Grenseland som er Thomas Nessheim og Roy Botten med band lager ny norsk musikk som befinner seg i grenselandet mellom pop, rock, folk og viser.
Både Thomas og Roy er erfarne musikere som har kjent hverandre i 20 år, og de har begge lang fartstid fra flere ulike band og musikkonstellasjoner. Nå er de ute med den fengende og fine låten ”Hver Gang Du Er Her”, og 8. september slipper de albumet ”Helt Andre Steder”. Vi tok en prat med dem om blant annet den nye låten og planene videre fremover.
Gratulerer med den fine og fengende singlen deres ”Hver Gang Du Er Her”. Kan dere fortelle litt om prosessen rundt låten og hva den handler om?
”Hver gang du er her” er noe så enkelt som en kjærlighetssang. Hovedpersonen synes det er så uvirkelig å være i nærheten av sin flotte utkårede at han sammenligner opplevelsen med det mest utenkelige han kan komme på; Tog som er i rute, rosemalte maskingevær osv. Men han lar også muligheten være åpen for at disse tingene merkelig nok inn i mellom inntreffer: Bergen hadde jo solskinn på 17. mai i år, og fotball-Norge i VM-finale er vel ikke helt utenkelig hvis vi ser bort i fra herrefotballen.
Låten har vært med oss helt fra begynnelsen, men har skiftet litt form underveis. Vi har vært litt usikre på om dette er en gladlåt, eller om den egentlig er litt melankolsk. Vi er faktisk ikke helt sikre ennå, så vi er spente på hvordan publikum oppfatter låten.
Da vi begynte på innspillingen ville vi gjerne beholde mest mulig av livenerven og trøkket i låten. Arrangementet var i utgangspunktet ganske enkelt, og basert rundt sangen og en liten pianomelodi. Vi skjønte tidlig at vi måtte ha litt ekstra dramatikk for å forsterke de store følelsene i teksten, så vi fant det helt naturlig å bruke både pauker og sitarer. De som anstrenger seg litt vil kanskje høre andre uvanlige ting som skjer også.
Hvordan har det siste året vært for dere musikalsk sett?
Vi slapp vår første single ”Du var helt andre steder” i mai 2016, altså for ganske nøyaktig et år siden. Heldigvis ble den godt mottatt og det er veldig stas at den fremdeles får spilletid på radio, ikke minst på Østlandssendingen på NRK. Vi har brukt en del tid på å gjøre ferdig albumet som kommer til høsten, og vi har brukt tid på å spille sammen med det fantastiske bandet vårt. Det har blitt noen minnerike konserter rundt i landet og vi har fått prøve ut låtene i både elektriske og akustiske versjoner med alt fra åtte til to musikere på scenen. Det er alltid spennende å se hvordan publikum reagerer når man kommer til et nytt sted som et ukjent band og spiller egne låter ingen har hørt før. Vi må kunne si at responsen har vært til dels overveldende med både latter og tårer i salen.
Hva vil dere si er det spesielle i deres musikalske univers?
Grunnlaget for musikken vår er ganske enkelt at det må være en god tekst og at det bør være en fengende melodi. Det sniker seg ofte inn en mollakkord eller to, men tekstene kan være triste, humoristiske, handle om kjærlighet eller politikk. Vi prøver bevisst å gjøre låtene så enkle som mulig slik at de kan spilles forskjellig fra konsert til konsert.
Hvordan startet det for dere med musikk og sang, og hva er deres musikalske bakgrunn?
Thomas: Da jeg vokste opp var det nesten alltid musikk rundt meg. Det var Beatles og Supertramp og mange mye særere ting på platespilleren, og det kom stadig venner av familien innom med rare instrumenter. Jeg var vel rundt ti år gammel da så min første elgitar i en musikkforretning, og fra den dagen visste jeg hva jeg ville holde på med.
