Havard har med albumet «Mercy Sea» skapt et dypt personlig album som reflekterer over hans livserfaringer, og ikke minst hans kamp mot kreft og tidligere psykiatriske utfordringer.
Albumet er preget av en intim sårbarhet, og hver låt forteller en historie fra Havards liv. Tittellåten «Mercy Sea» skiller seg ut som en poetisk refleksjon over Havards opplevelse av dødelighet og hans imaginære møter med Jesus på en strand. Denne surrealistiske, men samtidig dypt personlige fremstillingen av en livstruende situasjon gir låten en unik karakter.
Låter som «Do I Belong» og «The Spirit» utforsker eksistensielle spørsmål om tilhørighet og det å finne fred i livet, mens «Alone At A Table For Five» dykker ned i mørkere og mer selvdestruktive følelser knyttet til ensomhet og alkoholmisbruk. «Mama» er en rørende hyllest til Havards mor som kjempet med depresjon i en periode, og som viser en mer empatisk og omsorgsfull side. Albumet inneholder også mer optimistiske spor som «Love In The Sunshine» som skaper en fin kontrast til de mørkere mer introspektive temaene.
Havards stemme og tekster formidler en dyp personlig historie, og med bidrag fra kjente norske artister som Maria Solheim og Hildegunn Garnes Reigstad, og en flott og luftig produksjon fra Fredrik Wallumrød har Havard skapt et album som berører. Dette er musikk som både utfordrer og trøster, og som viser hvordan dyp personlig smerte kan forvandles til kunst med kraft til å berøre andre.
Vi tok en prat med Havard om «Mercy Sea».
Gratulerer med nytt album. «Mercy Sea» tar opp store temaer som tro, tvil, håp og frykt. Hva håper du at lytterne skal få ut av albumet?
Takk! Håper at det kan være noe i albumet som kan berøre noe i folk, og at sangene kan bety noe for forskjellige lyttere. Alle har egne historier og liv og kanskje er det noe her som kan treffe en nerve hos lytterne. Selv synes jeg at stemningene i musikken bærer innholdet i sangene på en fin måte. Vi alle tenker vel på temaene i albumet enten ofte eller i perioder, og det på godt og vondt.
Havard har en stemme som kan minne om Leonard Cohen, Tom Waits og Nick Cave, men som likevel har noe helt særegent ved seg. – Mia Mortensen (Radio Revolt – Studentradioen i Trondheim)
Kan du fortelle litt om arbeidet med produsent Fredrik Wallumrød på «Mercy Sea»? Hvordan påvirket han albumets lyd og produksjon?
Fredrik har absolutt påvirket med sin vanvittige musikalitet og forståelse for forskjellige stilarter. Man kommer med en pose med sanger spilt inn i hjemmestudio på en akustisk gitar, sangene kan da ha en tendens til å ligne for mye på hverandre, og da er det avgjørende viktig å ha en produsent som tør å rive i materialet. Jeg kjenner Fredrik fra mange år tilbake, han er en mann med sterke meninger om ting så jeg var litt nervøs en stund for valget, men han har behandlet både meg og sangene pent. Han har vært denne diktatoren som har klart å få frem hva innholdet handler om og forsterket det musikalsk. Som produsent og arrangør er han litt av en trollmann. På singelen «Alone At A Table For Five» er produksjonen blant annet løftet frem av musikkanmeldere i utlandet som noe veldig bra.
Hvordan har samarbeidet med Maria Solheim og Hildegunn Garnes Reigstad bidratt til albumet, og hva tilfører de til musikken?
