Halcyon Days tar et enormt steg med sitt tredje album og leverer et ærlig og brutalt album, som både fenger og hefter seg hos lytteren.
Albumet «Keep Myself from Sinking» ble utgitt på Indie Recordings fredag 5. november, og er denne «Ukens album» på NPS Music. Det er både rått og aggressivt, men også stemningsfullt og fengende. Bandet har tatt det beste ut av metalcorens karakteristiske breakdowns og bygget på med stemningsbærende riff og personlige tekster.
Resultatet er et melodiøst og fengslende album som drar referanser til band som Architects, While She Sleeps, og LANDMVRKS, og likefult beviser Halcyon Days særegenhet og kapasitet som et moderne metalcore band.
Om «Keep Myself from Sinking» uttaler Halcyon Days;
«Albumet tar for seg historien til en person som har mistet seg selv, og kampen som følger for å komme seg igjennom og finne seg selv igjen. I dette ligger tema som mental helse og selv medisinering, men også verdien av gode vennskap og veien ut av negative sirkler slik at man kan komme tilbake og gjenvinne kontrollen over seg selv.»
Bandet, som kan feire tiårsjubileum neste år, har vært og er stadig vekk plassert med brask og bram i vår spilleliste «Norsk Metal». Vi må spesielt trekke frem forrige album «Rain Soaked Pavements & Fresh Cut Grass» som instrumental i så måte, det er ikke uten relativt vasse forventninger at man benker seg til for å høre guttas ferske studioalbum.
«Keep Myself from Sinking» eksploderer fra første sekund med energiske «Awakening», en låt spekket med rike detaljer, vendinger og elementer, og som samtidig oppfattes mer kraftfullt aggressiv i uttrykket på grunn av det heseblesende tempoet bandet stormer av gårde i. «Hands of Time» føles umiddelbart ut som Halcyon Days på udiskutabel hjemmebane, der de store melodiene og atmosfærene får fritt spillerom, mens vokalen fungerer som steinhard rettesnor og fokusholder i det ellers grandiose landskapet. Virkelig styggvakkert blir det på «Shadows», en låt som maksimerer bandets soniske potensial og talent for møysommelig komponent-bygging. Hver bestanddel har sin funksjon, ingenting er overflødig, og lytteren legger merke til nye ingredienser ved hver gjennomlytting.
Albumets tittelspor innehar mange av de samme melodiske kvalitetene, selv om det atmosfæriske teppet løftes frem med bruk av gitarer kontra synth på sistnevnte, og et kortvarig men uhyre effektivt englekor underbygger desperasjonen i Robbe Madsens vokal på fantastisk vis. At tempoet er sentralt i hvordan klangfargene til Halcyon Days oppfattes får vi nye smakebiter på i både «Collecting Scars» og «Better Days», to låter der driv og tilløp til galopp utfordrer de mest iørefallende kvalitetene bandet besitter. Intelligente arrangementer sørger for at nevnte låter faktisk fungerer ypperlig; et kløktig stykke håndverk som i retur kan åpne nye kreative landskaper for bandet i tiden som kommer.
«Keep Myself from Sinking» består av ni låter og klokker inn på en knapp halvtime, noe som muligens høres kort ut. Til sammenligning ga nylig Helheim ut sitt album «WoduridaR» som også inneholder ni låter og varer i overkant av 57 minutter. Halcyon Days er med andre ord ekstremt effektive. Albumet er komprimert og tettpakket, det gis få pusterom, her finnes ingen dødtid. «Keep Myself from Sinking» er konfronterende og in-your-face fra første stund, der avsluttende «Face Exposed» er en av få låter som oppfordrer til melodisk ettertanke. Igjen; dette er skarp album-økonomi, og vil etterlate de aller fleste lyttere med en følelse av å ville ha mer.
Halcyon Days befester med «Keep Myself from Sinking» sin posisjon som premissleverandør innen norsk metalcore, og er samtidig et solid bevis på artistisk evolusjon og modning bandet kan dra nytte av i årene som kommer.
