Dødsmetallens voktere er tilbake. «Cenotaph Obscure» er, om mulig, Obliteration´s mørkeste album så langt.
Det er 5 år siden forrige langspiller signert Obliteration (klassikeren «Black Death Horizon») traff hyllene, og «Nekropsalms», albumet som av mange regnes som essensielt metal-pensum, har allerede rukket å bli 10 år gammelt(!). Tar man utgangspunkt i kvalitet og tid har Obliteration bygget vanvittige mengder forventning der ute; nytt album fra dette bandet har blitt et event i seg selv. Vi fikk snakke med bandet om den nye skiven, merkelappen «retrometal», skrivesperre og mer. I tillegg serverer Obliteration 1 stk. beinhard spilleliste i deres 20+5.
Inkludert i listen hører vi blant annet deres egne klassikere «Goat Skull Crown» og «The Worm That Gnaws in the Night». Fra den blodferske skiven har bandet plukket «Detestation Rite», låten som også topper vår egen Metal-spilleliste for øyeblikket. I tillegg får du 20 låter fra norske band Obliteration digger, der flere nevnes som direkte inspirasjonskilder i vårt intervju med frontmann Sindre Solem.
Gratulerer med ny fet skive, den fjerde i rekken! Kan dere fortelle oss litt om hvordan arbeidet med skiven forløp seg fra idé til ferdig utgivelse?
Takk takk! Tja, vi pønsker ut riff, låter og smaker på stemninga i musikken og prøver å få spilt mye sammen så materialet utvikler seg naturlig. Ettersom vi har blitt eldre med masse forpliktelser osv. har det ikke vært like lett som tidligere å holde et kontinuerlig fokus, så da vi følte at materialet nærmet seg satte vi en deadline og booket studio. Så jobbet vi intenst med det. Jeg føler det bidro til en litt mer spontan og vill atmosfære, siden ikke alt var spilt ihjel og utspekulert da vi var i studio. Ellers spilte vi inn i studio Cobra i Stockholm, med Martin Ehrencrona. Det var en ganske ny opplevelse for oss, som vi hadde godt av. Vi benyttet oss av veldig annerledes utstyr enn tidligere og hadde et intenst fokus for å ferdigstille og prestere så godt som mulig.
Ekkel stemning blir ikke bedre
Det har gått 5 år siden forrige studioalbum, hvordan vil dere selv si at lydbildet deres har utviklet seg siden sist?
Jeg synes det har gått i en enda mørkere retning enn tidligere, mer black metal og mer kaos. Kanskje litt mer komplekst, og litt mindre «rock». Litt vanskelig å si fra innsiden kanskje, vi bare fortsetter og jobber mot en totalt grusom stemning, i musikk og i tekstene.
«Goat Skull Crown», her fra Lydverket (NRK) tilbake i 2003, er inkludert i Obliteration´s 20+5
Dere legger åpenbart mye arbeid ned i tekst, hva er albumets konseptuelle tema og har dere opplevd skrivesperre under arbeidet med platen?
Tja, legger ikke SÅ mye arbeid ned i det ass, men tekster er viktig. Det er ikke et konseptuelt tema, R.K.V og jeg skriver 50 % av tekstene hver, og de oppleves som ganske forskjellige. En fellesnevner er vel at man prøver å tappe inn i det uendelige mørket vi omgir oss med, beskjedene og beskrivelser fra «the Negative Plane», hehe. Skrivesperre hele tiden. Tekster er en trang fødsel, uansett hvor godt forberedt eller inspirert man er.
Obliteration leverer retrometal i verdensklasse
Hvor enige eller uenige er dere med merkelappen retrometal?
Det er jo beskrivende for «folk flest», men selv om vi har røtter og verdier som stammer fra 80-talls ekstrem metal, så føler jeg at vi jobber mot noe nytt, og at det derfor låter friskt. Å kopiere eller hylle noe som har blitt gjort tidligere er ganske irrelevant, men å ta utgangspunkt i det man selv mener er det perfekte soundet, stemning og riffa for å så jobbe videre på det på en måte som ikke er gjort tidligere, så blir det noe annet. Håper det er det vi driver med…
Dere har stått på scenen på noen av verdens feteste festivaler, hva vil dere si er høydepunktet så langt i karrieren -og hvorfor? Hva er det sprøeste dere har opplevd på veien?
