Den bergensbaserte fremadstormende artisten Bo Milli slapp den fete singelen «FOMO» fredag 25. november som er denne «Ukens single» på NPS Music.
Låten er co-produsert av Mikhael Paskalev (Sløtface) og Odd Martin (Sigrid, AURORA).
«FOMO» samler hyper-selvbevisst og til tider selvironiserende lyrikk, med kloke observasjoner av hennes digital-besatte generasjon. Fra åpningssalven «you make me feel dumb / waiting for you to text first / I did five days ago / I counted», fanger Bo Milli på en kyndig måte surrealiteten til unge voksne, på toppen av en seng av eklektisk bølgende indierock.
Bo Milli (en dekonstruksjon av fødselsnavnet hennes, Emilie Østebø) vokste opp på Karmøy, en øy utenfor vestkysten av Norge, før hun flyttet til Oslo. Det var der hun samarbeidet med vennen Lokoy (bassist i Sløtface) om «a mistake» – som så bred internasjonal pressestøtte fra NME, DIY, The Line Of Best Fit + mer.
«Jeg liker å skrive tekster som skisserer hva noen ville si til en annen person hvis de faktisk var ærlige.» forteller hun.
Bo Milli skriver brutalt ærlige indiepoplåter som perfekt artikulerer kampene til en hel generasjon. Ved å få kompliserte emner til å høres ut som lydsporet til din neste favorittfilm om å bli voksen, viser den 21 år gamle norske musikeren seg raskt som en viktig ny stemme innen musikk, etter å ha blitt fremhevet som en av de fremtredende utøverne på årets utgave av by:Larmfestivalen i Oslo.
Med sine to singler som er utgitt til dags dato, har Bo Milli sett omfattende pressestøtte fra anerkjente publikasjoner som The Line Of Best Fit, The Rodeo, The Luna Collective, God Is In The TV Zine, When The Horn Blows og We All Want Someone To Shout For, blant mange andre. Bo Milli har også hatt to back-to-back Hype Machine #1 på deres populære diagram.
Vi tok en prat med Bo Milli om blant annet den nye låten og planene videre fremover.
Gratulerer med låten, «FOMO». Kan du fortelle litt om prosessen, produksjonen, og litt om lydbildet i den?
Jeg hadde skrevet på låten et par måneder og hadde mye tekst og riff, men ting falt ikke helt på plass. Jeg var i studio med Mikhael Paskalev og viste det jeg hadde, og han hadde veldig nyttige ideer til hvordan jobbe videre. Den første demoen gjorde vi ferdig den dagen, og i de store trekkene høres den lik ut i dag. Lydbildet er tenkt som en kontrast til teksten; hvor teksten uttrykker noen ganske patetiske følelser, er mye i lydbilde ellers melodramatisk — det understreker den spenningen jeg synes er spennende.
Hva ønsker du å formidle gjennom denne låten og hva handler den om?
Låten handler kort sagt om ‘fear of missing out’ — spesifikt om en jeg-person som etter en periode i en usikker relasjon gir opp å være kul og spør rett ut hvorfor den andre parten er ute på fest uten å invitere dem med. Dette er jo en situasjon som bare kan oppstå gitt internettet, og jeg synes det er spennende hvordan de tingene der endrer hvordan vi forholder oss til hverandre og oss selv.
Hvordan og når startet det for deg med musikk og sang, og hva er din musikalske bakgrunn?
Jeg startet i barndommen ved å lære meg gitar. Jeg begynte å skrive låter samtidig, og involverte meg i det lokale musikkmiljøet tidlig i tenårene. På videregående gikk jeg på musikklinjen og begynte å spille med band, etter at jeg var ferdig der gikk jeg et år på folkehøyskole 2019-20.
Hvilke tanker har du rundt det å være artist og musiker i Norge i dag, si litt om den evnt. «tøffe veien» det ofte er og hvordan det har vært for deg?
