Låtskriver og artist Emilie Hollow slapp nylig sitt andre album, «Solitude» på Universal Music Norway, og som er denne «Ukens album» på NPS Music.
Albumet er er det endelige resultatet av mye selvpålagt alenetid.
«Går ikke dette egentlig litt for bra?»
Det er en tanke som kan finne på å slå ned i henne, ofte nærmest ut av ingenting. Følelsen av at alt dette gode hun opplever ikke kommer til å vare, men smuldre opp mellom fingrene og forsvinne, fordi alt som er fint også er skjørt og forgjengelig.
En iskald vinterdag i slutten av januar 2022, pakket 24 år gamle Emelie Hollow fra Vinterbro i Ås med seg gitar, mikrofon og et lite keyboard og innlosjerte seg på en avsidesliggende hytte i Rondane, bare for å, som hun sier, ”se hva som skjedde”. Planen var å sette opp et lite innspillingsstudio i ett av uthusene; i stedet for er de fleste av sangene på Solitude laget foran peisen i løpet av en uke i ensomhet. Det nakne og sparsommelige uttrykket fra hytta var noe hun søkte å bevare da hun tilbake i Oslo tok låtene med seg inn i studio, samtidig som hun, de gangene det føltes naturlig, tillot seg selv å tenke stort og være pompøs, uten å holde igjen, med det resultat at flere av låtene er supplert med strykere og store koringspartier, alt sammen jobbet frem i spann med hennes faste produsent, Carl-Victor Guttormsen.
«Jeg har mine røtter i låtskriving, men etter hvert har jeg opplevd det som utrolig fint å kunne komme ut på scenen med låtene, og å være artist. Kanskje har jeg skjult meg litt som låtskriver, og brukt låtskrivingen som selvterapi, men som artist får jeg en mulighet til å åpne denne terapidøren for andre. Dele det jeg har erfart, på samme måte som jeg selv lærte av artister som viste frem sine følelser og tanker».
I flere år figurerte Emelie Hollow i bakgrunnen, blant annet som med-låtskriver (og gjestevokalist) på Alan Walkers monsterhit «LILY», hvis antall strømminger nylig bikket tre milliarder, og som med-låtskriver på «Fallen Angel», låten Tix representerte Norge med under Eurovision-finalen i Rotterdam i 2021. Emelie Hollows musikalske samarbeid har i det hele tatt etter hvert blitt mange: Dagny, Seeb, Ruben, Emma Steinbakken, Victoria Nadine, Alexander Oscar, Jesper Jensen og Skaar er bare noen av de andre artistene som finnes i kontaktlisten, og hun ble da også nominert til Spellemannpris i 2021 i kategorien Årets låtskriver for sin samlede produksjon.
I 2021 tok imidlertid Emelie skrittet helt ut med sitt første soloalbum, «Half the Story», og på et tidspunkt lå fem av låtene fra albumet inne på landets radiospillelister samtidig.
Der debutalbumet «Half the Story» var en form for egenterapi etter et samlivsbrudd, kommer «Solitude» fra et lysere sted, skrevet og spilt inn i en periode der hun har gått rundt og vært forelsket. Og likevel, det fins i låtene om ikke et mørke, så i alle fall skygger av tvil. Sangene på albumet opptrer i par, og representerer dualiteten av følelser en kan ha når man blir forelsket. Låtene er som tvillinger som går sine egne veier, eller som trekker i hver sin retning. Albumet er i det hele tatt bygd konseptuelt rundt en rekke ulike tvillingpar, låter som opptrer to og to og nærmest snakker med hverandre, eventuelt om hverandre, bak den andres rygg.
«Jeg tenker på det litt som Rødhette og Ulven. Rødhette er Forelskelsen, på vei gjennom skogen; glad, bekymringsløs, nesten litt naiv, helt uten å ane at Tvilen, i Ulvens skikkelse, lurer i buskene. En låt som «I Could Lie Here Forever» handler for eksempel om opplevelsen det er å våkne opp til late, stressfrie dager da man ikke skal noe, men så har den sin tvillingsang, «But Life Gets in the Way», som er livet som hamrer på døra og skriker at du må stå opp».
Dualismen kunne merkes allerede på førstesingelen «I Don’t Believe It» fra det kommende albumet. Ikke nødvendigvis så mye når låten sto alene – dragkampen oppstår isteden i det den møtte sitt lysere motstykke, «No One’s Ever Looked at Me Like That».
