Når talent møter utrettelig pågangsmot skapes karrierer. Robin T imponerer med «Robins Hood».
Robin T er et navn som har boblet i den norske undergrunnen i et par år allerede. Han er selfmade. Han gjør alt selv, fra idé til produksjon, fra promo til markedsføring. Han gir ut musikken på eget selskap, ryddig titulert med hans fulle navn, Robin Andreas Kosmo Thorsvik. Alle med snev av innsikt i musikkbransjen skjønner hvor mye arbeid og dedikasjon som ligger bak et sånt oppsett, spesielt når ballen begynner å rulle litt, som i Robins tilfelle. Full kunstnerisk frihet og null barrierer er selvfølgelig oppsettets viktigste ingrediens og positive attributt. Han kan bevege seg fritt mellom sjangere; eget uttrykk og signatur blir nærmest til på veien. Om han legger ned en house-beat, flørter med eggende R&B eller bruker rockeelementer, føles det allikevel som en del av en helhet. Hans egen reise. Han slipper kommersielle hensyn, ingen puster han over skulderen eller legger brems i den ene eller andre retningen.
«Robins Hood» er hans andre album og føles umiddelbart som vågalt nedstrippet og mørkt. Brorparten av låtene består av en enkel tung bass og minimalistiske beats på lav bpm, mens et, toppen to melodiske elementer underbygger Robins tekstlandskap. Dette er for så vidt ikke noe nytt hvis man er kjent med hans katalog så langt, men det er fortsatt forfriskende ballsy med tanke på at hans mest strømmede låter så langt er av den noe mer oppløftende sorten. «Robins Hood» er, som tittelen insinuerer, en reise inn i hans nabolag og private sfære. Her er mye refleksjon, tilbakeblikk på ting som ikke gikk som han ønsket og regelrett savn. Savn som av og til oppleves altoppslukende og nærmest selvutslettende.
Vi ønsket å komme litt under huden på Robin både personlig og musikkmessig. Han er nå artist-i-fokus på spillelisten «Norsk Rap» ut året, hvor du kan høre låter fra hans siste album, samt en og annen tidligere slager fordelt utover listen.
Du kan lese intervjuet under musikkvideoen.
Robin T – Minner (2018)
Grattis med slipp av ditt nye album «Robins Hood». Hvordan vil du beskrive platens overhengende tematikk og røde tråd?
Tusen takk!!! Egentlig var dette ment for å være en type mixtape, så jeg gikk egentlig ikke inn for en spesiell tematikk eller rød tråd, men du kan jo si at den røde tråden her er produksjon og effekter, og tematikken har alltid vært personlige erfaringer og syn på livet generelt.
Albumet føles temmelig mørkt og dystert i alt fra instrumentering og melodier til tekstlandskap. Hvilke personlige opplevelser vil du si har påvirket musikken din mest, og hva gjør Robin T når han skal ha det gøy?
Sånn generelt er jeg mer glad i dyster, mørk og melankolsk musikk, det er så mye mer følelser i det. Hvilke personlige opplevelser som har påvirket musikken min er jeg egentlig litt usikker på, det er jo egentlig en blanding av alt jeg har opplevd, sett og hørt, det er mitt syn på verden og livet på det tidspunktet jeg lager musikken. For å ha det gøy kan jeg gjøre mangt, være med familie eller venner, krever egentlig ikke så mye bare være sammen med folk som man er glad i.
Hvilken låt fra albumet har du fått best respons på hittil, og hvilken av sangene vil du si at du har et spesielt forhold til selv?
«Vinden» traff nok en god del, og jeg hadde en følelse på det også. Var egentlig ment å slippe den som en single før albumet, men droppet det. Har et spesielt forhold til alle sangene med tanke på at jeg har gjort alt fra idé til mix og master.
I tekstene dine får vi inntrykk av at du som person setter på deg en maske for å passe inn «der ute» og utagere, mens du i de sene nattetimer reflekterer og angrer over hva du har gjort. Stemmer dette inntrykket, og hva koster det deg personlig å være såpass åpen og ærlig om livet ditt via musikken?
Setter ikke på meg en maske for å passe inn føler jeg, men det er ikke alt man viser «der ute». Jeg føler derimot at jeg har mye selvinnsikt så der kommer det mye reflektering, men samtidig angrer jeg ikke så mye på ting, men heller tar det til lære. Føler ikke at det har kostet meg så mye enda, men det er vanskelig å vite også.
Fortell oss litt om hvordan Larsiveli ble involvert på sporet «ingen forstår» og hvordan han var å jobbe med?
