Wig Wam skapte rockehistorie da de vant Melodi Grand Prix med glamrocklåten «In My Dreams» i 2005, og de skulle representere Norge i Eurovision Song Contest. Wig Wam gjorde seg bemerket i Europa, og låten ble en monsterhit i flere europeiske land.
Suksessen ble fulgt av en 200-dagers turné i Tyskland, Norge, Island og Sverige. Siden den gang har de gitt ut flere album og turnert land og strand rundt i inn- og utland (Europa, Japan). I 2012 ga de ut albumet «Wall Street» og etter det ble det stille fra glamrockerne – og de ble opptatte med egne prosjekter på hver sin kant.
I 2019 kunngjorde Wig Wam uventet et eksklusivt comeback på den norske festivalen «Tons Of Rock 2020». Dessverre førte corona-pandemien til at festivalen ble utsatt, og i løpet av 2020 bestemte Glam (Åge Sten Nilsen) – vokal, Teeny (Trond Holter) – gitar, Flash (Bernt Jansen) – bass og Sporty (Øystein Andersen) – trommer seg for endelig å bli gjenforent og gi ut ny musikk. Resultatet er her med det hardtslående comeback-albumet «Never Say Die» utgitt på Frontiers Records som de har fått flotte anmeldelser for i inn- og utland, og som er denne «Ukens album» på NPS Music.
Albumet holder en høy internasjonalt standard, og det er fett produsert med store gitarvegger som slår imot deg rett i hjertet. Akkurat slik vi metal-elskere er så svake for. Wig Wam anno 2021 låter tyngre, råere og mer modent enn tidligere.
Vi vil gjerne trekke frem noen låter fra albumet og det er tittelsporet «Never Say Die» som blåser deg av banen med fullt trøkk fra første strofe. Herlig vokal og ikke minst hyl fra Åge med fete gitarriff og trommer som bare ligger og dunker heftig bak. Dette låter deilig og oppløftende.
Den neste låten vi vil trekke frem er «Hypnotized» som er en orgasmisk befriende og catchy låt med sinnsyke gitarriff og spill, og Åge fremstår både majestetisk og rå.
Etter de to førstnevnte låtene kommer «Shadows of Eternity» naturlig etter som en åpenbaring som topper det hele. Du befinner deg nå godt plantet i det wigwamske rike. Et voldsomt deilig og energisk sted å være med et heftig lydbilde som virkelig sparker hestene ut av stallen.
Albumet inneholder noen mer roligere låter også som den personlige og nydelige, «My Kaleidoscope Ark» og til slutt det herlige sistesporet «Silver Lining». Dette er absolutt et hyggelig gjenhør med Wig Wam, de sparker i fra seg og leverer et meget solid og variert album.
Vi tok en prat med bandet om blant annet det nye albumet, comebacket og planene videre fremover.
Never Say Die» er en plate som viser at Wig Wam har hatt godt av en pause, for dette lukter det svidd av. Noen ganger er modning på sin plass, og vi ønsker Wig Wam hjertelig velkommen tilbake – 5/6
Gratulerer så mye med comeback-albumet, «Never Say Die». Kan dere fortelle litt om prosessen rundt det fra start til utgivelse?
Åge Sten Nilsen: Tusen takk NPS Music!! Etter break-upet i 2013 var det vel ingen av oss fire som så oss tilbake og så for oss et videre samarbeid. Bernt og Trond fortsatte med JORN og sitt nye band Baby Snakes, mens jeg startet AMMUNITION med Erik Mårtensson og joinet All-Star bandet Nordic Beast med Mikky Dee fra Motörhead og John Norum og Mic Michaeli fra Europe. Vi i Wig Wam pratet faktisk ikke med hverandre på veldig mange år, inntil Trond inviterte meg backstage etter en Dream Police gig i Son. Han hadde oppdaget at jeg var i publikum. Etter det møtet inviterte jeg Trond hjem til meg og vi startet på veien mot forsoning og nytt vennskap. Det samme gjaldt for de andre gutta. Først når vi hadde blitt trygge på hverandre igjen nevnte jeg for gutta at NRK i flere år hadde forespurt et pausenummer med Wig Wam i MGP. Så vi bestemte oss for at tiden var moden for det. En one-off. Når først det var avtalt og vi merket gleden av å være sammen igjen begynte vi å leke oss med tanken på én festival gig. Jeg tok en prat med United Stage Norway som før vi ante det hadde et tilbud på bordet fra Tons Of Rock. Etter at vi hadde begynt å leke med tanken om å ikke BARE gjøre «In My Dreams» i MGP pausenummeret, begynte Trond å skrive «Never Say Die», som brått ga oss kick til å begynne å skrive mer sammen.