«Det er to låter som er delvis født ut av frustrasjonen over at man ikke er bedre i stand til å styre sitt eget tankesett, men isteden lar seg suge opp av selvdestruktive tanker og følelser. Du opplever noe som du vet er bra, og du kjenner det fysisk, likevel er det denne lille stemmen som sier at det ikke fins noen som kan elske deg og at du ikke må la deg rive med».
NPS-redaksjonen: Emelie Hollow har skapt sin egen lille spesielle musikalske sfære hvor det føles godt å være. Det nye albumet hennes er proppet med nydelige, følsomme og såre låter. Stemmen til Emelie er unik og vakker og hun har et særpreg i stemmen som fanger lytternes oppmerksomhet umiddelbart. Man blir revet med av hennes uimotståelige låter som bare griper om deg. Lydbildet er flott og klangfullt og som passer det melodiøse og vakre uttrykket til Emelie meget godt. Vi vil gjerne trekke frem 3 låter fra albumet og den første er, pop-perlen «You´re So Good To Me» en utrolig fin låt som har et helt outstanding refreng som bare tar deg. Dette er en sterk låt som fenger veldig og er en av de beste låtene vi har hørt i år. Den neste er «I Don´t Believe It» en ulidelig vakker låt – nært, sårt og nakent – men også stort og mektig – rett og slett irresistible! Til sist vil vi nevne «I Could Lie Here Forever» som er en låt med en bærende sårhet og nerve som drives gjennom hele låten – helt nydelig! Alt i alt er dette et sterkt album med et godt stykke popkunst fra en svært begavet artist og låtskriver.
Vi tok en prat med Emelie om blant annet det nye albumet og planene videre fremover.
Gratulerer med albumet, «Solitude». Kan du fortelle litt om prosessen rundt albumet fra start til utgivelse og hva som er forskjellig på dette albumet i forhold til tidligere album?
Tusen takk!! Jeg reiste opp alene på en hytte i Rondane i fjor, hvor jeg ble en uke og skrev dette albumet. Jeg ville se litt hva som skjedde i hodet mitt, da jeg byttet vekk hverdag og trygghet, med ensomhet og utfordring – det ble en skikkelig fin opplevelse. Senere tok jeg med alle låtene til produsent Carl Viktor Guttormsen, og sammen produserte vi «Solitude».
Forskjellene på dette albumet og mitt forrige, er nok at alle låtene på «Solitude» er skrevet som ett verk, og videre produsert som en helhet. Det har vært lettere å tenke at det skal være en rød tråd gjennom hele prosjektet.
Hva handler dette albumet om, og hva ønsker du å formidle gjennom det?
Det handler egentlig om dualiteten i det å forelske seg. Den ene dagen kan alt være helt perfekt, og neste dag blir jeg usikker, og begynner å tvile på meg selv.
Hvilke tanker har du gjort deg rundt lydbildet av denne platen?
Jeg ville gå en mer organisk vei enn jeg gjorde på mitt forrige album. Likevel er det mye av det man kan høre i mine tidligere låter, nemlig piano, gitar og ikke minst stryk.
Du har nok et spesielt forhold til alle låtene på albumet, men hvilken låter banker det ekstra mye for?
Haha ja. Alle låtene føles litt som barna mine. Synes det var utfordrende, men utrolig gøy å lage litt mer «up tempo» musikk på dette albumet. Der er «You’re so good to me» kanskje en favoritt!
Instant gåsehud fra Emelie Hollow. Den profilerte artisten serverer en god blanding forelskelse og tvil. Emelie Hollow er uten tvil en av de beste låtskriverne vi har i landet, og hun befester her sin posisjon som en av de beste popartistene også – terningkast 5/6
Du er en særdeles produktiv låtskriver. Hvor henter du inspirasjon fra til å skrive låter og hvilken stemning er du mest produktiv i og hvorfor?
Takk for det haha! Jeg prøver å ikke skrive for mye, men gi meg selv tid til å leve og oppleve nye ting. Føler meg mye mer inspirert til å skrive når jeg har noe på hjertet, men det er ikke hver dag. Plutselig kommer inspirasjonen, gjerne på et tidspunkt det ikke passer så bra, men da må jeg bare få det ned enten på mobilen, eller i notatboken min.
Kan du beskrive en typisk dag I Emelie Hollow sitt liv?
