Tove Bøygard slapp nylig sitt kritikerroste album som ble markert med releasekonsert samme kveld på hjemmebane i Ål Kulturhus, etterfulgt av en bandturnè med 10 konserter.
Platen har fått tittelen «Kaldt Vatn», og med den er hennes kvadrologi om elementene fullendt: «Blåe Drag» (2017), «Jord» (2019) og «Eld» (2021).
«Kaldt Vatn» er spilt inn med Toves faste musikere, Freddy Holm (strenger, tangenter, programmering og kor, har også produsert plata), Jørun Bøgeberg (bass og kor) og Eivind Kløverød (trommer).
«Kaldt Vatn» er, i likhet med de tidligere skivene i kvadrologien, et konseptalbum. Tove Bøygard er en glitrende låtskriver med sine sterke og gripende tekster om livet og som er pakket inn i et nydelig og variert lydbilde. På «Kaldt Vatn» viser Tove Bøygard akkurat dette og at hun er en historieforteller av rang – ikke minst formidlet med sin sterke og særegne stemme.
Om platen sier Tove: «Elementet vann går igjen som en metafor; det handler om livets mange former for kalddusjer, å tåle sannheten, å prøve å se sin livsløgn, å tørre å be om hjelp. Det handler også om den kollektive kalddusjen i tiden vi lever i; krig i Europa, klimakrise, dyrtid og stadig økende forskjeller mellom folk. Men optimismen i dette er at det blir så tydelig at vi må stå sammen. De store utfordringene i livet og i verden klarer vi aldri alene. Og midt i dette er det alltid rom for mildt sommerregn.»
Musikalsk beveger den seg i et americanarock-landskap, med islett av folk og «proggrass». Hver låt lever sitt eget liv uten hensyn til sjanger, spilt inn «live» hos Freddy i Kleiva Studio i Halden med et knippe eminente musikere.
Vi har tatt en prat med Tove om blant annet det nye albumet og planene videre fremover.
Gratulerer med albumet, «Kaldt Vatn». Kan du fortelle litt om prosessen rundt albumet fra start til utgivelse?
Tusen takk. «Kaldt Vatn» er fjerde og siste plata i kvadrologien min om elementene. I likhet med de tre andre (Blåe Drag, Jord og Eld) er det et konseptalbum, og nå da altså med elementet vann som gjennomgående metafor i låtene. Jeg må ha noen rammer når jeg jobber, og det har vært utrolig fint å jobbe innenfor det konseptuelle og metaforiske. Teksten kommer alltid først, uten en god tekst blir det ingen låt – men av og til kommer melodien nesten samtidig. Jeg skriver melodier både på gitar og piano. Så møter jeg «gutta mine» i Kleiva Studio i Halden (hjemme hos Freddy), jeg spiller den helt enkelt på akustisk gitar, og de tar tak i den og knar og arrangerer, og så går vi rett ned i studio og spiller den inn live, alle-mot-alle, «one take» med vokalen og det hele. Gutta er Freddy Holm på alt med strenger og tangenter, han er også produsent, Eivind Kløverød på trommer og Jørun Bøgeberg på bass.
Igjen har Tove Bøygard gitt nasjonen et album med viktige tekster å ta med oss i våre liv – 6/6
Hva handler denne platen om og hvor har du hentet inspirasjon fra til dette albumet?
Elementet vann går som sagt igjen som en metafor; det handler om livets mange former for kalddusjer, å tåle sannheten, å prøve å se sin livsløgn, å tørre å be om hjelp. Det handler også om den kollektive kalddusjen i tiden vi lever i; krig i Europa, klimakrise, dyrtid og stadig økende forskjeller mellom folk. Men optimismen i dette er at det blir så tydelig at vi må stå sammen. De store utfordringene i livet og i verden klarer vi aldri alene, og midt i dette er det alltid rom for mildt sommerregn.
Hvilke tanker har du gjort deg rundt lydbildet av denne platen?
Jeg vil ha det organisk og levende. Levende instrumenter, levende folk, spilt live. Det må ikke være striglet og perfeksjonert, det må være sjel. Derfor synger jeg heller ikke om igjen vokalen, det er den nerven som kommer sammen med bandet som gjelder, og når låten er fersk og ny i studio er det noe veldig friskt og intuitivt som skjer, det er det jeg vil ha.
Knut Hamsun skrev Markens Grøde. Tove Bøygard spiller den – 5/6
Du har nok et spesielt forhold til alle låtene på albumet, men hvilke(n) låt(er) banker det ekstra mye for og hvorfor?
Det er åpningssporet, «Brest». Det er en låt til min far som døde i fjor. «Me snakka aldri om døden»…….men vi snakka ikke om livet heller. Far min og jeg. Han var en taus slitar, en mann av få ord, en småbrukar fra skrinn jord. Han levde hele livet slik han kom inn i livet, sparsommelig, lite. «……Og når eg spurte deg om draumen, om du ville valgt eit anna liv, då snudde du deg ut mot glaset og sa: «Eg tenkji ikkji slik.»