Pausenummeret i MGP ble imidlertid avblåst av NRK fordi vi ble nødt til å offentliggjøre Tons Of Rock allerede 2 måneder før MGP, så NRK mistet litt av sin sjokkeffekt. I ettertid er vi vel glade for at det gikk som det gikk. MGP 2019 huskes vel først og fremst for stemmeproblemene. Under pandemien fikk vi brått masse tid til å jobbe i studio, og først dar vi hadde brorparten av materialet klart bestemte vi oss for å planlegge en albumutgivelse, og våre tidligere samarbeidspartnere i Frontiers Music var ikke akkurat vanskelige å be.
Trond: Tusen takk. Den var helt uten forventning da ingen visste om innspillingen. Det var lave skuldre og masse moro som i gamle dager.
Sporty: Vi starter ofte med å høre gjennom eksisterende låt-materiell, og så diskuterer og velger vi ut hvilke låter som skal bli med på skiven. I og med at jeg (Sporty) ikke har skrevet låter på denne skiven så blir min oppgave å komponere trommer og til sist spille inn låtene etter tur og ordning. Innspillingsarbeidet skjer da selvsagt i samarbeid med produsent (Teeny).
Bernt Jansen: Tusen takk!! Da det ble klart at vi skulle i gang med nytt album, begynte vi å skrive låter. Etterhvert kom alle med sine bidrag og ble presentert for hverandre, gikk vi i gang med arrangering og innspilling. Dette startet vi med i Januar 2020 og skulle levere ferdig album i løpet av Mars samme år. Naturlig nok(covid-19) ble dette utsatt 3 mnd. Det gjorde at vi fikk kjøpt oss mer tid, men trege som vi er måtte vi ha enda et par måneder. Gitarer og bass ble lagt underveis, mens trommer og sang ble lagt i løpet av sommeren 2020. All innspilling, miksing og mastring ble gjort i studioet til Trond bortsett fra et par vokal spor og bass som jeg gjorde hjemme i mitt eget studio.
Det er ni år siden dere slapp plate sist. Hvilke tanker har dere rundt det og comebacket til Wig Wam, og hvordan har responsen fra publikum og presse vært?
Åge Sten Nilsen: Tiden flyr.. For min egen del handler dette først og fremst om å forsone seg med en fortid som lenge har vært forbundet med negative ting. Det var faktisk rikelig med ting i Wig Wam årene å være stolt over også, og som burde minnes med glede. Vi velger nå å fokusere på det som var bra og ta ansvar for at dette kapittelet blir et hyggelig kapittel. Responsen fra publikum og anmeldere har vært over all forventning. Men når alt kommer til alt vet vi jo utrolig godt selv at dette albumet er solid så det holder. Om en eller annen bedreviter måtte mene det ene eller det andre får vi bare invitere vedkommende til å lage et like sterkt album selv.
Trond: Responsen har vært kjempebra. Den noe hardere stilen kler Wig Wam godt og er noe som går godt hjem.
Sporty: Sammen er vi krutt og det vet vi. Tror alle har savnet nettopp «den kjemiske reaksjonen» som oppstår når vi står sammen på en scene, og ikke minst har det gøy sammen. Vi har mer å by på rett og slett -mye mer å by på faktisk. Responsen har vært overveldende både i Norge og fra utlandet. Det nye albumet «Never Say Die» får enormt gode tilbakemeldinger fra hele verden faktisk. Noe vi selvsagt er veldig glade for. Publikum og rockeverdenen har savnet oss. – ingen tvil om det.
