Helge Lien Trio er et av de mest markante ensemblene innen norsk jazz i nyere tid. I 2019 kan de se tilbake på 20 aktive og produktive år, en kontinuerlig kreativ og musikalsk utvikling som har gitt både nasjonal og internasjonal anerkjennelse.
Helge Lien Trio feirer sitt 20-årsjubileum med å slippe sin tiende plate, som er et dobbeltalbum med den passende tittelen «10», og som er denne «Ukens album» på NPS Music.
Albumet «10» (som de slapp fredag 5. april) vokser og vokser for hvert lytt. En magisk musikkopplevelse av internasjonalt format. Dette er moderne og nordisk jazz på sitt aller beste.
På dette albumet inviteres lytteren inn i en vakker verden av bevegende melodier, lekne improvisasjoner og årvåkent samspill, og ikke minst musikalsk nærvær, nerve og magi. Sterke komposisjoner med store, dynamiske spenn, fra det vakre og enkle til det rystende og komplekse balanserer musikken mellom å behage og å utfordre lytteren.
«Det er utrolig stas å feire 20-årsjubileum, og jeg kan nesten ikke tro at vi allerede har gitt ut ti album som nå står på rekke og rad i musikkhylla mi. Jeg er utrolig fornøyd med besetningen på albumet, og hvordan alle parter bringer noe unikt med til bordet. Jeg er veldig stolt av dobbeltalbumet «10» og retningen vi har utviklet oss i», sier Lien.
Dette er som nevnt Helge Lien Trios tiende utgivelse siden de platedebuterte med «What are you doing the rest of your life» i 2001. Gjennom årene har de spilt hundrevis av konserter i inn- og utland, fra Canada i vest til Japan i øst, de har vært nominert til Spellemannprisen tre ganger, og i 2008 ble de tildelt den gjeve harpen for albumet «Hello Troll».
«Vi har holdt på lenge nå, men vi jobber alltid mot å utvikle oss i nye retninger. Mye av musikken på denne platen er friere og mer improvisert enn det som har vært vanlig for Helge Lien Trio», sier Johansen.
«Vi hadde en veldig inspirert session da vi spilte inn «10». Vi var i et nytt studio, Nilento Studio, som ligger ved et jorde langt ute på den svenske landsbygda. Det var en fred og ro der som ga oss en sjelden konsentrasjon og et helt spesielt nærvær», legger Eilertsen til.
Det viktigste for Helge Lien Trio, når de spiller, er å være tilstede i øyeblikket, for slik kan de både oppdage og fortelle den musikalske historien på samme tid. Håpet er at tilstedeværelsen også fanger lytteren, det handler alltid om å skape små fortellinger med musikken.
– Det er fint når noen blir satt i en stemning eller får bilder i hodet når de lytter. Da vet vi at de er der, sammen med oss og musikken, sier Lien.
Vi tok en prat med Helge om blant annet jubileumsalbumet og planene videre fremover.
Dynamisk balanse i mesterklassen
Gratulerer med dobbeltalbumet «10» og ikke minst 20 års jubileum. Kan dere fortelle litt om prosessen rundt albumet, og hvordan dere har tenkt til å feire jubileet utover året?
Tusen takk for det! Da Mats Eilertsen tok over som trioens bassist for et år siden så startet vi opp med blanke ark og helt nytt repertoar. Masse nye låter, ny giv og inspirasjon. Det var så gøy på de første jobbene at vi bestemte oss for bare å gå i studio med en gang. Vi booket Nilento Studio utenfor Göteborg, leide en bil og dro i vei. Etter tre dager hadde vi nok materiale til et dobbeltalbum. Vi spilte inn alle de nye låtene, i tillegg spilte vi inn noen helt fritt improviserte strekk som også er med. Utover våren skal vi spille noen veldig fine steder, og vi startet med releasekonsert på Victoria i Oslo 5. april, så har vi vært en tur i Geneve i Sveits og spilt, og på torsdag 11. april spiller vi på Hamar Jazzklubb. Senere i april spiller vi i Göteborgs konserthus, vi skal til Nattjazz og Maijazz, og vi spiller på Athens Jazz Festival i juni.
Jubilerer med stil. 20 år etter starten er Helge Lien Trio bedre enn noensinne
Hva handler denne platen om og hva ønsker dere å formidle gjennom den?
Dette er jo tekstløs musikk, men jeg tror allikevel at musikken vår har lett for å frembringe bilder og stemninger for lytteren. På den måten kan den jo handle om en hel masse ting for hver enkelt lytter. Når jeg spiller er det viktigste for meg å være tilstede i øyeblikket, slik at jeg både oppdager og forteller den musikalske historien på samme tid. Håpet er at tilstedeværelsen også kan fange lytteren. Det er fint når noen blir satt i en stemning eller får bilder i hodet når de lytter. Da vet jeg at de er der, sammen med meg og musikken.
Hvilke tanker har dere gjort dere rundt lydbildet av dette albumet?