Litt tilfeldig at disse to ble med. Jeg trengte en damestemme med på en duett på en konsert jeg skulle være med på i Kulturkirken Jakob sammen med mange andre artister. Jeg tok da kontakt med Maria som sa ja. Jeg tenkte at hun hadde en stemme som kunne fungere med min og det ble så fint det at jeg bare måtte ha henne med på et par låter – tenk det da, at selveste Maria Solheim ble med! Det hun gjør på «The Hymn» er jo mesterlig, og så er hun et aldeles nydelig vesen altså. Hildegunn ante jeg ikke hvem var fra før, men vi ønsket å ha med korister, og så viste det seg at hun er jo gift med keyboardisten Torjus Vierli som spiller tangenter på skiven, og for et kor arrangement hun har rigget til på de forskjellige sangene. Det var ren nytelse å bare sitte i studio å høre henne trylle frem den ene fine tingen etter den andre, og det gikk helt på skinner. Jeg er veldig glad for at disse ble med, og de har vært med på å løfte albumet til noe veldig fint. For noen damer, jeg er heldig som får lov til å ha så fine folk med.
Havard truly knows how to craft a song that resonates on a deep emotional level – (Hayden Frear – Beach House)
Hvordan har dine egne opplevelser med både kreft og psykisk sykdom påvirket hvordan du ser på livet, hvordan dette gjenspeiles i musikken din og hvor viktig tror du det er å dele dine egne erfaringer med sorg og tap i offentligheten?
Kunne sagt mye om dette. Kortversjonen er jo at alt jeg har opplevd påvirker hvordan jeg ser på livet. Livet er mer positivt i dag enn tidligere. Det vil si at det er litt lysere nå enn for noen år siden, og sykdom har gjort mye med meg på godt og vondt. Alt sammen har vært med på å påvirke musikken, og uten det livet jeg har levd ville det neppe blitt noe musikk – det er noe terapeutisk med musikk. Om det er viktig å dele disse tingene offentlig vet jeg ikke helt, men for meg har det vært viktig å få dette gjort, og så både ser og hører jeg at det berører folk. Det er ikke så vanskelig lengre å snakke om ting som ikke har vært så lett, men det har tatt mange år. Nå har det vært både psykisk og fysisk dritt i livet, og skulle jeg valgt mellom disse ville jeg valgt kreften. Den var fysisk, og mye lettere å håndtere for meg enn den psykiske. Kreften var konkret og kunne håndteres, mens årene med det psykiske var mye verre. Det er jo egentlig rart å ha rotet med selvmordstanker for deretter å få aggressiv kreft med spredning. Det måtte jo bli mer musikk da.
Fortell om hvordan «Mercy Sea» ble til. Hva inspirerte deg til å beskrive denne perioden som en tid sammen med Jesus på stranden?
Det var en pussig periode hvor jeg så for meg eller følte at jeg satt på stranden sammen med Jesus, drakk vin og pratet. Jeg skjønner ikke helt hvor dette kom fra, men jeg følte en slags fred på et eller annet plan, Denne følelsen surret i rundt to måneder og midt i denne perioden fikk jeg kreftdiagnosen. Kanskje var det denne på stranden følelsen som gjorde at jeg aldri ble redd. Jeg var hos advokat to dager før operasjonen og fikk ordnet med testamentet – det var jo ikke lovet at dette kom til å gå bra. Uansett, følelsen forsvant men jeg tenkte at historien om kreft kunne bli en låt, og så ble det ikke det, men heller en vise om å sitte på stranden ved det jeg bare måtte døpe nådens hav, «Mercy Sea» der altså. Jeg har vel en slags tro selv om jeg ikke går i kirken, og kanskje handler det om dette men jeg har ingen gode svar på det – men det ble jo en mer positiv låt da enn å skrive om kreft.
The artist’s signature deep, gravelly voice enters with a spoken-word performance, creating an aged and wise appeal while also seeming as if he is confiding his thoughts directly to you – Illustrate Magazine
I låten «Mama» beskriver du din mors kamp mot depresjon. Hvordan har hennes livshistorie og kamp påvirket deg, både som person og som artist?
Denne ble skrevet for ganske lenge siden, min mor hadde en røff periode, jeg har jo sett hennes liv, hennes kamper, utholdenheten, limet i den familien jeg vokste opp i. Jeg kan ikke beskrive hvordan det har påvirket meg, men jeg vet jo ikke hvordan jeg ville vært i dag om det ikke hadde vært som det har vært. For meg er dette kanskje den sangen som betyr mest på albumet. Hun er min helt.
