Foto: Anine Desire

Maraton med vakker og heftig alternativ progrock plate

Del Tweet

Nydelige vokallinjer og uventede vendinger og hooks treffer deg umiddelbart med Maratons nye album «Unseen Color».

En herlig blanding av alternativ rock, pop og prog viser bandets enorme evne til sømløst å blande sjangre og produsere unik og fengslende musikk.

«Unseen Color» er utgitt på Indie Recordings og er en ny retning for bandet, og vokalist Fredrik Klemp beskriver at albumet er en representasjon av vekst der hver sang representerer en usett farge i Maraton.

Låtskriver og gitarist Simen Ruud har følgende å si;

«Det er alltid vanskelig å vite hvilke sanger som kommer til å ende opp på et album, og denne gangen endte vi opp med å velge alle de vi i utgangspunktet ikke trodde ville passe på et Maraton-album. Alle de rare låtene, i grunnen. Alt annet falt på plass etter dette og ga oss den rette visjonen vi trengte for å komme i mål. Albumet handler om mange ting, men mest av alt å akseptere det ukjente i livet. Eller rettere sagt, det ukjente som vi ikke engang vet om. Det er et veldig personlig og emosjonelt album for meg, som er litt annerledes enn de mer objektive sangene på vårt første album

Maraton bryter grenser mellom sjangre, og skaper progressiv alternativ rock med brølende bass, massive gitarer og eksepsjonelle vokaler. Beskrevet som «skamløst melodisk» eksperimenterer bandet med lydbilder og skaper musikk som kan beskrives som en eksplosiv dynamisk reise gjennom sanseinntrykk. Tematisk trekkes linjer mellom det emosjonelle og filosofiske, og låtene baserer seg på menneskets mottagelighet for nye inntrykk og utvikling.

Maraton slapp debutalbumet «Meta» i 2019, med stor suksess og svært gode anmeldelser internasjonalt. Debuten har i skrivende stund nesten 3 millioner avspillinger på Spotify alene, og til tross for pandemi og lite muligheter for konserter er fanskaren til bandet stadig i vekst.

Bandet har blitt rost for sine fantastiske og energiske liveopptredener med slike påstander som;

«Bergersens falsett levering er rett og slett forbløffende» og «med en stemme som drives av kraft og klarhet, stod jeg igjen med gåsehud på steder man ikke visste at man kunne få gåsehud på» – Heavymetal.no.

Maraton har tidligere vært å se på festivaler som Roskildefestivalen i Danmark, by:Larm og Trondheim Rocks i Norge, og etter debutalbumet reiste de på en omfattende Europaturné sammen med Leprous.

Med inspirasjon fra ulike sjangre, skaper bandet et distinkt og ikonisk lydbilde som kjennetegnes av teknisk trommespill utført med mekanisk presisjon, jordskjelv-vekkende bass, skimrende gitarer og nesten sakral vokal. Resultatet er en helt ny vri på alternativ rock, som bør nytes og absorberes gjennom mer enn èn gjennomlytting.

NPS-redaksjonen: Liker du vakker og sterk vokal med deilig falsett, fengende låter med herlig bass og trommer i et velprodusert melodisk og alternativt poprock-landskap er dette musikk som definitivt vil vekke din indre og iboende rocker. Dette er en plate som absolutt fenger og som trykker på de fleste følelsesknapper i kroppen. Vi vil gjerne trekke frem tre låter fra albumet, «Perdurant Lives» som er en delikat låt med et fengende og herlig refreng, tittelsporet «Unseen Color» som er en sterk, melodiøs og tøff låt. Til sist men ikke minst, «A Body of Your Own» som er en mektig låt med en følelsesladet tekst og med vokal i verdensklasse. Dette er både emosjonelt og gripende, som river og røsker i hjerteroten, og med et symfonisk, kraftfullt og vakkert lydbilde så er dette rett og slett en drøm å høre på.

Vi tok en prat med bandet om blant annet det nye albumet og planene videre fremover.

Gratulerer med albumet, «Unseen Color». Kan dere fortelle litt om det og litt om prosessen rundt albumet fra start til utgivelse, og litt om hva som er forskjellig på dette albumet i forhold til tidligere album?

