Stian Balducci står bak musikken som øker aksepten for det technoide; spellemannprisen til +plattform bryter barrierer.
Med +plattform´s album «Twelve» vant Stian Balducci Spellemannspris i kategorien «Årets elektronika» , en modig avgjørelse sett i en historisk kontekst. Aksepten for melodiøs elektronika har modnet over mange år, godt hjulpet av nasjonal og internasjonal suksess for diverse kommersielt anlagte subsjangre i bølger. Navn som blant annet Røyksopp, Lindstrøm, Todd Terje, Bjørn Torske, Ørjan Nilsen og Teebee er fremtredende navn i sine respektive sjangre og har bidratt sterkt til å gi melodiøs elektronika solid anerkjennelse i Norge.
«Twelve» skiller seg markant fra alle ovennevnte, albumet er nemlig tro mot den opprinnelige technoen til fingerspissene og er sånn sett et oppsiktsvekkende modig valg av juryen. I Norge har techno gjerne blitt brukt som en feilaktig sekkebetegnelse på elektronisk musikk blant den gemene hop og stilarten har ofte slitt med å få et solid fotfeste blant publikum i «kamp» mot de mer melodiøst anlagte sjangrene. +plattforms seier og anerkjennelse fra Spellemann kan i lys av disse historiske faktorene beskrives som oppsiktsvekkende, i positiv forstand.
+plattform kan kanskje være et nytt bekjentskap for deg, men Stian Balducci er ikke ny i gamet. Han har jobbet med artister som blant annet Nils Petter Molvær og Jan Bang og driver sitt eget label (Gråtone) i tillegg til å produsere. Vi ønsker å gi deg best mulig grunnlag for å bli kjent med Stian og hans musikk. Derfor har han laget en 20+5 spilleliste der han har samlet 20 norske favoritter, samt 5 låter fra egen katalog. Vi har også intervjuet han om Spellemann, «Twelve», hvordan han jobber og utstyret han foretrekker.
Aller først, gratulerer som vinner av Spellemannsprisen i kategorien Elektronika. Du gikk seirende ut mot blant annet store navn som Mental Overdrive og Lindstrøm, kan du fortelle oss litt om hvordan det føles å motta en såpass prestisjetung hedersbetegnelse?
Tusen takk. Begge de har jeg jo sett opp til lenge så det føles dritfint å være sidestilt med dem på den måten. Sassy sin skive har jo også fått enorm oppmerksomhet, og jeg må innrømme at jeg trodde de kom til å stikke av med seieren. Nå har jo highen roet seg litt, men det føles bra å få bekreftet at det jeg driver med og har drevet med i en stund blir sett og betyr noe.
Du vant for det reinspikka technoalbumet «Twelve» (PLOINK), som skiller seg ganske markant fra tidligere vinnere som eksempelvis Røyksopp og Ralph Myerz rent musikalsk. Fra ditt ståsted, tror du dette er et tegn på en bredere aksept for elektronisk musikk som ikke først og fremst legger vekt på det melodiske?
Du tar opp et godt poeng her og endel andre i miljøet har påpekt at det er en seier også for de smalere uttrykkene. Jeg kan definitivt bekrefte at interessen og forståelsen for techno generelt har forandret seg siden jeg begynte å lage musikk. For åtte år siden husker jeg at jeg kunne få rare blikk når jeg sa at jeg laget techno, det gjør jeg ikke lenger.
Kan du fortelle oss litt om arbeidsprosessen rundt albumet og hva som inspirerte deg under produksjonen?
Jeg legger ofte ned skisser og ideer, både til riff og beats som gjennom en lengre prosess med mindre og større endringer og ikke minst reduksjoner til slutt blir et stykke musikk jeg er fornøyd med. Dette er en prosess som kan ta alt fra et par uker til et par år av og på. Jeg føler at jeg kaster ball med utstyret mitt og det er egentlig smaken min som til syvende og sist avgjør hva som får være med og ikke. Jeg forsøker også å jobbe ut i fra et slags dogme om at låtene skal basere seg på de samme elementene, fra start til slutt, en form som krever at de musikalske ideene holder vann over tid/tåler det formatet.
Jeg finner mye inspirasjon i å forestille meg konturene av hvordan materialet vil se ut når jeg er ferdig. Være seg musikalsk, visuelt, opplevelses- eller følelsesmessig. Under arbeidet med Dillan hadde jeg f.eks. et tydelig mentalt bilde av et bekmørkt dansegulv som ble fullstendig opplyst av strobelys når hatsa kommer inn.
Utstyr, hardware vs. software etc. er en evigvarende debatt og kilde til både krangler og læring innad i de fleste elektronikamiljøer. Hva slags utstyr sverger du selv til, og hvis vi utfordrer deg til å plukke ut 1 hard- og 1 software sak du digger selv og bruker mye, hva vil du velge?
