ATENA har opparbeidet seg til å bli en av de mest bemerkelsesverdige og eksperimentelle metalcore-bandene fra Norge, og beviser at den norske metallscenen har mer enn svartmetall å by på.
Torsdag 19. januar slapp de killerlåten «Subway Anthem» (fra deres kommende album) på Indie Recordings og som er denne «Ukens single» på NPS Music.
ATENA viser seg fra en ny side med denne hardtslående og melankolske låten i tillegg til en relaterbar musikkvideo.
Ved å mikse elementer fra klassisk metalcore med et mer urbant lydbilde konfronterer de problemer den nye generasjonen står ovenfor i dag. Den nye låten er mikset og mastret av den svenske produsenten Henrik Udd (Bring Me The Horizon, Architects, Imminence).
Selv om det kanskje er uvanlig, endte t-banen opp med å være inspirasjonen for singelen, og ATENA uttaler:
«Da 2020 kom og alt stoppet opp, hadde vi bare jobb å gå til mens vi ventet på å kunne spille konserter igjen. Pendlingen på t-banen ble derfor stedet der vi koblet av til musikk i hverdagen annet en når vi møttes for å skrive sammen. Sangen kom som et lyn når vi satt oss ned for å skrive den og har blitt en av våre mest betydningsfulle låter som vi ikke kunne vært mer stolte over.»
I løpet av de siste årene og med 4 album bak seg, har ATENA vist seg som en av frontfigurene innen norsk metalcore med sin nådeløse blanding av tunge gitarer, elektroniske elementer og urbane referanser. Med en dyp inspirasjon fra klassisk metalcore, hiphop og med en kjærlighet til tunge riff, fletter ATENA hardtslående metal sammen med tekster om livets mørkere sider. ATENA sitt siste, kritikerroste album «Drowning Regret & Lungs Filled with Water» ga dem internasjonal oppmerksomhet, og flere ledende medier var på ballen.
ATENA er: Vebjørn Iversen på gitar, Jakob Skogli på vokal, Ulrik Linstad på bass og Fredrik Kåsin på trommer.
Vi tok en prat med dem om blant annet den nye låten og planene videre fremover.
Gratulerer med låten «Subway Anthem». Kan dere fortelle litt om prosessen, produksjonen, og litt om lydbildet i den?
Tusen takk. De nye låtene ble skrevet så raskt som mulig mens jernet var varmt og vi følte en bra vibe sammen og ble kollektivt giret av det vi hørte. «Subway Anthem» var en av de første låtene hvor vi følte at vi var inne på en ny metode å skrive låter på som fenget oss. Dette er vårt første album som vi spilte inn i et studio siden vi følte at sounden vår hadde trengt et mer levende og menneskelig preg enn tidligere album der vi har programmert mye på egen hånd som trommer og bassgitar.
Metalcore er en ganske nisje-sjanger i Norge og vi fant ingen person med nok erfaring fra den til å spille inn den type musikk vi skriver, så vi fikk med oss canadiske Robert Kukla fra Gøteborg som driver sitt eget Studio Obsidian Recordings og deler rom sammen med Studio Fredman. Siden det nye albumet har en veldig rock&roll-feel blandet med metalcore, så peilet vi oss inn på svenske Henrik Udd som passet perfekt for lydbildet som vi var ute etter for denne platen.
Hva ønsker dere å formidle gjennom denne låten og hva handler den om?
Den handler om det å være koblet til et liv du kanskje ikke er så begeistret over å ha, men er avhengig av fordi det gir deg en viss trygghet i retur. Det ble også veldig tydelig hvor viktig det var for oss å være sammen, spille konserter, øve og skrive musikk for å gi mer mening med livet enn bare jobb når pandemien var en ting. Derfor ble turen til og fra jobb på t-banen stedet der vi satt og dagdrømte om å kunne spille konserter mens vi hørte på musikk.
Hva føler dere er det spesielle i Atena sitt musikalske univers, og hva er deres sterkeste side som band?
Vi drar inn så mye rart fra andre sjangere og ting som kanskje ikke passer helt sammen, og er ikke redd for å plutselig ta helomvendinger der vi eventuelt bytter fra engelsk til norsk, lager noe veldig elektronisk eller noe veldig instrumentalt. Tror kanskje at det at vi fortsatt ikke helt vet hva sounden vår er, er vår sterkeste side.