Vi befinner oss jo i et klassisk jazztrio-lydbilde, men vi prøver hele tiden å orkestrere på ulike måte for å lage variasjon. Mats gjør for eksempel av og til noen nydelige «flutando»-ting, hvor han lager lyse syngende og fløytelignende toner med buen på bassen. Per Oddvar har et helt orkester av ulike lydkilder, bjeller og klokker, i tillegg til trommer og cymbaler. Noen ganger jobber vi kun i det mørke registeret på instrumentene, andre ganger utforsker vi det lyse. Vi er også opptatte av å skape «luft» i musikken, sånn at hver enkelt musiker får plass til sine idéer og musikalske innspill.
Hva er det unike i deres musikalske univers?
Vi har en unik blanding av sterke melodier, lyriske stemninger, eksperimentelle improvisasjoner og originale groover – holdt sammen av musikalsk nærvær og nerve.
Helge Lien Trio leverer kanskje sitt kanskje beste album så langt
Hvilke låter har du et spesielt forhold til fra platen?
Jeg blir alltid veldig glad av å høre på og spille «Popkoral». Det er en av de låtene som bare kom flyvende inn i hodet mitt, og som satte seg med en gang. Det er en enkel og vakker sak, litt popaktig kanskje, og kan også minne om en koral – derav navnet. Jeg liker også godt «Nipa» fordi den flyr så fint gjennom rommet som en fjellørn i flukt.
Hvordan har det siste året vært for dere musikalsk sett?
2018 var et veldig fint år for oss, og vi spilte masse konserter i Norge og rundt i Europa. Låtene vi har spilt inn utvikler seg hele tiden for hver gang vi spiller, og det samme gjør samspillet oss i mellom. Veldig mye av det vi spiller på konsert blir improvisert der og da, og det gjør at vi blir godt kjent med hverandre musikalsk. Hver konsert er en jakt etter magiske og uventede øyeblikk.
Hvem er Helge Lien Trio og hvilken musikalsk bakgrunn har dere?
Helge Lien Trio består av Helge Lien på piano, Per Oddvar Johansen på trommer og Mats Eilertsen på bass.
Helge Lien har vært en aktiv kreativ musiker og en betydelig kraft i det norske jazzmiljøet siden starten av 2000-tallet. Med egen trio, Helge Lien Trio, har han gitt ut ni kritikerroste album, vunnet Spellemannpris, og turnert jevnlig over hele Europa, samt i land som Japan, Korea, og Canada. Han har de siste årene samarbeidet med musikere som Arild Andersen, Live Maria Roggen, Adam Baldych, med flere.
Per Oddvar Johansen er en av Norges mest ettertraktede trommeslagere. Han har medvirket på nesten 80 plater, og vært med på å vinne 6 Spellemannpriser. Han er kjent for sitt poetiske, detaljrike, oppfinnsomme og dynamiske trommespill. Per Oddvar har langvarige samarbeid bak seg med størrelser som Christian Wallumrød, The Source og Vigleik Storaas. De senere årene har han i tillegg fokusert på sin egen trio, hvor også Helge Lien medvirker sammen med saksofonist Torben Snekkestad.
Mats Eilertsen er drøm av en musiker, hvis tone og musikalitet har trollbundet både publikum og medmusikere i mange år. Han er kjent som en ettertraktet og svært tilstedeværende bassist, en kreativ melodiker og strålende improvisator. Mats er å finne i en rekke av landets mest profilerte prosjekter for tiden, i tillegg gir han ut sine egne kritikerroste album på plateselskaper som ECM og Hubro.
Har dere noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?
Vi har nok svært mange musikalske forbilder og inspirasjonskilder, både her og ute, gamle og unge, nålevende og døde, og i alle mulige sjangre. Det er så ekstremt mye bra musikk å høre på. Jeg har hørt mye på pianister som Keith Jarrett, Oscar Peterson og Bill Evans, og også norske musikere som Bugge Wesseltoft, Arild Andersen, Jan Garbarek, Jon Balke, Jon Christensen, Audun Kleive og mange andre. Jeg er også dypt inspirert av min tidligere lærer og mentor Misha Alperin, han var en gigant. Misha gikk bort i fjor, noe som var veldig trist, men han er fortsatt med meg, og jeg kommer stadig vekk på noe viktig, essensielt eller morsomt han har sagt.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?
Det er jeg enig i, og det er veldig fint å være musiker i Norge. Det er mange som holder på med ektefølt og autentisk musikk her, og det er inspirerende. Jeg har sans for musikk som ønsker å uttrykke noe heller enn å imponere. Jeg har lenge vært stor beundrer av pianisten Jon Balke, og i fjor kom han med platen «Delights of Decay» med bandet Batagraf. Etter min mening fjorårets fineste jazzplate, og en av Balkes beste! Balke spilte også i den første utgaven av bandet «Masqualero» sammen med Arild Andersen, Jon Christensen, Tore Brunborg og Nils Petter Molvær. Dette bandet er fortsatt et av mine absolutte favorittband i den norske jazzen, som jeg fortsatt ofte hører på og lar meg beruse av.
Hva er det sprøeste eller mest spesielle dere har opplevd så langt som trio?