Roy: Jeg var nok i begynnelsen mer opptatt av ord enn musikk, husker at jeg som 7-åring måtte la faren min overbevise det lokale biblioteket om at jeg faktisk kom til å lese ut alle de 70 bøkene jeg hadde lånt til en måneds ferietur. Musikken kom først med band i 14-års alderen hvor jeg var trommeslager og tekstforfatter. Vi traff hverandre på 90-tallet via felles bekjente, og det ble til bandet The Blackbirds. Vi holdt sammen et par år før Roy gikk til nye prosjekter og spilte inn noen soloskiver som Thomas også deltok på. Thomas fortsatte i The Blackbirds og deltok på diverse plater både som låtskriver, musiker og produsent. Det skulle gå mer enn 15 år før vi igjen spilte på samme scene da gjengen rundt The Blackbirds satte sammen et band til feiringen av Bob Dylans 70-års dag. Det fungerte så bra at vi begynte å prate om å gjøre noe sammen igjen. Vi hadde mange ideer, men det viktigste for oss var at det skulle være på norsk, og at det skulle fungere like bra på en akustisk gitar som med et fullt band. Etter en sommer med noen sporadiske og famlende forsøk på samarbeid lagde vi vår første låt sammen og Grenseland var født.
Hvem er Grenseland og hva liker dere å gjøre på fritiden?
Grenseland er Thomas Nessheim og Roy Botten, og fritid er det ikke så mye av. Thomas reiser gjerne til fjells i ny og ne for å trekke frisk luft og jakte på stillheten, men kommer som regel raskt tilbake. Roy slapper best av når han bygger ferdig studioet sitt i Sverige. Grenseland er selvfølgelig også bandet Grenseland, musikerne som spiller på platen og på konsertene. Vi har vært utrolig heldige, og føler oss veldig ydmyke i forhold til de som bruker så mange timer på å ikke bare fullføre drømmen vår, men også utvide den og gjøre ting vi ikke trodde var mulig.
Hva er det morsomste eller mest spesielle dere har opplevd så langt som band?
Det finnes mange historier som aldri bør fortelles, men vi kan jo som en kuriositet nevne Rakfiskfestivalen i Valdres. Grenseland ble en del av dommerpanelet som skulle kåre årets beste rakfiskprodusent, med masse smaksprøver fra hemmelige leverandører. Selv om de fleste bandmedlemmene har et veldig åpent og nysgjerrig sinn i forhold til mat, kan man trygt si at ikke alle var like ivrige i å ta runde nummer to på smaksprøvene… Men bandets største fiskeelskere var helt enige i resultatet når vinneren av alle smaksprøvene i hele området ble kåret senere på kvelden.
Det er mye bra norsk musikk som gis ut om dagen og hva liker dere å høre på for tiden?
Vi er veldig glade i de nye låtskriverne på norsk, og gjerne de som evner å finne nye måter å fortelle historier på. Tønes, Stein Torleif Bjella og Frida Ånnevik er noen eksempler på veldig gode tekstforfattere i nyere norsk tid. Vi har jo også tradisjonelle band som Ila Auto og Oslo Ess som leverer hele tiden, men man trenger jo selvfølgelig ikke å synge på norsk for å være bra. Vi er gode venner med Trond Svendsen og bandet hans Tuxedo, og håper at han får all den heder og ære han fortjener.
Har dere noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?
Vi kommer ikke utenom Dylan som en stor inspirasjonskilde, men alt annet blir jo bare en oppramsing av de beste artistene fra USA og England. Som en liten fellesnevner kan vi vel si at vi har en forkjærlighet for gode melodier og gode tekster… Trenger vi da å liste opp selvfølgeligheter som Springsteen, Beatles, Petty, Waits fra det store utland eller de fire store i norsk rock?
Kan dere fortelle litt om en av deres beste opplevelser fra en av deres liveopptredener?
Alle konsertene på Buckleys i Oslo har vært flotte. Ikke bare på grunn av publikum, men også fordi Buckleys var et sted der musikere ble tatt godt vare på og respektert. Vi håper at de snart finner et nytt sted å være. Konserten på Ælvespeilet i Porsgrunn og flere konserter for det tidvis utskjelte barnevernet har blitt til uforglemmelige møter med et publikum som både lytter og responderer.
Hvilke andre musikalske planer har dere i 2017?
Vi slipper vårt første album den 8. september og i forkant av det vil det komme en ny single. Utover høsten og vinteren skal vi spille mange konserter og samtidig begynne innspillingen av album nummer to. Alle låtene til ny plate er klare, og vi håper på å få ut denne allerede våren 2018.
