Foto: Øystein Haara

MK’s Marvellous Medicine´s oppfølger låter knalltøft

Etter at MK´s Marvellous Medicine vant Spellemannprisen i blues for debutalbumet i 2017 har musikk-Norge vært spente på det beryktede andrealbumet til rockebandet fra Bergen. Fredag 11. oktober slapp de albumet «Where Do You Go?» som er denne «Ukens album» på NPS Music.

Frontfigur Marie Kristin Dale, også kjent som MK, sier selv at platen inneholder sanger og historier som er skrevet under en tung periode i livet hennes, da faren hennes brått forsvant og tiden ellers var preget av identitetsforvirring og sjelevandring. Tittelsporet «Where Do You Go?». summerer opp en tid hvor MK har følt hun har vært på kanten til galskap, og har brukt låtskriving og musikken som hennes medisin for å kalle tilbake forstanden.

Albumet følger en rød tråd fra det første; en videreføring av MK’s univers skrevet i en subjektiv dagbok-form. Likevel skiller det seg fra det første albumet med å være et mer eksperimentelt og abstrakt tilnærming til komposisjon og ikke minst et mer fargerikt og moderne sound. MK er ikke alene, i bandet har hun nemlig med seg trommeslager Felix N. Rudi og bassist Stian Brungot, og sammen skaper trioen en deilig dose med Marveløs medisin. Albumet er produsert av Yngve L. Sætre i Duper Studio i Bergen. Det er ikke bare de som liker bluesrock som vil omfavne dette albumet. Dette sjangeroverskridende bandet favner bredere enn som så med musikken sin. Dette låter knalltøft, det er samspilt til tusen og MK krydrer låtene ekstra med sin unike vokal. Hvis vi skal trekke frem to låter fra albumet vil det være den vakre låten «Red Sky at Night, Sailors Delight» og den litt mer tøffe uptempo låten «Imposter».

Med over 300 konserter bak seg, både innenlands og utenlands, er bandet vidt kjent for deres energiske samspill og legendariske konserter som inneholder alt fra leken improvisasjon til instrumentbytter, og kan uten tvil smykke seg med gate-kredibiliteten om å være et av Norges mest interessante liveband.

Bandet har satt opp flere konserter utover høsten, blant annet i Oslo så her er det bare å følge med.

Vi tok en prat med Marie Kristin om blant annet det nye albumet og planene videre fremover.

Gratulerer med albumet, «Where Do You Go?». Kan du fortelle litt om prosessen rundt det fra start til utgivelse?

Takk! Prosessen fra start til utgivelse har vært lang, men veldig gøy. Det begynner jo alltid med låtene, og for hver låt en ferdiggjør får man et lite kick! Vi jobber mye i øvingslokalet sammen for å arrangere låtene og det føles ut som en belønning å få dra inn i studio for å spille dem inn. Alle låtene på albumet betyr mye og det å gi ut et album føles ut som å gi ut et komplett verk.

Hva er tematikken på denne platen og hva ønsker dere å formidle gjennom den?

Hvis en skal lage et samlebegrep på tematikken på denne platen handler den om mange tunge og store tema. Det går fra menneskelig verdisyn, impostersyndromet, følelsen av å bli gal, miste troen og ensomhet.

I 2017 fikk dere Spellemannspris for debutalbumet deres i klassen blues. Kan du fortelle litt om den mottakelsen, og hva du vil si er annerledes på dette albumet i forhold til debuten?

Mottakelsen av Spellemannsprisen i 2017 var en intens opplevelse. Det var riktig nok for debutalbumet, så det skaper automatisk blest og forventninger. Det var deilig å kjenne på at en blir sett og får anerkjennelse for dette. Likevel har jeg brukt litt tid på å integrere denne følelsen og ikke forvirre den eller vri om på hva den egentlig betyr. For meg som har jobbet innenfor en svært mannsdominert sjanger som blues, har det vært vanskelig for meg å ikke føle at jeg mottok prisen fordi jeg var en kvinnelig bluesgitarist. Denne følelsen kommer selvsagt fra meg selv og mine egne usikkerheter, publikum som har sett oss, støttet oss og fulgt oss disse årene er ekte fans til beinet og er mennesker som har en litt over gjennomsnittlig interesse for gitarbasert musikk. Det er jo dette jeg driver med, så jeg er ferdig med det og tar det nå som et kvalitetsstempel og et tegn på at vi har gjort noe riktig alle disse årene.

