Foto: Pressebilde

Singleaktuelle Willy er ekte og ufiltrert om dagsaktuelle temaer

Willy er et friskt pust til hiphop sjangeren i Norge og nylig slapp han den fengende låten, «Genie man» feat. sin barndomskompis David Romeo som er hans solodebut, og som er denne «Ukens single» på NPS Music.

Storebror Mugisho (kjent som artist, produsent og multiinstrumentalist) er produsent på låten, og i fjor slapp de sitt første prosjekt sammen med sangen «Leve» som ble fulgt opp med låten «En Bønn». Responsen var overveldende, spesielt siden prosjektet ikke hadde support fra noe plateselskap.

«Leve» har 96 000 visninger på Instagram, over 52 000 visninger på YouTube, over 600 000 visninger på TikTok og har nå ca. 400 000 streams på Spotify. Willy er ute med sin første release i 2021 og mer kommer fra han både som soloartist og sammen med sin bror Mugisho.

Vi tok en prat med Willy om blant annet låten og planene videre fremover.

Gratulerer med den fengende låten, «Genie Man» feat. David Romeo, og som din bror Mugisho og Daggi har produsert. Kan du fortelle litt om prosessen rundt den, og hvordan samarbeidet med David Romeo kom til på denne låten?

Tusen takk! Det hele startet med at jeg så den siste Aladdin-filmen hvor Will Smith spiller Genie. Jeg hadde ingen forventninger, men synes den var overraskende bra. Filmen er en musikal så jeg ble inspirert til å skrive en låt siden filmen inneholder så mange skjulte budskap. Det er en kjærlighetshistorie i bunn, men jeg ønsket å få en annen vinkling rundt budskapet så jeg valgte heller å fokusere på Genie. David Romeo, hans bror Daggi og jeg har jobbet sammen med musikk i mange år. Det hele startet da vi var kids men så har vi bare aldri klart å legge musikken fra oss til den dag i dag. Vi var en helt vanlig kveld i studio og lekte oss med musikk da denne låten ble til. Daggi som også er produsent i tillegg til artist og låtskriver stod bak produksjonen til å begynne med. Jeg fortalte at jeg hadde en idé da jeg akkurat hadde sett filmen, så begynte vi å skrive over noen grove skisser. Senere hoppet Mugisho på ballen og gjorde skissen til en ferdig produksjon slik låten er nå.

Hva handler denne låten om og hva ønsker du å formidle gjennom den?

Låten handler om at vi ikke har en Genie Man som kan oppfylle drømmene våre. Har man noe man drømmer om å få til så må man jobbe hardt for det og finne det vakre i selve prosessen fremfor å bare fokusere på destinasjonen. Vi har alle forskjellige utgangspunkt, men de alle fleste er ikke født med gullskje i rompa. Jeg synes det er viktig å kunne bruke plattformen min ved å være artist til å ta opp dagsaktuelle temaer, men også inspirere mennesker. Veldig mange har drømmer og ambisjoner men vil likevel aldri oppnå dem fordi utfordringene på veien blir så store at de fleste gir opp. Noen til og med før de i det hele tatt har startet, men man må lære å gå før man kan løpe, i dette tilfelle «fly» hvorav refrenget «Ikke redd for å fly». Så gjennom denne låten ønsker vi å inspirere alle til å tro på drømmene sine og ikke være redd for å feile. Hvis man feiler, så er det også mye lærdom i det, og da kan man si at man i hvert fall har prøvd. Det er mye bedre enn å se seg selv i speilet om 30 år å angre på at man ikke prøvde.

Hvilke tanker har du rundt lydbildet i låten?

Lydbildet i låten er veldig filmatisk. Det kan kanskje høres ut som en Disney-produksjon og det var også tanken. Personlig er jeg veldig glad i film-musikk som for eksempel Hans Zimmer lager, og liker godt å jobbe musikalsk sett i et film-preget univers. Låten bærer også preg av hiphop men mest pop.

Hva er det spesielle i Willy sitt musikalske univers?

