Foto: Arvid Børretzen

Rockepoeten Tom Roger Aadland er ute med det som kanskje er årets fineste sommerlåt på norsk

Del Tweet

Rockepoeten Tom Roger Aadland og som er en av landets aller beste tekstforfattere har med den kjempefine sommerlåten «Sommaren utan ende» rett og slett laget en fengende, melodiøs poplåt med et lyst og varmt lydbilde, og med en lett vemodig feelgood-faktor, og som vi mener kanskje kan være årets fineste sommerlåt på norsk.

Som tittelen tilsier, handler sangen om den sommeren – en gang da du var 14-15-16 år – som du trodde skulle vare evig, men som aldri kommer igjen.

«Fire-fem fisk, to-tre brød, ein flokk av måkar midt i fjorden/Bror min med ein sneip i kjeften, krumbøygd over båtmotoren». En sang om «jentene som over natta blei til underfulle englar» og «gutane som like fort skaut opp som mistilpassa stenglar».

Musikalsk er vi et stykke fra Aadlands mørkere folk-rock-influerte plater her. Lydbildet er skimrende som en norsk sommerfjord, og låten blir drevet frem av et gyngende slagverk og ringlende12-strengsgitarer, elegant fargelagt av strykerne. «Sommaren utan ende» er produsert av Lars Voldsdal (Madrugada, Hellbillies) og innspilt i Velvet Recording med noen av landets fremste musikere: Kjetil Steensnæs (gitar), Sigbjørn Apeland (hammondorgel), Tor Egil Kreken (bass), og Erland Dahlen (slagverk). I tillegg medvirker det fremragende strykeensemblet Oslo Strings: Lise Voldsdal (fiolin og strykearrangement),  Ragnhild Lien (fiolin), Isa Caroline Holmesland (bratsj) og Kaja Fjellberg Pettersen (cello).

Musikkanmelder Erik Valebrokk skriver følgende om låten og triller 6 på terningen: «Sommaren utan ende» er «den beste sommersinglen på norsk siden… tja, på lenge!» Låten gjør meg lykkelig, intet mindre, og for det retter jeg en kjempestor takk til Tom Roger.»

Tom Roger Aadland styrket i 2016 inntrykket av å være blant landets beste tekstforfattere. Han hadde stor suksess med albumet «Blondt i blondt» (Dylans «Blonde on Blonde» gjendiktet til nynorsk), som ble rost opp i skyene av kritikerne, og kåret til «Årets album» av NRK P1 «Norsk på Norsk». Samme år var han tekstforfatter på Hellbillies’ suksessalbum «Søvnlaus». Tom Roger Aadlands første Dylan på norsk-utgivelse «Blod på spora» (2009) ble også lagt merke til, og åpningslåten «Vikla inn i blått» («Tangled Up in Blue») ble av Tidal kåret til en av tidenes beste norske coverversjoner. Vi tok en liten prat med Tom Roger om blant annet den nye låten og planene videre fremover.

Gratulerer med den flotte låten ” Sommaren Utan Ende” Kan du fortelle litt om prosessen rundt låten og lydbildet av den?

Jeg har gått med en idé om å skrive en låt som dette i flere år, og har skrevet på den jevnt og trutt innimellom andre ting. Den har mange, mange vers, men jeg valgte til slutt ut disse tre. I studio ble vi fort enige om at låten skulle drives frem ved bruken av diverse gitarer (nydelig spilt av Kjetil Steensnæs). Stryker-motivet i refrenget, som Lise Voldsdal i Oslo Strings kom opp med, ble det som brakte låten helt «hjem» som sommerlåt, synes jeg selv.

Hva handler denne låten om?

Den handler om den sommeren, en gang da du var 14-15-16 år, som du trodde skulle vare evig, men som aldri kommer tilbake. Det er nok en låt med en feelgood-faktor med et visst vemodig preg.

Hva er det spesielle i ditt musikalske univers?

En ting som er viktig for meg, er spennet mellom kontraster. Jeg er veldig glad i musikk med en klar avgrensning, som blues, folk og mye av rocken. Samtidig er jeg klassisk utdannet, og kan skrive en fuge i Bach-stil eller lage et arrangement for strykekvartett hvis jeg må (eller får lyst). Veldig forenklet kan du si jeg opererer i spennet mellom Dylan og Beatles, med alt disse står for av innhold og kontraster.

Hvordan har det siste året vært for deg musikalsk sett?

Det har vært et veldig bra år, mitt beste så langt, rent karriéremessig. Jeg ble oppriktig fullstendig overveldet av all den positive responsen «Blondt i blondt» fikk når platen kom ut i september, og da Dylan fikk Nobelprisen i litteratur tre uker senere, ble det jo en særdeles travel konserthøst og vinter. Det var veldig stas å spille for fulle saler over hele landet, og da jeg kunne runde av høstsesongen med å spille support for Hellbillies (som jeg har skrevet tekster for) i Oslo Spektrum, var alle bitene falt på plass.

I fjor ga du ut albumet ”Blondt i blondt” (Dylans «Blonde on Blonde» gjendiktet til nynorsk), som har blitt rost opp i skyene av kritikerne, og som ble kåret til «Årets album» av NRK P1 «Norsk på Norsk» i tillegg til annen anerkjennelse. Hva betyr det for deg som låtskriver og musiker å få slik anerkjennelse for det kunstneriske arbeidet du har gjort/gjør, og hva føler du må til for å bli en god låtskriver?

Det er hyggelig å få anerkjennelse for kunstnerisk arbeid, og ikke minst er det viktig å føle at man når frem med det man ønsker å formidle. Ord og musikk er jo ikke en eksakt vitenskap, og man vet aldri om det man har inn i seg når ut og frem til mottakeren, enten det er en feststemt publikummer på en konsert, eller en platekritiker med hodetelefoner og leselampe. Jeg tror kanskje det er nok å nå frem til én person, men det er jo enda hyggeligere å nå hundre – eller tusen.

Har du noen spennende planer i sommer?

Jeg skal spille noen festivaler i sommer, og gleder meg særlig til å spille på Olavsfestdagene i Trondheim. De har «Idol» som tema i år, og da er det helt fint å gjøre en konsert med Dylan på nynorsk. I tillegg til konsertene har jeg ambisjoner om å skrive en bunke nye låter, og å male huset til min mor på Vestlandet.

Hvilke andre musikalske planer har du i 2017?

Produsent Lars Voldsdal og jeg er i ferd med å gjøre ferdig et helt nytt album med mine egne låter. De som har hørt opptakene, sier at det er det lyseste albumet jeg har gjort. Jeg tror det stemmer, og det er jo like interessant å utforske lyset i seg selv, som mørket. Og så blir det en lang høstturné, med Dylan på nynorsk og mitt eget nye materiale i skjønn forening. Fra Finnmark og sørover – jeg gleder meg!