Bernt Jansen: Etter at vi gikk hvert til vårt i 2013, hadde vi liten eller ingen kontakt bortsett fra Trond og meg som jobbet videre med både «Baby Snakes» og Dracula prosjektet «Holter» der vi ga ut 3 album. Vi har jo merket at alt det vi gjorde fikk en referanse til Wig Wam og at bandet hadde etterlatt seg dype spor blant mange. Vi møttes en gang i 2015/16, men det var fortsatt ingen stemning for å starte opp igjen da. Men etter at Åge tok kontakt i 2018 hadde vi flere sammenkomster og snakket om det vi hadde vært gjennom både som band og venner. Det var hyggelige samtaler som utviklet seg til å bli planer om å gjøre noen gigs og en sjokkopptreden i MGP 2020 som var et tilbud vi hadde fått. Det kom flere tilbud og planene ble gradvis utvidet. Vi forsto at etterspørselen for bandet var større enn jeg ante og følte at dette var gøy og motiverende å holde på med. Responsen fra publikum har vært formidabel og særlig fra utlandet. Det virker som back katalogen vår har marinert seg inn blant nye og gamle fans og vi oss følte mer enn velkommen tilbake da comebacket ble annonsert.
Gjør comeback med sitt mest helstøpte album» – 8/10
Hva handler denne platen om og hva ønsker dere å formidle gjennom den?
Åge Sten Nilsen: Vi er tre låtskrivere i Wig Wam med ulik tekstformidling og musikalsk uttrykk som når det går igjennom tryllestøvet fra oss fire samlet blir vårt felles uttrykk. Jeg tror vel først og fremst at vi er opptatte av å skrive om ting vi er preget og inspirert av i livet. For min egen del handler mine tekster på dette albumet om alt fra psykopater som tror de eier verden til erkjennelsen av hvor lett man kan glemme at kjærlighet først og fremst handler om hva man gir tilbake av seg selv.
Trond: Albumet er bilder av vår historie og vi ønsker å nå ut til alle dem som denne musikken passer for.
Sporty: Her får låtskriverne svare først og fremst, men jeg har nok en viss innvirkning uansett låtskriving eller ikke. Det er prosessen frem til ferdig produkt som teller og der er jeg med på alle fronter. Fra mitt ståsted er det så enkelt som at jeg ønsker å formidle Wig Wam 2021. Sett på «Never Say Die» og det taler for seg selv.
Bernt Jansen: Platen handler om gode låter som forhåpentlig kan ta deg med på en musikalsk reise. Musikken på platen er følelser. 82 % energi og 18 % vemod og håp.
Hvilke tanker har dere gjort dere rundt lydbildet av dette albumet?
Åge Sten Nilsen: Jeg synes lydbildet er relativt variert, selv om vi har gått for et gjennomgående litt tyngre sound denne gang. Samtidig har vi låter som er softere enn vi noen gang har våget oss på. «Silver Lining» er vel det nærmeste vi har vært Paul McCartney og Pink Floyd…, og «Kilimanjaro» er vel nærmere country enn vi noen gang har vært.
Trond: Akkurat dét er jeg veldig fornøyd med, og har jobbet en del år med å få til! Nå låter det slik jeg ønsker!
Sporty: Teeny er en lydkunstner, og har har jobbet med lyd og produksjon i ca. «200 år» nå og er i stadig utvikling. men, det er på forhånd ikke utpekt en «vei» – det kommer etter hvert som albumet vokser frem. Denne gangen 100 % i tråd med min personlige smak. «Tungt og klaskete» – herlig rett og slett!!
Bernt Jansen: Lydbildet er massivt og stort. Det er ikke lett å mikse sammen de lydene vi fire lager. Det er enorme gitarer, bass og trommer med sang og kor. En ensom synthpad her og der. Trond har gjort en formidabel jobb. Det skal gjøres plass til alt, så det høyt nivå på equalizer justeringen på alle spor. Hører nå at bassen skinner til og med igjennom på telefoner og pc der bassfrekvenser ellers er fraværende.
Never Say Die et overbevisende og særdeles positivt comeback og ingen tvil om at Wig Wam anno 2021 låter bedre og tøffere enn noen gang – 8/10
Hvilke låter har dere et spesielt forhold til fra platen?
Åge Sten Nilsen: «Never Say Die» er for meg den låten som tente gnisten vår, og som tekstmessig også sier noe om vår «state of mind» anno 2021. Rent personlig er vel «My Kaleidoscope Ark» den mest viktigste teksten av personlige årsaker for min del.
Trond: Alle låtene er jeg fornøyd med og har gått den ekstra milen for å jobbe dem i mål. Så har man kanskje litt ekstra kjærlighet for sine egne. «Never Say Die», «Hypnotized», «Shadows of Eternity», «Dirty Little Secret» er noen eksempler på det.
