Rogaland har allerede gitt oss band som Kvelertak og Purified In Blood. Merk deg navnet «Ormskrik»; noe nytt og stort er på gang.
Metal-miljøet i og rundt Sandnes har allerede gitt oss storheter som Kvelertak og Purified In Blood. Man kan undre seg over hva som er i vannet i Rogaland, for debutalbumet til Ormskrik gir utvilsomt håp om at et nytt band av internasjonalt format og potensial til å nå meget, meget langt er født nettopp her. Det selvtitulerte debutalbumet tilhører hovedsaklig thrash-segmentet og er tydelig influert av 90-tallets melodiske og energiske riff, der også bassisten (Erik Bakke) får plass til å skinne som instrumentalist, fremfor bare å dynge på som en del av rytmeseksjonen.
Ormskrik tar seg tid til å bygge momentum og fortelle en melodisk historie. Metallica´s legendariske album «Master of Puppets» (og også «… And Justice for All») er åpenbare referansepunkter. Tidvis er referansen såpass tydelig at man tar seg selv i å tenke at produksjonen låter som instrumental-låten «Orion» («Master of Puppets»). En bragd i seg selv, all den tid vi snakker om tidenes største metal-band og en utgivelse og produksjon for historiebøkene. Lytt til instrumental-partiene i «Destroyer of Worlds» og «Eye for an Eye», samt det som nok er tenkt som en mulig intro-låt til konserter (når koronaen omsider slipper taket) i «Vegen til». Vi snakker mektige landskaper, gitarsoloer og melodier som grenser og balanserer mellom det vakkert grandiose og det i overkant pompøse, der Ormskrik unngår fallgruvene ved å samtidig låte 2020. Vokalist Gjøran Bårdsen gjør en fantastisk jobb i å tilføre kredibel pondus og tyngde. Hans aggressive måte å kreve sin plass i låtene på fungerer som intelligent motvekt i forhold til de melodiske elementene. Fasit er interessante og intrikate arrangementer, en fantastisk produksjon som vil kreve sin plass også utenfor landets grenser.
det finnes ikke et pokkers kjedelig sekund, og små høydepunkter dukker opp kontinuerlig. Du får rå energi, vanvittig heftig groove og flott melodi i skjønn forening.
Ormskrik er vårt band-i-fokus på spillelisten Norsk Metal, og har i tillegg tatt seg tid til å gjøre et intervju, som du kan lese under lyrikk-videoen.
Ormskrik – Descend To Madness (lyrikk-video)
Gratulerer med slipp av debutalbum. Hva er bakgrunnen for bandets friske navn?
Takk. Vikinghistorie er noe som vi finner interessant. Da vi var på leting etter bandnavn kom vi ved en tilfeldighet over en by som heter Ormskirk i England som var navngitt etter vikingene da de var i England. Ormskirk er mest sannsynlig etter at en person som het Orm hadde en kirke der, derfor «Ormskirke» på norsk. Vi så derimot navnet og fikk inspirasjon for en ny vri, Ormskrik, dette navnet følte vi hadde bra punch, gjenspeilet musikken i bandet, og var lett å huske.
One hell of an impressive debut and a promise of even greater things to come
Hvordan vil dere beskrive albumets tematikk i sin helhet, og hvilken av låtene stikker seg tydeligst ut som en krystallisering av bandets identitet?
Det er ikke en historie som går gjennom hele platen, men vi fant noen felles temaer som alle sangene har, nemlig frykt og død, kanskje ikke helt uhørt innen metall-sjangeren. Vi setter disse temaene litt på spissen med tekstene som ofte er fra et jeg-perspektiv, og vi har prøvd å sette oss inn i disse forskjellige situasjonene og forestille oss hvordan det er å oppleve det.
Vi føler åpningssporet på platen «Occultness» kanskje er sangen som representerer bandet best. Det er en god blanding mellom inspirasjonene som vi hovedsakelig drar fra, har minst «ekstremiteter» hvor vi viser mye til en inspirasjonskilde, og vi føler derfor at dette er sangen som representerer Ormskriks sound best.
Platen har ikke en spesifikk historie, men derimot et slags tema som går gjennom hele platen som omhandler mye frykt og død. Tekstene som omhandler dette er ofte fortalt fra et «jeg»-perspektiv, og vi føler at dette gjør at tekstene og historiene som vi vil vise gjør mer inntrykk. Jeg-perspektivet kommer også fra at vi ofte prøver å sette oss mer inn i situasjonene som vi skriver om og prøver å forestille oss hvordan det faktisk er å oppleve det.
It’s just a fucking great album, tight from top to bottom, and I’m excited about it. What a privilege to be alive at the time this came to be.
Hvordan er arbeidsprosessen med låtene for deres del som et band, fra idé via tekstunivers til ferdig mix og master?
Skriveprosessen vår starter som oftest med at en person i bandet kommer opp med en idé eller noen riff som man så tar med på øving. Ofte er dette Anders, som har skrevet grunnlaget til en stor del av sangene våre. På øving blir idéene og riffene kastet litt rundt på og «jammet ut». Deretter lager man en demo av sangen, slik at resten av bandet kan øve og kanskje komme med nye ideer, i tillegg til at låten blir mer konsistent. Når sangen har tatt en fast form begynner tekstskrivingen hvor vi ofte tar inspirasjon fra forskjellige temaer som har inspirert oss i løpet av den tiden. Tekstskrivingen gjør vi alltid etter at formen på sangen er satt, og vi har aldri jobbet med tekst, form, og riff parallelt. Fra der blir sangen finpusset på over flere øvinger til vi virkelig er fornøyde med sluttresultatet. Deretter spiller vi inn en siste demo og låten blir ansett som ferdig.
