Photo: Paula Canovas Marcos

Albumaktuelle Hanne Tveter med internasjonalt unikt samarbeid i verdensklasse

Hanne Tveter er aktuell med det særegne albumet «HULDRA», hvor hun har fått med seg et stjernelag av jazz- og flamencoartister til å utforske sjangermøtet mellom spanske og norske musikktradisjoner.

Hanne overbeviser både som norsk og spansk hulder på albumet, og innen sitt virke som musiker og artist er hun proff til fingerspissene. Dette er hennes åttende album og hun viser at hun nok engang står støtt innenfor sitt spesialfelt som er å krysse grenser mellom ulike kulturer og musikk. Hanne forener den norske folkemusikken med den spanske flamencoen og folkejazz-musikken på mesterlig vis.

Tveter tar oss inn i et univers hvor norske folketoner og middelalderballader møter spanske tradisjonssanger og poesi av bl.a. Federico Garcia Lorca – gjendiktet med hennes egne ord på norsk og spansk og formidlet slik en nordisk hulder med sterke røtter til både Odalen og Andalucía, kan gjøre det.

Soloalbumet som har tatt form over de siste par årene, er hennes åttende utgivelse, produsert av Musikkmakeriet. Ni unike spor er blitt skapt på Tveters reiser mellom Oslo, Sevilla og Madrid.

Huldra er et samarbeid med internasjonale jazzmusikere og flamencoartister i verdensklasse som den spanske Maestro flamencogitaristen Gerardo Núñez og den kanadiske fløytisten Lara Wong, pianistene Diego Amador, Dani García Diego, Pepe Rivero og Alex Conde, kontrabassist Pablo Martin Caminéro og trommeslager Shayan Fathi. Albumet er produsert av Hanne Tveter, spilt inn og mikset av Diego Amador i Sevilla og mikset og mastret av Shayan Fathi i Madrid.

Lanseringskonserten ble i høst holdt på Riksscenen i Oslo med et topp team spanske musikere: Alex Conde (piano), Yelsy Heredia (kontrabass), Jorge Pérez (trommer) samt den norske gjestesolisten Karl Seglem (sax og bukkehorn), i tillegg til en unik opptreden av den Grammy-premierte flamencodanseren Nino De los Reyes. Flamencoens rytmiske kompleksitet ble forent med vital jazzimprovisasjon.

Tveter har i en årrekke iverksatt sterke samarbeid og gjort seg bemerket hos både publikum og presse i Spania, Mexico og her hjemme med sin særegne fusjon av uttrykk.

«Dette albumet har vært en omfattende indre reise med utgangspunkt i mine norske røtter, mens jeg utforsket tradisjonell spansk musikk. Jeg har utviklet nye nyanser av både stemmen min og i meg selv, og koblet meg tilbake til de essensielle feminine kreftene og friheten i å improvisere vokalt. Jeg vil takke de utrolige musikerne, teknikerne og venner som har fulgt meg på denne reisen», sier Hanne Tveter og legger til «HULDRA, overlates herved til lytterne!»

Vi tok en prat med Hanne om blant annet Huldra, fascinasjonen for Spania, spansk kultur og julen.

Du er aktuell med albumet, «HULDRA». Kan du fortelle litt om prosessen rundt albumet fra start til utgivelse?

Det hele startet med at jeg møtte pianisten og flamencosangeren Diego Amador i Madrid, rett før koronapandemien. Vi ble enige om å holde kontakt for å gjøre et samarbeid. Det resulterte etter hvert i de tre duetter, inkludert musikkvideoene til «Miel Y Sal» og «Hvite Hestens Vuggesang» (Nana del Caballo grande). Med dette som utgangspunkt gikk jeg inn for å lage et nytt album. Jeg reiste til Sevilla i de smutthull det gikk an å fly. Det var en uforglemmelig opplevelse å jobbe i Diegos studio, i den lille landsbyen de bor og å filme med regissør Ana Solinis rundt i Andalucia. Albumet ble skapt mellom Oslo, Sevilla og Madrid over en periode på to år. Jeg jobbet frem musikalske idéer hjemme i Oslo, som jeg tok med til ulike pianister i Spania for videreutvikling, det ble både tidkrevende og mye logistikk for å få med alle musikerne jeg ønsket å involvere, men det landet perfekt til slutt. Reisen gikk videre til Madrid hvor jeg først jobbet i trioformat med pianisten Daniel Garcia Diego, bassist Pablo Martin Caminero og trommeslager Shayan Fathi på fire låter. Deretter medvirket pianistene Pepe Rivero og Alex Conde på hver sine spor, med det samme kompet. Så kom den kanadiske fløytisten Lara Wong med som gjest på tittelsporet «Huldra, la Hechicera». Til slutt i prosessen fikk jeg gleden av å ha med den legendariske flamencogitaristen Gerardo Núñez på to av sangene.