Sporty: Jeg har ikke et spesielt forhold til noen av låtene sånn sett egentlig. «Never Say Die» er det optimale tittelsporet på et Wig Wam album i 2021. Utover det så er «Shadows of Eternity» min favoritt på albumet.
Bernt Jansen: De låtene som jeg kom med selv har jeg nærmest forhold til. Låten «Silver Lining» er en demo som jeg hadde liggende. Den fikk vi produsert til en mer rocka poplåt med en grand finale av en gitarsolo de siste 3 minuttene. Dette resultatet ble en ganske dynamisk låt pakket inn i Wig Wam soundet. I tillegg fikk jeg utfolde meg med fretless bass for første gang. Det var virkelig gøy. Mulig jeg gikk litt bananas der og da, men slik ble det.
Fredag 22. januar hadde dere livestream release party for albumet på Chateau Neuf. Kan dere fortelle litt om den kvelden?
Åge Sten Nilsen: Vi hadde lenge planlagt å kjøre et helt crazy release party som på grunn av coronaen bare måtte avblåses. Så vi inviterte likså godt til et livestream release party med Radio Rocks Stein Johnsen som host. Det var utrolig gøy å befinne seg på scenen med de tre andre igjen for aller første gang siden 2013. Bernt og Trond dukket for øvrig overraskende opp i 50-årslaget mitt hvor vi dro noen gamle Wig Wam klassikere på scenen, i dress. Det var som å bli sendt tilbake 10 år i en tidsmaskin å stå på scenen med gutta igjen med pyro og røyk.
Trond: En herlig kveld, minnet meg om spillejobb som vi drev med før i tiden.
Sporty: En herlig seanse var det selv uten publikum tilstede. Vi ønsket å skape noe, ønsket å gjøre NOE, ønsket å gi fansen en opplevelse I forbindelse med realesen og da ble det dette. Masse engasjement fra fansen, ikke bare i Norge men fra alle verdens hjørner faktisk. Det var en fin-fin aften.
Bernt Jansen: Denne dagen dro vi til Oslo med humøret på topp og dro derfra like fornøyd men helt utslitt. Slik skal det være og fikk gjennomført det som var planlagt på relativt kort tid. I tillegg må jeg nevne at vi hadde superproffe folk med oss på alt fra kamerafolk, regi, lyd, lys, pyro, konferansier, sminke, catering, fotograf og tilretteleggere. Alle med godt humør!! A night to remember for oss.
Sitt beste album så langt og mer levende enn noen gang» – 5/6
Hvem er Wig Wam, og hva liker dere å gjøre på fritiden?
Åge Sten Nilsen: Wig Wam består av fire veldig forskjellige karer med felles lidenskap for hardrock og mye humor. Selv har jeg flyttet til Trøndelag og begynt å bruke naturen mer enn noen gang. Skal til og med ta jegerprøven snart. Bortsett fra det elsker jeg jo å skrive musikk, spille sjakk, padle kano og være med gode venner og familie.
Sporty: Her kan det bli litt av hvert kanskje ja. Jeg liker å trene, holde «ramma» i form. En gåtur i marka gjør mye godt med både kropp og sjel. Utover det så blir det jo selvsagt mye musikk. Familien tar også tid og det er viktig å avsette tid til dem.
Bernt Jansen: Jeg karakteriserer meg som en gammel rocker med voksne barn og kone (ingen hund) På fritiden liker jeg å slappe av med å se fotball. I tillegg liker jeg å spille fotball (five-a-side) Spiller også i flere band (Baby Snakes, Artch, Heart of Floyd (Pink Floyd tribute band) så det blir ikke så veldig mye mer tid til noe annet enn det.
Hva føler dere er det spesielle i Wig Wam sitt musikalske univers?
Åge Sten Nilsen: Det spesielle med Wig Wam’s musikalske univers er at vi har evnen til å finne catchy melodier samtidig som det sparker som en vårkåt hingst. Jeg tror også at vår litt ironiske distanse til det vi holder på med i tillegg til at vi faktisk kan dette faget er en styrke. Vi blir aldri pretensiøse. Selv om sikkert noen kan finne på å tro at vi er det på grunn av vår tidligere image ha ha.
Sporty: Oss fire sammen på en scene. Det er som å stå i ro og fred på en perrong å vente på toget. Toget kommer, men bremser ikke, det kommer i 300 km/timen… Du blir fullstendig satt ut og tenker «Hva faen var det». Vi leverer varene for å si det sånn – på en måte INGEN andre når opp til.