Simen: Takk! Prosessen startet rett etter vi kom hjem fra europaturné i begynnelsen av 2020 og rent kreativt stod vi egentlig med helt blanke ark i begynnelsen. Vi hadde ikke noe materiale klart og bestemte oss for å sette av et år til pre-prod og skriving. En av tingene vi lærte fra forrige album var viktigheten av å gi låtene tid og rom til å vokse frem organisk i denne fasen, slik at vi ikke malte oss inn i et hjørne med innspillingene i studio senere. For oss føles dette albumet som mye mer levende og personlig enn «Meta», med mer dybde i både lydbilde og tematikk. Vi viser også mange flere sider av bandet og vært flinkere til å bruke mer av inspirasjonskildene våre utover bare rockemusikk fra andre band. Personlig føler jeg at Maraton endelig låter som noe helt eget med dette albumet.

Fredrik: Prosessen for dette albumet har vært veldig annerledes i forhold til da vi spilte inn vår første plate «Meta +». Da vi skrev «Meta» hadde vi en veldig tydelig visjon om hvordan soundet skulle være. Dette er kanskje mye på grunn av hvem vi var som personer på den tiden og hvilken musikk vi hørte på og så opp til. Man utvikler seg mye i årenes løp og da følger som regel noen forandringer i preferanser også. Etter Europaturneen i 2020 hadde vi rundt 30-40 låtskisser som vi skulle velge ut ifra. Denne sammensetningen av skisser er en god blanding av skisser fra tidligere år pluss noe Simen Ruud har laget de siste årene. Noe av skissene var hele låter, andre var bare ett riff eller to. Vi var i starten litt usikre på hvilken retning denne platen vi skulle ta. Mye ble klart etter en samtale oss imellom der vi begynte å diskutere alle de rare ideene til Simen over årene som liksom ikke passet helt til Meta / Maraton den gang. Her hørte vi med en gang i materialet som var lagt frem at det oste potensiale av det. Den kvelden ble det veldig tydelig at plata skulle inneholde alt det «rare» som tidligere ikke har fått plass i lydbildet.

Hvilke tanker har dere gjort dere rundt lydbildet av denne platen?

Simen: Vi jobbet mye med å rendyrke hver av låtene og gi de et unikt lydbilde som forsterket særegenhetene deres på hver sin måte. Resultatet ble et album som kanskje er litt «all over the place», men samtidig har en helhetlig sound eller en vibe som gjør at alt fungerer sammen overraskende bra. Generelt sett har vi forsøkt å vise litt mer tilbakeholdenhet og gi musikken mer pusterom i form av mindre busy arrangementer – særlig trommene – mer repetisjon, større fokus på vokal og melodi og tydeligere grooves. I tillegg har vi brukt en haug elementer og lyder som ligger langt utenfor rock og metal på en måte som utvilsomt har farget sluttresultatet. Viktigst av alt er at lydbildet speiler det bandet vi er i dag, hvor keyboardene og synthene til Magnus spiller en mye større rolle.

Fredrik: Lydbildet er en sammensetning av Simens fantastiske kreative sans i skriveprosessen, samt Henning Svoren (produsent) sin forståelse for hva som er nytt og spennende i lydbildet vi har fremvist og ønsket å utforske. Det er en god blanding av inspirasjon fra Radiohead, Everything Everything og norske artister som Susanne Sundfør og Ane Brun. Vi ville fremdeles beholde noe av «Meta» sitt ikoniske lydbilde. Det som har vært tungt fokus for oss i alle årene vi har holdt på, og kanskje det viktigste i Maraton sitt lydbilde – trommer og bass. Vi visste at vi ønsket å videreføre dette med «Unseen Color», men denne gangen ønsket vi å være litt mer subtile og smarte i bruken av det – og ikke være styrt av sjangere vi var opptatt av før i tiden. På mange måter det som har definert Maraton til nå. Det er alltids skremmende å bevege seg i nye retninger, men som musikere er det en fantastisk følelse av å kunne lage det vi synes er bra uten å være for preget av kakofonien av meninger.

Hvilke låter har dere et spesielt forhold til fra platen?

