Rått, energisk, og atmosfærisk. «Special Agents» er ikke bare et album til fansen.
Det er et album for fansen, og til ære for alle menneskene der ute som i det stille gjør verden til et litt bedre sted for de rundt seg.
«Vi ønsker å anerkjenne mennesker som inkluderer og tar vare på folk rundt seg. Vi er der ute i verden og drøfter det vi ser, men vi går også inn i dypet av oss selv i søken etter mening. Så det er en filosoferende plate i stor grad. Den handler om å løsrive seg litt, om å bli den man er. Inspirert av filosofer som Nietzsche og Kierkegaard, er målet å føle frihet og lykke, om så bare i noen sekunder (av en låt).
Vi trenger mer godhet og rettferdighet i verden. Fortsatt, og den tematikken kommer nok dessverre aldri å forlate tekstene våre. Kvalm av krig og profitt.»
Etter utgivelsen av bandets anerkjente tredjealbum, «The World is a Rabbit Hole» (2021) vendte Pil & Bue tilbake til Cederberg Studios i Kristiansand for å spille inn «Special Agents». Her kunne de jobbe med folk de stolte på i kjente omgivelser. Denne tryggheten og tilliten har uten tvil satt sitt preg på albumet, og den soniske varmen og ærligheten som synes å sive ut av hver eneste låt.
Christer André Cederberg som stod for mix og var co-produsent kommenterer;
«Denne plata har alt. Rå energi, ren musikkglede, sinne, sorg, humor og håp.
Den er knallhard, punka, dynamisk, nydelig, melankolsk, vakker og eksperimentell.
Hva mer kan man be om?»
Vi tok en prat med bandets trommeslager Gøran Johansen om det nye albumet, graver litt i bandets tosomhet og bandets pågående heftig kombinert Europa og norgesturné. Du kan lese intervjuet under musikkvideoen.
Pil & Bue – Change Your Mind
Gratulerer med slippet av albumet «Special Agents». Dere beskriver skiva som «særlig betydningsfull» for dere, hva skiller albumet sånn sett fra forgjengerne?
Det er vel gjerne slik at vi føler at vi har et veldig bra produkt og en veldig god utarbeidet plate. Litt av forskjellen fra forrige skiver er jo at vi har fått spilt veldig mye sammen, både live og på øvingslokalet. Det medfører jo i alle fall for min del mer selvsikkerhet og ikke minst erfaring fra tidligere studiobesøk, samt at vi i tillegg er mer musikalsk samkjørte, kjemi innad i bandet og alt det der. Det som skiller denne platen fra forgjengeren er vel at det er mer av alt vil jeg si, det er hardere, det er mykere, og det er to ekstra spor på skiven.
Albumet er inspirert av filosofer som Nietsche og Kierkegaard, hvorfor akkurat disse kildene -og hvordan kan vi høre deres inspirasjonsmessige fotavtrykk i de nye låtene?
Petter hørte mye på en podcast av Kristopher Schau og professor Einar Duenger Bøhn som i hovedsak snakket om Nietzsche da han kjørte over fjellet til Hammerfest for å øve med meg. Der fikk Petter mye inspirasjon til mye av tekstene som er på den nye skiva. Det handler jo mye om hvordan vi er som mennesker, hvor vil vi videre, så dette gjenspeiler seg mye i tekstene.
Pil & Bue spenner buestrengen strammere enn noen gang, og slipper sitt beste album så langt i karrieren.
Dette spørsmålet er dere sikkert grådig lei av å svare på, men det melder seg okke som: hvorfor har dere valgt en bandkonstellasjon bestående av to stk., og hva er fordelene og ulempene med dette oppsettet – også når det kommer til livebiten?
Det ligger vel mye i den musikalske kjemien mellom to mennesker som oppstår når man begynner å jamme. I den tidlige oppstartsfasen var det vel egentlig meningen å hente inn flere i bandet, men så finner man jo ut at «er det egentlig nødvendig»? Løsningen ble å splitte gitarsignalet mellom to gitaramper og gjennom en bassamp i tillegg, og dermed låt det jo veldig, veldig bra. Siden det fungerte utmerket så ble det sånn. Fordelen med å være bare to er jo at det forenkler mye logistikk når det kommer til både øving, reising og ikke minst reise- og oppholdskostnader. Vi deler gladelig hotellrom når vi er ute på tur, og det er jo gjerne venues veldig glade for hvis det er de som står for kostnadene. Ulemper med å være bare to? Tjaah…det må i så fall være det at man på en måte ikke har noen å gjemme seg bak eller noen å skylde på hvis man har en dårlig dag på jobb hehe. Siden vi bare er to stykker i bandet så blir jo også jeg som trommis en frontfigur på grunn av at jeg også sitter helt fremst på scenen, så man er nødt til å prestere bra hver gang. Ting kan selvfølgelig gå galt under et liveshow, og da er det betydelig merkbart når man bare er to.