Bernt Jansen: Det er jo kanskje opp til andre å vurdere, men vi liker å presentere musikken vår slik vi så våre helter gjorde det da vi var unge. Sånn sett prøver vi ikke å være så veldig unike. Når det er sagt har vi jo holdt på med musikk en stund nå, noe som gjør at dine styrker som musiker blir bedre med årene. Det forutsetter jo at driven og motivasjonen må være tilstede og det er den for oss alle. Det er kanskje det som er unikt med oss.
Kan dere fortelle litt om Wig Wam 2021 vs Wig Wam 2005 med «In My Dreams» i ESC?
Åge Sten Nilsen: Wig Wam 2005 var vel mer kaos og et liv i 190 km i timen 24/7 med alt rockelivet kan absorbere. Wig Wam 2021 er fire modne menn som har opplevd det de har opplevd og ikke lenger føler de må bevise noe som helst. Vi er trygge på det vi holder på med og vi gjør det fra hjertet. Drømmene og ønskene for hvor dette toget skal er også totalt forandret fra 2005. Vi har blitt flinkere til å stoppe og lukte på blomstene nå. Nyte opplevelsene og nyte samarbeidet. Vi trenger ikke lenger å slåss for anerkjennelse innad i bandet eller for å bli hørt. Det er helt enkelt mye bedre å være Wig Wam i 2021.
Sporty: Vi er tyngre, mer erfarne og mer bevisste. Vi lytter til oss selv og mindre til andre.
Bernt Jansen: I 2005 fikk vi suksess som var nytt for oss alle. Det er jo mange måter å prosessere en slik opplevelse på. Alt var nytt og vi reagerte litt ulikt på det. Nå er vi mer innforstått med hvordan bransjen er og mer rustet til å takle de utfordringer som finnes i den verden. Nå tar vi også det positive mer som en bonus og lar oss heller ikke knekke dersom ting ikke går som planlagt.
Albumet deres (fra 2005) heter «Hard to Be a Rock´n Roller…». Det var «hardt» den gang, men hvordan er det å være en rock´n roller i 2021?
Åge Sten Nilsen: Det aller første albumet vårt hadde faktisk tittelen «667 – The Neighbor Of The Beast» og åpnet med låten «The Best Song In The World»…. Akkurat SÅ seriøse var vi den gang, ha ha Låten og tittelen «Hard To Be A Rock’n Roller» spilte faktisk på at vi syntes det var litt flaut å høre rockestjerner klage over hvor hardt det var å holde på med det de holdt på med. Vår attitude var «hold kjeft og nyt hva du har oppnådd. Du fikk drømmen din oppfylt så slutt å klag!!»
Men altså…det er relativt hardt å være rocker i 2021, spesielt fordi man ikke vet om man har en jobb å gå til i morgen. Vi får bare håpe på bedre tider og lange, gode reiser i Nightliner for å spille for folk.
Sporty: Like jævla hardt i dag skal jeg fortelle deg.
Bernt Jansen: Det er fysisk hardere nå ettersom alderen kryper innover oss, men da må vi bygge opp formen og gjøre det beste ut av det. Uansett finnes det fortsatt noen rockeband som er enda eldre enn oss så vi har noen vi kan måle oss med. I tillegg prøver vi å ikke gjøre det slik at det blir så hardt. For at dette skal være en lystbetont syssel, må jo ting legges til rette for det.
Kan dere fortelle litt om en av deres mest minnerike opplevelser fra en av deres liveopptredener?
Åge Sten Nilsen: En av de råeste opplevelsene for min del var da vi spilte i Tokyo Dome foran 25 000 elleville japanske fans. En helt absurd opplevelse, men samtidig like minnerikt å komme hjem til Sarpsborg å spille i Kulåsparken hvor jeg spilte en av mine første konserter. Hele byen var der og Bonnie Tyler dukket opp på scenen for å overrekke vårt aller første gull trofé foran hele byen jeg vokste opp i.
Sporty: Tenker på Island umiddelbart. Vi skulle kjøre 4-5 låter på et kjøpesenter i Reykjavík og deretter platesignering. Vi så for oss et lite senter med et par hundre mennesker. DER tok vi feil. Det var 3000 mennesker der, fullstendig kaos, politiet måtte eskortere oss ut bakveien for det var mildt sagt farlige tilstander, fullstendig ute av kontroll! Signeringen kunne vi glemme… En kaotisk situasjon der og da, men absolutt noe å tenke tilbake på nå i ettertid og egentlig nyte tanken litt.
