Foto: Arild Juul

Kari Rueslåttens Sørgekåpe er så vakker

Del Tweet

Fredag 8. mai slapp Kari Rueslåtten det kritikerroste albumet, «Sørgekåpe» som er denne «Ukens album» på NPS Music.

Med sin enestående stemme med røtter både i folkemusikken, metal og klassisk sang, har Kari Rueslåtten utviklet et eget uttrykk innenfor alternativ folk-pop som har tiltrukket seg et publikum fra alle verdens hjørner.

Om albumet Sørgekåpe sier Kari Rueslåtten: «Sørgekåpe beskriver følelsen man kan ha i de ensomme timene på natten der alle tanker blir blåst ut av sine proporsjoner, og de mørke tankene vinner kampen mot virkeligheten. Når lyset endelig trenger gjennom gardinene er man så sårbar at sinnet kan bli vippet over av et vingeslag fra en Sørgekåpe. Den mørke, vakre sommerfuglen.» Kari Rueslåtten mener det er lov å dvele litt, og la seg inspirere av, det mørke og dystre: «Det kan være mye vakkert å finne der.»

«Sørgekåpe» er Kari Rueslåtten sitt åttende soloalbum. Hun har alltid hatt et betydelig publikum i utlandet, og den første singelen fra det nye albumet, tittellåten «Sørgekåpe», har fått en overstrømmende mottakelse blant Kari Rueslåtten sine trofaste fans rundt i verden. Siden publikummet til Kari Rueslåtten er spredt over så mange land var det tidligere et stort problem å nå ut til alle med musikken. Med digitalisering av musikkbransjen og kommunikasjon på sosiale medier har dette endret seg. «Det er fantastisk å så enkelt kunne spre musikken min globalt gjennom strømmetjenester. Mange sier at den digitale utviklingen i bransjen er et problem. For meg har det vært en gave.»

Med det nye albumet befester Kari Rueslåtten sin evne til å levere strålende vokal flettet inn i et særegent stemningsfullt og melankolsk lydbilde som hun har utviklet gjennom et langt musikkliv. Alt Kari tar i blir vakkert, og er det en som til og med kunne klart å få den gode gamle telefonkatalogen til å låte vakkert så er det Kari. I ungdomstiden studerte Kari Rueslåtten klassisk sang på dagtid og spilte i metal-band på kveldene. Hun ble først kjent gjennom utgivelser med prog-metal bandet The 3rd and the Mortal, før hun startet sin solokarriere med albumet Spindelsinn (Sony Music) i 1997.

Albumet er spilt inn i Dreamfarm studios, et studio bygget inn i en gammel låve midt på et langstrakt jordet omringet av vakker natur i Surnadal på Nordmøre. «Det å kunne sitte slik nærme naturen og spille inn musikken ga veldig god mening. Jeg har alltid latt meg inspirere av den norske naturen og folklore og mystikk. Og så er det noe med Nordmøre og nordmøringer da – jeg er jo gift med en, så jeg vet jo hva jeg snakker om – det er noe med varme, ro, klokskap og humor. For produsent Jostein Ansnes var det en ekstra bonus at skiva ble spilt inn i hjembygda på Nordmøre.», avslutter hun.

Medvirkende musikere: Jostein Ansnes – produsent og gitarer, Gjermund Silset – bass, Stian Lundberg – trommer og Frode Flemsæter – keyboards.

Vi tok en prat med Kari om blant annet det nye albumet og planene videre fremover.

Gratulerer med albumet, «Sørgekåpe». Kan du fortelle litt om prosessen rundt det, og hva som skiller dette albumet fra dine tidligere utgivelser?

Det som først og fremst skiller dette albumet fra de aller fleste av albumene mine er at det er norske tekster. For første gang siden debutalbumet «Spindelsinn» i 1997 gir jeg ut musikk med norske tekster. Det er med en skrekkblandet fryd. Ordene blir så direkte, og alt føles mer nært og personlig. Man blir på mange måter mer eksponert enn når man synger på engelsk, i alle fall føles det slik. Prosessen har vært temmelig lik de forrige tre albumene som Jostein Ansnes også har produsert. Jeg har laget alle låtene, og sendt demoene til Jostein. Deretter snakker vi og spiller oss igjennom alle låtene i en preproduksjonsperiode, før vi inviterer musikerne inn – når vi først går i studio, så går det fort unna. Denne gangen spilte vi inn i nydelige Dreamfarm studios i Surnadal på Nordmøre. Det anbefales!