For tiden er du ute på turné. Kan du fortelle litt om den og litt om responsen du har fått fra publikum og presse?
Jeg har fått veldig mange fine tilbakemeldinger og oppslag i aviser og blogger. Jeg har fått 13 flotte omtaler av plata, med femmere og seksere på terningen, og det er jeg utrolig takknemlig for. Det kommer ut så mye bra musikk, og det er så få vinduer for å skrive om musikk, så jeg vet jeg er veldig heldig, og det er jeg ydmyk overfor. Det er mye jobb og innsats som ligger bak de fine og grundige omtalene. På turnèen får vi også veldig flotte tilbakemeldinger, og det er jo i møte med publikum det virkelig skjer, det er da låtene får sitt eget liv.
Tove Bøygard bør kunne kalles en av Norges beste folkrockpoeter
Hvordan og når startet det for deg med musikk og sang, og hva er din musikalske bakgrunn?
Jeg begynte å spille på min mors gamle gitar som 6-åring, og da jeg var 8 år gikk jeg på gitarkurs hos Arne Moslåtten (Hellbillies) og jeg skrev min første vise samme året, en trist sang om å måtte flytte fra bygda og inn til byen. Som barn var jeg veldig opptatt av skillingsviser, så mine første sanger jeg skrev som barn er som gamle skillingsviser, vers på vers på vers (smil). Senere tok rocken meg, og etter noen år uten musikk var det som gitarist i Blitz-bandet Perler For Svin jeg virkelig tok tak i musikken og begynte å skrive låter igjen og spille ute på undergrunnsscener.
Høsten er her. Hva betyr høsten for deg og hva er det beste du vet å gjøre når det er høst?
Jeg elsker høsten! Det er min favorittårstid. Da kan vi slappe av. Våren og sommeren er forbundet med så mange forventninger, men høsten kommer og sier at nå kan du bare ta det med ro. Jeg har en låt om dette på den første soloplaten min fra 2010, den heter «Haust Willie» og er min hyllest til både høsten og Willie Nelson.
Ekte, inderlig og ærlig – 5/6
Hvilke tanker har du rundt det å være artist og musiker i Norge i dag, si litt om den evnt. «tøffe veien» det ofte er og hvordan det har vært for deg?
Jeg føler at jeg har vært heldig. Jeg hadde ikke planlagt at jeg skulle leve som fulltidsartist, det bare ble slik. Jeg er jo utdannet sosionom i bunn, og jobbet i over 20 år på gata i Oslo, og siden 2010 har musikken vært min hovedvirke. I tillegg til å arbeide som opphaver og utøver er jeg et organisasjonsmenneske, så jeg har mange verv og bruker mye arbeidstid på styrearbeid i musikk- og kulturbransjen. Det er en fin kombo.
Kan du fortelle litt om en av dine mest minnerike opplevelser fra en av dine liveopptredener?
Jeg spilte på samme scene som Buffy Sainte-Marie i fejllheimen i Lungsdalen i Ål sommeren 2015. Det var en magisk kveld. Hun har vært en av mine helter siden ung alder, og det var sterkt og veldig fint å få møte henne.
Hva inspireres du av musikalsk og hvilke norske artister/band/produsenter har du hørt mye på eller henter du inspirasjon fra?
Jeg inspireres av alle sjangre, og det er et hav av gode norske artister der ute som stadig kommer med nye perler av låter og skiver. Bare for å nevne noen, som jeg også nevner i min lille spot på 20+5: Tom Roger Aadland inspirerer meg alltid med sine særs gode tekster og fine produksjoner, Claudia Scott inspirerer meg både som låtskriver, sanger og gitarist med sitt tøffe gitarspill og alltid gode låter, og jentene i Cocktail Slippers gjør meg bare så glad hver gang jeg ser og hører dem med sin superfengende poprock og pure spilleglede.
En skikkelig varm kaldusj – 5/6
Hva slags musikk har du vokst opp med og har noe av den musikken vært med deg hele livet?
Jeg vokste opp med skillingsviser, mors single-samling med rock fra 50-tallet, Dolly Parton og folkemusikk, og all denne musikken har alltid vært med meg og preger helt klart hvordan jeg skriver musikk den dag i dag.
Hvilke andre musikalske planer har du utover?
Akkurat nå er fokuset mitt veldig rettet mot at jeg har fullført kvadrologien og at jeg vil spille disse sangene så mye som mulig ute over alt. Jeg bruker alltid et års tid på å absorbere den siste utgivelsen, så akkurat nå har jeg faktisk ikke lagt en eneste plan om noe annet enn å spille konserter i det ganske land.