Kan du utdype hva som ligger bak tittelen «HULDRA» og fortelle litt hvem Huldra er?

Jeg brukte lang tid på å lande tittel til dette albumet. Det ble Huldra, fordi det er en skikkelse som har fascinert meg helt fra barndommen. Hun er en feminin urkraft, skjør og farlig samtidig. Hun er norsk, samtidig er det noe med denne overnaturlige kvinnekarakteren som finnes i alle kulturer. Skildrer kanskje prosessen jeg står i når lager musikk i møte mellom så ulike musikkstiler, kulturer og musikere. En av singlene fra albumet basert på et gammelt norsk stev fikk tittelen «Huldra, la Hechicera», som betyr trollkvinne på spansk. Tittelen gjenspeiler nok først og fremst mine røtter, hvor jeg tar utgangspunkt.

Hva handler denne platen om og hvor har du hentet inspirasjon fra til dette albumet?

Albumet er inspirert i mine norske røtter og tradisjonsmusikk og i ordene og poesien til Federico Garcia Lorca, som representerer essensen av den andalusiske flamencokulturen.

Det handler nok om en lengsel etter å forene musikken jeg lytter til og bærer i meg til en ny enhet. Jeg har gått min egen litt utradisjonelle vei lenge, ved å blant annet invitere norsk og spansk tradisjonsmusikk til et møte.

Jeg hadde lenge tenkt på en oppfølger til albumet Oslo-Madrid, der jeg første gang samarbeidet med kjente spanske musikere om fusjon mellom flamenco og norsk folkemusikk, men denne gangen ville jeg gi musikken en tydeligere jazz profil. I tillegg til norsk tekst, hadde jeg også lyst til å synge poesi av Garcia Lorca. Inspirasjonen er vel i bunn og grunn det som kommer til meg på reiser, i møte med andre musikere eller i møte med noe i meg selv som vil ut i en eller annen form.

Platen handler endel om at jeg var mye i mitt eget selskap i denne perioden som i stor grad var koronapandemien, og jeg valgte å kanalisere energien inn i et nytt album. Lite visste jeg om hvordan eller hvor lang prosessen skulle bli når jeg startet. Eller at jeg skulle lykkes i å få med meg så mange spanske stjernemusikere på denne innspillingen.

Hanne Tveter har noe heftig og herlig å melde, vi har med ei unik stemme å gjøre. Glitrende hulder – terningkast 5/6

Tor Hammerø, Nettavisen

Hvilke tanker har du gjort deg rundt lydbildet av denne platen?

Jeg har bevisst fokusert lydbildet hovedsakelig rundt piano som hovedinstrument ved siden av sangen, og har jobbet med fire ulike pianister i trio med samme kontrabassist og trommeslager. Flamencogitaren er kun introdusert på to av sangene, og er supplement da arrangementene er laget for å kunne stå stødig i piano trioformat. Det gir meg også fleksibilitet for ulik livebesetning i etterkant. Tverrfløyte gir en fin feminin klangfarge på Huldra, la Hechicera og lyder samtidig veldig flamenco. Palmas (klapping) valgte jeg å kun beholde i låtene produsert med Diego Amador, da disse er mest tydelig flamencoproduksjon. Lydbildet ellers er ganske åpent og jazzete med rom for at lytteren selv kan legge til rytmikk i sitt indre øre.

Du har nok et spesielt forhold til alle låtene på albumet, men hvilke låter banker det ekstra mye for?

Miel Y Sal som jeg fikk «låne» av Diego Amador er en av låtene som sitter igjen fra dette albumet, og her fikk jeg utfordret meg selv til å synge og improvisere por alegrias. Dette er en låt jeg hadde hørt på i årevis med Diegos band, så at den ble med som duett på mitt album gledet meg veldig.

