Som liten drømte Anna Soleil om å synge i Den Norske Opera samtidig som hun forgudet Annie med hitlåten «Chewing Gum» fra 2004.
Variasjonen i hennes kjærlighet for musikk har alltid vært stor og det tar hun med seg inn i sitt eget musikalske univers.
Nylig slapp hun den vakre og drømmende EPen «Forever» som er laget med elementer fra pop, R&B, folk og klassisk musikk, og som handler om lengsel. L
engsel etter tapt kjærlighet, lengsel etter fortid, lengsel etter å være sammen, lengsel etter å se ansikt til ansikt. Lengsel etter trygghet. Den formidler det tvetydige i kjærligheten: Det vakre, det vonde, det altoppslukende, det uforgjengelige og det flyktige.
Singlene «It´s You» og «Beauty of Love» har allerede etablert Anna Soleil som en artist som kan gjøre mye ut av lite. Intime, gripende sanger som både kan lyse opp et lite hjørne eller fylle et helt rom.
Fokustracket «Wait For Us» er en platonisk kjærlighetslåt fortsetter i denne ånden og tittelsporet «Forever» er et instrumentalstykke med et lysende kor, kammermusikk og sekulære hymner som beveger seg fra det akustiske til det elektroniske.
«Noen vennskap har en kort tidshorisont mens andre varer livet ut» Låten «Wait for us» er skrevet til dem som står meg nærmest, er en del av meg og som alltid vil være det. Til de jeg ikke ser så ofte men som alltid føles som før», forteller Anna.
Vi tok en prat med Anna om den nye EPen og planene videre fremover.
Gratulerer med, «Forever EP». Kan du fortelle litt om den, og om prosessen rundt EPen fra start til utgivelse?
Tusen takk for det. Jeg har produsert denne sammen med min venn Marcus Edvardsen. Låtene er skrevet for en stund siden og sakte men sikkert har de funnet hverandre og resulterte i EPen «Forever». Denne gangen har jeg produsert mye mer selv, noe som har vært veldig spennende og lærerikt. Dette gleder jeg må også til å utforske enda mer.
Hvilke tanker har du gjort deg rundt lydbildet av denne EPen?
Jeg hadde et ønske om å skape et mer organisk lydbilde, men samtidig mikse dette inn med elektronisk elementer, som også er en stor og viktig del av meg. Siden jeg var liten har jeg alltid hørt på veldig mye forskjellig musikk, og dette ønsker jeg dra inn i min egen musikk.
På låten «Wait For Us» hadde jeg et ønske om å lage en låt ved hjelp av kun et instrument. På denne tiden hadde jeg følt på en frustrasjon når jeg lagde musikk, at jeg nesten ble litt paralysert over alle valgene jeg hadde foran meg. Jeg ville derfor se hva som skjedde når jeg bevisst valgte å bruke kun et instrument. Jeg ønsket at celloen skulle spille alle rollene gjennom hele låten; både det rytmiske, det harmoniske og alt av FX lyder. Etter å ha knotet lenge med celloen (som er spilt av Jenny Zett), tok jeg med låten til Marcus Edvardsen, som til slutt valgte å legge til flere instrumenter. Det føltes riktig for låten, og det var viktigere å følge låtens hjerte enn å klamre seg til en dogmatisk tilnærming som i utgangspunktet skulle virke frigjørende. Likevel var det ideen om å bare bruke cello som satte i gang låten og som har ført den dit den er i dag.
En vanskelig (men interessant) øvelse; hvilke låter fra EPen setter du ekstra høyt, er du ekstra fornøyd med og føler du gjenspeiler prosjektet slik du så det for deg best mulig?
«It´s You». En låt som gir et godt bilde av meg som artist. En miks av det elektroniske og det organiske. En låt som tar deg med på en liten reise og viser flere sider, og jeg er også veldig glad i celloen på slutten av låten.
Har du opplevd skrivesperre i løpet av EP-prosessen, og har du eventuelt et godt tips for hvordan man kommer seg ut av den?
Har selvfølgelig perioder hvor jeg opplever skrivesperre og jeg tror det beste tipset er å bare fortsette å skrive! Selvfølgelig har man dager hvor det virkelig ikke går, og da er det viktig å tillate seg å gjøre noe helt annet, men jeg tror det alltid er lurt å prøve. Det er fort gjort å bli selvbevisst når man skriver, og da begynner man å sensurere seg selv. Det er viktig å huske at et førsteutkast sjelden blir bra, men man må komme seg gjennom det.