Det startet med at broren min hadde snakket litt med han i dm og sendte han albumet, senere kom vi i kontakt og snakket om å jobbe på noe sammen, jobbet over nett siden begge har en travel hverdag og bor et stykke unna. Føler vi fikk til noe veldig bra der, han er en super flink rapper og lyriker!!
En god del norske rappere setter opp en fasade bestående av penger, skurkerier og et hav av groupies, mens din musikk virker jordnær i det landskapet som du lever i. Hvorfor tror du at du har valgt denne tilnærmingen for din egen del?
Ja, jeg prøver å være så ærlig som jeg klarer i musikken, og det kommer bare naturlig hos meg. Musikk for meg er blitt en type for terapi hvor jeg kan si og gjøre som jeg selv vil og føler.
Du er tobarnsfar med alt det innebærer av gleder og utfordringer. Hvordan kommer dette til uttrykk i musikken din?
Det har jeg egentlig ikke tenkt så mye over, men kan si at det er vanskelig å balansere alt, haha.
Vil du beskrive deg som en religiøs eller overtroisk person?
Jeg tror på at det finnes mer enn oss og at det finnes en gud, men jeg følger ikke en spesiell religion, jeg prøver å være et bra menneske og ha de verdiene jeg føler er riktige.
Har du noen tanker om hvordan vi behandler psykiske lidelser i Norge? Hva kan eventuelt gjøres for å løse dette bedre?
Tror vi har en vei å gå, og en ting vi burde hatt er; psykolog på barneskolen og oppover, en gang i måneden eller noe lignende. Tror alle hadde hatt godt av det.
Du er det vi trygt kan kalle en indie-artist som gjør alt selv, fra produksjon til promotering og alt i mellom. Hva vil du si er det mest krevende og hva setter du mest pris på som indie-artist?
Markedsføring er det mest krevende, hater det greiene der, vil helst bare lage musikk, haha… Noe jeg setter pris på er at jeg kan gjøre akkurat hva jeg vil og når jeg vil!
Hvilken plugin (instrument eller effekt) vil du si er din go-to-plug, som er alfa og omega i dine produksjoner?
Hmmm har masse go-to plug-ins men Antares auto-tune er jo en viktig del, og selvfølgelig Omnisphere.
Elsket og hatet: Antares autotune
Auto-tune har et mildt sagt frynsete rykte. Bruker du det for å oppnå en viss sound, eller handler det mer om et teknisk behov?
Her må jeg si begge deler, har ikke stemmen til Justin Bieber men jeg kan synge. Samtidig falt jeg for effekten den gir stemmen og man kan leke seg veldig mye.
Hvis du skulle gitt et tips til noen som har latt seg inspirere av deg til å begynne å produsere selv, hva ville det vært?
Hmmm, først å fremst lære seg basisreglene, og etter det så må de utforske og bøye reglene. Musikk skal høres bra ut, ikke se bra ut.
Baserer du deg på samples, eller er du typen som kan sitte og skru fra bunnen av i timevis?
Begge deler, men er svak for samples, og nå er det litt lettere med tilgang på samples med frie rettigheter så det er veldig digg.
Hvordan har reaksjonen vært fra familie og venner på at du jager drømmen om en artistkarriere?
Alle har egentlig vært positive til det og pushet meg til å gå for det.
Det finnes utrolige mengder med fet norsk rap, er det noen norske rappere som kan sies å ha inspirert deg personlig til å ta opp hansken og satse selv?
Ja, i starten må jeg si at Arif var den som inspirerte meg mest av norske rappere.
Artig at du nevner Arif, for vi tenkte faktisk på han mens vi hørte på «Robins Hood», og da spesielt låten «Høyt». Måtte sjekke om Arif hadde en feature på låten. Hva er det med Arif som du lar deg inspirere av, er det produksjon, ord eller opptreden? Kan du fortelle oss litt om hvordan og hvorfor du først fikk en eureka-følelse ved å høre på Arif?
Haha, det er gøy. Flere venner av meg har sagt at stemmene våre høres ganske like ut i visse sanger. Det var nok den ærlige teksten og fremførelsen hans jeg relaterte mest til. Hmmmm, jeg må si at introen på HighEnd / Asfalt tok meg med storm, og jeg har en ting for lange introer som bare tar deg med på en reise.
Hvilken scene har du mest lyst til å opptre på?
Hmmm har egentlig ikke tenkt noe over det, men Rockefeller er en fet scene.
Hvis du kunne samarbeidet med en annen norsk artist/produsent, død eller levende, hvem ville du valgt?
Jeg ville jobbet med han som produserte skiven til Cezinando, Ole Torjus Hofvind! Produksjonen på den er syk.