Bernt Jansen: Vi har vært heldige å få oppleve mange store venues med masse folk, men skal jeg velge er en av dem, som Åge også forteller om, opplevelsen fra Tokyo Dome. Det var en spektakulær opplevelse. Da vi gikk fra backstage til scenen hører vi taktfaste rop fra 25 000 fans som blir sterkere og sterkere ettersom vi nærmer oss scenen. Det var et adrenalinkick å gå ut der husker jeg.
Hvilket sted drømmer dere om å spille på, og hvilken scene har overrasket dere mest?
Åge Sten Nilsen: Man drømmer jo selvfølgelig om å engang få opptre på et utsolgt Wembley Arena…. Men jordnær som jeg har blitt går vel tankene til en ny turné i Japan, og forhåpentlig vis en runde i USA. Vi rakk aldri å spille i USA selv om vi har mange fans der.
Når det gjelder scener som har overrasket husker jeg godt at jeg var utrolig sjokkert over hvor dårlig standard det skulle vise seg å være i England rundt om kring. Når backstagen flyter over av rottegift og rottefeller på de mest anerkjente rockestedene blir man jo litt sånn..erre muuulig.
Sporty: Det ville vært en drøm å få spille på et fullstappet Wembley Stadium – det er min drøm ja. Utover det er det vel egentlig ingen scene som har «overrasket» meg. Mange herlige minner fra Japan, et land med annerledes kultur osv. enn i Norge.
Bernt Jansen: Hadde vært gøy å spille i klassiske arenaer som Madison Square Garden eller Wembley Arena, men tar det som en bonus dersom det skulle skje. Husker også veldig godt Kulåsparken i Sarpsborg der vi kommer fra. Et øsende pøsregn der publikum hadde ventet i noen timer på oss. Det var en fantastisk mottakelse vi fikk der rett etter at vi hadde vært i Kiev i Eurovision Song Contest.
Har dere noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?
Åge Sten Nilsen: Vi har vel noen fellesnevnere i Led Zeppelin, Van Halen og Alice Cooper i bandet. Jeg er i tillegg stor fan av Kiss og Queen, men også av Tom Petty og hele veien til Grant Lee Buffalo. De inspirasjonskildene er kanskje mest synlige på mine soloutgivelser.
Sporty: Rammstein er mine absolutte favoritter. De har alt det jeg vil ha, eller alt jeg mener et band skal ha. Knall-låter på rekke og rad, image fra helvete og et enormt spektakulært sceneshow. Musikk og konserter for meg betyr underholdning fra start til slutt! Her regjerer Rammstein i dag. Fantastisk band!
Bernt Jansen: Jeg hører på alt mulig av musikk stort sett, men det er jo rock og den tøffe delen av den som står mitt hjerte nærmest. Det er fortsatt de som var mine helter som ung som inspirerer meg mest. Den klassiske rocken fra 70 -og 80 tallet. Van Halen, Kiss, AC/DC, Alice Cooper. De la på en måte malen for hvordan låter skal lages og presenteres. Det kan like gjerne gå i Eagles, Supertramp, Smokie eller Megadeth. Kommer an på humøret.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker dere å høre på for tiden?
Åge Sten Nilsen: Jeg har alltid digget Jørn Lande (JORN), og er utrolig stolt av vår «Faith Bloody Faith» som jo har blitt en stor hit allerede etter delfinalen i MGP. Stage Dolls og tidlige TNT selvfølgelig. Dama har faktisk fått meg til å kunne skjønne at folk som Alan Walker også lager bra saker, til sitt bruk. De instrumentale låtene til Secret Garden er i verdensklasse, og har blitt en nødvendighet for meg på veien. Før hørte jeg på Motörhead når jeg kjørte, men nå kan jeg ikke miste lappen flere ganger….Thank you Secret Garden!!
Sporty: Hører på mye norsk musikk og jeg liker egentlig alt fra Morten Abel til Kvelertak. Det nye norske bandet Red Steel tenker jeg at man vil høre mye fra i årene som kommer.