Hvem er Atena og hva liker dere å gjøre på fritiden?
Hvis vi ikke spiller sammen eller møtes på lokalet, så går det mest i trening, film, spill og YouTube. Vi er noen veldige sofagriser for å være helt ærlig.
Atena’s willingness to push boundaries needs to be applauded
Hvordan og når startet det for dere som band, og hva er deres musikalske bakgrunn?
Kort fortalt. Vebjørn spilte i band på ungdomsskolen, flere der sluttet, folk fra andre band ble med og vi orket ikke bytte bandnavn for å lage ny Facebook-side. Atena har nok vært tre forskjellige band før det ble Atena som folk kjenner til nå.
Hvilke tanker har dere rundt det å være artist, band og musiker i Norge i dag, si litt om den eventuelt «tøffe veien» det ofte er og hvordan det har vært for dere?
Vi har nok aldri tenkt så mye på Norge med tanke på sjangeren vi spiller og hvor lite seriøst metalcore ble tatt her da vi begynte bandet i forhold til hva det begynner å bli i dag. Vi har nok mest prøvd å spille hvor enn det gikk an i håp om en dag å kunne spille store konserter som de vi så på YouTube fra USA og Europa. Hvis man tenker «tøffe veien» økonomisk eller publikumsmessig, så har vi egentlig vært ganske forståelige med at i Norge, så kommer vi nok aldri til å bli noe nevneverdig, så vi spilte mest for å ha det gøy og prøve å etterligne band fra utlandet. Men nå har jo flere og flere møtt opp på konsertene våre her, og det setter vi så enormt stor pris på og synes er så gøy og gir oss enda mer motivasjon til å fortsette og prøve å bli et relativt kjent og eget band med egen sound i metalcore-verden.
Hvilke norske artister og band vil dere trekke frem som spesielt viktige som inspirasjon, enten på et personlig nivå eller for Atena som en kollektiv enhet?
Vi har mye forskjellige band som alle ser opp til, men for norske band, så er nok Benea Reach det bandet som motiverte Atena helt i begynnelsen til å faktisk starte.
Storslagen metalcore med dype nikk til britiske band som Bring Me the Horizon og Architects
Hvilke konserter og opplevelser på veien husker dere best, og er det noen spesielle episoder dere fortsatt bærer med dere i nær bevissthet?
Vi har nok vært i mange uvær-situasjoner på fjellet i både snø og storm som har vært litt kjipe, ellers har det gått mye i fyllekuler der folk har falt om med hodet først i asfalten og noen som har tisset på seg i sengen, politi på døren og panikk fordi man ikke klarte å vekke noen man trodde var død i bandet. Heldigvis mindre av sånn oppførsel nå da.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker dere å høre på for tiden?
Det er i hvert fall to av oss som hører mye på Karpe.
Hva er det morsomste eller mest spesielle dere har opplevd så langt som band?
Godt spørsmål, vi har det egentlig ganske gøy når vi er sammen, men det mest spesielle er nok da vi headlinet Vulkan Arena midt i «Pauserommet» under koronaen og behandlet den konserten som om den var vår siste.
Hvilken matrett velger ofte bandet når det skal spises enten på øving, på konsert, turné?
Bassisten vår Ulrik er veldig glad i Ramen, så det har ofte endt med det når vi leter etter spisesteder. På øving har Falafel me i Storgata 13 blitt en hit.
Er det et sted i Norge eller verden som dere drømmer om å spille på i så fall hvilken, og hvilken scene har overrasket dere mest?
Telenor Arena eller typ Bjerke Travbane der Rammstein spilte hadde vært en drøm. Scene som har overrasket oss mest har kanskje vært alle “scenene” som viste seg å være gulv da vi først begynte å spille konserter i utlandet.
Hvilke musikalske planer har dere for 2023?
Vi har et nytt album som vi skal slippe en god del singler fra i 2023, «Subway Anthem» er en av dem, og vi håper folk har lyst til å høre mer. Tusen hjertelig takk for at vi fikk gjeste på NPS. Mange takk til de som sjekker oss ut for første gang. Det er Ulrik (vår MVP når det kommer til musikk) som har laget 20+5-listen, så håper dere liker den.