Jeg er ikke redd for å prøve nye ting. Selv om jeg er en rapper så liker jeg å utfordre meg selv lyrisk og tørre å bevege meg utenfor hiphop rammene. Jeg er oppvokst med å høre på mange forskjellige sjangre og henter inspirasjon fra alt. Jeg føler at jeg fortsatt er et ubeskrevet blad og har veldig mye mer å by på enn det folk har hørt hittil. Med mine kongolesiske røtter er det mange sider av meg selv musikalsk som enda ikke har kommet frem. Jeg vil beskrive meg selv som ekte og ufiltrert.

I 2020 slapp du låtene, «Leve» og Bønn» sammen med Mugisho som dere har fått gode tilbakemeldinger for. Kan du fortelle litt om det?

2020 var et veldig rart år hvor veldig mange tragedier skjedde. Låten «Leve» tar tak i hverdagsrasisme ikke bare i USA slik vi kjenner til den men også her hjemme i vårt lille Norge. Min eldre bror Mugisho og jeg følte at denne låten var nødvendig, kanskje spesielt fordi ingen andre musikere i Norge gjorde noe særlig rundt BLM-bevegelsen. Vi har fått mange gode tilbakemeldinger men så har det også vært noe få som tok det negativt som mest sannsynlig har misforstått budskapet i sangen, som også var forventet. Låten tok av på sosiale medier, ble listet på P3 og skrevet om på VG og andre aviser. Musikkvideoen ble også nominert til flere priser. Vi synes det var gøy og viktig at sanger med et tyngre budskap kan få «kommersiell» oppmerksomhet og håper vi kan få til det flere ganger. Som nevnt tidligere synes jeg det er viktig å ta opp dagsaktuelle temaer, og «Leve» er akkurat det. Det er ikke en låt som handler om oss mot dere på noen som helst måte, men det er en låt som ble til for å belyse et problem vi har i samfunnet og gi kunnskap til de som ikke vet bedre.

«En bønn» ga vi ut i november som også er en låt som tar opp et veldig dagsaktuelt tema, nemlig psykisk helse. Vi lever i et av verdens rikeste land men likevel så har vi veldig mange som sliter psykisk. 2020 gjorde det heller ikke noe lettere hvis man allerede befant seg i slik situasjon. Selv har jeg også hatt mine kamper og vet av erfaring at man ikke kan stå i det alene. Låten er en hånd ut til alle de som sliter psykisk og ble skrevet for å vise at man ikke står i det alene. Vi oppfordrer folk til å oppsøke hjelp og heller ta en samtale for mye enn en for lite. psykisk helse er så viktig og kan ikke bli nok snakket om.

Hvordan vil du beskrive deg selv og hva liker du å gjøre på fritiden?

Jeg er en ganske vanlig fyr egentlig. Når jeg ikke gjør musikk så er jeg veldig glad i å trene og bruker mye tid på det. Jeg setter alltid pris på kvalitetstid med gode venner og familie, men selv om jeg er en sosial type så trives jeg også veldig godt i eget selskap. Jeg ser på filmer og serier og liker også å kokkelere på kjøkkenet. ikke at det blir så mye av det alltid. Mange vil beskrive meg som mystisk, men det er aldri noe jeg prøver å være.

Hvordan og når startet det for deg med musikk og sang, og hva er din musikalske bakgrunn?

Det høres veldig klisjé ut men jeg har holdt på med musikk hele livet. I hvert fall så lenge jeg kan huske. Jeg er opprinnelig fra Kongo og kommer fra en musikalsk familie hvor jeg er yngstemann i flokken. i oppveksten har jeg sunget mye med familien men det var først i 8 års alderen at jeg ble forelsket i hip hop. Jeg husker at jeg sammen med David Romeo og hans bror Daggi, dannet en rapgruppe på barneskolen og vant talentkonkurranser. Etter det så jeg meg aldri tilbake og har holdt på med musikk siden.

Hva føler du er din sterkeste side som artist?

