Munnspillets mester, Sigmund Groven fylte nylig 75 år, og i den anledning har han sluppet en flott samling av innspillinger som aldri tidligere har blitt utgitt digitalt.
Albumet inneholder 26 spor hvor mye av repertoaret er originalmusikk komponert for munnspill av legender som Tommy Reilly, James Moody og Gordon Jacob, og ikke minst av Sigmund selv.
Musikken er skrevet for både solomunnspill, og munnspill akkompagnert av piano eller orkester. Ellers får vi høre et varierende repertoar som spenner fra folkemusikk til egne komposisjoner, og fra Bach, Scarlatti og Händel til Beethoven og Grieg. I tillegg til å bli utgitt digitalt, har «In Concert» også blitt sluppet på CD.
Gjennom en aktiv karriere som musiker og komponist har Groven hatt flere lange samarbeid med dyktige musikere. I samspill med Iver Kleive (orgel/keyboard) får vi høre «årgangsopptak» helt fra 80-tallet, da Iver var i gang med å utforske synthens verden. Ivar Anton Waagaard (piano) har vært Grovens medmusikant både i studio og på konserter rundt i verden i over 30 år.
«Eg har hatt gleda av å samarbeide med fantastiske musikarar gjennom alle år. Dette albumet inneheld mange liveinnspelingar frå konsertar både her i landet, i Sverige og Ungarn, i tillegg til studioopptak som aldri har vori utgitt. Eg håper mange vil ha glede av resultatet», sier jubilanten Sigmund Groven.
Av dette får vi høre opptak fra 1990 hvor også Kjetil Bjerkestrand (synthesizer) var med, samt Grieg-innspillingene som ble gjort i 2007 med den anerkjente lydmannen Jan Erik Kongshaug fra Rainbow Studio. Opptak fra Ungarn er også med. Organisten Szabolcs Szamosi inviterte Groven til Festspillene i Budapest i 2005, noe som skulle bli en minnerik konsert. Konserten ble betegnet som et høydepunkt i festivalens 25-årige historie, og høsten 2013 var han på turné i Ungarn med Budapest Kammerorkester. Ikke nok med det har Groven også samarbeidet med andre større besetninger som Forsvarets Stabsmusikkorps og Kringkastingsorkesteret.
«I de rette hender kan det beskjedne munnspillet være et avansert instrument av storskjønnhet. Sigmund Groven, lik som Tommy Reilly og Larry Adler før ham, utnytter til fulle munnspillets store spennvidde og klanglige muligheter. Han er en strålende musiker, og fremstår i dag uten tvil som en av de fineste munnspillutøverne i verden.» – sir George Martin, produsent for the Beatles.
Vi tok en hyggelig prat med Sigmund Groven om blant annet jubileumsalbumet, om munnspill, hva han liker å høre på av norsk musikk og planene videre fremover.
Gratulerer så mye med 75 års dagen din og ikke minst med ditt jubileumsalbum, «In Concert. Kan du fortelle litt om dette albumet og prosessen rundt det?
Mange takk! Dette er ei samling med opptak frå diverse konsertar både her heime og i utlandet. 16 av dei 26 spora er «live»-opptak, resten er studioinnspelingar som ikkje har vori utgitt før. Eg gjekk gjennom arkivet mitt og fann interessante ting som eg nesten hadde gløymt, blant annet frå konsertar på 1980- og 90-talet!
Hvilke tanker har du gjort deg rundt lydbildet av dette albumet?
Eg syns det er viktig med variasjon i lydbildet på eit album som varer i nesten 80 minutt. Eg gjer mange konsertar med piano, og kyrkjekonsertar med orgel, og begge delar er godt representerte her, dessutan nokre reine solonummer. Ofte er eg engasjert som solist med orkester, og her har vi med innspelingar med tre ulike orkestertyper: symfoniorkester, strykeorkester, og korps.
Hvilke låter har du et spesielt forhold til fra albumet?
Eg er glad for å ha med versjonar for munnspel og orkester av nokre av mine mest kjende melodiar, som «Aria», «Motlys», «Siesta» og «Nordisk Natt». Dessutan nokre små perler av Grieg.
Hvordan og når startet det for deg med musikk, og hva er din musikalske bakgrunn?
Eg har elska musikk så lenge eg kan hugse, og det var mykje musikk i familien. Far var ein habil amatørfiolinist, og spela også hardingfele. Mor og min eldre bror, Olav song mykje. Onkelen min, Eivind Groven, var komponist, spelemann og musikkforskar. Eg tok pianotimar hos organist Odd J. Unhammer på Notodden frå 12-årsalderen.
Du er en mester på munnspill. Hvordan startet din interesse for akkurat det instrumentet, hva er utfordrende med å spille på munnspill og hva må til for å bli så god som deg?
Da eg var 9 år, hadde eg ein «aha-opplevelse»: eg hørde den fabelaktige munnspelvirtuosen Tommy Reilly på radioen, og det var starten. Eg møtte han da eg var 14 år, og han blei min mentor og etter kvart samarbeidspartner. Eit problem for den som vil satse på det kromatiske munnspelet, er at det har vori mangel på lærarkrefter. Men foreningen «Norsk Munnspillforum» arrangerer seminar kvar sommar, der er det mykje å hente. Munnspelet har sin teknikk som alle andre instrument. Fordi du spelar både på utpust og innpust, er det eit veldig personleg instrument. Det har mange muligheter innafor ulike musikksjangrar. Entusiasme og disiplin er viktig for den som vil meistre eit instrument – og ein god lærar.
