Foto: Håvard Engedal

Mathias Gundhus med nydelig euforisk melankoli

Del Tweet

Mathias Gundhus er Toothfairys nyeste indie/folk-tilskudd og leverer musikk som flyter inn i universet til legender som Sufjan Stevens, The Tallest Man on Earth og Passenger.

Han var nylig aktuell med singelen «I Could Love you in Another Life» som har flere titalls tusen streams, og nå er han ute med den nydelige låten, «Wooden Bones» på Toothfairy som er denne «Ukens single» på NPS Music.

«Sangen er inspirert av eventyret som sjanger og handler om et fugleskremsel og en fugl som ikke lar seg skremme, og om hvor stor betydning udelt oppmerksomhet, varme eller kjærlighet fra et annet individ kan ha for en ensom sjel.» – Mathias Gundhus

Med sjarmerende ordspill som «He was a scarecrow, scaring simself the most» er det vanskelig å ikke falle for den gripende storytellingen. Med skjøre vokaler, pent båret av lunt gitarspill og store lydbilder, skaper singelen en atmosfære som sender deg rett til svale sommerkvelder i en euforisk, melankolsk og nostalgisk lytteopplevelse.

Vi tok en prat med han om blant annet den nye låten og planene videre fremover.

Gratulerer med låten «Wooden Bones». Kan du fortelle litt om prosessen og produksjonen rundt låten, og hva den handler om?

Tusen takk! Det er en låt som jeg skrev helt tilbake i 2015. Jeg fikk en idé om at jeg ville prøve å skrive en tekst som kunne relateres til eventyrsjangeren og som skulle ha en metaforisk betydning – altså noe helt annet enn det mer konkrete og jordnære greiene jeg oftest skriver. Den handler om et fugleskremsel og en fugl som, i motsetning til de andre fuglene i flokken, ikke lar seg skremme, og mest av alt om hvor mye litt varme og kjærlighet kan bety for en ensom sjel. Låten har min dyktige og gode venn Espen Tappel og jeg produsert sammen.

Hva føler du selv er det spesielle i ditt musikalske univers?

Jeg føler at jeg har en nokså karakteristisk måte å spille gitar på gjennom fingerspill, og også en særegen stemme av det myke slaget som trives i falsett.

Du blir sammenliknet med legender som Sufjan Stevens, The Tallest Man on Earth og Passenger. Hva tenker du om den sammenlikningen?

Det er sammenligninger jeg i så fall er veldig takknemlig for, særlig Sufjan og The Tallest Man on Earth som er to av mine største forbilder. Om noen kan få assosiasjoner til slike artister via min musikk er jo det bare gull.

Hvordan vil du beskrive deg selv og hva liker du å gjøre på fritiden?

Jeg er en rolig type som foruten musikk elsker å spille fotball, lese og se på Netflix. Som regel står Radioresepsjonen på i bakgrunnen mens jeg gjør dagligdagse ting som å lage mat, dusje eller sovne.

Hvordan og når startet det for deg med musikk og sang, og hva er din musikalske bakgrunn?

Det startet for alvor da jeg som 17-åring etter å ha satset på fotball i alle år klisjéfylt nok ble langtidsskadd og røk korsbåndet i kneet to ganger. Musikk var en veldig naturlig vei for meg å gå siden mine foreldre og flere andre i familien min alltid har drevet med det. Det var da jeg begynte å lære meg å spille gitar, og etter hvert fulgte låtskriving med.

Hva føler du er din sterkeste side som artist og er du en uredd type?

Jeg tror min sterkeste side som artist er låtskriveregenskapene mine, at jeg har en god teft for melodi og tekst, og skriver åpenhjertig. Av natur er jeg ikke den fyren som stikker meg mest frem, men jeg håper at sangene mine kan tale for seg selv – og så er jeg veldig heldig som har fått plateselskapet Toothfairy med på laget som hjelper meg å nå ut til folk.

Hvor henter du inspirasjon fra til å skrive låter, har du opplevd skrivesperre og hvordan kommer du deg i så fall ut av denne?

De færreste av låtene mine har nok vært planlagt, det musikalske har som regel plutselig dukket opp litt ut av ingenting mens jeg har hatt gitaren i hendene. Tekstlig henter jeg inspirasjon fra levd liv, hovedsakelig relasjoner jeg har hatt som har vekket ting i meg. Låtskriving er den perfekte måte for meg å uttrykke følelser på. Skrivesperre har jeg absolutt opplevd til en viss grad – ofte kan det kureres med en tur i skogen.

Kan du fortelle litt om en av dine beste/mest minnerike opplevelser fra en av dine liveopptredener?

En av de beste opplevelsene jeg har hatt var første gang jeg fremførte en selvskrevet sang. Det var på folkehøgskolen Viken, der jeg gikk låtskriverlinje. Den overveldende responsen jeg fikk kommer jeg aldri til å glemme.

Har du noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?

