«Control» føles som en skarp arktisk soloppgang og er et nytt norskt elektronisk høydepunkt som hadde ligget i skuffen siden 2006.
Helge Tømmervåg fra Kristiansund har gitt ut musikk siden 90-tallet, og regnes som en legende innen norsk elektronisk musikk. Etter en rekke album på Beatservice Records, har han fortsatt å gi ut musikk på egen Bandcamp-profil og på små idealistiske selskap. Men nå er han tilbake på Beatservice Records med et album i god gammel stil. Albumet «Control» inneholder Mind over MIDI sin karakteristiske blanding av ambient, dub og minimalistisk techno, og vokalistene Stein Bjercke (Stein & The Fury, Lorenzo) og Oddman bidrar også.
«Control» føles som en skarp arktisk soloppgang, introdusert med de iskalde dønningene fra «Fragile», med dramatiske pads som sniker seg over sparsommelige trommer, via «Denial» som markerer en gradvis økning i energinivået, med fengslende synth-teksturer som er vakkert blandet over forsiktig rullende rytmer og knurrende bass. Det filmatiske lydbildet på albumet drar gjerne tankene mot David Lynch; lekenhet innenfor rammer, omkranset av urolige undertoner og en fascinerende presisjon i evnen til å påvirke sinnet. «Control» er massivt suggerende, som på sitt beste ikke bare frister til gjenhør, men som blir liggende som en heldekkende klut over pannen, der man lukker øynene og blir forførerisk dratt inn i et univers som føles fast og evig ekspanderende på en og samme tid. Tid og rom står stille i det musikken tar kontrollen over lytterens sanser. Med «Control» har Mind Over MIDI skrevet nok et solid kapittel i det som nok på mange måter er den norske elektronikaens mest standhaftige bestanddel; ambient dub techno.
Vi har snakket med Helge Tømmervåg om det nye albumet, om forholdet mellom elektronika og jazz og utfordret han til å sette sammen sin egen 20+5 spilleliste. Du kan lese intervjuet under plakaten.
Gratulerer med utgivelsen av albumet «Control». Fortell oss om prosessen din fra idé og spe begynnelse til ferdig plate, hva har vært mest givende i løpet av alt arbeidet, og hva står igjen som aller mest utfordrende?
Jo mange takk! Jeg startet opptakene i 2006 og planen var å lage en del spor for mulig vokal. Dessverre ble prosjektet glemt og gjemt i en skjult folder, inntil jeg ved en tilfeldighet oppdaget den i 2022. Det var nok det mest givende av prosjektet, samt det å få vokalspor på plass. Mest utfordrende var nok tanker rundt utgivelse eller ikke. Jeg tok kontakt med Vidar Hanssen på Beatservice og ba om hans vurdering, og han ville gi ut albumet. Takknemlig for det!
Hva skiller «Control» musikalsk fra din øvrige katalog, og hva vil du si er ditt musikalske hovedkjennetegn som artist?
Jeg har fokusert mest på ambient de siste årene. Control er en retur til mer dubtekno lydbilder og kunne ha vært en oppfølger til albumet Monopoly (2006, Beatservice). Musikalske kjennetegn er trolig melankoli og lyden av bølger.
En vanskelig (men interessant) øvelse; hvilke låter fra albumet setter du ekstra høyt, er du ekstra fornøyd med og føler du gjenspeiler prosjektet slik du så det for deg best mulig?
Det er nok de tre sporene med vokal, «Control» og «Disappear» med Stein Bjercke (Stein & the Fury, Lorenzo) og «Let it Go» med Oddman aka Odd Harald Olsen, begge er fantastiske vokalister og historiefortellere. Er veldig stolt av det de leverer!
Har du opplevd skrivesperre i løpet av albumprosessen, og har du eventuelt et godt tips for hvordan man kommer seg ut av det?
Nei ingen skrivesperre, men når jeg står fast så finner jeg meg en fin plass i fjæra og lytter til havets sang. Det gjør alltid godt både for kropp og sjel.
Hmm ja si det. Det er mange grunner til at jeg er fortsatt aktiv, blant annet jakten på det perfekte opptaket, den perfekte lyden og et album jeg er 100 % fornøyd med. Ikke noe av dette har skjedd enda, men håpet lever. Det er også utrolig godt når man er i sonen at alle tanker forsvinner.
Carmen Villain har imponert meg mest på alle mulige måter, en fantastisk artist.
Hva vil du trekke frem som det artistiske høydepunktet i karrieren så langt?
Konsert med Paul St Hilaire (aka Tikiman) på Molde Jazzfestival.
Din 20+5 spilleliste tydeliggjør et faktum vi blir minnet på hver gang en elektronika-produsent overleverer en toppliste; elektronika er uløselig knyttet til jazzen. Hvilket forhold har du selv til jazz, og hvilke tanker gjør du deg om at stilartene ofte flyter inn i hverandre?
Jeg hører for det meste på norske artister innen jazz, særlig fra selskapet Hubro. Jeg er tilhenger av stilarter som flyter inn i hverandre så lenge det blir bra musikk av det.
Instrumentalmusikk er åpenbart helt sentralt i spillelisten, så du skal få en saftig utfordring: hvilke norske utgivelser fra de senere år har en tekst som treffer deg, om noen, gjerne innenfor det tradisjonelle pop-formatet på 3 1/2 minutt?
Odd Nordstoga – «Langt innpå skoga». Stein Torleif Bjella – «Romantikken gjer meg sjuk».
Hvilken matrett kunne du spist 7 dager i uka?
Chips, elsker chips!
Hvis du kunne samarbeidet med en annen norsk musiker, uavhengig av om personen lever eller ikke eller er aktiv som musiker i dag, hvem ville du valgt?
Biosphere aka Geir Aule Jenssen en norsk kulturskatt og en stor inspirasjonskilde!
Hvilke norske artister/band/produsenter har du hørt mye på eller hentet inspirasjon fra?
Biosphere, Deaf Center, Nils Petter Molvær, Benedicte Maurseth, Carmen Villain, Mental Overdrive for å nevne noen.
Hvilket dyr skremmer deg mest?
Egentlig alle dyr som er større enn meg.
Hvilken lukt synes du er mest motbydelig, og hvilken lukt liker du best?
Lukten av venterommet til tannlegen er ikke en favoritt, mens lukten av nykokt kaffe er favoritten.
Hvilken film eller bok skulle du helst sett at folk ser/leser?
Bok: Karl Bartos – «The Sound of the machine». Film: «Sisters with Transistors».
Du kan bare høre på en eneste sang resten av livet; hvem velger du?
David Sylvian – «Random Acts of Senseless Violence» (Manafon). Utsøkt låt og tekst fra min favorittartist og album.