Halcyon Days er: Steffen Johansen – bass, Robbe Madsen – vokal, Ulrik Linstad – gitar, André Sørensen – gitar og Eirik Løvås Bjerke – trommer.
Vi tok en prat med bandet om blant annet det nye albumet og planene videre fremover.
Gratulerer med deres tredje album, «Keep Myself from Sinking». Kan dere fortelle litt om prosessen rundt det fra start til utgivelse?
Hjertelig takk for det! Som barn av vår tid har omtrent hele skiva blitt skrevet i produksjonsrunder på en sliten gammel Macbook pro. Det er slik vi «alltid har gjort det» og det har vist seg å være en allright måte for oss å få frem ideer og til slutt det vi føler selv er den beste versjonen av vår musikk. Denne gangen skrev vi nok materiale til 3 plater og endte opp med 9 spor, så vi håper på at de 9 treffer rett.
Hva handler dette albumet om og hva ønsker dere å formidle gjennom det?
I god metall klisje handler skiva i grove trekk om å miste seg selv til rusmisbruk, ta seg selv i at hvis ikke dette endrer seg vil livet fort ta en brå vending. Finne et lys i enden av tunnelen i de gode menneskene og relasjonene man har rundt seg, og gjøre en endring i måten man lever livet sitt og komme ut sterkere i det hele.
Hvilke tanker har dere gjort dere rundt lydbildet av denne platen?
Vi ønsker jo alltid å høres ut som hardere karer enn det vi er, og synes selv at vi har kommet veldig godt ut av det denne gang. Vi dro til de hardeste folka innenfor Skandinavias grenser, og spilte like så godt inn platen med Daniel Bergstrand (Dimmu Borgir, At the gates, In Flames, Meshuggah ) og Frederik Thordendal (Meshuggah) og fikk mildt sagt kjørt oss noe så voldsomt i løpet av de 14 dagene vi hadde der. Platen ble mixet og mastrert av Henrik Udd (Architects, Bring me the Horizon, Dayseeker ) En helt utrolig opplevelse for oss som band å kunne jobbe med mennesker som rent objektivt er blant de beste i verden på hva de driver med, og gøy å kunne sette den opp mot hva som helst annet på topp i vår sjanger å høre at vår skive låter like fett som de vi ser opp til.
Honorable mention til vår flotte venn, og Post produsent Lars Bjerke i Lars Bjerke Studios.
Lars holder til i Horten og gjør alt av synths, layers, og diverse postproduksjon for oss, skiva hadde ikke vært den samme uten han.
Hvilke låter har dere et spesielt forhold til fra albumet?
Nok en klisje, men her har vi helt oppriktig et kjært forhold til alle låtene da vi har presset ut alt vi har i samtlige av dem. Prøver allikevel å nevne noen som kiler litt ekstra:
Hands Of Time: Denne låten ble helt slaktet av Daniel Bergstand da vi presenterte preprod i studio, og er den låten som kom ut som en helt annen enn hva vi gikk inn med. Med «burn burn burn» koring på siste refreng er det ingen tvil om at vi spilte inn det her med en svensk metall helt!
Awakening: Dette er den første låten vi skrev til platen, og er den låten vi føler selv la lista over hva slags «vibe» vi ønsket at resten av låtene skulle ha. Dynamikk, melodi, vokal som blir forferdelig å gjennomføre live og sinte SINTE trommer.
Sleepwalking: Dette er låten der resultatet i størst grad kom som en overraskelse for oss i bandet, og hvor vi føler at produksjonsteamet (hvis det er lov å late som vi har det) virkelig har tatt en god låt og løftet resultatet til noe vi ikke så det hele potensialet til fra start. Spesielt postproduksjonsdelen og synth-delene Lars Bjerke har laget for oss her som har tatt låten fra en litt emo metall låt, til noe vi føler selv har åpnet noen dører for hvordan vi kan skrive musikk videre.
Hvor henter dere inspirasjon fra til å skrive låter, har dere opplevd skrivesperre og hva gjør dere for å komme ut av denne?
