The Good the Bad and the Zugly har (nok en gang) gitt ut en av årets beste skiver. Vi utfordret bandet til å mekke en 20+5 spilleliste bestående av norske kollegaer de setter ekstra høyt.
GBZ har gjort det til en vanesak å gi ut album som lovprises i inn og utland. «Anti World Music» og «Hadeland Hardcore» kan nærmest regnes som pensum innenfor punkrock-segmentet, og med årets «Misanthropical House» har de begått kunststykket å videreutvikle scandirocken i akkurat passe mengde. Lyden av GBZ er fortsatt hardcore, det er skitten sound som gjelder og humoren gjennomsyrer stadig vekk bandets tekstunivers på flere forskjellige språk. Årets langspiller er tro mot bandets identitet, men de lykkes også i å tilføre et knepp eller to med melodisk snert og (i mangel på bedre ord) organisert driv. Merkelappene «oljepunk» og «scandirockens tronarvinger» er fortsatt fortjente hedersbetegnelser, for all del, men med «Misanthropical House» beveger GBZ seg i retning av et bredere nedslagsfelt. Med låter som «Vik bak meg Satan» og «Sickness Unto Death» har de fått, og vil fortsette å få, stadig nye tilhørere som først og fremst setter pris på gode rockeriff og melodier, og ikke nødvendigvis står med begge bena plantet i punk.
The Good the Bad and the Zugly er kort og godt et av landets beste, mest beryktede og hyllede rockeband. Vi utfordret bandet derfor til å kaste litt glans på sine norske kollegaer og ba de mekke en 20+5 spilleliste med det absolutt feteste de hører fra vårt landstrakte land. På spillelisten finner du udødelige klassikere som «Blomster av plastikk» fra Siste Dagers Helvete og «Naboen er nynazist» av Elektrisk Regn, men også nyere slagere fra Gluecifer, Haust og Die A Legend er inkludert. Hele spillelisten kan du høre her.
Først og fremst, grattis med responsen på «Misanthropical House». Hvordan føles det å få uhemmet skryt fra inn og utland, og fra hvilke land merker dere mest interesse rundt bandet om dagen?
Takk! Veldig stas. Vi er skikkelig fornøyde med platen, og det er gøy at andre også er det. Det merkes noe fra Sverige, selv om vi aldri har spilt der. De er jo generelt glad i sånt. Ellers har vi fått noen henvendelser fra Tyskland, England og litt ellers rundt i Europa. I USA, Canada og Mexico er det også noen som hører på oss, ifølge statistikken i hvert fall, men det er helt klart i Norge interessen rundt bandet er størst.
Dette er vi svært glade for, med tanke på at de norske arrangørene betaler oss langt bedre enn de gjør i andre land. Vi slipper dessuten å sitte tjue timer i bil, ta fri fra jobb, prate utenlandsk og veksle penger. Det bør også nevnes at det norske publikummet tar mer av på konsertene enn til eksempelvis det tyske. Det er høyere buyout og vi kan også overprise merchen vår i Norge uten å skamme oss. Rock er STORT i Norge. Vi foretrekker så klart å spille i Oslo, helst innenfor ring 2.
Dere er kjent som ordspill-kongene i norsk musikkliv, hvor mye tid og tankevirksomhet ligger bak tekstene deres og hvilke tekstlinjer er dere aller mest fornøyde med selv?
Mange av vitsene blir til på bar, så baller de på seg og utvikles på øving eller i studio. En del av låtene er i utgangspunktet one-liners. Shlierenzauer/Shopenhauer rimet er vi veldig fornøyd med – men de beste kommer på neste plate.
Dessuten er de fortsatt helt utrolig stramme. Rytmeseksjonen til Zugly og Magne er blant landets beste, og med to gitarer som kverner ut hissige riff og et veltrimmet lurveleven, er det bare å konstatere at vi fortsatt har å gjøre med et band som er helt i toppen av norsk rock.
Egon Holstad, iTromsø
Hva står som foreløpige karriere-høydepunkt når det kommer til gigs og hvorfor er akkurat denne giggen så spesiell sett i ettertid?