Simen: For meg er det to låter som skiller seg ut, av ganske forskjellige grunner. «Boltzmann Brain» var «aha-øyeblikket» under skriveprosessen på mange måter. Vi slet lenge med å finne en retning for albumet og famlet mye rundt i blinde de første seks månedene av pre-prod. Produktiviteten vår var god, men det var ingen sammenheng i det vi laget. Etter et halvt års arbeid hadde vi nesten 30 låter og skisser, men ikke noe som lignet et album i sikte. «Boltzmann Brain» var på et abstrakt vis nøkkelen til å se mønsteret vi manglet, selv om den egentlig ikke låter som noe annet på skiven. På et mer emosjonelt plan er nok «A Body of Your Own» en spesiell låt for meg, da det er den mest personlige låten jeg har skrevet for Maraton. Den tar for seg vanskelig og sår tematikk som overgrep og misbruk, som krever et annet nivå av tilnærming, respekt og takt fra oss som band – på alle mulige måter. Vi håper og tror vi fikk til låten på beste mulige måte, det føles i det minste riktig.

Fredrik: Det er tre låter vi kan hente frem: «Unseen Color», d
enne låten er på mange måter konklusjonen av det overordnede temaet for platen. Navnet «Unseen Color» er viktig for oss ettersom hele platen representerer en ukjent farge av Maraton.

«A Body of Your Own», denne sangen snakker litt for seg selv. Dette er den eneste rolige låten på platen og kanskje den låten som skiller seg mest ut fra resten. Gi den en lytt og føl selv hva låten gir for deg. Den gir oss mye.

«Odradek» handler i og for seg om ditt egne lille «abstrakte monster», og på mange måter er denne låten det for oss. Det som også kanskje gjør denne så spesiell for oss er måten den ble til i sluttstykket. Både før og i studio. Det var på mange måter en låt som vi lekte oss ekstremt mye med. Kreativt gjorde vi ting her vi aldri hadde trodd kom til å funke for bandet. It did!

Hvor henter dere inspirasjon fra til å skrive låter, har dere opplevd skrivesperre og hvordan kommer dere i så fall ut av denne?

Simen: Inspirasjon kan komme fra hvor som helst, inkludert film, kunst, mennesker og opplevelser. Annen musikk er selvfølgelig en viktig kilde, men jeg føler vi har blitt flinkere til å bruke musikalsk og annen inspirasjon i vår egen musikk. Da vi var yngre var vi nok mer opptatt å gjenskape konkrete ting vi digget, på litt ulike måter. Det er nok veldig vanlig hos mange unge musikere og ikke noe galt i seg selv – om man låner med omhu. Problemet med det er at du også låner suksesskriteriene til musikken du inspireres av og da risikerer man at sin egen musikk føles dårligere jo mer du gjør det til ditt eget. For oss kom denne tryggheten til å gjøre vår egen greie med årene. Med dette albumet ville gjøre inspirasjon til et hjelpemiddel for å skape noe som føltes nytt og eget der referansene kunne være gjenkjennelige, men konteksten var ny.

Fredrik: Simen Ruud henter inspirasjon fra tematiske rariteter som faller under hans nese. Dette kan komme alt fra bøker, teorier, filmer og spill osv.

«Unseen Color» er et konsept som har veldig mange dimensjoner og betydninger. Fargen i seg selv er ikke poenget – det er mer et spørsmål om vår evne til å vite hva vi ikke vet. Tematisk sett så dekker dette også litt hva Maraton driver med som band og hvordan vi utvikler oss rent musikalsk. Mennesker som er født blinde lærer seg å forstå virkeligheten på helt andre måter vi ikke kan forstå. De kan kjenne igjen menneskers ansikt ved å bruke hendene. De kan lære seg forskjellen på en sfære og et firkantet objekt like godt som oss, bare gjennom andre sanser. Vi kan snakke om en sfære med blinde mennesker og ha en felles forståelse for hva det betyr i mange sammenhenger. Likevel klarer ikke medfødt blinde mennesker kjenne igjen en sfære slik som oss dersom de senere i livet får muligheten til å se.

Forfatteren H.P Lovecrafts bok & quot; The Color out of Space & quot; handler om en familie av bønder som opplever at en meteoritt plutselig lander på eiendommen deres midt på landet. Gradvis begynner det å spre seg noe som kun er beskrevet som en & quot; farge & quot; fra meteoritten. Denne fargen begynner å endre alt rundt seg på uforklarlige måter, uten mål og mening. Hovedkarakteren i boken beskriver fargen som noe han aldri har sett før, noe helt nytt, men som først etter å ha sett det virker like selvfølgelig som rød, blå og grønn.