Villemann og Magnhild, jeg hadde en idé om å lage denne middelalderballaden om til en up tempo buleria, og alt falt på plass da flamencogitaren til Gerardo Núñez ble spilt inn som siste element. Hele låten har blitt en reise fra den frie introen med min stemme og Daniel Garcia sitt pianospill og bygger opp til en reise i jazz og flamenco i samme låt.

Hvite Hestens Vuggesang, ble for alltid sangen til Cartujano hesten min Trovador, som jeg dessverre i etterkant av videoinnspillingen mistet i en veterinærulykke. Han er med meg videre i musikken, og teksten av Lorca er fantastisk, og jeg er inspirert til å gjendikte mer av hans poesi.

Huldra, la Hechicera som er ankeret i albumet, og hvor jeg har gjendiktet den norske huldra til spansk. Jeg elsker bidraget fra fløytisten på denne. I videoen skildrer vi en historie av tre ulike kvinneskikkelser, jeg hadde en magisk leken innspillingsdag med datteren til regissøren i Andalucia.

Hvilket forhold har du til Spania og hva er det som fascinerer deg så mye med det; både landet, språket og ikke minst musikalsk?

Spania har vært mitt andre hjemland fra jeg var liten, og i voksen alder har jeg stadig fått en dypere forhold også til musikken deres. Jeg tiltrekkes nok av de rytmiske kontrastene, og det store følelsesspennet den åpner for. Det samme gjelder det spanske språket, de har så mange ord for å uttrykke emosjoner. Spansk jazz er også preget av flamenco sjangeren. Ellers er jeg veldig glad i spansk mat, vin og ikke minst olivenolje. Det er også avgjørende for helsen min å periodevis kunne oppholde meg i et varmere klima, og da er valget lett. Rundt Madrid er det stort sett varm og tørr luft året rundt.

Du har i en årrekke iverksatt sterke samarbeid og gjort deg bemerket hos både publikum og presse i Spania, Mexico og her hjemme med din særegne fusjon av uttrykk. Kan du fortelle litt om dette?

Min drivkraft har lenge vært å skape nye møter og møtepunkter i musikken. Jeg har vært heldig å fått med meg dyktige musikere i både Spania og México på prosjektene mine, det har blitt både konserter og innspillinger. I flere år var jeg jevnlig i México, promoterte og spilte med en fast besetning der ledet av pianisten Alex Mercado. Jeg har vel fått mer pressedekning i México enn noe annet sted så langt. Vi har en duoinnspilling som jeg etter hvert må få lansert, og jeg håper å kunne invitere han til Norge i den forbindelse. Ellers startet min første innspilling i Spania sammen med musikere fra bandet til Estrella Morente og hennes onkel, gitaristen Pepe Montoyita. Da de ble med på idéen om å gjøre norsk folkemusikk og flamenco, ble jeg kastet inn i flamencosjangeren og dens verden med alt den kommer med. Fikk etter hvert også med pianisten Pepe Rivero og fløytisten Jorge Pardo, kjent fra langt samarbeid med Paco de Lucia, og det ble mitt første musikalske reisebrev Oslo-Madrid fra Spania. Deretter gjorde jeg jazzalbumet My Footprints hvor jeg sang låter fra gullalderen, i latin-jazz og flamencoarrangementer og spanske musikere. Dette albumet turnerte vi endel med både i Norge, Spania og México. Så turnerte jeg duo med Pepe Rivero med prosjektet CubaNoruega, der den røde tråden er norske og cubanske klassiske komponister og latin-jazz, hvor vi og har påbegynt et par singler med tanke på utgivelse. Hele verdensmusikkreisen min startet i Norge med albumet Å krysse grenser produsert sammen med Sverre Indris Joner og musikere jeg har samarbeidet med i over femten år, det har blitt både México En Mi og egen musikkteaterforestilling med Hyllest til Frida Kahlo i tillegg til blandet latin-konserter opp gjennom årene. Brasiliansk musikk har også vært viktig for meg, med prosjektet Brasileiro laget jeg både album og en rekke sambakonserter med og for barn og unge. Nå er det dette nye albumet som gjelder og jeg har jeg hatt tre Huldra konserter i Spania og er spent på hva vi får til videre. Det er en stor drive for meg å invitere bandet tilbake til Norge for flere konserter her. Jeg er på mitt åttende album nå, lansert på eget selskap, og jeg skal ikke legge skjul på at det er utfordrende å jobbe en så smal nisje, men sånn blir det det vel når ei norsk hulder fusjonerer med spansk jazz og flamenco.