Hellfest i sommer må vel være høydepunktet. Den store scandirockfesten. Vi spilte kvart over tolv på søndag formiddag. Samme kveld på samme scene spilte også blant andre Backyard Babies, Gluecifer, Hellacopters og Turboneger. Målet med bandet i utgangspunktet var å spille på Øyafestivalen, det fikk vi i 2012 så egentlig skulle vi lagt opp da.
Dere nevnes ofte i samme åndedrag som Turboneger og Gluecifer når det kommer til revitalisering av norsk punk, to band som forøvrig er inkludert på 20+5 spillelisten deres. Hvordan ser dere på det som betegnes som «den nye bølgen» av norsk punk der band som Pappasaft, Oslo Ess og Honningbarna er sterke bidragsytere? Noen spesielle favoritter blant «de nye» ?
På nittitallet da de fleste av oss vokste opp og begynte å spille i band var det vanligere å synge på engelsk. Jeg tror det er grunnen til at vi gjør det fortsatt (med unntak av bittelitt norsk, tysk og tullespansk), men vi kjenner jo flere av de bandene og all ære til dem for å tørre å synge på norsk. At Trond Andreassen begynte å synge på norsk er en av de største tragediene i norsk rockehistorie.
Har dere tro på et Gluecifer comeback?
De turte ikke å ha oss som support på Sentrum Scene giggene, så noe er de redde for. Vi er ikke bitre…
Hvor involverte er dere selv i produksjonsfasen, og hva er eventuelt en myk/hardware dings dere sverger til og kan trygt anbefale videre?
På alle tre platene har vi gjort alle innspillingene selv i en garasje på Hadeland, så har vi jobbet frem vokal og ferdiggjort resten i Oslo. På de to første platene med Tommy Akerholt og på den siste med Anders Nordengen. Mudhoney T-Rex gitarpedalen som Zugly bruker på bass er den viktigste biten. Den har ryddet opp ganske mye.
En låt skiller seg voldsomt ut på 20+5 spillelisten deres; Beglomeg med «Kom deg over». Hva ligger bak dette låtvalget?
Det er en fin melodi.
Utfordring: nevn noen norske «guilty pleasures» innenfor følgende sjangre: rap, elektronika, jazz, pop eller danseband?
Jaa9 & OnklP – Ikke Si Lol, Annie – Chewing Gum, Radka Toneff – The Moon Is a Harsh Mistress, Dagny – Drink About, Ole Ingvars – Bare Går og Tar en Øl.
Hvem er landets beste liveartist?
Die A Legend! Må oppleves.
Hvis dere kunne plukket en artist eller et band fra Norge til å mekke cover av en av låtene deres, hvilken artist skulle covret hvilken låt?
Paal Flaata – Vik Bak Meg Satan (han kan sikkert relatere).
…this is exactly the kind of punk rock album that metalheads will embrace and that, Satan willing, will get the effusive acclaim it deserves.
Dom Lawson, Loudersound
Vi lever i en ekstremt polariserende tid på den ene siden og samtidig er samfunnet preget av ekstremt krenkehysteri. Har dere noen tanker om hvorfor så mange norske artister vegrer seg for å berøre alt som har med politikk og humor å gjøre, selv blant de tradisjonelt sterke røstene innenfor rock/punk/metal sjangrene?
Hvis vi kan velge mellom å være politisk korrekte og å være morsomme tror jeg vi går for det siste. Det er ikke så mange som lytter til steine hippier lenger.
Dere slapp nylig låten «NAV or never», er dette en enkeltstående single eller er det ny skive in the making?
Det er vår førstelåt på en splitt tolvtommer EP med HeWhoCannotBeNamed som kommer 16. november. Rundt da kommer vel også video til låten med omslagsmodell Roy D. Stroy Granerud i hovedrollen. Vi hadde fem låter til overs fra platen, så det kommer tre på den splitten og så kommer de to siste i en eller annen form neste år. Da skal vi også lage ny plate.