Selma French er ute med sin solodebut, «Changes like the Weather in the Mountain» på Grappa Musikkforlag, og som har blitt hyllet av anmelderne.
Vi i NPS Music føyer oss inn i rekken og gratulerer Selma French med en strålende og vakker solodebut som berører oss på flere måter, og hun formidler låtene på en fantastisk og hjertenær måte i et stemningsfullt og harmonisk lydbilde.
Selma French Bolstad, er kjent fra blant annet det Spellemann-nominerte visejazz-popbandet Masåva og det Spellemannsprisvinnende bandet Morgonrode. Hun er sanger, felespiller, gitarist og låtskriver, og på dette albumet faller vakre og viktige brikker på plass.
Musikken viser hennes beundring for norsk og engelsk folkemusikk, med en luftig følelse fra et ukjent sted. Musikken beveger seg fra åpne landskap som store fjell til gjemte rom med hjerteskjærende skildringer om det enkle og såre. En nydelig stemme som du ikke har hørt før, men som er så inni hampen seg selv, så vid og spissfindig, at den er u-utenkelig fra første gang du hører den. Dette har ført henne til konserter på Moldejazz, Trænafestivalen, Øyafestivalen, Canalstreet, Loaded og Oslo Jazz sommeren 2022, med eget band og med navn som Frøkedal, The Switch og Masåva.
På «Changes Like the Weather in the Mountain» bytter vi språk fra Selmas tidligere prosjekter, og ved første ørekast nærmer vi oss landskaper fra den britiske folken på 60- og 70-tallet. Hverdagslige temaer og personlige og selvutleverende tekster flettes sømløst sammen med det melodiske og formsansen, og gjør låtene til Selma French veldig egne.
«Kjernen i albumet er skifter i følelseslivet. Jeg har ganske vidt følelsesspekter og det kan være overveldende å gå fra det ene ytterpunktet av euforisk lykke til eksistensiell krise. Litt som de brå skiftene i været, spesielt i fjellet. Dårlig selvbilde – tåkete vær.» – Selma French
«Marble» er skrevet for bestemoren hennes, hvor hun synger for you, for you. Den åpner med Selmas karakteristiske nylonstrengsklimpring og nesten tilfeldig bekjennende julekort før en enslig fele sniker seg inn, nynnende, i randsonen av fortellingen. Selmas strummende akustiske gitar og hypnotiske stemme komplementeres av svært sentrale musikere i den nye norske jazzmusikkscenen: Anja Lauvdal på synther og wurlitzer, Christian Winther på elgitar og Andreas Winther på trommer. Disse musikerne er både karakteristisk til stede og uegoistisk lyttende, og det ender opp med å bli et vakkert og naturalistisk øyeblikksbilde av dem.
Tross i at hun ikke har gitt ut noe under eget navn før, er låtskriveruniverset til Selma allerede rikt. I det Spellemann-nominerte visejazzpopbandet Masåvahar hun nærmet seg det humoristiske, vonde og bittersøte i unge menneskers liv, mens hun i det Spellemann-vinnende bandet Morgonrode er en sentral del av samtidens åpne folkemusikkscene. Hun er en sjangeroverskridende felespiller og sanger som dukker opp i stadig nye sammenhenger, live og på plate – Frøkedal, Avant Folk, Daniela Reyes, Ibou Cissokho, The Switch, Konradsen, Kristian Kristensen, Siv Jakobsen, for å nevne noe.
Vi tok en prat med henne om blant annet debutalbumet og planene videre fremover.
Gratulerer så mye med din soloalbumdebut, «Changes like the Weather in the Mountain». Kan du fortelle litt om det, litt om prosessen rundt albumet fra start til utgivelse?
Tusen takk!! Det er min første soloplate. Det var først Andreas Winther, som spiller trommer på platen som kom med idéen å spille inn låtene mine under lockdown. Det begynte som et slags hjemmestudio og fra platen ble spilt inn til den har blitt sluppet har jeg bodd tre forskjellige plasser, wow – men låtmaterialet ble stort sett skrevet i 2020 og det føles som musikken kom av seg selv. Det var ingen slags forventning utenfra om at det skulle komme noe musikk og det var en veldig fin følelse at musikken liksom fikk vokse frem og modnes naturlig.
Solodebuten fra Selma French er et dynamisk verk som imponerer stort. French har et imponerende spenn, samtidig som musikken fremstår stilren og enhetlig, terningkast 6
Hvilke tanker har du gjort deg rundt lydbildet av dette albumet?