Essensen er at den usette fargen representerer det ukjente ukjente. Det kan være noe der ute som endrer alt på måter du ikke kan forestille seg. Det eneste man vet er at man ikke vet – hva enn det måtte være.

Hva føler dere selv er det spesielle i deres musikalske univers?

Simen: Det er vanskelig å si når man er på innsiden av det. Vi er nok mindre gitar-drevet enn andre band i nabolaget vårt, med større fokus på bass og tangenter. Tekstene våre er også litt utypisk for sjangeren, det er mye humor og snåle referanser i både tematikk og musikk. Personlig tenker jeg at vi stort sett bruker kjente elementer, men at vi bruker de på nye eller annerledes måter enn hva som er typisk. For eksempel har vi riff eller partier i låtene våre som kan betegnes som en form for «metal», men selve utførelsen er nok noe utradisjonell, med et bassgitar-preget lydbilde og mer akustiske «roomy» trommer. Til slutt har vi Fredrik sin ganske unike stemme som binder det hele sammen og gir det en annen vibe enn ren rock og metal.

Fredrik: Vi mener at det som er spesielt for vår musikalske verden er den kompromissløse tanken om at hver låtes skal dyrkes for hva hver låt er. Ingen ting av det kreative skal være smittet av sjangersbestemmelser eller purister som kun ønsker en ting.

`Unseen Color` is a wonderfully confusing but appealing release from a band that take and blend elements from electronica, indie rock, pop and progressive rock into a enthralling cacophony of sound. Their musical style encompasses a number of musical genres and deliver some really emotive and thought provoking soundscapes, 9/10

Damian Sullivan, Maximum Volume Music

Hvilke tanker har dere rundt det å være artist, band og musiker i Norge i dag, si litt om den evnt. «tøffe veien» det ofte er, og hvordan det har vært for dere?

Simen: Vi er nok ikke et band som appellerer så godt til Norge generelt, selv om vi har et publikum her også. Mye av det skyldes at vi er et lite land, som igjen forsterkes av at vi ikke har et tydelig hjem sjangermessig. For noen er vi ikke nok av en ting, for andre er vi for mye av noe annet. Det er prisen å betale for å blande sjangere og gjøre mye forskjellig og det har vi forståelse for. Vi har troen på at det er et større publikum for oss der ute, med folk som kommer til oss nettopp på grunn av variasjonen og bredden, mer enn bare spesifikke elementer fra sjangere de foretrekker. Det tar bare lengre tid å komme dit.

Hva er deres sterkeste side som artister og er dere uredde typer?

Simen: For meg er vår sterkeste side kombinasjonen av å stå fritt til å gjøre hva vi føler for rent kunstnerisk, og at vi har en sterk vokalist/frontman som binder det hele sammen og gir oss en tydelig identitet i markedet uansett hva slags musikk vi lager.

Fredrik: Vi har vært både uredde og redde på samme tid opp gjennom årene. «Livet er en dans på nevrose» for oss med følelsene på utsiden. Med årene som har gått så følger en økning i erfaring som eliminerer mye av det som har vært problemstilling tidligere. Hvordan skal vi være på scenen, hvilke låter skal vi spille, hvilken retning skal vi ha som band på plate osv.

Det er en så befriende følelse når man gir litt faen! Det at vi nå har utviklet et liveshow som også er kompromissløst og uredd, har gjort at vi gjør det mye bedre som artister også. Alt er lov, så lenge det har en funksjon for kommunikasjonen i fremføringen av låtene, eller bare en generell kommunikasjon med publikum. Musikk er kommunikasjon, men det som er så fantastisk er at hver låt kan bety noe forskjellig for hver person som lytter.

Hvem er Maraton og hva liker dere å gjøre på fritiden?

Simen: Simen Hundere Ruud, 37 år, bosatt i Oslo sentrum. Ved siden av Maraton jobber jeg som rådgiver og forretningsutvikler i et amerikansk IT-selskap. Over gjennomsnittet interessert i matlaging, restauranter, film og tv-spill.

Fredrik: Vi i Maraton er sammensatt av 5 veldig forskjellige typer: Frank Nordeng Røe bor på Dal sammen med sin kone og 2 barn og elsker å være med dem. I tillegg er det sosiale for Frank veldig viktig.