En tydelig forskjell fra det første albumet til dette er at det har vært åpent for enda mer kreativitet i både låtskrivingen, arrangementet og i soundet. Vi mener selv at det er mer alternativt og mer rocka. En annen stor forskjell jeg selv ser er at tekstene er i mye større grad inspirert av klassisk litteratur og at jeg har utvidet ordforrådet mitt ved hjelp av andre forfattere.

Hvilke tanker har dere gjort dere rundt lydbildet av dette albumet?

Lydbildet på dette albumet har dreid seg mye om å få frem stemningene i hver låt. Derfor er soundet så klart forskjellig fra låt til låt, men det er brukt mye mer effekter og produksjonsarbeidet er moderne. Selv føler jeg at vokalen kommer godt frem i mange av låtene og er produsert meget profesjonelt. Vi har hovedsakelig brukt våre hovedinstrument, jeg har blant annet brukt en del fete pedaler og både Stian og Felix har stort overskudd på sine instrument, men vi har også lekt oss med hammondorgel, piano, klokkespill, perkusjon og mye koring.

Hva er det unike i deres musikalske univers?

Utenom at vi så klart er 3 individer, så er nok det som er unikt med vårt musikalske univers det at vi er så innmari samspilte. Det har vært varemerket vårt egentlig helt siden vi begynte. Vi er alle tre veldig følsomme mennesker. Det tar lang tid å bli så godt kjent med hverandre at en tør å musisere fullt ut, så jeg vil si at denne intimiteten gjør oss spesielle og jeg tror også at publikum kan føle det. Vi er også veldig ekte. Det er en mangelvare i musikkbransjen, og folk gjenkjenner genuinitet ganske fort.

Hvilke låter har dere et spesielt forhold til fra platen?

Vi har spesielle forhold til alle låtene så klart, men jeg tror vi alle er enige om at flaggskipet på platen er «Red Sky at Night, Sailors Delight». Dette er delvis på grunn av tematikken, men også stemningen vi klarte å skape på denne innspillingen og hele prosessen rundt den. Jeg tror også «Taxi Driver» har fått stor plass i hjertet vårt fordi den ble skrevet av alle tre i øvingslokalet. Det gir en veldig god sammensveiset følelse, og så klart er den helt rå.

Hvordan har det siste året vært for dere musikalsk sett?

Det siste året har for oss musikalsk sett vært litt oppstykket. Det er flere grunner til det, blant annet at jeg har flyttet til Oslo av personlige årsaker. Det er også slik for mange andre artister at prosessen fra idé til ferdig produkt lang, og vi har ventet lenge på denne utgivelsen! Vi har øvd en del mot releasekonserter og vi har også klart å begynne på nye ting, men jeg tror det har vært et viktig år for alle i bandet for å finne ut av seg selv både på et personlig og et musikalsk plan. Under de siste konsertene vi har spilt har jeg følt at vi har blitt musikalsk modnet og det er deilig å kjenne på at mange år med livespilling, øvinger og turnéring har gjort oss gode og ende mer åpen for å prøve oss på flere retninger innen musikken. Vi liker å øve, geeke, spille, kreere og være i musikken, og jeg personlig føler jeg er mer inspirert til å lage ny musikk enn jeg har vært på lenge!

Hvem er MK’s Marvellous Medicine, hva er deres musikalske bakgrunn og hva liker dere å gjøre på fritiden?

MK’s Marvellous Medicine er en rocketrio fra Bergen frontet av MK, eller Marie Kristin Dale på gitar og vokal, Stian Brungot på bass og vokal og Felix N. Rudi på trommer og vokal.