Hva handler denne platen om og hva ønsker du å formidle gjennom den?

Det er et forsøk på å få ut noen av de tankene og bildene jeg går rundt med i hodet mitt. Noen ganger direkte og tydelig, mens andre ganger er det mer stemninger og følelser jeg formidler, som lytteren får legge sitt eget innhold inn i.

Hvilke tanker har du gjort deg rundt lydbildet av dette albumet?

Jeg gikk inn i dette prosjektet og tenkte at det i første rekke var det at tekstene nå var på norsk som var den vesentlige forskjellen fra sist, og at tekstene automatisk ville gjøre noe med produksjonen – det gjorde det. Lydbildet ble nært, og stemmen enda lengre frem i lydbildet enn før. Låten «Savn» er et godt eksempel på det.

Fra første anslag på den nydelige tittellåta som starter hennes rykende ferske sisteslipp sitter man som vanlig som trollbundet helt til siste tone fra albumenderen Storefjell ebber ut

Norway Rock Magazine

Hvilke låter har du et spesielt forhold til fra platen?

Det må nesten bli «Storefjell». Den ligger mitt hjerte nært. Fjell, snø, is og natur, blandet med sterke følelser for de jeg er mest glad i. Tittellåten «Sørgekåpe» ble jeg også veldig fornøyd med. Jeg synes forøvrig Troll Toftenes gjorde en glitrende jobb med å produsere musikkvideoen til denne. Midtvinters på Dovrefjell. Det var en opplevelse.

Hva føler du er det spesielle i Kari Rueslåtten sitt musikalske univers?

Tja, at jeg har holdt på lenge nå er kanskje ikke så unikt, men at det er mange av de som ble kjent med meg på 90-tallet gjennom det vi gjorde i prog-metal bandet The 3rd and the Mortal som fortsatt følger meg og musikken min, det er litt spesielt. Det er jo langt fra metal det jeg har drevet med siden, men det er tydeligvis noe med stemningen i musikken min som favner både publikummet fra 90-tallet og nye som har blitt kjent med meg gjennom soloplatene mine – og det er utrolig fint.

Hvordan vil du beskrive deg selv og hva liker du å gjøre på fritiden?

Jeg er av typen som går inn i ting jeg bestemmer meg for å begynne med. Jeg trener en del, liker å svømme og i fjor sommer var jeg med på mitt første triathlon. I tillegg har jeg jo en herlig familie som jeg prøver å bruke så mye tid som mulig sammen med da.

Sørgekåpe kan fort ende opp som en av årets vakreste norske utgivelser – 8,3/10

Blezt.no

Hvordan og når startet det for deg med musikk og sang, og hva er din musikalske bakgrunn?

Min far er fra gården Rueslåtten i Hallingdal, og han sang mye til meg da jeg var liten. Han var et oppkom av gamle viser og folketoner fra Hallingdal – det har formet meg. I ungdomstiden studerte jeg klassisk sang på dagtid mens jeg sang i metal-band på kveldene. Å blande elementer fra ulike sjangere har alltid vært helt naturlig for meg.

Kan du fortelle litt om en av dine beste opplevelser fra en av dine liveopptredener?

Det begynner å bli mange og det er vanskelig å velge, men det var helt spesielt den første gangen jeg dristet meg utenfor Norges grenser for å holde konsert. Da vi gikk ut på scenen i Moskva fikk vi en fantastisk mottakelse, og folk stod og sang med av full hals på de norske tekstene fra Spindelsinn. Det var uvirkelig, og umulig å glemme. Siden har jeg hatt flere slike opplevelser når jeg har spilt i Europa og Sør-Amerika, og hver gang er det like vanskelig å forstå. Jeg liker å henge igjen i lokalet etter konsertene mine, og på 90-tallet brevvekslet jeg med mange fans. Nå kommer mange av disse på konsertene og viser meg brevene vi sendte for snart 30 år siden.