Hun drar på storheter som både Ane Brun og Agnes Obel når hun tar oss gjennom den nattasang-ete kjærlighetslåten «Beauty of Love» – en låt så naken og minimalistisk at også stillheten blir et instrument,
Du har blitt sammenliknet med storheter som vår egen Ane Brun og danske Agnes Obel. Hva tenker du om den sammenlikningen, hva tror du er grunnen til det og hvilket forhold har du selv til de nevnte artistene?
Det er jo to fantastiske musikere, så det er et stort kompliment. Ane Brun er jeg vokst opp med å høre på. Jeg har også hørt mye på «Citizen of Glass» albumet til Agnes Obel. Et fantastisk album hvor celloen virkelig får skinne. Kanskje er det denne kjærligheten for det klassiske og celloen som gjør det sammenlignbart?
Som liten drømte du om å synge i Den Norske Opera. Hva er grunnen til det og går du fortsatt med den drømmen i deg, og i så fall i hvilken setting ønsker du da å være i der?
En barndomsvenninne av meg hadde en søster som sang i operaen, og jeg var så fascinert av denne kraften i stemmene deres. Jeg dro på audition og kom ikke med. I ettertid ser jeg at det var nok mer et ønske om å synge og formidle noe, selv om klassisk musikk er noe jeg absolutt inspireres av og tar med meg inn i musikken min. Jeg har ikke den samme drømmen i dag, men jeg skulle veldig gjerne komponert musikk for en forestilling en dag.
This is an EP to treasure, well, forever. It’s a delight and with each listen we fall under Soleil’s charm.
Du har forgudet Annie og låten hennes, «Chewing Gum» siden den kom ut i 2004. Kan du fortelle litt om det, hva som fascinerte deg med både Annie og den låten, og hvordan er det med deg i dag og din fascinasjon til Annie og hennes «tyggegummi»?
Annie med albumet «Anniemal» var den første platen jeg husker at jeg kjøpte selv, og hvor jeg ble veldig forelsket i pop musikk og elektronisk musikk. Hele albumet elsker jeg! Det var en lekenhet over musikken som gjorde at jeg likte det veldig godt, og har nok hatt mye å si for min kjærlighet for elektronisk musikk. Jeg har faktisk ikke hørt så mye på henne siden, men den første plata vil alltid være en stor del av meg.
Hva er det unike i ditt musikalske univers?
Jeg har en åpenhet og en trang til å utforske. Jeg er ikke så veldig opptatt av hvilken sjanger musikken min er. Til tider har jeg kjent meg frustrert over at jeg ikke helt klarer å definere meg selv musikalsk, men det er egentlig litt det som er meg. Jeg er full av åpenhet og variasjon – det er mørkt og det er lyst. Det er selvfølgelig mange der ute som blander sjangre og uttrykk, men det er ingen som har gjort det akkurat på min måte og med min stemme – og det er jo unikt.
Hvordan og når startet det for deg med musikk og sang, og hva er din musikalske bakgrunn?
Begynte med sang ganske tidlig gjennom små forestillinger på barneskolen og gjennom drømmen om operaen. Jeg startet samtidig å spille gitar, men det varte ikke så lenge. Jeg skulle spille musevisa på gitar i Kulturhuset i Asker. Midt i låten glemte jeg hvordan resten gikk og frøs til. Til slutt måtte læreren min komme ned på scenen og sette meg i gang igjen. Etter dette ble det kun sang og til slutt begynte jeg å skrive egne låter.
Intimate and distant at the same time. The melodies are sometimes close to pop and then take a turn and they sound almost classical with the choir. And then there some good used electronic sparkles – everything has to do with everything.
Hvordan vil du beskrive deg selv og hva liker du å gjøre på fritiden?
Jeg vil beskrive meg selv som en rolig, nysgjerrig, åpen og snill person. Jeg liker å være med venner, liker å være alene, jeg liker danse, gråte, lese bøker, se film og spise mat. Ganske normalt tror jeg.
Hvilke tanker har du rundt det å være artist og musiker i Norge i dag, si litt om den evnt. «tøffe veien» det ofte er og hvordan det har vært for deg?