Hvordan og når startet det for deg med musikk og sang, og hva er din musikalske bakgrunn?

Jeg var den lille jenta som stod med hårbørsten foran stuevinduet og satt i husken dagen lang og sang, på et lite småbruk ved navn Bjerkely i Odalen. Jeg vokste opp med musikk hjemme på begge sider av familien og hadde min første offentlige opptreden som seksåring i hjembygda. Deretter ble det roller i ulike musikaler i Kongsvinger. Så ble det et opphold i Spania, før Toneheim og musikklinje på Stange. Da sang jeg allerede i flere band. Så flyttet jeg til Oslo for musikkstudier, det ble 7 år ved Barratt Due Musikkinstitutt og musikkteater studier på Bårdar Akademiet ved siden av. Jeg var også innom Norges Musikkhøyskole og Berklee School of Music i Valencia i studietiden. I tillegg har jeg tatt flamencotimer, blant annet på conservatorio flamenco Casa Patas i Madrid og med Esperanza Fernández i Sevilla. Jeg har beveget meg mellom klassisk musikk, jazz, bossa nova, pop/ rock og diverse latinamerikansk musikk og ulik folkemusikk opp gjennom livet. Musikalsk har jeg nok fått en sjelden bred bakgrunn sjangermessig. Som vokalpedagog har det kommet godt med.

Kan du fortelle litt om en av dine mest minnerike opplevelser fra en av dine liveopptredener?

Da jeg sang klassikeren «Contigo Aprendi» av Armando Manzanero som ekstranummer etter konserten min under Eurojazz i Mexico City og mange tusen meksikanere sang med, det var overveldende.

Hva er det mest spesielle øyeblikket du har hatt i din musikalske karriere så langt?

Sånne spørsmål er vanskelige, men av nyere dato så hadde jeg for et år siden konsert i emblematiske teatro Lara i Madrid. Det å synge meksikanske Agustin Lara sin sang Madrid i det snart 150 år gamle teateret var et spesielt øyeblikk for meg.

Er det noe du setter ekstra stor pris på i ditt eget musikalske univers?

Nysgjerrighet på andre kulturers musikk kanskje, og det at jeg kan synge med like intuitiv innlevelse på flere språk. Visetradisjon og improvisasjon ligger i bunnen av mitt musikalske univers – jeg liker fortellinger og å fortelle.

Hva inspireres du av musikalsk og hvilke norske artister/band/produsenter har du hørt mye på eller henter du inspirasjon fra?

Jeg inspireres av de som har noe helt personlig og litt utenfor boksen å formidle, og som går opp nye veier. Jeg kan ofte blitt inspirert av instrumentalister som Jan Garbarek for eksempel. Helge Lien, er en pianist jeg alltid liker å lytte til, og Karl Seglem, som også forener jazz og folkemusikk i egen stil. Av norske sangere så er det nok Radka Toneff som har berørt og påvirket meg mest. Ellers har jeg alltid vært lydhør for tekstene til alle tre søsknene Bremnes, de har levert mye god musikk og tekst til det norske folk, og Anne Grete Preus forblir en bauta blant kvinnelige norske artister. Vi har mange dyktige musikere i Norge.

Hva er den beste litterære og filmatiske opplevelsen du har opplevd den siste tiden, og hva vil du anbefale folk å sjekke ut om dagen?

Jeg har nylig sett dokumentarfilmen om Camaron de la Isla, den mytiske kjente flamencosangeren fra San Fernando, Cádiz, som revolusjonerte flamencosjangeren og åpnet nye dører og veier.

Av litteratur har jeg akkurat kjøpt den nye boken «Når du går» av søsknene Bremnes og som jeg tenker å kose meg med nå i julen.

Hva slags musikk har du vokst opp med og har noe av den musikken vært med deg hele livet?

Jeg vokste opp med mye visesang fra Alf Prøysen til Evert Taube til Cornelis Vreeswijk, men også mye jazz og en del brasiliansk musikk. Spesielt alle platene til Radka Toneff ble med meg hele livet, og hun er nok den jazzsangeren jeg oppdaget først. Sergio Mendez & Brasil `66, la bakteppet for at jeg nokså tidlig ble interessert i bossa nova.

Er det noe du liker å gjøre spesielt i førjulstiden?

