Big Daddy Karsten har lenge vært en kjent figur i det norske hiphop-miljøet, både som soloartist, medlem av rap-duoen Folkefiender og som en av de råeste battle-rapperne i Norge.
Karsten byr på teknisk rapping på høyt nivå kombinert med historier med en litt annen vinkling enn det du kanskje er vant til.
Big Daddy Karsten har fått en kjempestart på 2019 med remiksen «Ken Dreams» (av Nicki Minaj sin «Barbie Dreams») der han rapper om å ligge med nesten det som kan krype og gå av Norges rapelite.
Tidligere denne måneden slapp Big Daddy Karsten EPen, «Daddy», og dette er nummer to i rekken av en serie på 3 EPer. «Big» som kom i juni hadde med gjester som Joddski og Klish, og det er ikke mangler på gjester på «Daddy» heller. Karsten har fått med seg fjorårets spellemann-nominerte Unge Beirut, Nasrii, Pats Nichols samt bestekompis og Folkefiender-makker gjennom flere år Ego.
«Daddy» er som «Big» i den forstand at det er et gjennomført UK Grime prosjekt, men i motsetning til forrige er det litt mer rom for sårbarhet på denne. Det er hardt, det er dansbart og ikke minst rapping på høyt nivå.
Vi tok en prat med han om blant annet den nye EPen og planene videre fremover.
Gratulerer med EPen, «Daddy» som er nr. 2 i en triologi. Kan du fortelle litt om det, og prosessen rundt EPen fra start til utgivelse?
Takk! Utgangspunktet er vel egentlig bare at jeg har vært jævla sugen på å gjøre grime, siden det er noe jeg har bumpa mye sjøl opp igjennom. Grunnen til at vi har valgt å gjøre en trilogi med EPer i stedet for album er vel det at jeg føler jeg fikk litt lite uttelling på forrige albumslipp, og ville gjøre hele prosjektet litt enklere å fordøye. Så da blir det tre EPer, men til syvende og sist likevel et album. Noe jeg også var veldig sikker på var at jeg var giret på å gjøre en del samarbeid siden forrige prosjekt ikke hadde en eneste gjest, noe som falt seg veldig naturlig i og med at det var et såpass personlig album. Denne er litt mer for gøy, selv om det også inneholder låter som «Kontroll» som toucher innpå noe litt mer sårbart, jeg er jo en følsom mann, hehe, så klarer ikke å legge det helt bort.
Hva er tematikken i denne EPen (og triologien) og hva ønsker du å formidle gjennom den?
Er jo veldig mye flexing på dette prosjektet. Så narsissisten i meg får en del spillerom, samtidig som «Big» også har en del homokamp i seg. Så det er vel bare mer, her er jeg, og ikke bare han superdeppa «gaybyen» dere fikk på «Katta Ute av Sekken». Det er litt mer han dere kjente fra før av, han breiale og litt vulgære sørlendingen som ikke putter filter på noe, bare har lyst til å rappe og vise at jeg er en av de aller beste på nettopp det.
Hvilke tanker har du gjort deg rundt lydbildet av denne EPen?
Lydbildet er jo litt rave’ete og skittent sånn som jeg opplever at grime skal være, som også da strekker seg til litt mer nymotens grime med trap-elementer som du hører i låter som «hvem e e» for eksempel. Men dette er sånn jeg har lyst til at det skal høres ut, og mener at grime skal være.
Hva er det spesielle i ditt musikalske univers?
Det spesielle i mitt univers er at det er ingen som er som meg i det norske raplandskapet. Det er hvert fall ingen som forteller en historie som min. Jeg føler egentlig at jeg er ganske unik på alle områder egentlig. Det er særegen flyt og stemmebruk, og måten jeg skriver «barsa» mine er også noe som kanskje hører litt mer til den gamle tankegangen om hvordan det skal gjøres samtidig som jeg føler at jeg klarer å kombinere det med å ikke gjøre det altfor avansert også.
Hvilke låt har du et spesielt forhold til fra EPen, og hvorfor?
Tror kanskje «Kontroll» er den som ligger nærmest hjertet mitt på denne, fordi den er såpass personlig, og at jeg får team’a opp med broren min Ego igjen. Vi får stadig høre at folk vil ha nye Folkefiender-låter, og selv om det ikke er et Folkefiender-track så er på en måte det allikevel. Jeg har slitt mye med angst og depresjon særlig siste året og det å få lufta litt er veldig godt det også. Beaten er også sykt fin, så jobben Martin Thørnblad og Tom12 har gjort her er magisk.
Hvordan har det siste året vært for deg musikalsk sett?
Siste året har vel kanskje vært det mest busy året sånn rent konsertmessig til nå. Alt fra private arrangementer til Oslo Pride og Skral festival. Det har vært deilig at det har vært en litt mer blanding av oppdrag, og jeg har også fått smake litt på det å kunne være rapper på heltid – så det har vært veldig gøy.
Du er bl.a. kjent for dine «drøye» tekster som du har fått litt oppmerksomhet for. Kan du fortelle litt om dette, og hvilken respons du har fått på det?