Fredrik Bergersen Klemp bor i Lillestrøm med samboeren sin. På fritiden digger han å drive med sport, trening, venner, musikk, musikk og mer musikk. Han er også fast vokalist i NEED MUSIC hvor han reiser rundt nesten hver helg for å spille i forskjellige anledninger med ekstremt flinke musikere.

I tillegg består bandet av Magnus Johansen og Ruben Aksnes.

Hvordan og når startet det for dere med musikk og sang, og hva er deres musikalske bakgrunn?

Simen: Jeg begynte å spille gitar da jeg var 17 år og er selvlært, men jeg har nok komponert musikk i hodet i ulike former siden jeg kan huske. Siden det har har jeg skrevet og spilt musikk i ulike band og prosjekter opp gjennom årene, men mest på egen hånd.

Fredrik: Vi startet alle tidlig med musikk. De fleste av oss startet i band fra 6. klasse og oppover. Utviklingen av hver og en er et resultat av hvem man er, hvor man kommer fra og hvem man spilte med. Frank for eksempel har veldig tung inspirasjon i progressiv musikk som Dream Theater, DIO og symphony X. Fredrik på den andre siden kommer fra bluesen og vant Notodden bluescup i 2008. Allikevel var det band som Underoath og Meshuggah som var den store inspirasjonen.

Kan dere fortelle litt om en av deres mest minnerike opplevelser fra en av deres liveopptredener?

Simen: Litt corny, men jeg husker godt første gang jeg hørte publikum i utlandet synge med på tekstene våre på europaturné i 2020. Jeg hadde vært ute av bandet i mange år og var vant med at ingen rundt meg viste om Maraton eller brydde seg noe særlig om bandet og musikken. Det var et lite sjokk å møte folk som kunne låtene våre inn og ut, visste hva hver av oss het og fortalte oss om låter som hadde spesielle betydninger i livene deres. Jeg ante ikke at vi kunne ha den effekten på folk, så det gjorde inntrykk.

Fredrik: De mest minnerike konsertene vi har hatt må være hele turneen med Leprous i 2020.
Av enkelt konserter kan vi hente frem – Roskilde festival 2018, Trondheim Rocks. En minnerik opplevelse var kanskje da Fredrik hoppet i Nidelven under Stormfestivalen i et parti på en låt, for å så løpe tilbake til scenen for å fortsette konserten.

This album blends catchiness and prog so lightly that one never existed without the other, while at the same time not falling into the «just soft songs» trap. On the contrary: «Unseen Color» offers something for fans of soft and heavy music alike, 9/10

Rockmagazine.net

Hva er det morsomste eller mest spesielle dere har hatt i deres musikalske karriere så langt?

Simen: Jeg kommer aldri over en av henvendelsene vi fikk da vi skulle finne vokalist til bandet, før Fredrik kom inn i bildet. Vi fikk inn mye rart av søkere, men det var en søknad som skilte seg ut. Vedkommende hadde over flere sider tekst utformet et helt eget bandkonsept som ikke hadde noe med Maraton å gjøre, med detaljerte beskrivelser av parykker og spesifikke modeller av solbriller (til ca. 3000-5000kr). Selv om vi har fleipet mye om det, så er det alltid kult med folk som har en tydelig visjon og som tør å prøve. Jeg liker å tro at han fikk realisert visjonen til slutt, selv om det ikke var med oss.

Fredrik: Vi har alle opplevd utrolig mye forskjellig, men det morsomste i Maraton sin historie må være det at Imagine Dragons brukte samme cover som oss på vår første single fra Meta – Blood music. Dette ble en stor nyhetssak internasjonalt.

Har dere noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?

Simen: David Bowie, Susanne Sundfør, The Mars Volta, Death Grips, Radiohead, Dr. Dre, Beatles.

Fredrik: Vi har mange forskjellige forbilder, men for Maraton som lydbilde tror jeg vi må se mot Radiohead, Muse, The Mars Volta og MEW. Dette er alle band som har et veldig distinkt og komplekst lydbilde, og mest av alt: De lager ting helt hemningsløst – Er det bra – DEAL WITH IT!