Jeg synes det var fint å beholde en live-vibe på platen og at låtene kler best en slags intuitiv energi. Da passet det veldig bra å ha med Christian Winther og Anja Lauvdal, og tidligere nevnt Andreas Winther, som alle er veldig drevne og dyktige impromusikere. Det som også er fint med å lage soloplate er at man kan holde på lenge alene med å pusle med ting. Jeg koste meg for eksempel veldig mye med å legge på alle strykepartiene og koringene.
Hva handler denne platen om og hva ønsker du å formidle gjennom den?
Overordnet handler platen om endring. Forandringer i livet, naturen, stemning og i relasjoner som vennskap, kjærlighet og familie. Hver sang har jo sin sak eller en stemning jeg har tenkt og kjent på da jeg har laget musikken. «Listen to the kids» er for eksempel en sang om frustrasjon over tilbakelent klimapolitikk, håpløsheten i at historien gjentar seg i de politiske strømningene og egentlig en desperasjon etter at de med makt og penger skal gjøre mer for å gjøre det mulig å leve på jorden i fremtiden. Jeg hadde ingen plan for en overordnet tematikk før platen ble til, men den fikk en slags rød tråd likevel.
Hvilke låter har du et spesielt forhold til fra albumet?
«Marble» er jo en sang som egentlig er en hyllest til min mormor. Så den blir jo ekstra spesiell og personlig. «Cloud» og «Goodbye Jane» er også spesielle for meg fordi jeg knytter de til spesifikke perioder i livet, så derfor har jeg mange minner og assossiasjoner knyttet til musikken.
Du er en sjangeroverskridende felespiller og sanger som spiller i visejazzpopbandet Masåva, og i det Spellemann-vinnende bandet Morgonrode, i tillegg til at du ofte bidrar både live og på album for andre artister som Frøkedal, The Switch osv. Hvordan føler du at all din erfaring fra de ulike musikalske prosjektene har påvirker ditt musikalske uttrykk på denne platen og hva har du tatt med deg videre derfra?
Jeg synes det både er ekstremt gøy og veldig lærerikt å være med i ulike prosjekter og jeg hopper ofte ut i ting som kanskje er litt lite gjennomtenkt. Som for eksempel om det er noe jeg behersker eller av og til kanskje ikke har tid til, så det kan jo gå litt skeis i blant, men jeg synes jeg alltid lærer noe av å være med på et prosjekt. Jeg liker jo forandringer. Masåva og Morgonrode er jo to band jeg har spilt i lenge, og som virkelig har formet meg som musiker og som i seg selv har utviklet seg mye over tid. Det er fint å være en del av et band som kan bygge seg opp over tid. Å kunne utfolde seg kreativt, samtidig som man hele tiden får nye impulser og inspirasjon fra de man spiller med er jo det beste jeg vet. Jeg har merket når jeg har hatt noen komposisjonsoppdrag alene så synes jeg at det er utrolig tungt å jobbe helt alene, og i hvert fall ganske uvant. Så en verdifull erfaring er at jeg jobber bedre om jeg kan kaste litt ball med minimum en person til.
Nydelige stemninger og stor overraskelse, terningkast 5
Hvor henter du inspirasjon fra til å skrive låter, har du opplevd skrivesperre og hvordan kommer du deg i så fall ut av denne?
Jeg har skrivesperre hele tiden jeg. Jeg har egentlig mer skrivesperre enn skriveflyt, så det er egentlig en unntaksperiode når jeg lager sanger. Jeg burde kanskje bli stresset av det, men det har jeg egentlig aldri blitt. Det føles som jeg skriver sanger når jeg trenger det. Jeg må samle litt livserfaring før jeg skriver en ny sang. Leve litt inn i mellom, og så kjenne etter hva jeg har erfart, så blir det kanskje en sang. Jeg jobber jo også frilans med andre sine prosjekter, så jeg kjenner kanskje ikke samme press på å lage nytt solomateriale som det soloartister kanskje kjenner på – eller det vet jeg ingenting om.
Hva er din sterkeste side som artist og er du en uredd type?
Oj hum. Jeg synes artist er et ord jeg ikke passer til. Jeg kan både være uredd og livredd. Jeg er ganske intuitiv og spontan i en uredd fase, og så kan jeg bli livredd etterpå. Om jeg har en sterk side så er det vel at jeg har mange idéer og er åpen for mye forskjellig musikk, men så er en dårligere side at jeg ikke er så god til å gjennomføre de idéene da – men soloplate ble det til slutt, og det er jeg veldig stolt av.
Hvordan vil du beskrive deg selv, og hva liker du å gjøre på fritiden?