Hver dag er veldig ulik, og jeg er avhengig av å skrive ned alt jeg skal gjøre i en kalender for å huske. Vanligvis er det kanskje litt møter på morgenen, så videre til session eller øving, før jeg drar hjem og lager middag. Prøver å jobbe litt til «normale tider», men det er ikke alltid like lett i denne bransjen, haha.
Hvordan vil du beskrive deg selv og hva liker du å gjøre på fritiden?
Jeg vil beskrive meg selv som ganske rolig, men nysgjerrig. Som regel glad, men ofte også stresset haha. På fritiden liker jeg å lage mat, lese eller bare slappe av med en halvdårlig serie.
Som låtskriver og artist, hvilke tips og råd vil du komme med til en som går med en artistdrøm i magen og som ikke helt vet hvordan man skal komme i gang?
Fortsett å skrive, og ikke vær redd for å banke på dører. Det er ikke alltid man får svar, men plutselig kan det gå. Det er også veldig viktig å ikke gi opp selvom man har dårlige perioder. Jo eldre jeg blir, jo flinkere har jeg blitt til å minne meg selv på at de rolige periodene også er greit. Man vet aldri, kanskje lader man ubevisst opp til noe stort.
Kan du fortelle litt om en av dine mest minnerike opplevelser fra en av dine liveopptredener?
Jeg har nettopp vært på min første Norges–turné, og da vi var i Bergen måtte jeg ta meg sammen så jeg ikke begynte å gråte i det jeg gikk ut på scenen. Jeg ble så satt ut, rørt og glad fordi det var så mange der. Det var et skikkelig fint, men litt flaut øyeblikk.
Solitude inneholder 14 låter, hvor de er delt i par. Den nydelige stemmen og låtskrivingen viser hvilken rå artist hun er.
Hva er det mest spesielle eller sprøeste øyeblikket du har hatt i din musikalske karriere så langt?
Det sprøeste jeg opplever er nok hvor mange forskjellige versjoner av navnet mitt jeg får se og høre. Det er mange som tror jeg heter Emilie, men det gjør jeg altså ikke haha. Man uttaler navnet mitt «Emeli». Hollow er heller ikke så lett haha. Det har en gang blitt til «Holly».
Er det noe du setter ekstra stor pris på i ditt eget musikalske univers?
Jeg er veldig takknemlig for at jeg alltid har fått skrive egen musikk og tekster, og at de jeg samarbeider med stoler nok på meg til å la meg gjøre min egen greie.
Hva inspireres du av musikalsk og hvilke norske artister har du hørt mye på eller henter du inspirasjon fra?
Jeg inspireres veldig av Susanne Sundfør og Ane Brun. De to har vært forbilder for meg nesten hele livet.
Hva er ditt stolteste musikkøyeblikk noen sinne og har du et mindre stolt musikkøyeblikk også?
Mitt stolteste musikkøyeblikk var kanskje da jeg ble nominert til Spellemannsprisen for årets låtskriver! Det var veldig, veldig stort for meg. Et mindre stolt øyeblikk er kanskje da jeg glemte tekst på en sang under livesending i «The Stream». Heldigvis skjønte bandet at noe var skjedd, og spilte bare igjen haha.
Har du en favoritt-matrett i så fall hva?
Jeg ELSKER pizza! Det er noe av det beste jeg kan få. Pasta er også en klassiker!
Hva er den beste litterære og filmatiske opplevelsen du har opplevd den siste tiden, og hva vil du anbefale folk å sjekke ut om dagen?
Jeg leste nettopp Rachel Cusk sin «Second Place». Veldig rar, men utrolig innsiktsfull og smart! Absolutt å anbefale hvis man ikke vil føle seg alene om tankene sine.
Hva slags musikk har du vokst opp med og har noe av den musikken vært med deg hele livet?
Jeg har vokst opp med alt i fra opera til hard rock. Jeg har tatt med meg veldig mye av det videre i livet, og fylt på underveis. Det kan hende jeg tar feil, men jeg synes jeg leste et sted at musikken man blir eksponert for før man er rundt et år gammel, er den man ender opp med å like best senere i livet. Det er vel kanskje derfor jeg liker det meste.
Hvilket sted drømmer du om å spille på, og hvilken scene har overrasket deg?
Mange steder, men det hadde vært kult å spille i Royal Albert Hall I London!
Hvilke andre spennende musikalske planer har du I 2023?
Jeg holder på med et veldig spennende prosjekt nå, men det er hemmelig inntil videre, hehe. Det er bare å følge med!