Munnspill er et fascinerende og vakkert instrument. Kan du fortelle litt om munnspillets bakgrunn og hva du tror som gjør at dette lille instrumentet begeistrer publikum så mye?
Munnspelet har sine røter i det gamle Kina, og munnorgel er i bruk den dag i dag i tradisjonsmusikken i mange land i Aust-Asia, frå Korea og ned til Thailand. Dei fyrste munnspela blei laga i Tyskland for 200 år sidan, og på 1920-talet kom det kromatiske munnspelet (altså munnspel med knapp på sida som gjer at du får halvtonar, kryss og b-ar) på marknaden. I dag blir dei beste konsertmunnspela laga her i landet, av Georg Pollestad på Bryne. Munnspelet er enkelt å få lyd i, lett å ta med seg, og kan uttrykke kjensler og stemningar på ein personleg måte.
Hvordan vil du beskrive deg selv og hva liker du å gjøre på fritiden?
Musikken fyller mykje av tida. Eg er glad i naturen, liker å gå tur, og har alltid vori interessert i historie og samfunnsliv, og les mykje, både skjønn- og faglitteratur. Ellers trivs eg i godt lag med gode venner.
Fra din eget repertoar opp igjennom. Kan du nevne 2 favoritter og hvorfor akkurat disse?
Eit glansnummer på konsertar både med piano og orkester, er «Toledo», ein spansk fantasi av James Moody, som eg har hatt på repertoaret i mange år, men fortsatt har glede av å spele. Ellers er Bach ein favoritt, Tommy Reillys arrangement av hans Gavotte for solofiolin er gjevande både å øve på og spele på konsert. Bruker det ofte som ekstranummer, og det er med på det nye albumet.
Kan du fortelle litt om en av dine mest minnerike opplevelser fra en av dine liveopptredener?
I 2005 hadde eg konsert i den vakre Mátyás-katedralen i Budapest saman med den ungarske organisten Szabolcs Szamosi, fantastisk akustikk og stemning. Pave Johannes Paul låg for døden, og vi fekk beskjed om at dersom han døde i løpet av konserten, ville kyrkjeklokkene byrje å kime og vi måtte ta pause. Midt uti programmet skjedde det, klokkene ringde i 5 minutt før vi kunne fortsette konserten. Vi spela ein Siciliana av Händel, og stemninga i den store katedralen var magisk. Dette er med på det nye albumet.
Kan du fortelle litt om musikalske høydepunkter som du har hatt i karrieren din så langt?
I 1976 spela eg inn eit duoalbum i London saman med Tommy Reilly. Konserten i Carnegie Hall i 1990 saman med Ivar Anton Waagaard og Kjetil Bjerkestrand kjem eg alltid til å hugse. Samarbeidet med Beatles-produsenten George Martin likeså. Eg hadde æra av å gjere den fyrste plateinnspelinga («world premiere») av hans «Three American Sketches» for munnspel og orkester med Kringkastingsorkestret og den engelske dirigenten John Wilson, og George skreiv dessutan eit vakkert arrangement for meg, av Paul McCartneys yndlingssang «Here, There and Everywhere». Og sist, men ikkje minst: mange møte med fantastisk publikum i Asia: Seoul, Tokyo, Taipei, Hong Kong og Singapore.
Har du noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?
Tommy Reilly var det store forbildet og kjelda til inspirasjon. Ein stor musiker og ein flott person. Han var generøs og klok, eg lærde mykje av han, ikkje berre om munnspelet og musikken, men om livet. Onkelen min, Eivind Groven, viste kor viktig det er å følgje sin eigen veg og sine ideal. Elles blir eg inspirert av dei fine musikarane eg samarbeider med både her heime og rundt i verda.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?
Det er så mange dyktige musikarar innafor alle stilarter, frå Odd Nordstoga, Knut Buen, Trygve Skaug, Sigrid, og Tord Gustavsen til Lise Davidsen, Vilde Frang og Leif Ove Andsnes.
Du har satt sammen en 20+5 spilleliste til oss. Hvordan har det vært, har du hatt et bestemt fokus vedr. utvelgelsen av låtene som du ønsket å ha med i listen, og har du møtt på noen «utfordringer» underveis?
Eg ville gjerne ha med musikk av mine samarbeidspartnarar, både innanfor populærmusikk, viser, folkemusikk og klassisk. Mange av dei er artistar som godt kunne bli hørt oftare i media – men det er mange fleire eg kunne hatt med.
Hvordan har covid-19/korona-perioden fortonet seg for din del, og hva er dine musikalske planer videre for 2021?
Det er sjølvsagt leit og frustrerande med avlyste og utsette konsertar overalt, men eg har brukt tida til arbeide med å gje ut album: i fjor hadde eg eit fint samarbeid med Knut Buen og Anne Gravir Klykken om prosjektet «The Sound of Telemark». Planen var å ha mange konsertar med det repertoaret dette året, men hittil er alt blir utsett inntil vidare. Etter planen skal eg ha konsert med Kringkastingsorkestret i april, og med Kristiansand Symfoniorkester i mai. I juni skal eg spele inn Henning Sommerros «Solhverv» med Trondheim Symfoniorkester, og deretter er det munnspelseminar i Selbu. Eg er engasjert til ein festival i Tyskland i november og i Hong Kong i mars/april neste år, så får vi sjå kva det blir til.