Det er veldig vanskelig! Det er det nok hvor enn du befinner deg, selv om det er mye vi i Norge også kan sette stor pris på, som gode støtteordninger og muligheter til å drive med noe kreativt. Det setter jeg stor pris på, men det er ekstremt mye jobb som ligger bak, både med selve musikken og ikke minst alt rundt. Det var ikke før jeg stod i en utgivelse selv at jeg innså hvor mye jobb som også ligger rundt en utgivelse.
Det er så mange som gir ut musikk og det er selvsagt vanskelig å bli hørt. Jeg er til tider veldig frustrert over denne veien jeg går, samtidig som jeg vil fortsette å lage musikk for alltid. Jeg har også verdens beste mennesker rundt meg, hvor vi alle hjelper og heier på hverandre. Uten dem hadde det ikke vært noen vits.
Hva føler du er din sterkeste side som artist og er du en uredd type?
Som person er jeg en ganske redd person. Jeg kan finne på å være redd for mye rart som til tider blir veldig komisk også, men akkurat i musikken og den kreative prosessen føler jeg meg veldig trygg og fri i det jeg gjør. Det er i dette rommet hvor jeg tør mest, og jeg har alltid hatt behov for dette rommet for å koble fra virkeligheten – som ofte skremmer meg.
Kan du fortelle litt om en av dine beste opplevelser fra en av dine liveopptredener?
Hadde en utrolig fin konsert i Asker Kulturhus i oktober i år. Har ikke spilt så mye live enda og frem til nå har jeg brukt mest tid i studio, så dette var en fin start for meg etter pandemien. Jeg følte meg trygg, koste meg og fikk vist flere sider av meg selv. Har spilt mye i Kulturhuset som barn og har både skumle og fine minner derfra, så det var ekstra fint å spille egen musikk der nå.
«It’s You» er en vakker og intim reise inn i Anna Soleils følelsesliv. Dette er kanskje det perfekte bildet på hvordan forelskelse kan være både vakkert og vondt, men begge sider av følelsen er altoppslukende og trollbindende.
Hva er det sprøeste eller mest spesielle øyeblikket du har hatt i din musikalske karriere så langt?
Hum, jeg synes det bare er ganske sprøtt å lage musikk i seg selv. Å starte med en liten tanke, en idé som plutselig blir noe helt annet enn det man startet med, og som til slutt en hel låt som andre skal høre på.
Hva inspireres du av musikalsk og hvilke norske artister/band/produsenter har du hørt mye på eller henter du inspirasjon fra?
Jeg inspireres av veldig mye forskjellig musikk og sjangre. Alt fra klassisk til pop. Jeg blir veldig inspirert av de som tør å gjøre ting annerledes, men som fortsatt klarer å finne en god balanse mellom det som er kjent, samtidig som det bryter med forventningene! Vilde Tuv, Smerz, og Hanne Hukkelberg er alle gode eksempler på dette, som jeg elsker.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?
Det siste året har jeg hørt mye på Ary sitt album. Jeg gråter og danser til det. Elsker hvor minimalistisk det er samtidig som det er så fullt av liv og følelser.
Har du en favoritt-matrett i så fall, og hvilken matrett kunne du spist 7 dager i uka?
Linsegryten på Spor av Nord, anbefales, og med Troika til dessert.
Hvilken film, serie eller bok skulle du helst sett at folk ser og leser?
«Ida tar ansvar» av Kjersti Halvorsen (serien er også helt fantastisk!) Veldig mørk og morsom. Den beste følelsen er når man kan kjenne seg så godt igjen i en karakter.
Av film vil jeg anbefale «Turist» av Ruben Östlund. I tillegg må jeg bare nevne trilogien «Before» av Richard Linklater, som jeg nylig har sett – fantastisk bra manus! Spesielt siste filmen, «Before Midnight». En veldig realistisk kjærlighetshistorie. Tror aldri jeg har sett noe som føles så naturlig og troverdig.
Du kan bare høre på en eneste sang resten av livet; hvem velger?
«Time» av Arca.. En låt jeg både kan danse og drømme til.
Hvilket sted drømmer du om å spille på?
Åh, i en stor klassisk konserthall med et symfoniorkester eller på en teaterscene med full scenografi.
Hvis du kunne samarbeidet med en annen norsk musiker, uavhengig av om personen lever eller ei eller er aktiv som musiker i dag, hvem ville du valgt?
Edvard Grieg eller Vilde Tuv.
Hva er dine musikalske planer?
Fremover skal jeg spille konserter og jobbe med å ferdigstille ny musikk. Spiller blant annet i Slemmestad MEK i februar.
