Foto: Fred Jonny

Nesegrus kjærlighet fra Bernhoft

Del Tweet

Bernhoft slapp nylig den nydelige låten, «Clearly Confused» og beskriver den som en takknemlig kjærlighetsvise, sett fra grusen og opp.

Samarbeidet mellom Bernhoft, Kristian Vik aka Flatmate og Dag Holtan-Hartwig pluss Halvor Folstad aka Skinny Days har resultert i noe av det mest inderlige og sjelfulle vi har hørt på lang, lang tid. Det bærer vitne om at denne litt nye skapelsesprosessen hvor Bernhoft har valgt å samarbeide med andre låtskrivere har fungert over all forventning.

Ønsket om å bryte med rutiner har på ingen måte tonet ned Bernhofts distinkte og tidløse stemme, gitarspill og sound, bare gitt litt ny energi. Banebrytende, evig undrende og kreativt søkende er den prisvinnende og kritikerroste publikumsfavoritten fullstendig ute av stand til å hvile på laurbær og dokumenterbar suksess.

«Kristian kom opp med noen helt saiko fine akkorder som Dag og Halvor satt fine og forvirra ord til. Ord de mente passer bra på meg. Det tar jeg som et stort kompliment!»

Artisten, låtskriveren og multi-instrumentalisten sparket i gang året med saftige «All My Loving» og ga fansen og den norske radioeteren en sårt tiltrengt vitamininnsprøytning. Der «All My Loving» var en knyttneve av en låt, er det som Bernhoft snur på hælen og gir oss «Clearly Confused» med åpen hånd og blottlagt hjerte, og det akkurat nå som mange av oss kanskje kjenner litt på at vi trenger å strykes litt medhårs. Det er en forvirrende tid, men «Clearly Confused» er ikke det. Den er ekte, vakker og varm. Mat for sjelen. Vel bekomme!

Vi tok en prat med Bernhoft om blant annet den nye låten, hva han har gjort det siste året, 20+5 spillelisten han har laget til oss og planene videre fremover.

Gratulerer med den nydelige låten, «Clearly Confused». Kan du fortelle litt om prosessen rundt og lydbildet i den?

Takker og bukker! Denne visa er i høy grad resultatet av en laginnsats med mange kokker på hvert sitt kjøkken til å begynne med. Kristian Vik klorte ned noen sykt fine akkorder, og så hørte Dag og Halvor (Skinny Days) dem og kom på «Clearly Confused» som en hook. De tenkte umiddelbart på meg og så meislet vi det sammen til en låt.

Hva handler denne låten om og hva ønsker du å formidle gjennom den?

Det er jo en skjelvende usikker sjel som synger, som undrer seg hvorfor i helsike han i det hele tatt blir satt pris på. Noen ganger har jeg det sånn, at jeg synes all kjærlighet jeg får er ren flaks mot bedre vitende, og selv om usikkerheten ikke alltid er så selvutslettende, så er den der konstant. Denne låten handler i sin helhet om usikkerhet og tvil, og hvordan jeg prøver å vri det til noe positivt.

Hva føler du er det spesielle i Bernhoft sitt musikalske univers?

Jeg har jo min stemme og mine fraseringer som begynner å få formen av noe eget etter hvert. Det er også masse musikalsk-nerdete greier som harmonisk tekstur ute og går, og så tror jeg at jeg har et rytmisk fundament som skiller meg fra mengden. Jeg er alltid litt off, men sånn at det skyter fart ut av svingene. God følelse og svingteknikk.

Hvordan vil du beskrive deg selv og hva liker du å gjøre på fritiden?

En ganske lugn fyr, familiefar og sofagris, men med litt OCD når jeg får tenning på noe, ofte musikk – og det kan føre til en voldsom tenning som skygger for at jeg ellers er lugn. Jeg er tvilende av natur, og sjenert – jeg vet det høres rart ut, men det er sant.

Hvordan og når startet det for deg med musikk og sang, og hva er din musikalske bakgrunn?

Det var tidlig, begge foreldrene mine jobbet med musikk, så jeg ble liksom bare skutt ut i denne gata. Kor og korps og bandaktiviteter, før det ble seriøst med Span og siden sologreiene – i tillegg til at jeg har spilt på en drøss med skiver og produsert noen.

Hva føler du er din sterkeste side som artist og er du en uredd type?

Jeg har bra sisu, det skal veldig mye til for å bremse meg når jeg først har fått fart, og så blir farten bare bedre med årene. Jeg har jo holdt på dritlenge og kjenner fortsatt på begjær etter å lage musikk og spille.

Jeg er uredd hvis jeg vet at jeg har greiene mine på stell, ellers er jeg et aspeløv. Det er for eksempel helt djevelsk skummelt å komme med ny musikk, men hvis jeg vet at jeg har terpet såpass at det kan fremføres like tight som bukserompa til James Brown, så er jeg trygg som et fjell.

Hvordan har det siste året vært for deg musikalsk sett?

Jeg har vært maks heldig med timingen, og var allerede i gang med et veldig intimkonsertvennlig konsept da landet stengte, og da det åpnet igjen ville nærmest alle festivalene ha han med kassegitar. Sondre Lerche og jeg fikk masse å gjøre, og jeg spilte mange flere konserter enn jeg hadde planlagt. Skulle liksom bare lage skive jeg, fikk gjort det også, og så har jeg produsert en barneplate med bandet Hei Kalas, som ble Spellemann-nominert. Ren velstand!