Min sterkeste side som artist er at jeg ikke er redd for å prøve nye ting. Jeg inspireres av mye forskjellig musikk men har min egen sound. Jeg synes ikke at det er så alt for mange, særlig i Norge som skriver om dagsaktuelle temaer, så der skiller jeg meg ut.

Hvordan har det siste året vært for deg musikalsk sett?

Det siste året har vært veldig spesielt. Det skjedde så mye kjipt men også veldig mye fint. Mange nedturer men også oppturer og jeg har fått så mange nye gode bekjentskap. 2020 var året jeg debuterte med min første single «Leve» som var en veldig spesiell låt å debutere med. Jeg har brukt mye tid på å finne ut av hvem jeg er som artist og jobber med å bygge en katalog og gleder meg veldig til alt som ligger foran.

Har du noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?

Jeg er veldig glad i old school rap og er vokst opp med å høre på mye west coast hip hop men også rappere fra New York hvor hele hip hop bevegelsen startet. Grupper som NWA, Public Enemy og Rage Against The Machine har vært noen inspirasjonskilder. Det alle disse har til felles er at de tar opp viktige samfunnsbaserte temaer. Av artister i dag er folk som Joyner Lucas, NF og Hopsin noen rappere som har tatt stafettpinnen videre med å belyse viktige temaer. Disse henter jeg også inspirasjon fra.

Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?

Det er veldig kult at norsk musikk virkelig har steppet opp bare de siste årene, og det er kult å få være en del av det. Vi er kanskje ikke helt der Sverige er enda men vi er på vei. Vi ser flere artister enn noen gang som kommer opp og er sultne, særlig i hiphop gamet, så det lover godt. Artister som Karpe, Arif og Stig Brenner er noen jeg hører mye på. Det har vært gøy å følge karrierene til disse, og sett utviklingen deres de siste årene. Det er veldig inspirerende å se at med kontinuitet og hardt arbeid så kan man få det til.

Hva er det sprøeste, morsomste eller mest spesielle du har opplevd så langt som artist?

Jeg har reist mye rundt i Norge og spilt musikk da jeg var yngre og var med i en rapgruppe. Det var veldig gøy og vi var liksom de eneste på vår alder på den tiden som gjorde det. Husker vi fikk være support for artister som Karpe, Jaa9 og OnklP og Madcon og det vil alltid være tider jeg aldri kommer til å glemme. Det sprøeste i nyere tid må vel være å debutere med en låt som «Leve» og få så mye respons på en første single.

Kan du nevne et stk. guilty pleasure eller en pleasure?

En guilty pleasure jeg kommer på nå er «peanut butter sandwich». Det får jeg sjelden nok av.

Hvilket sted drømmer du om å spille på, og hvilken scene har overrasket deg mest?

Som de fleste artister så ønsker man selvfølgelig å spille på de største festivalene og de største scenene. Jeg har sett artister som Drake, Chris Brown, Jayz, Snoop Dogg, Eminem og mange flere fylle arenaer og festivaler og det vil alltid være en drøm, men det er noe med stemningen og nærheten man føler på for eksempel en utsolgt Rockefeller eller Sentrum Scene konsert som jeg personlig ikke får på for eksempel i Spektrum eller Telenor Arena. Så mine beste konsertopplevelser har faktisk vært på de mindre eventene.

Hvis du kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville du valgt?

Det hadde vært utrolig gøy og vært i studio med Karpe for å se hvordan de jobber. Jeg tror jeg hadde blitt veldig inspirert. Ellers er Arif, Stig Brenner og Cezinando blant de flinkeste lyrikerne vi har i dag, så det hadde vært utrolig gøy og lærerikt å få jobbet med slike artister.

Hvordan har Covid19/korona-perioden fortonet seg for din del, og hva er dine musikalske planer for 2021?

Jeg har fått veldig mye tid til å finne ut av min vei videre som artist og hva jeg ønsker å formidle. Jeg har akkurat sluppet «Genie Man» og tenker allerede på neste slipp. Så nå handler det egentlig bare om å bygge opp en katalog og jobbe hardt for å bli best i det jeg gjør.

Du liker kanskje også…