Visesangeren Frode Johansen fra Jessheim slapp nylig sitt femte album som han kaller for «Ellers Så Er Alt Det Samma Her» – fordi mye er så annerledes.
For Frode er tekstene i en låt det aller viktigste, fordi det er den som styrer musikken, og det er nettopp tekstene til Frode som er så spesielle og fine. Det han leverer er ekte vare. Det er både ærlig, fint og ettertenksomt på samme tid, og han er god til å formidle historiene sine på en måte så man tror på det han forteller. Frode Johansens nye album er full av gode tekster og melodier som rett og slett bare er veldig fint å høre på.
Vi har tatt en prat med han om blant annet det nye albumet og planene videre fremover.
Gratulerer med ditt femte album, «Ellers Så Er Alt Det Samma Her». Kan du fortelle litt om prosessen rundt albumet fra start til utgivelse?
Tusen takk. Prosessen har egentlig vært veldig organisk denne gangen. Låtene har vært skrevet over lang tid, og spilt på konserter lenge før de ble spilt inn. Det er fint å få prøvekjørt låtene på publikum først. Det forrige albumet mitt var veldig visepreget. Albumet før det igjen var veldig rocka. På dette albumet har det vært viktig for meg å forsøke å lage en plate med en blanding av de to.
Hva handler dette albumet om og hva ønsker du å formidle gjennom det?
Det er et veldig utoverretttet album. Sånn er det. Jeg har det veldig fint og stabilt privat, og da rettes gjerne blikket og fokuset utover. Tekstmessig består albumet mye av sosial kommentar denne gangen.
Hvilke tanker har du gjort deg rundt lydbildet av dette albumet?
Vi i bandet spilte inn grunn-tracks sammen. Det gjør spillesituasjonen veldig naturlig. Forhåpentlig høres dette på skiva ved at man får følelsen av et ordentlig band som spiller sammen. Påleggene er gjort av Freddy Holm i Kleiva Studio i Halden.
Hva er det spesielle i ditt musikalske univers?
Folk sier ofte til meg at de liker tekstene mine. For meg er teksten det viktigste. Det er den som styrer musikken, og ikke motsatt. Jeg tror det er ganske spesielt i dagens musikkbransje.
Hvilke låt har du et spesielt forhold til fra albumet?
Jeg er veldig glad i «Gutten». Den handler om å takle suksess og om å bli eldre og kanskje ikke bli sett på som «den som betyr noe» lenger. Fordi du rett og slett begynner å bli for gammel. Bare tull, selvfølgelig, men min bransje er full av seiglivede myter av høyst dårlig kvalitet.
Hvordan har det siste året vært for deg musikalsk sett?
Helt fantastisk og veldig hektisk. Jeg har spilt utrolig mange konserter og nye kommer hele tiden til. Det er en luksussituasjon, og samtidig er det vanskelig å lære seg å ta fri. Selv om jobben din er den morsomste i verden så betyr jo ikke det at du ikke blir sliten.
Du har godt over 100 spillejobber i året som visesanger og har spilt rundt i mange år. Hvordan er det livet, og hvordan reflekterer du over at en god venn av deg har uttalt at; «Visesang er så dølt, at det nesten blir punk»?
Hehe… Min venn mente nok at begrepet viser er gammelmodig, og at jeg er tøff som driver med det i dag. Når kred-folka ser at det funker, trenger de en forklaring på hvorfor. Viser handler ikke om moter og hva som er in, men om å fortelle historier. Folk liker alltid gode historier.
Hvem er Frode Johansen og hvilken musikalsk bakgrunn har du?
Jeg er visesanger med 20 år som pub-trubadur som skole. Jeg ga ut min første plate i 2013, etter å ha vært omreisende i øl og biffsnadder siden jeg var 16.
Har du noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?
Jeg er glad i Lars Winnerbäck. Jeg synes han har alt. Både tekst og melodi av høy kvalitet og troverdighet.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?
Jeg hører på Oslo Ess, Vegard Hertzberg og Kaia Huuse – fantastiske artister.
Hva er det morsomste eller mest spesielle du har opplevd så langt som artist?
Å få et brev fra en familie som akkurat hadde blitt fratatt barna av barnevernet. Mens de satt med advokat om natten og forberedte saken fant de trøst i min sang «Sølvgrå». De sendte meg en mail samme natt. Det er ganske sterkt når noe du har laget setter så dype spor i mennesker du ikke kjenner.
Kan du fortelle litt om en av dine beste opplevelser fra en av dine liveopptredener?
Tidlig på 2000-tallet spilte jeg konsert ute på brygga i Moss. Plutselig kom Lillebjørn Nilsen gående, han kom ubedt opp på scenen, tok mikrofonen og sa; «lytt til denne mannen; han kan det.» et sjokkert publikum satte drinkene i vrangstrupen.
Hvis du kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville du valgt og hvorfor?
En av mine faste numre er Alexander Kjellands Plass av Lillebjørn Nilsen. Låten er en gitarteknisk genistrek. Å spille den live med komponisten selv ville vært en stor opplevelse. Av åpenbare årsaker.
Kan du nevne et stk. guilty pleasure og hvorfor akkurat denne?
Hehe…, et tysk band med navn Freiheit ga ut en skive på 80-tallet. Akkurat denne skiva setter i gang de store følelsene hos meg fordi det var denne skiva jeg hørte på da hormonene begynte å våkne som ung gutt. Jeg har den på vinyl og hører av og til på den – i skjul.
Hvilket sted i Norge drømmer du om å spille på, og hvilken scene i Norge har overrasket deg mest?
Som Elvis sa: en god konsert foregår ikke på scenen, men i salen. Det tror jeg er riktig. Jeg er ikke så opptatt av størrelser, men heller kvaliteten på opplevelsen – både for publikum og meg. Det var kult å spille på Chat Noir, og å høre latteren gjalle fra publikum der var ganske magisk.
Hvilke planer har du videre i 2018?
Nå har jeg nettopp sluppet plate og skal spille masse solokonserter. I tillegg er jeg på turné med Kaia Huuse med forestillingen #WeToo, og det er helt fantastisk.
