt og litt mer, så pilene peker i riktig retning i hvert fall. Det er mye hardt arbeid, og mye penger investert fra alle sammen. Vi har i bunn og grunn dekket alle kostnader selv for å kunne reise og produsere låter, album og musikkvideoer. Det er ikke lett, men alt det blir glemt på turnè. Vi ser på det som en psykisk nødvendighet, er ikke godt å si hvordan vi hadde vært uten.

Hvilke norske artister/band vil dere trekke frem som spesielt viktige som inspirasjon, enten på et personlig nivå eller for Once Awake som en kollektiv enhet?

Må trekke frem våre venner i Blood Red Throne som er hyppig ute på veien og produserer album med jevne mellomrom. Dimmu Borgir et annet. Enslaved og Bokassa. Audrey Horne som øver i samme bygg som oss, og må ikke glemme Extol og Fleshkiller som kanskje er noe av det råeste norsk metal har å by på.

Mens vi er inne på norske artister og band: hvis dere kunne plukke fritt blant norske musikere, levende som døde, til å bli et fullverdig medlem av Once Awake, hvem ville dere valgt?

Jahn Teigen på bass.

Hvilke konserter og opplevelser på veien husker dere best, og er det noen spesielle episoder dere fortsatt bærer med dere i nær bevissthet?

Som nevnt så var vi tidligere i år på en lang Europa-turnè sammen med Dagoba og Infected Rain. Episoder som utmerker seg må være da noen fulle tyske karer prøvde å ta seg inn på bussen sent på kvelden, og Frode var «dørvakt». Det ble nesten masseslagsmål, de var aggressive og ville inn, men det gikk heldigvis bra til slutt, bare noen blåveiser på inntrengerne.

Vanskelig å trekke frem enkeltkonserter, men generelt responderte publikum meget positivt på låtene våre i alle de 8 landene vi var innom. Kanskje Tyskland, Tsjekkia, Nederland og Belgia var det ekstra stor interesse for musikken vår og folk kjøpte i bøtter og spann med t-skjorter og CDer (for de bruker faktisk CDer fortsatt nedover i Europa, noe som overrasket oss litt).

Frode hadde også en litt fuktig kveld i Danmark, det det gikk nedpå med både jäger og whisky. Det endte opp med å evakuere mathølet i søvne ut over gangen på bussen og i skoene til Eugen (trommis i Infected Rain). Han tok det knusende med ro dagen etterpå og sa «It happens». Fin fyr. Ble litt vasking av buss på Frode på morgenkvisten, men det gikk seg til.

Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker dere å høre på for tiden?

Fixation er i en meget høy klasse av unge band. Atena og Fight The Fight som har bra særpreg, og Fleshkiller (selv om de ikke har gitt ut musikk på en stund) som ga ut et helt rått album for noen år tilbake. Dimmu Borgir og Blood Red Throne må nevnes – det er en hel haug av bra norske metalband rundt omkring i landet vårt.

Hva er det sprøeste eller mest spesielle dere har opplevd så langt som band?

Vi hadde en ellevill turnè i Russland i 2017 med 10 timer kjøring i snitt hver dag på hullete grusveier. Alt fra en shady bikerklubb med pistoler og AK47 på innerlommen til publikummerne til at vi mistet utstyr på flyturen – klassisk, men folk var vennlige og meget interesserte, og lagde alltid liv i salen.

Hvilken matrett velger ofte bandet/faller ofte bandet tilbake til når det skal spises enten på øving, på konsert, turné osv.?

Det blir fort pizza og burgere eller hva som enn står på cateringen på tur eller noe som bare kan varmes i ovnen når vi er i studio. Alt fra våruller til fiskegrateng. Ikke noe vi bruker for mye tid på egentlig. Pils er det jo mye næring i har vi hørt, så vi passer på å få i oss godt med væske.

Hvilken film eller bok skulle dere helst sett at folk ser/leste?

Ørjan: Film: Monthy Pyton life of brian Bok: 12 rules of life av Jordan Peterson

Frode: Film: The Joker 2019 med Joaqun Phoenix, den spiller på psykisk helse og er meget relevant for mange som bryr seg om det som skjer rundt dem. Er nok mange som går rundt i samfunnet og føler seg mislykket uten at de egentlig burde det, så denne filmen vil jeg trekke frem. Bok: de tar for lett fyr.

