Aslak Hartberg (rapper i Klovner i kamp, jazzbassist og komponist) har hatt et begivenhetsrikt år. I mai vant han Gullruten for musikken til TV serien Heimebane. I juni feiret Klovner i kamp 25 år, og var hovedattraksjonen på festivalen Over Oslo.
Dagsavisen trillet sekser på terningen. I august hadde han premiere på teaterstykket «What is Love», hvor han har skrevet musikken, og i november har han premiere på Danmarks nest største teater med stykket «Pagten», der han også har skrevet musikken.
Han har også spilt inn en ny solo-EP hvor han har komponert, produsert, spilt alle instrumenter og sunget og rappet inn all musikken selv. Fredag 4. oktober slapp han EPen, «Varulv» som er denne «Ukens album» på NPS Music. Dette er oppfølgeren til soloplaten, «Gift» som han slapp i 2017 hvor temaet var om utroskap. «Varulv» består av seks låter som handler om kjærlighet. De fleste om hvor vanskelig det kan være, og hvor vondt det kan gjøre, men også en hyllest til kona, danseren Marianne Haugli. Dette er både sårt, fint og ekte, og skal vi trekke frem tre låter fra EPen må det være låten «Varulv», «Svanesang» og ikke minst låten «Eventyr» som handler om hvordan han endelig fikk sin kone på kroken etter lang tids kjemping.
Vi tok en prat med Aslak om blant annet den nye EPen, om året som har gått og hvilke planer han har videre.
Gratulerer med EPen, «Varulv». Kan du fortelle litt om prosessen rundt den fra start til utgivelse?
Platen har jeg produsert selv. Jeg lager mine egne beats, skriver, rapper og spiller inn i mitt eget studio. Det eneste unntaket er vel at Bugge Wesseltoft spiller piano på en låt. Selv har jeg spilt gitar, piano, bass, percussion og faktisk fløyte.
Hva er tematikken på denne EPen og hva ønsker du å formidle gjennom den?
Temaet er kjærlighet, men ganske langt unna de klissete kjærlighetssangene man gjerne forbinder med emnet. Jeg skriver heller om de sidene som er vanskelige og vonde. Som når man sårer hverandre, når en i forholdet blir fascinert av en annen, eller om frykten for å ende opp alene.
Hvilke tanker har du gjort deg rundt lydbildet av denne EPen?
Det er jo mye 808 og autotune, som på min forrige plate. Jeg liker jo ofte låter som har fine samples og gode melodier. Jeg prøver å bruke litt ekte instrumenter, siden jeg ofte savner det i dagens musikk. Dessuten forsøker jeg å få inn noen rare akkorder her og der, og litt uventede vendinger, så lytteren skal få noe å tygge på.
Hvilke låter har du et spesielt forhold til fra EPen?
Låten «Eventyr» er jo en liten hyllest til kona mi, Marianne Haugli. Hun er jo selv kunstner, og jeg er veldig glad for å ha en på laget som deler mine ambisjoner og vet hvor mye det koster å lage noe bra. Låten handler om hvordan jeg kjempet for å få henne på kroken.
Du var med å danne Klovner i Kamp som har 25 års jubileum i år. Hvordan har denne reisen vært, og er det noen musikalske høydepunkter du vil trekke frem så langt?
Det har vært mange høydepunkter med Klovner. Det at vi var med på å breake norsk rap var jo en seier. Spellemannspris, selvfølgelig, og første gang vi fylte Rockefeller. Dessuten var Roskilde helt magisk, og da vi varmet opp for Eminem foran 40 000 mennesker på Voldsløkka. Vil også trekke frem da vi solgte ut tre fulle hus på Sentrum Scene da vi gjorde comeback i 2013, og at vi fortsatt gjør det igjen år etter år.
Hva er det spesielle i ditt musikalske univers?
Jeg er nok en ganske ærlig fyr og er ikke redd for å by på meg selv. Derfor virker det som folk kjenner seg igjen i tekstene og setter pris på at noen setter ord på det som er vanskelig.