Har du noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?

Mange selvsagt, men jeg kommer aldri utenom Tori Amos – hun har inspirert meg. Det har Loreena McKennitt gjort også, Kari Bremnes, Mari Boine og mange andre. Jeg har hatt mange forbilder og inspirasjonskilder. Ofte kvinner med mye godt innhold i tekstene sine.

Samlet er «Sørgekåpe» blitt en vakker plate

Popklikk

Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?

Det er mye god norsk musikk ja. Stein Torleif Bjella kom jo akkurat med ny plate, og det er jo alltid et høydepunkt. Hvis jeg vil ha meg litt kvalitetstid så setter jeg gjerne på ISÀK med «Màze» – det er så fint!

Hva er det sprøeste eller mest spesielle du har opplevd så langt som artist?

Jeg skulle spille i Mexico City for noen år siden med The Sirens – et sideprosjekt jeg hadde med Anneke van Giersbergen og Liv Kristine. Jeg mistet flyet i Frankfurt fordi vi ble så forsinket fra Trondheim. Alle de andre i bandet hadde reist tidligere med et annet fly. Jeg fikk fly til Mexico først neste dag, og veldig usikkert om jeg skulle rekke konserten. Da vi landet i Mexico City stod det en rullestol utenfor flydøren med et skilt med navnet mitt på. Fyren som stod ved rullestolen kunne ikke et ord engelsk, men plasserte meg småbryskt ned i stolen, og la på sprang forbi alle køer, rett inn i en ventende bil. Etter å ha kjørt i vill fart gjennom Mexico Citys gater ankom jeg spillestedet 15 minutter før jeg skulle på. Oppvarmingsartisten fikk seg et par ekstra låter, og jeg fikk en enorm mottakelse da jeg kom trett og døgnvill inn på scenen en times tid etter at flyet landet. Det ligger noen klipp fra den konserten på YouTube, filmet fra noen i publikum, som jeg må innom å se litt på av og til. En sprø, morsom og spesiell opplevelse.

Hvis du kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville du valgt?

Tja, det er jo et par stykker der ute jeg kunne tenkt meg til å invitere til et samarbeid – men det kan jeg kanskje ta direkte med dem. I ungdommen sang jeg mange av Edvard Grieg sine vakre sanger. Fra Haugtussa blant annet. Å få oppleve en liten jam-session med han mens han levde hadde vært fint. Kanskje Agnes Buen Garnås vil bli med også?

Sørgekåpe presents itself through a myriad of beautiful, haunting tracks, and vivid, ambient atmospheres. Overall, Sørgekåpe is a detailed and rich collection of crystal clear eloquence

Cryptic Rock

Kan du nevne en guilty pleasure eller en pleasure?

«Total Eclipse of the Heart» med Bonnie Tyler og «China in Your Hand» med T´Pau. Ren pleasure.

Her kommer en liten utfordring hvor du må bevege deg et godt stykke unna din egen sjanger. Kan du nevne 3 norske «guilty pleasures» eller rett og slett «pleasures» fra følgende sjangre: rock, metal, vise, pop (a la Kygo, Alan Walker, Astrid S osv.), EDM, punk, country/americana, hiphop, soul/R&B eller klassisk/opera?

Jeg liker egentlig ikke begrepet «guilty pleasures». Hvorfor skal man føle seg «guilty» om man liker musikk som av en eller annen grunn ikke har «kred». Er det pleasure, så er det pleasure. Jeg føler meg i alle fall ikke skyldig når jeg sier at jeg liker disse:

Dollie de Luxe: «Eternally». For en låt! For et drama.

OnklP & De Fjerne Slektningene: «Styggen på ryggen». Låten byr på en ærlighet som inspirerer.

Alan Walker feat. Iselin Solheim: «Faded». Nydelig låt i sjangeren, vanskelig å ikke nynne med.

Hvilket sted i Norge drømmer du om å spille på, og hvilken scene i Norge har overrasket deg mest?