Låten «When You Wake up, Do You Stop Dreaming», en fantastisk låt for øvrig, skiller seg kraftig ut fra resten av katalogen deres når det kommer til oppbygging og arrangement. Ta oss gjennom produksjonen av denne låten, og hvorfor den ble som den ble?
Dette var nok den låten som vi var minst ferdig med, og som i alle fall jeg var mest usikker på da vi tok den med i studio. Jeg var veldig i tvil om hva jeg skulle gjøre ut av versene trommemessig. Jeg er veldig selvkritisk og frykter jo at ting skal låte kjedelig. Men, så fant vi en veldig kul løsning på det. Jeg spiller jo bare half time fire flate før den drar seg opp i et tyngre, mer definert parti mot slutten. Det produsenten vår gjorde var at han skrudde trommene til noe hinsides distansert og litt udefinerbart. Deretter puttet han en diger klang på det, og det ble bare helt riktig for låten, så det ble vi veldig fornøyd med.
“When You Wake Up, Do You Stop Dreaming”. This stripped-down, nocturnal ballad is by far the most beautiful and poignant song on the LP, allowing Carlsen to fully showcase his considerable vocal talent. His raw and emotional performance, combined with evocative lyrics, makes it impossible not to be moved while listening.
Dere er for tiden på en heftig kombinert Europa og norgesturné, hvordan har responsen vært der ute foreløpig på de nye låtene, er det noe de kicker spesielt på?
Responsen har vært enormt bra syntes jeg, vi har fått veldig mye gode tilbakemeldinger i alle landene og byene vi har spilt i, det setter vi enormt stor pris på. Det som er veldig kult er at det er mange mennesker som har mange forskjellige favoritter fra den nye skiva som de har gledet seg til å høre. Enten det er «Change your mind», «Special agents» eller «Never stop», bare for å ta noen eksempler. Det virker som det faller i god jord hos folk der ute.
Basert på turnélisten, ser det ut til å gå greit for Pil & Bue i Tyskland. Hvorfor funker musikken såpass godt i Tyskland tenker dere, og hva skiller seg ut som det beste liveøyeblikket for dere så langt på turneen?
Ja Tyskland er et veldig kult land å spille i, de er vel også gjerne kjent for å ha veldig mange kule venues, og ikke minst veldig mottakelige for norsk musikk. Trier i Tyskland var en veldig fin kveld, alt satt som det skulle, lyden var kanonbra og publikum løsnet bare mer og mer. Det er en veldig god følelse når du reiser deg opp bak trommene og løfter hendene i været og nærmest 500 mennesker gjør det samme. Det var et veldig spesielt liveøyeblikk.
Pil & Bue – You are the Universe (Lyric Video)
Kun to stk. på turné over lang tid lukter fort vennskapelig slitasje. Hvordan funker det mellom dere over tid, og hva er det beste personlighetstrekket hos «den andre» å ha med seg på tur?
Så langt har det gått veldig bra. Jeg tror vi er ganske like på veldig mange områder, noe som også resulterer i at vi er så gode venner på tur som vi er. Det handler mye om å ha respekt for hverandre, å gi hverandre litt space der det lar seg gjøre, vi føler at det får vi til veldig bra. Jeg syntes at vi er ganske flinke til å sjekke både formen, stemningen og temperaturen på oss selv innad når vi er på tur, og siden vi bare er to i bandet så får vi det ganske fint til.
Tyskland er muligens ikke kjent for et eksemplarisk kjøkken, så hva spiser Pil & Bue før konsert i Tilburg, Aarau eller på Mergener Hof?
Nå har vi jo ikke hatt allverdens med fritid mens vi har vært rundt i Europa, så det å finne seg en kulinarisk matopplevelse kan jo være litt utfordrende. Men jeg vil si at vi har spist både god biff, god burger, en helt ok lasagne og en nitrist baguette som smakte regelrett ingen verdens ting.
Hva er den beste litterære eller filmatiske opplevelsen dere har opplevd den siste tiden, og hva vil dere anbefale folk å sjekke ut om dagen?
Petter anbefaler boken til Rick Rubin som heter «The creative act», jeg leser ikke så mye bøker selv, men hvis jeg skulle anbefale en film som jeg synes var meget spennende så måtte det blitt «The Martian» som er regissert av Ridley Scott.
Hva er det riktige pålegget på en sandwich?
Egg, bacon, majones. Alltid majones!