Vi er en enkel gjeng. Vi hører musikk som vi synes er kult og så prøver vi å trekke ut noe ved den som kan løfte det vi lager selv. Halcyon Days har ikke dessverre/heldigvis ikke et mastermind som lager all musikken, så her er det mye som kommer til bordet når vi setter oss ned sammen og prøver å lage bangers.
Skrivesperren er dog dessverre alltid til stede, vi er sjelden fornøyde og kaster uhorvelig mye musikk. Så hit us up hvis dere vil kjøpe generiske metalcore riff, vi har enda flere enn de som havnet på skiva.
Hva føler dere er det spesielle i Halcyon Days sitt musikalske univers?
Ouf, det er et vanskelig spørsmål. Vi er såpass streite med oss selv at vi ser oss kanskje ikke som så «unike» men spesielle kan vi jo så absolutt være, på godt og vondt.
Om det kommer tydelig frem i musikken tør vi ikke si. Vi har alle en ganske lik visjon rundt hva vi ønsker å skape, vi har dog helt forskjellige måter å snakke, skrive, og oppleve musikk på. Noe som igjen skaper noen litt spesielle diskusjoner og litt gledelig sinne når vokalisten på forsøk nr. 500 fortsatt ikke klarer å nynne gitarmelodien han hører for seg i hodet sitt… ekte glede.
Hvordan vil dere beskrive dere selv, og hva liker dere å gjøre på fritiden?
Extra Joss! Vi er en skuffende vanlig gjeng. Samtlige i bandet er i 30-åra, vi jobber vanlige jobber, lufter bikkjer og jobber kontinuerlig med å overbevise partnere om at vi snart kommer til å spille på store scener verden over. I stor grad går vår fritid med til musikk og kultur på alle plan. Om det skulle være Podcast, trommetimer, lydinstallasjoner, eller innspilling for andre band så puster vi musikk i så store åndetrekk vi kan.
Hvordan og når startet det for dere med musikk og sang, og hva er deres musikalske bakgrunn?
Her kommer vi alle fra relativt lik bakgrunn. Startet band med noen kompiser på ungdomsskolen, og ble de gutta som aldri sluttet med band. Halcyon Days var opprinnelig et Tromsø-band, der 3 av 5 originalmedlemmer flyttet til Oslo og startet opp dette prosjektet i 2011.
Nå er kun 1 av de 5 fortsatt med, og sammen med de resterende 4 originalmedlemmene så har omtrent alt annet også endret seg. Nå er vi en gjeng fra Oslo, Sarpsborg, Horten og Stange som prøver å samle Bøgda, byen, og alt i mellom til noe som trøkker.
Kan dere fortelle litt om en av deres beste opplevelser fra en av deres liveopptredener?
Summerbreeze i 2019 var et soleklart høydepunkt for oss. Her fikk vi vårt første skikkelige møte med europeiske festivaler, og ubegrenset Jägermeister i signeringsteltet. 2 stk. ville ha signert plate, alle ville ha Jägermeister. Sånn er det av og til. Vi fikk vist oss frem til en god bråte med tyske metallfolk, og fikk bygget opp noen av kontaktene som har gjort at vi har kunne gjøre andre kule ting i Tyskland siden.
Reeperbahn Festival i Hamburg senere samme år var også en glede.
Ca. 4 etasjer under bakken spilte The Dogs og vi noe vi tør å påstå må ha vært verdens svetteste konsert. I en venue med 80 prs cap var det 200 mennesker, 45 varmegrader før første band spilte, og veldig tysk stemning. Var det forferdelig? Ja. Gjør vi det gjerne igjen? ABSOLUTT.
Har dere noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?
Nerder som vi er så er det få av våre forbilder innenfor vår greie som selger ut Sentrum Scene, så for flere er kanskje forbildene våre ikke kjente navn, men her kommer noen av dem.
Counterparts: Et vanvittig undervurdert hardtarbeidende metalcore band fra statene som vi tør påstå at ikke har en eneste dårlig utgivelse på nakken. Fantastiske tekster, vanvittige trommer, og steinhard produksjon generelt. Hvis du hører på Counterparts og Halcyon Days og tenker at vi har stjålet noen av riffene deres så har vi nok det, vi skammer oss.