Jeg trodde jeg var utadvendt, men jeg har funnet ut i det siste at jeg er ganske sjenert. På fritiden hører jeg på Berrum & Beyer, tegner planløsninger og potter om planter. Fritid og spilling har gått litt i ett de siste årene.
Hvordan og når startet det for deg med musikk og sang, og hva er din musikalske bakgrunn?
Gitar og sang var et slags ungdomsopprør for meg. Ikke så dramatisk kanskje, men jeg hadde spilt fele siden jeg var 5 år og gått i klassisk orkester på Barrat Due. Jeg sang min første solo i Tensing som konfirmant. Ellers har jeg hatt veldig mye musikk hjemme, spesielt folkemusikk. I tillegg så har jeg studert folkemusikk på Musikkhøgskolen til 2019, og så har jeg jobbet frilans siden det.
Changes like the weather in the mountain er et imponerende debutalbum. Som sanger og låtskriver står Selma French på skuldrene til en norsk pop-vokal tradisjon, etter navn som Sundfør, Frøkedal, Brun og Håvik. Samtidig har hun skapt noe helt eget, som trer tydeligst frem gjennom melodiene og fraseringene
Kan du fortelle litt om en av dine mest minnerike opplevelser fra en av dine liveopptredener?
Jeg var med på Englandsturné med Frøkedal & Familien som support for Teenage Fanclub i april. Vi spilte i et stort teater i Bath og i en svær gammel konsertkirke midt i London, det var to store liveopplevelser. I fjor sommer spilte jeg musikk til teater oppe på en vidde. Da var det en mus som bet meg i sokken mens jeg spilte. Det var en minnerik opplevelse. En annen veldig gøy liveopplevelse var da jeg spilte i bandet til Kristian Kristensen blant annet på utsolgt Rockefeller og Byscenen i Trondheim. Veldig annerledes enn hva jeg ellers gjør.
Har du noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?
Ja, jeg har mange inspirasjonskilder, og det blir jo folk jeg liker musikken til da. Anne Lise Frøkedal synes jeg lager veldig fin musikk og er en fantastisk person. Marit Karlberg, folkesanger i duoen Sudan Dudan er et stort forbilde, hun synger fantastisk og kan så mye tradisjonsstoff fra Valdres. Valkyrien Allstars, The Switch, Stein Torleif Bjella, Nick Drake, Listen to Girl, Wilco og Tønes er andre navn som jeg synes lager fin musikk.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?
Jeg kan ofte glemme å høre på musikk fordi jeg ofte hører mest på podcast, men jeg er helt enig, det er ekstremt masse kul norsk musikk!! For tiden hører jeg mest på et album, men det er ikke norsk, det heter «Mug Museum» og er av Cate Le Bond fra Wales.
Du har satt sammen en 20+5 spilleliste til oss. Hvordan har det vært, har du hatt et bestemt fokus vedr. utvelgelsen av låtene som du ønsket å ha med i listen, og har du møtt på noen «utfordringer» underveis?
Ja, det var vanskelig å holde seg til 20. Jeg har for å få med mest mulig musikk jeg hører på, valgt og kun ha med en låt av hvert band og artist. Det var morsomt å sette sammen og det er virkelig ingen rød tråd annet enn at det er musikk jeg liker. Det har ingen logisk rekkefølge.
Har du en favoritt-matrett i så fall hva?
Jeg blir sulten av spørsmålet. Jeg vil ha taco. Jeg synes det er så godt. Jeg pleier å steke/brenne paprika i som kanskje er det beste jeg vet. Og det er ekstra godt med ferskt tortillabrød fra grønnsaksbutikk.
Har du sett en bra film i det siste som du vil anbefale?
JA! Jeg så en syk film på Vega kino i Oslo som jeg anbefaler. «Everything Everywhere all at once».
Hvis du kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville du valgt?
Død: Grieg, et imponerende bibliotek.
Levende: Kanskje Stein Torleif Bjella eller Jenny Hval. Jeg synes de begge lager veldig spesielle og fine tekster. Og musikk.
Hva er dine musikalske planer videre for 2022?
Det blir en del konserter i forbindelse med soloplaten. Det blir to konserter under by:Larm og releasekonserter utover året og neste år. I oktober skal jeg være med på en turné i Nederland med Thomas Strønen og så skal jeg på turné med «Livmødre» som er en danseforestilling jeg skrev musikk til sammen med Solveig Wang fra Fieh, Nothing Personal, og som nå også er med i Masåva. Jeg vil gjerne lage ny musikk i en periode også. Masåva jobber med nytt materialet nå og det synes jeg er utrolig gøy.