Jeg har veldig mange. Blant annet de som tidligere er nevnt, jeg kan også trekke frem artister som The Little Hands of Asphalt, Damien Rice, Gregory Alan Isakov, Keaton Henson, Kings of Convenience, Coldplay, Lucy Rose, Thomas Dybdahl osv. Til felles for dem er at de skaper noe som jeg opplever som veldig genuint, og noe som fortoner seg ekstremt behagelig i ørene mine, rett og slett.

Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?

Ja, det er virkelig ikke mangel på talentfulle norske artister, Simen Mitlid er et forbilde og inspirerer med sin karakteristiske sound, og jeg er også stor fan av Inge Bremnes. Vil også nevne den nye EP-en til Thea Stapnes som er veldig fin og melodiøs.

Har du sett en bra film i det siste som du vil anbefale?

Jeg så nylig den danske filmen «I Kina spiser de hunder», den vil jeg anbefale på det aller sterkeste! Innmari morsom og uforutsigbar. Jeg er svak for filmer/serier hvor tilsynelatende normale og typisk naive mennesker roter seg inn i den kriminelle verden.

Hvis du bare kunne spise en matrett resten av livet, hva ville du valgt?

Taco. For det første er det veldig digg og for det andre så kan man få i seg mye forskjellig som kroppen kan sette pris på med tanke på. at jeg skal spise kun dette. Tilstedeværelsen av guacamole er argument godt nok i seg selv.

Hva er det sprøeste, morsomste eller mest spesielle du har opplevd så langt som artist?

Å opptre på medaljeseremonien i junior-NM i skiskyting som ble arrangert i hjembygda er nok det merkeligste jeg har gjort på den fronten. Eller å varme opp for Morgan Sulele – jeg tror man skal lete lenge etter større kontrast mellom oppvarmingsartist og hovedartist.

Kan du nevne et stk. guilty pleasure eller en pleasure?

Jeg har en greie for gamle krimserier, særlig 70-tallsserien Columbo som gikk på NRK back in the days, og jeg har alle sesongene på DVD.

Hvilket sted drømmer du om å spille på, og hvilken scene har overrasket deg mest?

Det hadde vært innmari stas å spille på en festival en gang, for eksempel Piknik i parken som jeg har vært på flere ganger, og som har en profil jeg kan relatere til. Jeg har nok ikke spilt på mange nok scener ennå til at noen av dem har overrasket meg på noe spesielt vis.

Hvis du kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville du valgt?

Thomas Dybdahl, kanskje. «One Day You’ll Dance for Me», «New York City» er et av mine absolutte favorittalbum uansett artist, og jeg hadde virkelig ikke hatt noe imot å være del av noe lignende. Hadde blitt en falsettbonanza.

Hvordan har korona-perioden fortonet seg for din del, og hva er dine musikalske planer videre for 2021?

Jeg er nok ikke den som har lidd mest av korona-perioden ettersom jeg trives godt i eget selskap, selv om det selvsagt har vært kjipt, og en nedtur å ikke kunne spille konserter. Videre i 2021 skal jeg gi ut enda en single, så får vi se om det også blir noe livespilling etter hvert. Full EP kommer neste år.

Se Også

Høy pop-klasse signert Emilie Adams på «Gone EP»
Intervju

Høy pop-klasse signert Emilie Adams på «Gone EP»

Fredag 15. oktober slapp Emilie Adams EPen, «Gone EP» på Sony Music Norge, og som er denne «Ukens album» på NPS Music. «Prosessen har vært eksperimentell [...]

Singleaktuelle Philip Wiese trengte pandemien for kreativ oppblomstring
Intervju

Singleaktuelle Philip Wiese trengte pandemien for kreativ oppblomstring

Multiinstrumentalisten, låtskriver og artist Philip Wiese sluttet med musikk nesten over natten. Etter flere år på jazzlinjen i Trondheim ga han opp alt, og begynte å [...]

Strålende av en leken og ærlig Abel
Intervju

Strålende av en leken og ærlig Abel

På det nye og kritikerroste albumet til Morten Abel, møter vi en nasjonal popkonge i storform. Et ufrivillig friår fra turnélivet, ble den kreative gnisten som [...]

Hôy La pirrer nysgjerrigheten med særegent og suggererende debutalbum
Intervju

Hôy La pirrer nysgjerrigheten med særegent og suggererende debutalbum

Norske Ingri Høyland er Hôy La, basert i København, men ikke ukjent for det norske publikumet. Fredag 8. oktober slapp hun endelig sitt debutalbum, «There’s a [...]

Kyss På Halsen med ny sterk single fra kommende EP
Intervju

Kyss På Halsen med ny sterk single fra kommende EP

Drømmeindiepopband med medlemmer fra Spielbergs, Ludvig Moon, TAPE TRASH og Turbotiger følger opp suksessen til debutsingelen. Fredag 8. oktober slapp de sin andre single, «Young Skywalker» [...]

Hanna Venia med leken og særegen debut
Intervju

Hanna Venia med leken og særegen debut

Med tekstlinjen: «Se, her står summen av mine år», trer Hanna Venia frem som en spennende låtskriver og sanger med særpreg. Nylig slapp hun sitt første [...]