Jeg fikk en av mine drømmer oppfylt i fjor da jeg spilte i Gammelkyrkja i Hol i Hallingdal. Det er i Hol gården hvor Rueslåtten ligger. Der har jeg vært mange, mange somre opp igjennom. På tidlig 2000-tallet hadde jeg et par veldig hyggelige konserter på Glenghuset i Sarpsborg. Vet ikke om de holder på enda, men det var veldig hyggelig, og et veldig lydhørt publikum. Ellers er jo alle steder spesielle og ulike, og alle med sin sjarm.

Artister blir berørt av corona-viruset med tanke på å bl.a. holde konserter osv. Hvordan berører dette deg personlig, og hva gjør du for å få dagene til å gå?

Jeg skulle akkurat til å sette en del konserter i vår og sommer da dette brøt ut, så slik sett ble jeg berørt. Men siden jeg har en «vanlig» jobb i tillegg til musikken, så har ikke jeg blitt så berørt som mange andre kollegaer i musikkbransjen. En ting er alle artistene, men vel så alvorlig er det for bransjen ellers. Fantastiske Trondheim Lyd for eksempel, som brått mistet alle oppdrag. Jeg håper vi kommer oss snart tilbake. Jeg planla uansett å lage «Behind the songs», en live videostream fra hjemmestudioet mitt i kjellerstuen der jeg spiller og snakker litt, svarer på spørsmål og inviterer gjester. Vi hadde for eksempel nylig release-party med de mest ivrige fansene rundt om i verden, med produsent Jostein Ansnes som gjest.

Hvilke planer har du videre i 2020?

Jeg skal spille noen konserter i høst. Helt sikkert i Tyskland, og så får vi se litt på hvor mye det blir andre steder. Jeg har nemlig en ny prosjektidé på gang, så får vi se hva det blir til, men aller først skal vi ha en ny Behind the Songs om vel en uke. Da blir det «ønskekonsert/releasekonsert». Det gleder jeg med til. Å møte publikum som er glad i musikken min, og som tydeligvis musikken min betyr noe for, det er utrolig fint og inspirerende.

Se Også

Kari Rueslåtten er ute med et av årets nydeligste album
Intervju

Kari Rueslåtten er ute med et av årets nydeligste album

25. august slapp Kari Rueslåtten sitt nydelige album ”Silence Is The Only Sound” som er denne ”Ukens album” på NPS Music. Med sin enestående stemme med [...]

Kirsti Huke er ute med sitt fantastiske album, «Weaving»
Intervju

Kirsti Huke er ute med sitt fantastiske album, «Weaving»

Fredag 22. mai slapp Kirsti Huke albumet, «Weaving» som er denne «Ukens album» på NPS Music. Dette er et konseptalbum med en utradisjonell musikalsk besetning. Albumet [...]

Singleaktuelle Charlotte Qvales samarbeid med TRXD bærer frukter
Intervju

Singleaktuelle Charlotte Qvales samarbeid med TRXD bærer frukter

Fredag 22. mai slapp Charlotte Qvale den herlige låten «The Sea» sammen med produsentduoen TRXD som er denne «Ukens single» på NPS Music. «Låten handler om [...]

Dim Gray er ute med nydelig barokkpop fra kommende debutalbum
Intervju

Dim Gray er ute med nydelig barokkpop fra kommende debutalbum

Fredag 15. mai ga den Oslo-baserte trioen Dim Gray ut låten «Light Anew» som er denne «Ukens single» på NPS Music, og som er hentet fra [...]

Folkelig og mektig fra Kajsa Balto
Intervju

Folkelig og mektig fra Kajsa Balto

Kajsa Balto er et friskt pust fra den samiske musikkverden, og nå er hun ute med albumet «Buot eallá» som er denne «Ukens album» på NPS [...]

Hilde Selvikvåg; Tenk positivt og ta vare på de gode øyeblikkene
Intervju

Hilde Selvikvåg; Tenk positivt og ta vare på de gode øyeblikkene

Hilde Selvikvåg har på kort tid rukket å etablere seg som en folkekjær artist her til lands. Etter spellemannsnominasjon av debutplaten, «Slepp meg fri» (2015) og [...]