Oslobandet Halcyon Days er et melodisk metalhardcore band med en estetikk som kan minne om band som Architects, Underoath og Counterparts. Siden starten i 2012 har de utgitt et album med tittelen «.ELEVATE» i tillegg til to EP-er. Debutskiven deres ble spilt jevnlig og anbefalt kjært på NRK P3.
To år etter deres debutskive, i 2016, slapp de sin selvtitulerte EP som scoret mer enn 250k strømminger på digitale plattformer. EP-en ble møtt med en fantastisk respons fra deres fans over hele verden, i tillegg til å belønne de med «UKAS URØRT» fra NRK P3s Urørt mot slutten av 2016. Tidligere i sommer slapp de sitt andre album med tittelen «Rain Soaked Pavements & Fresh Cut Grass».
Underveis i komponeringen av dette albumet jobbet bandet i studio flere dager i uken over en 8 måneders periode. De begynte med en masse ulike riff, idéer og tanker de hadde kommet opp med på forhånd, og nytt materiale begynte å komme til lys underveis mens de jobbet sammen. Dette ledet til en prosess hvor de fleste av låtene ble skrevet omtrent samtidig.
Albumet forteller historier på enkle måter – synonymordboken er lagt på hylla til fordel for et mye enklere vokabular. Historiene som fortelles, snakker om refleksjoner rundt spesifikke hendelser eller perioder ilivene deres. Intensjonen fra deres side var å skrive låter som ikke var for åpne for tolkning, men samtidig at en skulle få et innblikk i bandets personlige liv og tanker, og gjennom dette uttrykke et budskap som de håper lytterne kan relatere seg til.
Vi tok en prat med Robbe Madsen som er vokalist i bandet om blant annet albumet og hvilke planer de har fremover.
Gratulerer med albumet deres «Rain Soaked Pavements & Fresh Cut Grass». Kan dere fortelle litt om albumet og er dere selv fornøyd med produktet deres?
Vi er veldig fornøyde selv, og føler at vi for første gang virkelig har truffet det soundet og den følelsen vi ønsket å gi på denne utgivelsen. Platen forteller historier og om refleksjoner rundt spesifikke hendelser eller perioder i livene våre. Intensjonen fra vår side var å skrive låter som ikke var altfor åpne for tolkning, men samtidig at en skulle få et innblikk i vårt personlige liv og tanker, og gjennom dette uttrykke et budskap vi håper lytterne kan relatere seg til. Vi merker også at dette har truffet et bredere publikum.
Hvor vanskelig var det å lage en oppfølger?
Ideene kom lettere denne gangen, og vi hadde en god kreativ flyt. I løpet av tiden vi benyttet på å skrive forrige EP føler vi selv at vi begynte å finne «vårt sound», så i prosessen med å skrive denne skiven bygget vi på og jobbet videre med følelsene vi fikk frem på EP-en.
I august spilte dere på Uhørt med Northlane, hvordan var det og hva skjer videre nå?
Det var utrolig fett å få spille med et band vi alle er fan av og har lyttet mye til.
Vi hadde også gleden av å spille sammen med dem igjen senere samme uke på Summer Breeze i Tyskland, stas stas stas. Det som skjer videre nå er å forberede oss på å gjøre gode shows fremover på bl.a. Granittrock og i Hamburg på Reeperbahn festivalen, og samtidig jobbe frem nye låter jevnt mens vi gigger så mye vi kan ut 2018.
«Smertefulle klisjeer og banale riff» – Gaffa, «Bandet har fått glede av å være metalalibi for den famøse radiostasjonen P3, og har tjent traksjon på grunn av dette.» – Gaffa. «Det er skiver som denne som gjør Oslo til en fantastisk musikkby» – Scream Magazine. Hva tror dere er grunnen til at det kan bli litt splittede meninger om albumet deres?
Uten å bli for personlige her så var kanskje ikke en enkelt kritiker rett person for å skrive om akkurat vår skive, men vi får jo så klart glede i at han måtte lide seg igjennom 40 min+ av det ubrukelige stykket musikk vi har laget, og mye morsomme reaksjoner har kommet, etter at vi delte den selv på sidene våre.
Råkkfolk gutta lagde også en hysterisk «anmeldelse av anmeldelsen til Gaffa», så den greia der gjorde vel ærlig egentlig mer godt for oss enn bad, haha, så takk til alle involverte!
Det er så klart veldig hyggelig å høre fra de som liker skiven også, og vi er glade og takknemlige for at vi er en del av Oslo som musikk-by da vi har mange flotte band og folk å jobbe med her.
Grunnen til at det er splittede meninger om musikk er det samme som med alt annet som for eksempel ved politikk – noen elsker Trump og andre hater han. En anmeldelse er tross alt en persons mening og det viktigste for oss, om det måtte være en bra eller dårlig omtale er uansett at folk gidder å skrive om oss.
Hvilken norsk kjendis hadde dere blitt mest «stoka» over å ha sett i publikum under en av deres konserter?
Eyvind Hellstrøm, legende. Hvis mulig, få han til å omtale platen vår med; «patetisk» Dette er så klassisk Hellstrøm, som regel en kommentar om matlagingen til folk fra TV. Jeg kan høre det for meg… Deilig. «Patetisk».
Hvilket sted i Norge drømmer dere om å spille på, og hvilken scene i Norge har overrasket dere mest?
Rockefeller er jo kanskje det feteste i Norge for et band som oss, så Rockefeller, hook oss opp? Den mest overraskende scenen er kanskje Good Omens i Trondheim, og hvordan en så liten og koselig venue kan romme så mye gærne folk og få i gang såpass mye liv, intim og rå plass å spille!
Hvilken setning på albumet er dere mest fornøyd med?
Eeh dah? «Rain Soaked Pavements & and Fresh Cut grass, Will always have my heart over things that last» – fra låten «Lights Out».
Norsk musikk generelt er i vinden som aldri før. Er det noen artister eller utgivelser som har blåst dere av banen i det siste?
Våre gutter i Atena knuser som alltid, sjekk ut alt de har gitt ut de siste årene om Atena er ukjente for folk. Blood Command – Cult Drugs og Fleshkiller (selvtitulert) fra i fjor er skiver som blir mye spilt. Ellers har Spurv sluppet tidenes plate nå nylig (Myra), gåsehud! Ser også veldig frem til de nye platene til Maraton og Ribozyme
Hvis dere skulle valgt en norsk låt dere ikke kan leve uten, utenom deres sjanger, hvilke låter hadde dere valgt?
Steffen: Aurora – I Went Too Far
Robbe: Spurv – Fra Myrtempelet
Andre: TØFL – Nokia 105
Ulrik: Madrugada – The Kids Are On High Street
Hva er det sprøeste eller mest spesielle dere har opplevd så langt som band?
At alle møter tidsnok til øving….