Jeg glemmer aldri da vi skulle spille på Garana Jazzfestival i Romania i 2009, det var med den originale trio-linupen: Frode Berg på bass og Knut Aalefjær på trommer. Garana er en fantastisk festival som foregår på en svær utescene langt oppe i fjellene i nærheten av Timisoara i Romania. Det er skikkelig hippiestemning der, publikum sover stort sett i telt i områdene rundt festivalscenen, og det er fullt av boder rundt hele publikumsområdet som selger mat og drikke, og sikkert andre ting. Vi skulle spille etter John Abercrombie trio. Været hadde vært helt strålende hele dagen, men da vi gikk på scenen for å rigge oss til rundt midnatt så brøt det løs et tordenvær av en annen verden. Det regnet sidelengs inn på scenen, og alt ble helt oversvømmet. Veldig mange publikummere rømte selvsagt da, men det ble igjen et hundretalls sjeler som holdt seg tørre under tak ved bodene, de VILLE høre oss, klappet og jublet med jevne mellomrom, og holdt ut. Vi ventet på at været skulle klarne i over to timer, og publikummerne holdt stand. Nærmere halv tre på natten var det bare lett duskregn, og vi tok sjansen på å spille litt. Vi gjorde en nærmest akustisk minikonsert for de som var igjen, responsen var vanvittig. Etter dette er jeg kjent som «Rain Man» i Romania, og konserten har gått inn i festivalhistorien som en av de legendariske. For meg var det i hvert fall uforglemmelig, ikke minst på grunn av den entusiasmen jeg opplevde der. Et utrolig rørende øyeblikk!
Kan du fortelle litt om en av deres beste opplevelser fra en av deres liveopptredener?
Fjorårets fineste opplevelse var nok å spille på Nafplion Jazz Festival i Hellas. Konserten foregikk utendørs i en gammel forsvarsborg på toppen av et fjell, med panoramautsikt utover Middelhavet. Også denne gangen holdt vi på å bli satt ut av spill av værgudene, heldigvis holdt regnet seg vekk akkurat i den tiden vi spilte.
Hvis du kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville du valgt?
Det må nok bli Jan Garbarek. Han er en av de aller største vi har. Han holder jo på fortsatt, så det er til og med lov å håpe. Når det er sagt så skal vi jo samarbeide med en annen av mine absolutte favorittsaksofonister senere i år, nemlig Tore Brunborg. Vi spiller på Maijazz i Stavanger den 11. mai. Det er en drøm som går i oppfyllelse.
Kan dere nevne et par høydepunkter i løpet av deres karriere så langt som trio?
Det var ganske hipt å spille på Jarasum Jazz Festival i Sør-Korea foran 3000 elleville publikummere. Vi signerte plater, telefoner, armer og hender i en time etterpå. Noen år senere spilte vi på Tokyo Jazz Festival på Cotton Club. Kanskje en av de beste klubbene jeg har spilt på, helt vanvittig kvalitet på instrumenter og alt det andre. Den konserten ble også filmet av den franske TV-kanalen Mezzo, og har rullet og gått stadig vekk etter det. Dette var forøvrig en av de første konsertene som vi gjorde med Per Oddvar på trommer.
Et annet høydepunkt var så klart da vi fikk Spellemannprisen for «Hello Troll» i 2008. Den platen var nok trioens gjennombrudd, selv om vi hadde gitt ut fem skiver allerede, tre på det japanske storselskapet DIW og to på Curling Legs.
Er det en scene dere drømmer om å spille på, og hvilken scene i Norge har overrasket dere?
Det hadde jo vært snasent å få spille på Village Vanguard i New York en gang. Det er vel en slags hellig gral for alle jazzmusikere tror jeg. Her i landet er vi velsignet med veldig mange supre spillesteder, stort sett drevet av engasjerte ildsjeler og entusiaster. En som har blitt veldig bra de siste årene er Hamar Jazzklubb, som holder til på det ærverdige Hamar Teater. De kjøpte et fantastisk fint Bechstein-flygel for et par år siden, og det er jo veldig viktig for meg som pianist. Med sjelfull atmosfære og et godt instrument så er det et sted jeg alltid gleder meg til å komme tilbake til.
Hvor kan publikum oppleve Helge Lien Trio live fremover, og hva kan de forvente seg på en konsert med dere?
Første mulighet nå er på Hamar 11. april. Senere på våren spiller vi i Göteborg, Bergen (Nattjazz), Stavanger (Maijazz) og Athen (Athens Jazz Festival). Vi spiller mange av de nye låtene, men også en liten samling av våre gamle «hits». Innimellom der blir det masse improvisasjon og påfunn, som bidrar til å gjøre hver enkelt konsert til en unik reise.
Hvilke planer har dere videre i 2019?
Vi gleder oss stort til å samarbeide med saksofonisten Tore Brunborg senere i vår. Vi spiller som kvartett på Maijazz i Stavanger den 11. mai. Vi skal også spille noen konserter med denne kvartetten til høsten, og forhåpentlig enda flere til neste år. Vi fortsetter selvsagt også som trio, og neste år gjør vi en konsert med fantastiske Stuttgart Kammerorkester, det blir nok et nytt høydepunkt.