Hvordan har det siste året vært for deg musikalsk sett?
Det har vært travelt og gøy. Jeg har skrevet musikken til Heimebane sesong 2, og vant jo Gullruten for den. Så har jeg skrevet musikken til to teaterstykker og en TV-serie til. Så ga vi ut låten med Klovner og Sirkel Sag, og har jobbet med et par klovnelåter til som snart er klare. Så lager vi ny plate med jazzgruppen min Harr & Hartberg.
Hvem er Aslak, hva er din musikalske bakgrunn og hva liker du å gjøre på fritiden?
Jeg startet å spille bass da jeg var 12 år. Broren min og fetteren min tok meg med på jazzkonserter, så jeg fikk helt oppheng på jazz. Jeg har turnert hele verden med ulike jazzartister, men det blir ikke så mye tid til det nå – men jeg har egentlig lyst til å spille mer bass. På fritiden er jeg med i skate- og snowboardklubben 1395 Sidelengs, og det er så mye jeg kan i Hemsedal. Ellers drev jeg med boksing i mange år, og før det med graffiti, men det får jeg nesten ikke tid til lenger, dessverre. Så driver jeg et nettsted som heter panikk.no. Der kan man lese om hvordan man blir kvitt panikkangst. Siden er skrevet sammen med kjente leger og psykiatere, og er veldig lettlest og informativ.
Har du noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?
Miles Davis og Kanyee West. To gærninger som alltid tenkte/tenker nytt.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?
Masse bra. Jeg hører nye låter hele tiden som jeg digger. AVGVSTVS, King Skurk, Isah, Myra og så videre.
Hva er det sprøeste eller mest spesielle du har opplevd så langt som artist?
Det rareste er vel å turnere i Kina, og jeg har gjort det to ganger. Der har jeg spist slange, fått panikkangst, blitt spyttet på og ikke minst kalt Hitler. Et sted kom lydanlegget levert på to esler. Jo, også kom det en blid fyr bort en gang og fortalte meg med et stort smil at jeg var utrolig stygg. «Yes!» You are very ugly person! Very ugly! Yes, Yes!»
Kan du fortelle litt om en av dine mest minnerike opplevelser fra en av dine liveopptredener?
Jeg har spilt for fire personer, og jeg har spilt for førti tusen. Det rare er at det nesten alltid blir gøy. Særlig når man er ny artist så dukker det opp rare situasjoner hele tiden. Sleipe arrangører, dårlige lydanlegg, tomme saler og rare fester. Da vi spilte med Yoga Fire var det sånn, alltid. En gang vi spilte fant vi ut at jeg skulle ha på meg rulleskøyter under hele konserten. Det var gøy i nøyaktig fire sekunder. Så var det fullstendig noia resten av tiden.
Hvis du kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville du valgt?
Jan Garbarek. Fått han med på å spille ordentlig jazz igjen.
Kan du nevne et stk. guilty pleasure?
Guilty; podcasten til Synnøve & Vanessa.
Torsdag 10. oktober skal du ha releasekonsert i Storgata 26 i Oslo. Kan du fortelle litt om det, og hva publikum kan forvente seg denne kvelden?
Det blir gøy! Dørene åpner kl. 20.00, og jeg spiller kl. 21.00, presis. Gratis inngang. Så blir det fest utover natten med diverse gjester.
Hvilket sted i Norge drømmer du om å spille på, og hvilken scene i Norge har overrasket deg mest?
Svalbard. Jeg varmet opp for Highasakite i Oslo Spektrum. Det er noe av det morsomste jeg har gjort, og det rare egentlig virket ganske intimt.
Hvilke planer har du videre i 2019 og i 2020?
Tar med meg AVGVSTVS og reiser til Stavanger 18. oktober. Da skal vi spille dobbeltkonsert på Stavanger Sportscafe. Så blir det tre kvelder med Klovner på Sentrum Scene i høst, pluss Bergen Ålesund og Volda. 2020 blir sikkert veldig rolig. Ha ha.