Kan du fortelle litt om en av dine mest minnerike opplevelser fra en av dine liveopptredener?

Det er nok få ting som slår første gang jeg spilte i New York. Jeg hadde jo slått gjennom i Norge, men jeg var usikker på om det jeg drev med var ‘bra til å være norsk’ eller bra, punktum. Det gikk veldig bra. Herrejemini så høyt jeg fløy ass.

Har du noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?

Sly Stone. Det er mitt filter i omtrent alt, ‘Hva ville Sly gjort her?’ Når det gjelder musikk da, på alt utenom-musikalsk er det smart å ikke gjøre som Sly haha.

Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?

Jeg synes det har vært mye bra lenge jeg. Jeg har hatt et lite elektronika-rush i det siste, tror det har å gjøre med at min eldste sønn på 11 år har bragt veldig mye kul musikk til torgs (han er DJ i bilen), og mye av det kuleste har helt klare linjer til norsk elektronika. Det må sies, da jeg hørte Röyksopp og Susanne Sundfør sin «Never Ever» for første gang på lenge, så skjønte jeg ikke bæret av hvorfor den ikke har brent opp alle verdens hitlister. For en låt…

Du har satt sammen en 20+5 spilleliste til oss. Hvordan har det vært, har du hatt et bestemt fokus vedr. utvelgelsen av låtene som du ønsket å ha med i listen, og har du møtt på noen «utfordringer» underveis?

Ingen utfordringer! Det var dritlett, eneste vriene var at det ikke var plass til tre ganger så mye. Det var bare å se over ‘mye spilte’ listen min, plukke ut noen norske, og la bevissthetsstrømmen flyte.

Hva er det morsomste eller mest spesielle du har opplevd så langt som artist?

Å bli nominert til Grammy og få twitterskryt av Prince i løpet av samme dag.

Kan du nevne et stk. guilty pleasure eller pleasure?

Jeg har ingen guilty pleasures! Det er viktig å si noe om, selve begrepet oser av pietistisk livsfornektende kulturelt slagg som vi burde ha kvittet oss med for lengst. Men jeg har jæskla mange pleasures da. Hvis en dag inneholder enten en bra trommis, motorsykkeltur, potetgull, bakfra-klem gitt av en nydelig person, vind i håret, barnelatter, utsikt, kaffe eller lukten av sjø så blir det glede.

Hvis du kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville du valgt?

Jeg har spilt med veldig mange av de som jeg setter høyt asså, men jeg har hatt veldig lite behov for å gjøre mine låter med dem. Det blir gjerne til at jeg vil høre de gjøre greia si og være sidemann. Uansett så har jeg en bucket list å få gjort en låt med Ane Brun. Det må til.

Hvordan har covid-19/korona-perioden fortonet seg for din del, og hva er dine musikalske planer videre for 2021?

Fra en koronaprofitør ønskes snarlig bedring av forutsigbarheten i det ganske samfunn, flere kolleger jeg kan treffe på turné, og et overmåte konsertsugent publikum som vil stå tett i tett. De vil jeg øse store mengder desiBel ut over med band i høst. Herregud så deilig det skal bli!

Se Også

Brunstig og berusende; monumentalt overbevisende Bernhoft er «Ukens album»
Intervju

Brunstig og berusende; monumentalt overbevisende Bernhoft er «Ukens album»

Nylig slapp Bernhoft albumet, «Dancing On My Knees» på Sony Music Norway som er denne «Ukens album» på NPS Music. Selv sier han at dette er [...]

Fieh leverer særegen, grensesprengende og hemningsløs funk
Intervju

Fieh leverer særegen, grensesprengende og hemningsløs funk

Fieh er tilbake og gjør seg klare til å slippe oppfølgeren til «Cold Water Burning Skin». Som en norsk bygdeversjon av D’Angelos the Vanguard, ble Fiehs [...]

Høy pop-klasse signert Emilie Adams på «Gone EP»
Intervju

Høy pop-klasse signert Emilie Adams på «Gone EP»

Fredag 15. oktober slapp Emilie Adams EPen, «Gone EP» på Sony Music Norge, og som er denne «Ukens album» på NPS Music. «Prosessen har vært eksperimentell [...]

Singleaktuelle Philip Wiese trengte pandemien for kreativ oppblomstring
Intervju

Singleaktuelle Philip Wiese trengte pandemien for kreativ oppblomstring

Multiinstrumentalisten, låtskriver og artist Philip Wiese sluttet med musikk nesten over natten. Etter flere år på jazzlinjen i Trondheim ga han opp alt, og begynte å [...]

Strålende av en leken og ærlig Abel
Intervju

Strålende av en leken og ærlig Abel

På det nye og kritikerroste albumet til Morten Abel, møter vi en nasjonal popkonge i storform. Et ufrivillig friår fra turnélivet, ble den kreative gnisten som [...]

Hôy La pirrer nysgjerrigheten med særegent og suggererende debutalbum
Intervju

Hôy La pirrer nysgjerrigheten med særegent og suggererende debutalbum

Norske Ingri Høyland er Hôy La, basert i København, men ikke ukjent for det norske publikumet. Fredag 8. oktober slapp hun endelig sitt debutalbum, «There’s a [...]