Når det norske multitalentet SEB debuterer, er det med hjelp av legendariske Steve Evans (Robert Plant), og det er nå vi virkelig får høre hva som bor i den norske 17-åringen.
«Bitchin´» ble skrevet etter en personlig krevende periode; «Det var noe med det konstante selvhatet jeg og mange andre føler på. Sangen ble en prosess for å bli kvitt et dårlig selvbilde og en konstant selvkritisk stemme i hodet», forteller SEB.
Låten kan beskrives som en krysning av vintage pop og rock i ung drakt, der innslag av jazz og en distinkt storbandsfølelse bidrar til å løfte sangens budskap ytterligere.
«Jeg plukker meg selv fra hverandre, for så å sette meg sammen igjen, gang etter gang. Til slutt ble jeg så lei av det, og etter hvert sint. Det er denne oppbyggingen og forløselsen man kan høre i sangen. Jeg ser det komme, og snart vil jeg være i stand til å være den som har kontroll over hvordan jeg ser på meg selv, mine følelser og hva jeg gjør».
Vi tok en kjapp prat med SEB om låtens betydning, hans inspirasjonskilder, ambisjoner og hvilke norske artister som imponerer han mest om dagen.
Hei SEB og gratulerer med slippet av «Bitchin’». Fortell oss litt om deg selv og din musikalske bakgrunn?
Tusen takk! Jeg heter Sebastian Akselberg og er 17 år. Helt siden jeg var rundt 5 år gammel begynte jeg å ta musikken på alvor ved å delta i ulike konserter og har de siste 5 årene vært med i Norske Talenter og gitt ut 3 selvproduserte album. «Bitchin’» er min første utgivelse under mitt nye artistnavn, SEB.
Sounden i «Bitchin’» er temmelig voksen, litt storband, litt blues, litt soul, noe som ikke bare er temmelig uvanlig med tanke på din alder i dagens musikk-Norge, men selvfølgelig også veldig spennende. Hva vil du si er dine største musikalske inspirasjonskilder, og hvor bundet føler du deg til en spesiell sjanger eller stilart?
Jeg vil si at musikken min påvirkes sterkt av musikken og instrumentene fra 70-tallet, og da tenker jeg spesielt på mine favoritter, Steely Dan og Pink Floyd. Jeg hører veldig mye på gammel jazz og bruker ofte akkorder som er litt uvanlige i dagens popverden i «Bitchin». Håkon Oftung, som også spilte gitar, bass og diverse synther på låten, la til et Rhodes-piano som minner meg veldig om 70-tallet.
Samtidig er jeg veldig inspirert av The Weeknd og Adele som er mine favorittartister i moderne tid.
Jeg føler meg selvfølgelig mest bundet til sjangeren pop med jazz-og rock elementer, men har en hensikt om å være veldig musikalsk fleksibel i tiden som kommer. Jeg kommer til å lage mye musikk utenfor den sjangeren jeg fokuserer på nå.
Hva ønsker du å formidle med «Bitchin’» ?
«Bitchin’» var den første sangen jeg skrev etter å ha gitt ut et pop-album som handlet om kjærlighetssorg i 2020, og jeg hadde ekstremt lyst til å lage noe helt annet. Musikerne Håkon Oftung og Kristian Frøland hjalp meg med å lage en sinna låt, der jeg ønsket å sette ord på negativiteten og selvkritikken man har mot seg selv, samt at man er lei av den. Selvhat er noe mange (spesielt på min alder) føler på, og jeg hadde ikke før hørt en låt som handler om frustrasjonen man får av dette.
Hvordan synes du vi som samfunn behandler temaet «ungdom og psykisk helse»?
Jeg synes at Norge beveger seg i riktig retning når det gjelder ungdom og psykisk helse. Vi er heldige som har gratis helsestasjoner over hele landet og som oftest også på skoler. Men, vi skal ikke se bort ifra at det fortsatt er mange som ikke føler seg trygge nok til å tørre å si i fra om hvordan de har det. Jeg tror at hvis vi alle i samfunnet hadde lært ungdom å være mer åpne med hverandre, så hadde alle følt seg mindre alene om tankene sine.
Hva hører du mest på for tiden, og er det noen norske artister som imponerer deg spesielt nå om dagen?
Jeg hører også for det meste på gammel musikk i alle sjangre og er glad i blant annet The Beatles, Pink Floyd, Metallica og Steely Dan. Jeg kan også med glede nyte Mozart og innenfor jazz er jeg glad i Dexter Gordon.
Av norske artister er jeg utrolig glad i Aurora, fordi hun bringer noe helt spesielt i musikken hun gir ut. Ramón, Dagny og Metteson har også musikk jeg er ekstremt glad i.
Kan vi forvente mer musikk fra deg i tiden som kommer?
Absolutt! «Bitchin’» er en del av mitt kommende album «Heaven In You» som jeg nå jobber med å gjøre ferdig og få ut i løpet av året. Jeg har jobbet med det veldig lenge og bitene begynner endelig å falle på plass. En ting jeg oppdaget etter skapelsen av «Bitchin’» er at jeg ønsker å lage mer musikk som vil være gøy å spille live. Albumet vil derfor for det meste bestå av låter jeg kan skrike ut til, hoppe rundt til, eller begge to som i «Bitchin’».
Fortell oss litt om hva du håper på å oppnå som artist, er det noen spesielle steder du ønsker å spille eller folk du ønsker å nå?
Som artist håper jeg å bli oppfattet som en som la igjen noe viktig etter seg. Mitt største ønske er å få noen til å føle noe av å høre på musikken min, og at kanskje noen kan føle at de er mindre alene.
Min drøm er å turnere rundt i hele verden, fordi jeg er utrolig glad i å reise og oppleve nye steder. Jeg vil snakke med og lære noe fra mennesker rundt om i verden og gjøre det å opptre til noe meningsfullt som jeg kommer til å ta med meg for alltid. En arena hadde vært dødskult, men jeg blir like, om ikke mer fornøyd, om jeg en gang får oppfylt ønsket om å opptre på en intim bar i New York eller i London.