Jeg tror vi har litt forskjellig syn på hva som er et høydepunkt, og selv om det er stas å få spille på store festivaler etc., så er det nok det at vi fortsatt får holde på med dette sammen som er høydepunktet. Det å få reise til steder man ellers ikke ville dratt til er også jævlig kult, og at man møter så mye sprø mennesker på veien. At en fugl fløy inn og bæsjet på ride-cymbalen til R.K.V under lydprøve i India og at vi spilte etter et burlesque-show i New Orleans er ganske sprøtt. Litt sprøtt i alle fall.
Ellers alltid fett å spille på Beyond the Gates og Til Dovre Faller.
(Intervjuet fortsetter under spillelisten)
Hva står igjen på listen, i hvilke land og på hvilke scener ønsker dere å spille for at dere skal kunne si «faen, we made it!»?
Jeg synes det er artig å spille i snodige land hvor folk går helt bananas. Hypp på mer midtøsten (gjerne der det er litt unsafe), Japan og Sør-Amerika.
“Cenotaph Obscure” is Obliteration’s finest and most complete output yet.
Dere har åpenbart et enormt overblikk over norske band i sjangeren. Hvilke band imponerer dere mest om dagen og er det noen vi bør være spesielt oppmerksomme på?
Mare, Void Eater, Reptillian, Inculter, Knokkelklang/Askeregn, Black Viper, Execration, Nachash.
Jeg gleder meg veldig til å se hva Czral/Aggressor skal gjøre utenfor metal nå som de legger Virus på is.
Ellers håper jeg å se mer til Evoke, de hadde noe fett på gang. Ellers synes jeg det E.R gjør med Knokkelklang og Askeregn er dritfett, og håper på mer der i fra. Og så har jeg et svakt håp om at DARK SONORITY endelig spiller inn skiva si.
Er det noen av de inkluderte bandene (i 20+5 spillelisten) som kan sies å ha inspirert dere på en eller annen måte opp i gjennom årene?
Ja, absolutt. Holdningen og dedikasjonen til nevnte band er veldig inspirerende, og inspirerende å være rundt. Selv har jeg latt meg inspirere av alle de fantastiske black metal bandene fra Trondheim, og legenden Czral er en evig inspirasjonskilde for oss alle.
Hører dere på andre musikksjangre og har dere noen guilty pleasures?
Ja, vi hører på utrolig mye forskjellig. Har ikke guilty pleasures, det innebærer jo at man skammer seg over smaken sin.
Norsk musikk har aldri vært så i vinden internasjonalt som akkurat nå. Hva tror dere er grunnen til at aksepten og sulten på norsk musikk er såpass stor?
Fordi den er bra og har et snev av særpreg man ikke finner andre steder. Tidligere var det (kanskje??) ekstra fett at musikken var fra Los Angeles., New York, London osv., mens nå er det kanskje kulere at artister og musikalske bølger kommer fra mindre steder? Men hva vet jeg, jeg forholder meg ikke til mainstream musikkbransje eller trender på denne måten.
There exists no damned flaw in the experience, the flow of the album is beautifully repeatable, the sound is immaculately achieved and the songs are entirely memorable. Highest recommendation.
Hvis dere kunne valgt en norsk musiker til å bli medlem av Obliteration, hvem ville dere plukket og hvorfor?
Bugge Wesseltoft kanskje, så kunne han spilt litt spooky synth her og der.
Dere kommer, som flere andre kjente norske band, fra Kolbotn. Hva er det med Kolbotn etter deres mening som gjør denne plassen til et lite metal-mekka?
Den gufne stemningen og det suspekte drikkevannet, og at Kjell Magne Bondevik bor der.
Hvis dere kunne velge en norsk artist eller band til å mekke cover av en av deres låter, hvilket band skulle covret hvilken låt?
Haha. Susanne Sundfør covrer The Worm That Gnaws in the Night, eventuelt noe fra den nye skiven.
Hvordan opplever dere å være et norsk metal band her i Norge? Hva er spesielt utfordrende, og hva er spesielt fett?
Det er helt middels. Uansett hvordan man vrir og vender på det er Norge lite og nordmenn døve – oss inkludert.