Vi spiller gitarbasert musikk inspirert av blues, rock, funk, soul, pop, jazz, verdensmusikk og progressiv musikk. Vi er sjangeroverskridende og et liveband av aller høyeste kvalitet. Vi har alle spilt musikk fra ungdomstiden og møttes for første gang 2013. Vi er alle tre glade i å henge med gode venner på fritiden og vi har alle rike liv med masse musikk og sosialt samvær. Vi har alle studert litt, alle liker å holde seg i form. Vi er filosofer, naturelskere og på lag med alt det gode.

Har dere noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?

Våre musikalske forbilder varierer, men for min egen del har det vært mye Jimi Hendrix og andre gitarhelter. Det er også ganske tydelig at vi er inspirert alle sammen av funky og groovy musikk. Jeg liker også sterke kvinnelige vokalister fra gammelt av og av nyere sjanger. Jeg vet at Felix er glad i elektronisk musikk og Stian digger det litt tyngre lydbildet. Vi er alle musikknerds!

Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker dere å høre på for tiden?

Vi liker å høre på bandene rundt oss, fra hele landet. Bendik, Skambankt, Sivert Høyem, Susanne Sundfør, Gûndelach, Aurora, Kristian Kristensen, Motorpsycho, Lars Vaular, Kaizers Orchestra, Emilie Nicolas, Highasakite, Odd Nordstoga, Thea Hjelmeland, 9 grader nord, bare for å nevne noen…

Kan dere fortelle litt om en av deres mest minnerike opplevelser fra en av deres liveopptredener?

Vi har helt vanvittig mange gode røverhistorier fra livet på veien de siste årene, men jeg tror jeg snakker for alle om at en historie i Nederland da vi promoterte den første plata for et par år siden tok kaka. Vi kom til en radiostasjon i utkanten av Amsterdam og ble hilset med sprit og take away mat. Radioverten og vi var rimelig bedugget da vi fremførte intimkonsert med kassegitar og cahon den kvelden, men det var bare så utrolig god stemning.. Vi koste oss sååå mye på det intervjuet og har rett og slett fått et minne for livet.

Sjanger

Norsk Blues og beslektet

Om blues og norsk blues Musikkform som oppsto blant de afro-amerikanske slavene på bomullsmarkene i Sørstatene i USA. Bluesmusikken var hovedsaklig forbeholdt USA helt til den […]

Hvis dere kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville dere valgt?

Vi alle er starstruck av vår egen legendariske produsent Yngve Sætre fra Bergen Kjøtt. Han er i våre øyne en trollmann. Jeg begynner seriøst å rødme når jeg møter ham enda – han er fantastisk. For min egen del tror jeg at jeg skulle ønske å jobbe med Susanne Sundfør – jeg forguder henne. Jeg kan bare snakke for meg selv, men jeg tror gutta skulle ønske å jobbe med fantastiske produsenter og andre fantastiske musikere.

Kan du nevne et stk. guilty pleasure eller kun en pleasure?

Jeg tror gutta elsker å game i timevis og jeg liker selv å binge lette serier (A) tihi.

Hvilket scene/sted i Norge drømmer dere om å spille på, og hvilken scene i Norge har overrasket dere mest og hvorfor?

Rockefeller og Sentrum Scene er store scener. God lyd og bare deilig stemning.
Alle Bluesscenen i landet er gode, det er klubber som alltid overrasker med godt utstyr, publikum og behandling. Jeg personlig er glad i Hulen i Bergen.. Det er inni en HULE!!

Hvilke planer har dere videre i 2019 og 2020?

Planene fremover er å promotere platen vi ga ut på fredag. Vi har allerede spilt et par releasekonserter, men det kommer flere utover høsten, blant annet i Oslo. Ellers fokuserer vi på å booke jobber på neste sommers festivaler! Følg med, vi digger dette og vi lover å spre deilig marveløs medisin til alle byer vi besøker.

Du liker kanskje også…