Nyter den første smaken av sylte og lefse med grov sennep og et glass øl hjemme på St. Hanshaugen. Jeg liker å gå oppom Roseslottet i Holmenkollen å se utover byen mens tankene oppsummerer litt året som har gått. Ellers elsker jeg å være i Madrid i førjulstiden, når lysene er tent og byen oser av magi. Møte venner, ta en vermut som aperitiff, spise sjømat og gå en tur i byen, eller gå på en konsert.

Hvordan og hvor skal julaften feires i år?

I år skal jeg feire på gården hos noen gode venner i Norge. Gleder meg til jul på bygda med knitrende snø ute og peiskos inne.

Hva står på menyen på julaften og hva bare «må du ha» i julen?

I år vet jeg ikke helt hva som står på menyen, men tror det kan bli en blanding av vestlandsk og østlandsk, og med innslag av tapas.

Jeg har vokst opp med sylte og lefse på formiddagen hver julaften og ribbemiddag, det første må jeg ha i julen. Ellers har jeg de senere årene fått oppleve en del ulike måter å feire julaften på og er ikke lenger fullt så bundet til tradisjoner som før. Likevel blir jeg veldig norsk inni meg når jula kommer, og det er nok barndomsminner som fester seg som juletradisjoner for de fleste av oss. Samtidig er jeg takknemlig for å kunne ta del i nye tradisjoner.

Hva vil du si er spesielt med julen på Skarnes hvor du kommer fra i forhold til julen i både Spania og Mexico som er land som du har et spesielt forhold til?

Jul på Skarnes er tradisjonell norsk jul på bygda, med ribbe, pølse og medisterkaker. Hos mormor var det i tillegg soppeland til dessert … banan biter med halve hermetiserte ferskener over plassert i et landskap av krem, en bombe av et måltid. Hos bæssmor spiste vi riskrem. Ellers var jeg, da mine besteforeldrene levde alltid ute med hest i julen, og kjørte det vi kalte «julekut» med dombjeller gjennom Verkendsgrenda i Nord Odal. Ettersom jeg i voksen alder har opplevd mange julefeiringer i utlandet har jeg blitt vant til både å spise bacalao på julaften som de gjør i México og skalldyr som de ofte spiser i Spania. I de katolske landene feires jo og de hellige tre konger den 6. januar. I vår tid feirer nok de fleste både julaften og noche de Reyes med gaver, mens i gamledager fikk barna kun gaver av kongene. I tillegg så elsker jeg Madrid i julen, det er en magisk juleby.

Hva handler julen om for deg?

Tid for ettertanke, ro og hvile i samvær med de jeg er glad i. God mat og god prat. Pynte vakkert med lys – jeg er veldig glad i å gå i lyssatte gater og julemusikk. Musikken setter mye av julestemningen for meg og å gå i kirken på julaften.

Hvilken norsk julelåt og utenlandsk julelåt er dine absolutte favoritter?

Julekveldsvisa av Prøysen er en av de norske julesangene jeg har hatt et forhold til hele livet, og som sitter i meg fra oppveksten. Den har vært med i de fleste julekonserter jeg har holdt opp gjennom, og kommer som julesingle i min egen variant til neste år.

Ellers er jeg glad i spanske varianter som Noche de Paz (Glade Jul) og Jesús en Pesebre (En Krybbe var Vuggen) som også er sanger jeg selv har lansert som julesingler. Internasjonale julesanger, som har lik melodi, men litt ulik tekst avhengig av hvilket land og språk de synges på. Jeg liker hvordan de klinger på spansk. Ellers liker jeg den meksikanske juletradisjonen med å synge Las Posadas, der José og Maria ber om husrom for den natten Jesusbarnet blir født. Det synges gjerne som spørsmål-svar mellom de inne og de utenfor herberget. Utvilsomt er nok den opprinnelig franske Adams Julsong med den svenske teksten O Helga Natt den mest mektige julesangen jeg vet om.

Hvilke andre musikalske planer har du utover?

Jeg har mer innspilt musikk som skal ut det kommende året, blant annet kommer det julemusikk som jeg ikke rakk ferdigstille denne høsten. Ellers runder jeg 50 år rundt solen til neste år, og regner med å gjøre noe musikalsk ut av det i form av lansering eller konserter. Så ønsker jeg å presentere Huldra til flere lyttere live. Jeg har flere prosjekter å følge opp fremover.