Min opplevelse har vært preget av et sterkt lokalt musikkmiljø som var muliggjort av offentlig støtte, jeg mener slike tiltak også på små steder er et stort gode og noe jeg håper vi fortsetter å prioritere. Jeg har ikke så mye erfaring på det å være artist eller musiker på fulltid siden jeg fremdeles studerer, men kan si at jeg via musikken har møtt mange folk jeg ser opp til, og delt mye kreativt med medmusikere.
Hva føler du er din sterkeste side som artist og er du en uredd type?
Min sterkeste side vil jeg si er å være lite ambisiøs på mange måter, og jeg henger meg ikke så mye opp i resultater og trives med prosessen. Det henger vel litt sammen med å være uredd også, noe jeg vil si jeg er.
Hva slags musikk har du vokst opp med og har noe av den musikken vært med deg hele livet?
Jeg vokste opp med det mamma og pappa likte, og mye av hører jeg fremdeles på. Pappa hadde en brent CD i arbeidsbilen med alt slags musikk på som befant seg i rotasjon da han kjørte meg til skolen før jeg var gammel nok til å sykle. Blant annet var det to låter fra «To bring you my love» albumet til PJ Harvey, det gjorde inntrykk. Mamma spilte «Parachutes» av Coldplay mye, det er jo en splittende sak men jeg hører gjennom det albumet titt og ofte. Vi to har også en felles verdsettelse for Motorpsycho. Nick Cave ble det spilt en del av, men det var ikke før jeg hørte gjennom «Ghosteen» og «Skeleton tree» i 2020 at jeg fikk mitt eget forhold til han.
Søsteren min var også en stor taste-maker fra jeg var blitt litt eldre, og jeg husker jeg via henne ble hektet på «Paramore» før ungdomsskolen en gang, og fikk et forhold til ymse låter av de indiebandene som hadde sin storhetstid 2010-2014.
Hva inspireres du av musikalsk og hvilke norske artister/band/produsenter har du hørt mye på eller henter du inspirasjon fra?
Jeg inspireres særlig av musikk som er uredd for hva det er, og som føles helt naturlig for utøverne. Når det kommer til norsk musikk tar jeg et par litt tilfeldige på rappen: Honningbarna har vært en stor en, jeg synes det nyeste albumet til Gabrielle er veldig fint og liker mye av Cezinando.
Har du en favoritt-matrett i så fall, og hvilken matrett kunne du spist 7 dager i uka?
Blir fort dirty-vegan burgeren her i Bergen, spesifikt «notorious B.I.G».
Hvilken film skulle du helst sett at folk ser?
Det er vanskelig å si, men «Another country» er en favoritt fra i år. Baldwin har en spesiell innsikt i og empati med mennesker, tror et sånt blikk er noe man alltid har godt av å låne et par timer.
Du kan bare høre på en eneste sang resten av livet; hvem velger du?
AAh, jeg vet ikke — akkurat nå har jeg hørt den nye singelen til Andy Shauf «Wasted on you» gjennomsnittlig 8 ganger om dagen uten å bli lei så det får bli svaret.
Hvilket sted drømmer du om å spille på?
Jeg er ikke en som drømmer om den slags for å være ærlig, mer på generell basis om å reise rundt der jeg får mulighet.
Hvis du kunne samarbeidet med en annen norsk musiker, uavhengig av om personen lever eller ei eller er aktiv som musiker i dag, hvem ville du valgt?
Den første som jeg kommer på er Susanne Sundfør fordi hun har en kreativitet og et håndverk på et vilt nivå. Jeg hadde potensielt ikke hatt noe å komme med, men jeg hadde digget og sett hennes prosess.
Hva er dine musikalske planer videre?
Nå er det først og fremst å gå i studio på nyåret samt øve inn nytt materiale til sommeren. Det blir også sluppet mer musikk etter nyttår.