Jeg synes kanskje ikke det er så mye drøyere enn det mange andre rappere lirer av seg, jeg tror det kanskje handler mer om at det er homoseksuelt innhold i stedet for heteroinnhold, og da treffer det kanskje på en litt annen måte enn det det hadde gjort om det var i streit kontekst – jeg har jo ikke noe filter på når jeg skriver tekstene mine. Responsen er jo litt som forventa, det blir for mye for noen mens andre elsker det. Big Daddy Karsten er kanskje ikke for alle, men det lever jeg ganske greit med.
Hvem er Big Daddy Karsten, hva er din musikalske bakgrunn og hva liker du å gjøre på fritiden?
Big Daddy Karsten er den du hører i musikken. Han er breial, frekk i kjeften, veldig opptatt av homokamp og relativt kompromissløs i meningene sine. Det som kanskje ikke kommer frem like mye er at jeg også er snill, omtenksom og omsorgsfull. Jeg liker å tro det og hører jo dette fra vennene mine i hvert fall, haha. Jeg er oppdratt av en klassisk sangerinne, så det at jeg skulle drive med musikk var jo ganske skrevet i stein fra jeg blei kutta ut av magen til mamma i 1988. Jeg har spilt kornett, piano, slagverk, tatt sangtimer osv., men jeg fant vel ut sånn i 11-12 års alderen at rap var det aller kuleste og at det var det jeg ville gjøre. Jeg begynte å skrive tekster selv da jeg var sånn 13-14 år, og spilte inn min første låt da jeg var 16 på ungdomsklubben Kilden i Arendal. På fritiden liker jeg å feste med venner, dra på fetishklubber, game og binge tv-serier.
Har du noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?
Det er jo mange som jeg har blitt inspirert av opp igjennom, men min aller største inspirasjonskilde er nok Busta Rhymes, energi, flyt og uttrykk, aldri et kjedelig øyeblikk med han og en stage presence som bare er helt dust bra. Tenker da mest på Busta før han klippa av seg dreadsa og begynte å trøkke testo på gymmen, haha. Men jeg blir inspirert av mye, alt i fra dragartister til rappere som Jaykae og Wiley.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?
Bortsett fra familien som Ego, Dynastii og HIPE gutta i Arendal, så går det mye i Larsiveli, Belizio og Jonas V. Dyktige rappere med historier som e føler e kan kjenne meg igjen i samt at ferdighetsnivået er veldig høyt. Ja også Ferdinand, kuleste queer popartisten i Norge som dessverre ikke har fått shinen han fortjener enda, men det kommer. Drøyt kule låter på gøbben, favoritten har jeg dessverre kun hørt live enda, få fingeren ut Ferdinand, vi trenger nye singelen din ut ASAP!
Hva er det sprøeste eller mest spesielle du har opplevd så langt som artist?
Hahaha, jeg har hatt en av Norges største influensere i buret på SLM i en musikkvideo, det er jo helt klart goals og høyt oppe på lættislista. Så om du vil se Kong Halvor litt ute av sitt eget element er det bare å søke opp «Hold Kjeft» på YouTube.
Kan du fortelle litt om en av dine mest minnerike opplevelser fra en av dine liveopptredener?
Det å fylle opp plassen foran hovedscenen i Pride Park i sommer med mitt navn alene som trekkplaster var noe som nesten ga meg en liten tåre i øyekroken, samt også å ha Joddski med meg som gjest under samme show er noe tenårings-Karsten måtte ha kløpet seg sjøl litt i armen over.
Hvis du kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville du valgt og hvorfor?
Oi! Dette er vanskelig, er så sykt mange flinkisser der ute, men tror det å kunne laga en skikkelig queer anthem med for eksempel Ruben hadde vært sykt fett. Ruben er jo en åpen skeiv artist, men føler ikke at det er så mye skeiv tematikk i låtene, så det å kunne laga en skikkelig skeiv bop med en så talentfull artist som han hadde vært dust gøy å gjøre.
Kan du nevne et stk. guilty pleasure eller kun en pleasure?
Veit ikke om e vil kalle det guilty nå, hadde mos def kalt det for 4-5 år sida, haha, men jeg elsker nye singelen til Monique Heart. Den heter «SUKM» og fenger noe helt jævlig.
Hvilket scene/sted i Norge drømmer du om å spille på, og hvilken scene i Norge har overrasket deg mest?
Alle drømmer vel om en dag å avslutte Øya, haha. Drammen Pride tror jeg overraska meg mest, stappfullt og deilig stemning fra første ord i mikrofonen.
Hvilke planer har du videre i 2019 og 2020?
Etter planen skal jo «Karsten» droppe før året er omme, men jeg tviler på om vi får det til i og med at vi fortsatt venter på et par gjestevers. Utover det så har jeg et sideprosjekt, med om mulig enda grovere innhold, haha, som skal ut i 2020, så se opp for Bamselobbyen. Konserter oppdateres hyppig på bigdaddykarsten.no