With Unseen Color they raise the bar, embracing more intensely certain dark wave theories, even if musically they unleash more widely, offering the excellent vocalist scenarios to explore and enhance, both with sharp settings and with a simply irresistible falsetto, 9/10

Luca Zakk, Metalhead.it

Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker dere å høre på for tiden og hvorfor?

Simen: Jeg har vært besatt av Music For People In Trouble i over et år nå, det er i en liga for seg selv i Norge og hvor som helst. Ellers er jeg svak for Arif, særlig Hvem Er Hun.

Fredrik: Vi har lagt til en hel del i 20+5 spillelisten vår som inspirasjon her. Er det bra musikk? Ja da hører vi på det. Hva er bra musikk – Nei det er opp til hver og en sin særegne smak.

Hvilken matrett velger ofte bandet når det skal spises enten på øving, på konsert, turné osv.?

Simen: Vanskelig å si, men vi kommer alltids tilbake til mexicansk og sør-amerikansk mat når vi er samlet.

Fredrik: Det blir alltid pizza på produksjonsdager. Skal vi møtes er Simen fantastisk flink til å lage mat, og stiller gjerne i stand en full gourmetkveld for oss gutta.

Hvilken film eller bok skulle dere helst sett at folk ser/leste? (svar gjerne hver for dere)?

Simen: Blindsight av Peter Watts eller The House of Leaves av Mark Z. Danielewski.

Fredrik Hitchhikers guide to the galaxy. (bok). Film: Space odyssey.

Dere kan bare høre på en eneste sang resten av livet; hvem velger dere?

Simen: Chris Isaak – Wicked Game.

Fredrik: The Mars Volta – L’Via L’Viaquez

Hvis dere kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville dere valgt?

Simen: Susanne Sundfør, men jeg vet ikke om jeg hadde turt.

Fredrik: Hans Zimmer – Fordi det er Hans Zimmer.

Hva er deres musikalske planer videre for 2022?

Simen: Den 17. november skal vi spille releasekonsert på John Dee. Dette kommer til å bli en kveld med fullproduksjon i alle ledd. Vi håper du tar deg turen. Ellers legges det nå store planer for neste år. Dette kommer det mye mer informasjon om i tiden som kommer.

Se Også

Melankoliker Paal Flaata tolker kjente og ukjente låter så hjertet brister på sin nye plate
Intervju

Melankoliker Paal Flaata tolker kjente og ukjente låter så hjertet brister på sin nye plate

Når den nye platen til Paal Flaata åpner med en perfekt fremført og fullstendig hudløs tolkning av Charlie Rich-klassikeren «You Never Really Wanted Me» er det [...]

Brutal dynamikk og enorme klangfarger løfter Once Awake
Intervju

Brutal dynamikk og enorme klangfarger løfter Once Awake

Onsdag 23. november slapp Once Awake sitt selvtitulerte album som er denne «Ukens album» på NPS Music. Albumet blir promotert med en turné i England og [...]

Singleaktuelle Bo Milli er en av de mest spennende nye artistene på indiehimmelen
Intervju

Singleaktuelle Bo Milli er en av de mest spennende nye artistene på indiehimmelen

Den bergensbaserte fremadstormende artisten Bo Milli slapp den fete singelen «FOMO» fredag 25. november som er denne «Ukens single» på NPS Music. Låten er co-produsert av [...]

Albumaktuelle Therese Ulvan jaktet «The American Dream»
Intervju

Albumaktuelle Therese Ulvan jaktet «The American Dream»

Med lang fartstid i musikkbransjen har Therese Ulvan turnert verden rundt, vunnet priser og samarbeidet med store internasjonale artister. Hun fikk en fantastisk start på sin [...]

Nordgarden er ute med et knallbra album
Intervju

Nordgarden er ute med et knallbra album

Nylig slapp singer-songwriter Nordgarden albumet, «All We Need» som er spilt inn i episke Athletic Sound i Halden og som ble mikset og produsert av Bjarne [...]

Tommy Fredvang sjarmerer med ærlig og fengende album på norsk
Intervju

Tommy Fredvang sjarmerer med ærlig og fengende album på norsk

Fredag 18. november slapp Tommy Fredvang sitt tredje album, «Våken» hans andre på norsk, og som er denne «Ukens album» på NPS Music. Albumet inneholder 11 [...]