Folk bruker jo alt mulig forskjellig og intellektuelt er jeg inneforstått med at «whatever works» er kult og burde være det siste ordet. Intuitivt heller jeg nok dog mot at visse teknikker er «ektere» enn andre. Ableton Live er basically instrumentet mitt og i studio er det hjertet som snakker med både eldre og nyere ting. Ved siden av produksjon bruker jeg Ableton i en rekke livesettinger da jeg også arbeider i utvidet jazz/samtidsting med livesampling og improvisasjon.
Forholdet mitt til synther varierer og jeg kjenner at jeg generelt er mer interessert i å behandle »ekte» lyder fremfor syntetiserte, men jeg er, uavhengig av kilde til lyden, særlig interessert i behandling av lyd og signalgang. Jeg kan f.eks. lage en uendelig lang og teknisk selvmotsigende effektsløyfe som jeg mater med forskjellige kilder. Jeg har en Roland SH-101 og den er basically den eneste synthen jeg bruker. Det blir sendt inn i maskinen og manipulert sikkert bortimot femti ganger, med resampling og reamping gjennom interne og eksterne sløyfer som nevnt over, før jeg kommer frem til noe jeg er fornøyd med.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Til høyre ser vi en Studer b67 (stereo båndopptaker med tre hastigheter). Jeg bruker den hovedsaklig til to ting; bounce ned premastere og behandle ting, kanskje mest til å behandle ting faktisk. Enten spille inn ting litt for varmt så jeg får litt bånddist og/eller bruke hastighetene til å få en annen lyd på pitchede ting. Med tre hastigheter kan jeg få lydene jeg kjører inn i tre oktaver tilbake.
Hvorfor har du bygd opp studioet på paller?
Pallene har vel egentlig fulgt meg siden første studio på Grønland i Oslo og var først og fremst en billig måte å få mye bordplass på. Jeg jobbet i malebutikk og fikk ta med meg paller derifra. Det vil si, jeg kjøpte noen bukker fra Ikea og sånne totommfire eller hva de heter fra Maxbo. Jeg fant også fort ut at jeg kunne gjemme alle ledningene i tillegg, pluss at jeg ikke bryr meg om at de blir stygge.
20+5 spillelisten din er stappfull av samtidsmusikk, også det vi kan betegne som «samtidselektronika». Hva er det som fascinerer deg ved akkurat denne sjangeren?
En stor del av det er at det jeg selv jobber med faller inn i dette musikalske landskapet, også technotingene, slik jeg ser det. Audun Kleive og Jan Bang sin skive «The Periphery of a Building» som er med på spillelisten med sporet «Sister Silver» er et eksempel på «samtidselektronika» som rent praktisk også står meg nære da vi ga den ut på Gråtone nå i høst. Jan har også fungert som en mentor for meg gjennom studieløp på konsen i Kristiansand og har i tillegg til å lære meg sinnsykt mye også inkludert meg i musikalske situasjoner med Punkt Festivalen og miljøet rundt.
Jeg tenker at god klubbmusikk og da særlig technoide ting er særlig beslektet med såkalt samtidselektronika eller ambient og utvidet jazz. For meg er det forskjellige sider av samme sak og musikalsk er det mange av de samme virkemidlene som går igjen.
En låt på listen din skiller seg ganske greit ut, nemlig Burzum´s «Dunkelheit» . Fortell oss hvorfor du valgte å inkludere denne låten og artisten?
Sett vekk i fra hele greia med fyren bak musikken så synes jeg det er et bra stykke musikk som faktisk også har endel fellestrekk med elektronisk musikk. Stykket er repetativt og har et karakteristisk lydbilde som for min del er minst like viktig for låtens impact som de musikalske parametrene du kan skrive ned på papir i form av noter eller korder.
Utfordring: nevn 1 stk. norsk «guilty pleasure»?
Alan Walker med «Faded». Jeg liker det riffet, med den lyden – faktisk.
Hvis du kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville du valgt?
Første person jeg tenker på er Nils Petter Molvær, men vi har jo faktisk jobbet sammen så det teller kanskje ikke. Jeg kunne dog tenkt meg å gjøre et prosjekt med en sterk populærmusikalsk frontfigur, men det er vanskelig å si hvem det kunne vært. Det måtte vært noen med sensibiliteter/smak i nærheten av min egen.
Fortell oss om nye ting du har på gang, som produsent og DJ?
Jeg har en ny utgivelse som er ute nå (19/3): +plattform – Torne (Gråtone). Det er tre spor som har byttet ut synth-ting med vokal og prosessen ble nesten et slags studie i hvordan disponere en såpass nær kilde i det formatet over så lang tid. Den er i første omgang kun på begrenset vinyl, men er også mulig å streame på noen techno-orienterte YouTubekanaler.
Ellers spiller jeg i Stavanger og på Ploink Festival nå i april ,og så jobber jeg med en del venner på et prosjekt som heter /grå. Her bytter vi basically ut djen med en besetning fordelt på tradisjonelle og elektroniske instrumenter og serverer improvisert, men reinspikka techno i fire timer. Det er et ensemble og et klubbkonsept og blir snart også en plateserie.
Vi gjør månedlige kvelder på Vaktbua i Kristiansand og skal gjøre Oslodebut på Blå 11. mai – Kom!
+plattform – Perfume (Gråtone 04)