Hvordan vil dere beskrive metal-miljøet i Sandnes og fortell oss litt om hvordan reisen har vært fra kjeller til nasjonal oppmerksomhet for deres del?
Lokale band som for eksempel Purified in Blood setter standarden høyt, og vi føler at Sandnes og Stavanger har et veldig bra musikkmiljø. Vi føler derimot på fraværet av en skikkelig «metall-scene».
Vi har hatt et langt kjellerstadium på fem år da vi startet da vi var unge, og har bare i det siste begynt å få nok kapital til å spille inn et helt album. Vi føler derimot at vi har hatt godt av å bare spille konserter i de fem årene, da vi føler at vi har fått god erfaring i musikkverdenen i tillegg til at vi har fått god tid til å få et mer voksent uttrykk.
Det var først etter at vi ble plukket opp av Fysisk Format av vi begynte å bryte litt ut av vårt eget lokale metall-miljø og begynte å få mer nasjonal oppmerksomhet. Nå etter at vi har gitt ut alle singlene våre i tillegg til albumet føler vi at vi har fått veldig bra moment, ikke bare nasjonalt, men også internasjonalt.
Hvordan vil dere beskrive ambisjonsnivået deres og hva skal til for at dere en dag skal kunne lene dere tilbake og tenke «fuck, we did it!»?
Målet vårt er å kunne varme opp for en av «de store gutta» som vi har tatt inspirasjon fra. Dette er band som vi lenge har sett opp til og som har gitt oss mye inspirasjon til Ormskrik. Den store drømmen er at vi kan være i en slik posisjon at vi kan arrangere store konserter på egen hånd på større scener som for eksempel Sentrum Scene i Oslo.
This album is more than just a technical feast. It’s heavy, fresh and lively…
Dere har selvfølgelig haugevis med inspirasjonskilder både enkeltvis og kollektivt som band, men er vi far off hvis vi tenker at Metallica´s «Master of Puppets» (og da spesielt «Orion») har blitt spilt en del ganger av flere av dere?
Det stemmer at vi har hørt mye på Metallicas «Master of Puppets». Vi, som de fleste andre i metal-miljøet ble mye dratt inn i sjangeren på grunn av store tungvektere som Metallica, Iron Maiden og Black Sabbath. Da vi først begynte å spille instrumenter var nok disse bandene til stor inspirasjon for sjangeren vi valgte å spesialisere oss i.
Vi har dratt inspirasjon fra Master of Puppets til albumet, men da fra et låtskriver-perspektiv som formene på sangene. Noen av oss har jammet litt på Metallicas «Orion», men vi føler ikke at det har vært en direkte kobling mellom akkurat denne sangen og vårt materiale.
Hva har vært det feteste og hva har vært det mest utfordrende ved å være et metal-band fra Sandnes foreløpig? Hva synes dere er den vanskeligste delen av norsk musikkindustri så langt?
Vi føler det er fett å bli forbundet med andre store band fra Sandnes-området som Kvelertak og Purified in Blood. Til tross for dette føler vi det også kan være utfordrende da det ikke er et så stort miljø rundt vår sjanger innen mer ekstrem metall.
Hvilken scene har dere våte drømmer om å opptre på?
Det finnes flere scener som vi hadde elsket å spille på. Folken, Oslo Spektrum, hate5six og Red Rocks er absolutt scener som vi har våte drømmer om å spille på.
It’s a masterpiece and it’s exactly what the genre needs. The ultimate blackened extreme metal.
Stemmer myten om at folk i metal-band er snille som lam?
Metal musikk gir ofte inntrykk av at man må være sint og sur for å kunne høre på det, men det motsatte er ofte sant. Vi i Ormskrik føler ikke at det å spille metal har en veldig stor innvirkning på vår personlighet, men føler oss som relativt greie mennesker.
Hvis dere kunne plukke en norsk musiker, død eller levende, til å bli et fullverdig medlem av Ormskrik, hvem ville dere valgt?
Dette tenkte vi lenge på, og det høres kanskje klisjé ut, men vi føler det ville ha vært vanskelig å introdusere et nytt medlem i Ormskrik ettersom vi føler oss såpass sammensveiset. Bandet kunne rett og slett ikke fungert på samme måte med noen andre medlemmer.
Beskriv hvordan det har vært å slippe et debutalbum midt under en pandemi? Hvordan har dere tilbragt tiden og hva er planene videre?
Det første vi tenker er at den tradisjonelle releasekonserten som man vanligvis gjennomfører ved et albumslipp, ikke ble mulig å gjennomføre. Dette var veldig kjipt, og vi håper å få til en slags releasekonsert på etterskudd i senere tid. Vi har ellers klart å holde kontakten digitalt og tenker å fortsette slik. Utenom Ormskrik er vi opptatt med å enten jobbe eller studere, så vi har hatt plenty å gjøre i denne perioden. Planene videre er å få til noen gigs så snart det lar seg gjøre fordi gigs er det mest givende med det å spille i band, og er alltid noe vi ser frem til.
…ends up sounding weirdly, thrillingly original.