Andrè: Bok, How to listen to metal for dummies.

Hans Petter: Leser verken film eller ser bøker, får aldri tid til sånt

Er det et sted i Norge eller verden som dere drømmer om å spille på i så fall hvilken, og hvilken scene har overrasket dere mest?

I Norge så hadde det vært veldig kult å få spilt på hovedscenen på Tons of Rock et år, og bare gitt full gass og bevist at det ikke er farlig å gi oss sjansen.

En konsert i Weinheim i Tyskland overrasket oss litt fordi det er en ganske liten by(gd) og det var utsolgt (riktignok ikke mer enn rundt 300 publikummere), men vi hadde ikke forventet tettpakket sal og til og med allsang fra publikum på et par av låtene. Vi hadde ikke forventet at de hadde hørt om oss, og at de ville ta såpass av som de gjorde – good times.

I januar 2023 skal dere ut på turné som support for det canadiske metallbandet Imonolith. Kan dere fortelle litt om det, hva publikum kan forvente seg på en konsert med dere, og hvilke andre musikalske planer har dere?

Stemmer, vi skal på tur i England og Skottland. Folk vil få servert en god del nye låter fra dette albumet. Vi kommer til å by på mye headbanging, moshpits og der det lar seg gjøre så satser vi på at både lys og kanskje noen spesialeffekter kan samkjøres med livetracket vi bruker for å øke det visuelle inntrykket vårt. Det blir nok mye øl og mingling så vennskap blir raskt knyttet når vi er på tur, vi spiller ikke et show og forsvinner på backstagen eller i bussen, vi blir igjen og fester og selger merch for den store gullmedaljen så det som skjer på tur det skjer på tur.

Planen videre etter det blir fort å se på gamle og nye demoer og skisser for det neste albumet. Så blir det nok fort en tur på hytten til Hans Petter igjen for å skrive videre en gang mot sommeren, samtidig som vi jobber for å få booket nye turnèer og festivaler i Europa og USA. Vi er langt fra ferdig etter fire album og føler mer vi akkurat har kommet godt i gang med noe som forhåpentlig vis kan vokse seg ganske stort etter hvert. Den som lever får se…

Se Også

Tuvaband med elegant og drømmende album
Intervju

Tuvaband med elegant og drømmende album

Tuvaband er en kritikerrost artist med en imponerende internasjonal profil som har over 40 millioner avspillinger på Spotify, og det er det eklektiske soloprosjektet til låtskriveren, [...]

Fet smakebit fra ATENAs kommende album
Intervju

Fet smakebit fra ATENAs kommende album

ATENA har opparbeidet seg til å bli en av de mest bemerkelsesverdige og eksperimentelle metalcore-bandene fra Norge, og beviser at den norske metallscenen har mer enn [...]

Haavard Mota, storbypopens godt bevarte hemmelighet albumdebuterer
Intervju

Haavard Mota, storbypopens godt bevarte hemmelighet albumdebuterer

Haavard Mota er en Oslo-basert låtskriver, som allerede har levert flere singler som har fanget både fans og pressens interesse. Første single «Penthouse svermeri» kom sommeren [...]

Vaarin er ute med sterk og mystisk smakebit fra sitt kommende album
Intervju

Vaarin er ute med sterk og mystisk smakebit fra sitt kommende album

I 2018 mottok Vaarin både terningkast 6 fra Dagsavisen og 5 fra Aftenposten for sin debutplate «Even If I Started Seeing Rainbows». Fredag 13. januar slapp [...]

Albumaktuelle Ledfoot har skapt sin egen sjanger med en helt spesiell signatur
Intervju

Albumaktuelle Ledfoot har skapt sin egen sjanger med en helt spesiell signatur

Den norgesbaserte amerikanske artisten Ledfoot slapp nylig albumet, «Coffin Nails» på TBC Records. Dette er både tøft, særegent og lekent. «Dette albumet ble spilt inn og [...]

Eva Bjerga Haugen, en av Norges beste jazzsangere er ute med et strålende julealbum
Intervju

Eva Bjerga Haugen, en av Norges beste jazzsangere er ute med et strålende julealbum

Eva Bjerga Haugen slapp nylig det stemningsfulle og nydelige julealbumet, «Stille Grender» på Grappa Musikkforlag, og som er denne «Ukens album» på NPS Music. Albumet har [...]