Knocked Loose: I samme gate som Counterparts så er disse et fresht hardcore band som drar frem mye av det kule fra for eksempel eldre NU metall, metalcore og noe ren hardcore. Knocked Loose har fanget den aggressiviteten vi i Halcyon Days ønsker å formidle i de hardeste låtene våre.
Architects: Her har vi de største innenfor det vi driver med, disse har over de siste årene blitt ganske store. De hadde kanskje solgt ut Sentrum Scene hvis de tok turen over hit igjen? Please kom til Oslo Architecs<3 Her er det vanskelig å begynne på hvor inspirasjonen starter. Alt fra helt sinnsyk vokal, til fantastisk synth og soundscape partier til de hardeste partiene så inspirerer Architects oss på alle plan. Tidenes band.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker dere å høre på for tiden?
Det er så masse fett som slippes om dagen, og vi er så heldige og være på samme plateselskap som mange av bandene som slipper helt drøye ting.
Atena er topp 10 generelt, og vi teller bare ned til resten av verden oppdager dem så vi kan se de forsvinne på turné herfra og til evigheten.
Oberst er også et vanvittig kult Indie Recordings band som dessverre ikke får oppmerksomheten de fortjener, kanskje metall-Norges mest kreative gitarspill?
Viking Death Trap fra Molde er også noe av det gøyeste vi har sett poppe opp på en stund.
Kjør suicideboys blandet med en voldsomt grov versjon av Sidebrok, det kiler.
Hva er det morsomste eller mest spesielle dere har opplevd så langt som band?
Å få betalt.. Neida, Joda? Det å se at det vi brenner for og elsker resonnerer hos andre er jo en sprø følelse som aldri gir seg, og som er hele grunnen til at vi legger så mye i det her som vi gjør. Ellers er det jo alltid spesielt å kikke igjennom en obskur second hand platesjappe her og der og finne sin egen vinyl blant annen metal og le av at noen kjøpte denne og valgte at det var bedre å ikke eie denne skiva lenger.
Hvis dere kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville dere valgt?
Robert Normann; få på noe sigarettstomp a!
Sarpsborgs store jazz-maskin, kanskje han kunne lært oss 1 grep eller 16.
Dere har satt sammen en 20+5 spilleliste til oss. Hvordan har det vært, har dere hatt et bestemt fokus vedr. utvelgelsen av låtene som dere ønsket å ha med i listen, og har dere møtt på noen «utfordringer» underveis?
Det har gått veldig greit egentlig, vi har veldig mye bra å plukke av og kunne gjerne ha laget en 50 + 5 hvis det var rom for det. Fokuset var enkelt, lag en liste med 25 låter der vi ikke har lyst til å trykke skip på en eneste en av dem.
Hvilken scene drømmer dere om å spille på, og hvilken scene har overrasket dere mest?
Til tross for at vi savner Sjøboden i Mandal enormt så hadde det vært veldig fett å fått til et kaos opplegg på Rockefeller i løpet av de neste årene. Når det kommer til de mest overraskende stedene så vil vi bare si at det å ha PA ikke alltid er en selvfølge i utvalgte buler i Øst-Europa. Vi har med PA nå, så hvis lydmannen er edru så blir det den største overraskelsen (no hate, vi elsker å spille på de stedene ingen skulle tru at nokon kunne bu)
Hvordan har corona-perioden fortonet seg for deres del, og hva er deres musikalske planer videre for 2021/2022?
Her kunne vi ha vært mye bedre til å bruke «nedetiden» på å planlegge fremtiden og å ha vært et proft og dyktig band. Første del av lockdown for oss gikk med på å skrive ferdig platen, og vi snek oss til og med til Sverige. Vi fulgte alle regler midt oppe i kaoset og fikk spilt den inn. Planene videre er å spikre en Norges-turné tidlig i 2022 før vi begir oss ut på Europa på sommeren – vi kan ikke beskrive hvor mye vi gleder oss!