Kan du fortelle oss om inspirasjonen bak låten «Alone At A Table For Five», og hvordan ideen til denne sangen oppstod?
Det var vel livet mitt som var inspirasjonen egentlig. Den teksten var det min gode venn Kjetil Gilberg som skrev. Teksten ble skrevet på garasjeloftet hjemme hos min mor på Sørlandet. Han har jo tatt meg veldig på kornet, og sånn var livet for en del år siden. Melodien, eller mangel på melodi kom først et år senere. Kan jo nesten si at den låten oppsummerer hele albumet «Dark Rooms».
With his unique sound, he connects with listeners on an emotional level, forging musical moments that explore life’s most significant themes such as pain, hope, love, and longing – Plastic Magazine
Hva inspirerte deg til å gi ut «Love In The Sunshine» som første smakebit fra albumet «Mercy Sea», og hvordan skiller denne låten seg fra de andre på albumet?
«Love In The Sunshine» er jo en gladsang, og jeg tenkte at noe som var litt radiovennlig skulle få bli med. Den er jo kjempelys og handler ganske enkelt om det vakreste som finnes, å elske i solen, og mine sanger handler jo om ting og tang som er sant så dette var bare helt naturlig. Jeg tror jeg må synge inn en versjon på norsk og slippe den versjonen på våren. Det litt morsomme er også at det var ingen som trodde på meg da jeg fortalte at jeg hadde en gladsang på gang.
Ensomhet og søken etter tilhørighet er sentrale temaer i tekstene dine. Hvordan har dine egne opplevelser påvirket hvordan du utforsker disse temaene i musikken din?
Jeg tenker vel at dette er ganske vanlige temaer som de fleste er opptatt av i kortere eller lengre perioder. Jeg tenker mye, baler med småeksistensielle tanker, det surrer. Vanskelig å svare på hvordan det påvirker fordi det bare blir sånn når disse temaene har vært sentrale deler i livet. Innenfor psykiatrien er jo dette de vanlige temaene også. Mine egne opplevelser har påvirket meg, men jeg vet ikke hvordan. Igjen, jeg vet ikke hvordan jeg hadde vært uten det livet jeg har levd og ikke hvordan sangene da hadde blitt.
The quality of the production is undeniable, with rich instrumentation that fuses elements of bluegrass and folk pop – Iggy Magazine
Du nevner at kjærlighet og vennskap kan være en kur i mørke tider. Hvordan har relasjoner spilt en rolle i din egen helbredelsesprosess og hvordan har det formet musikken din?
Kjærlighet og vennskap er en kur i seg selv. Selv måtte jeg få profesjonell hjelp for å komme ut av mitt eget mørke, jeg hadde mine tre måneder på depresjonsavdelingen på Modum Bad. Det har vært tider hvor relasjoner også har vært vanskelig. Jeg er nok litt melankolsk i utgangspunktet og musikken påvirkes jo av det.
Hvordan har du utviklet deg som artist siden «Dark Rooms», hvilke nye temaer har du valgt å utforske i «Mercy Sea» og når du ser tilbake på prosessen med å lage dette albumet, hva har vært det mest givende øyeblikket for deg som artist?
«Dark Rooms» er jo bare trist, innovervendte historier fra eget liv. «Mercy Sea» er lysere selv om ikke alt er like lyst. Jeg lever med tro og tvil som vel de fleste gjør på et eller annet plan. Jeg lurer på himmelen, og om det er plass der for en som meg med det livet jeg har levd? Tror det er allmenne temaer. Det er vel litt mer kjærlighet på denne, til og med en slags kjærlighetssang. Jeg er usikker på hva som er det mest givende, men det å få lov til å være i studio sammen med nydelige folk er givende – det å være med på at sangene formes til noe fint.
This work is an anthem for those who seek light in the darkness, for those who try to forge connections where silence becomes too heavy – ExtraVAfrench