Bernt Jansen: Problemet er at mange gode artister forsvinner i mengden. Jeg er sikker på at det er flere talenter som burde fått presentert seg, men det hjelper dessverre ikke bare med talent. Det må jobbes og bygges, noe som ikke alle har mulighet eller kapasitet til. For å nevne noen så er det flere fremadstormende band i Sarpsborg som FØSS og Tonic Breed. Dette er unge folk med energi og pågangsmot. Utrolige liveband som har lært leksa si.
Hva er det morsomste eller mest spesielle dere har opplevd så langt som band?
Åge Sten Nilsen: Det blir vel nesten som å spørre om hvilken side i Mötley Crües «The Dirt» som er verst, ha ha. Det har skjedd så utrolig mye sprøtt under våre år på veien med Wig Wam at vi sikkert burde skrive en bok. En artig hendelse var jo første gang vi reiste med Nightliner og jeg gikk ut for å «late vannet» iført boxer og crocks midt i en skog i Sør-Trøndelag rundt kl 05 på morgenen. Da jeg var ferdig hadde bussen kjørt…
Eller da jeg ikke kom meg inn på scenen etter introen i Larvik, fordi scenedøren hadde smekklås. Der stod jeg utendørs i 1 meter snø i spandex og platåsko, og måtte entre scenen via hovedinngangen og gjennom publikum. Dette var før vi hadde crew… Eller da boan min tok fyr da jeg kom ned fra taket i Oslo Spektrum i 2006 på grunn av pyro. Eller da jeg fikk en pyro-bombe rett i øynene på Hamar og var blind i flere minutter. Det finnes hundrevis av utrolige historier.
Sporty: Der er det MYE å ta av, men det å vinne MGP i 2005 var enormt gøy, og det var også starten på et utrolig eventyr.
Bernt Jansen: Oj, det er jo det som er fantastisk med å spille i band. Du blir utsatt for de mest bisarre ting. Mange komiske men også noen tragiske. De utroligste historiene holder vi som regel for oss selv. Kan vel si det slik at det meste som blir portrettert i Spinal Tap har vi opplevd (bortsett fra at alle trommisene dør på mystisk vis) Alt fra signeringer uten publikum til at turnebussen kjører i fra deg mitt på natta.
Hvordan har Covid19/corona-perioden fortonet seg for deres del, og hva er deres musikalske planer for 2021?
Åge Sten Nilsen: På grunn av coronaen fikk vi jo uventet mye tid til å gjøre ferdig et nytt Wig Wam album, men utover det har det vært mye berg-og dalbane for min del. Det startet med en av fjorårets største suksesser, med «Shallow» (Så Ekte Nå) som helt uventet brått ble rene soundtracket til korona-tiden her til lands. Den er allerede streamet over 2 millioner bare siden slutten av mai 2020. Jeg ga også ut min første norskspråklige original-låt, duetten «Ikke Gå Forbi», med Karianne Sissener Amundsen, til inntekt for Frelsesarmeen. Reiset på en lang tur og tok med samboeren min som duett-partner og gjesteartist, hvor jeg var lydmann, lysmann, roadie og sjåfør. Man får fort bakkekontakt da, men allikevel heldig som fikk mulighet å fortsatt holde på med det jeg elsker; å spille for folk, selv om det i mai kun var lov til å ha 50 publikummere, men det å underholde folk i den fasen var utrolig spesielt og meningsfylt.
Våre planer for 2021 er å bygge opp det showet Wig Wam skal ut på tur med når verden har blitt fri fra Covid19. Det planlegges en rekke konserter både i inn- og utland. Så får vi bare håpe at det lar seg gjennomføre.
Sporty: Vi er jo ganske menneskelige og påvirkes selvsagt på samme måte som alle andre mennesker av dette grusomme viruset. Alt er begrenset både i forhold til konserter, uteliv og i det hele tatt sosial kontakt, men vi MÅ satse på at 2021 er året da det snus tilbake til det normale igjen. Musikalske planer for 2021 er noe begrenset selvsagt, men vi planlegger først og fremst 4 konserter nå på vårparten. Jo, det er sant – Oslo og Trondheim blant annet.
Bernt Jansen: Covid19-perioden har jo utsatt alt det vi planla for 2020 og fremover. Det gjelder vel alle artister, men det har også gitt oss tid til å planlegge bedre slik at vi er klare for action når det endelig er klart for det. I 2021 håper vi å få gjennomført de konsertene som er booket.
