Tron Jensen skriver fengende låter som har den udefinerbare og umiddelbare følelsen som kjennetegner god popmusikk med sjel.
Nå er han ute med singlen «Livet suser forbi» som er en feelgood låt som handler om tidsknipen han selv og mange andre føler seg fanget i. At man ikke har tid til alt man skulle ha gjort, og at kravene til oss selv og andre øker. Låten er blant annet A-listet på Ordentlig radio og på Radio Signal. Tron Jensen har gjort over 2000 konserter på alle mulige typer scener i inn og utland. Han har for det meste skrevet på engelsk, og har blitt signert av et indieselskap i England og Sony Music i Japan. For et par år siden begynte han å skrive på norsk, og den første utgivelsen «Hente stjerner», samt de to neste «Det var du som fikk meg te» og «Leve no» ble alle listet på NRK P1.
Låten «Hente Stjerner» er en låt som vi i NPS forelsket oss i da den kom ut, og som var en klar låt vi ønsket å ha med i vår spilleliste ”40 låter du ikke vil gå glipp av fra 2016” sammen med mye annen flott norsk musikk. I oktober slipper han nytt album som er på norsk, og vi gleder oss. Vi tok en prat med Tron om blant annet den nye singlen og om hans mange reiser. Han er en bereist mann som har besøkt store deler av kloden, og vi har fått et par gode musikalske historier som du kan lese om i intervjuet her.
Gratulerer med den catchy singlen «Livet suser forbi». Kan du fortelle litt om prosessen rundt låten og hva den handler om ?
Tusen takk for det. Hører allerede at folk går og nynner på den og det er utrolig kjekt. Utkastet til låten ble skrevet på denne tiden i fjor, og spilt inn på Italk appen jeg har på telefonen. I november isolerte jeg meg en uke på Reksteren for å jobbe med sangene til platen. Da hørte jeg gjennom utkastet og tenkte at her er det noe, noe det kan sies noe om. Selve temaet har vært en følelse som har dukket opp flere ganger over en del år.
Følelsen av at tiden bare flyr forbi, at jeg ikke får gjort alle de tingene jeg vil gjøre. Som om tiden går fortere, og at mange andre også opplever det samme. Kravene blir større etter hvert i folk sine jobber med budsjetter som hele tiden skal økes og alt man skal være med på, følge opp, og face, snap, flack og flikr. Kanskje det har noe med å gjøre at jeg ble far for 2,5 år siden? De som har barn, vet, hehe – det koker av gårde. Så skrev jeg første verset og refrenget og kontaktet Per Øren som er dyktig til å formulere og utdype temaet og vi skrev teksten ferdig.
I studio i desember hadde jeg med fantastiske musikere i Broen studio i Bergen: Ole Ludvig Kruger på trommer, Vemund Stavnes på bass, Ole Rasmus Hjelle på gitar, Dag Øivind Rebnord på tangenter og Annelise Ringsby på kor. Produsenten min Jens Kristian M Rimau er også på øverste hylle. Så det var en drøm å kose seg med dette i studio.
Du har jo blitt grossist i å levere sanger til NRK P1, og de tre første norske singlene dine har alle blitt listet, hvordan føles det?
Det er jo bare helt supert. Jeg har laget låter på engelsk lenge, men ble nysgjerrig på å skrive på norsk for en del år siden og det er en helt annen utfordring. Så ble saktens den første låten min, «Hente stjerner» listet på P1 i 16 uker – det var veldig stas og ga mersmak. «Det var du som fikk meg te» ble A-listet i fjor, og alt ble mye morsommere, og så kom «Leve no». Det er en god følelse når låtene går inn på folk og betyr noe for dem.
Hva er det spesielle eller typiske i Tron Jensen sitt musikalske univers?
Jeg tror faktisk at jeg kan skrive litt forskjellig stiler og sjangre, men jeg er tiltrukket av poplåter med ”sjel” det vil si at det er en stemning som ligger i bunn musikalsk, gjerne med et ambient teppe. Min forrige plate «11 SONGS» er et prosjekt der jeg lekte med 11 fantastiske produsenter, og der er alt fra vise til EDM, veldig gøy. Nå jobber jeg med norsk-platen med arbeidstittel «Glimt av evighet» der jeg prøver å lage poplåter med nettopp sjel og en stemningsambiens i bunn.
Hvordan har det siste året vært for deg musikalsk sett?
Bortsett fra at tiden koker avgårde og med en 2,5 årig ny sjef som setter agenda, har det vært fint å jobbe med den norske platen, sammen med min glimrende produsent Jens Kristian M Rimau og fantastiske musikere. Låtskrivingen føles som et kall på en måte, noe som bare er der og kommer til overflaten enten jeg vil eller ikke….men jeg vil.
Hvordan startet det for deg med musikk og sang, og hva er din musikalske bakgrunn?
Jeg har tidlige minner fra jeg var 4-5 år med fascinasjon for musikken, og hvor jeg kunne sitte i timevis med høretelefoner foran anlegget til mamma og pappa og høre på alt mulig. Jeg kan huske at jeg ønsket å ”være” musikken, så fascinert var jeg. Jeg gikk i skolemusikken og spilte kornett, men det var litt kjedelig også. Så fikk jeg min første heftige kjærlighetssorg da jeg var 19 år, jeg kjøpte meg en gitar og lærte meg tre grep, og har levd av å spille omtrent siden da. Musikken har hele tiden vært der – jeg er musikkelsker. Den sitter i beinet, den sitter i blodet, i følelsene og alt som skjer er på en måte gjennom filteret av musikk. Jeg tenker det er noe som er vel verdt å drive med og musikk er kommet for å bli.
Tron Jensen er popmusikk fra isse til fot
Hvem er Tron Jensen og hva liker du å gjøre på fritiden?
Jeg er vel en slags drømmer som prøver å strekke meg etter noen dypere sannheter. Folk ser på meg kanskje som en bohem, og jeg bor på toppen av fløyfjellet i Bergen som eneste husstand. Jeg er, eller har vært ganske ukonvensjonell og gått litt andre veier.
Jeg har reist rundt om i hele verden, fra dypt i Amazonas på helsekampanje for de innfødte, til å seile i Stillehavet i et år på en gammel seilskute. Når jeg ikke opptrer eller jobber i studio kan du finne meg ute i naturen. Jeg liker å fiske laks, dykke og jakte. Jeg kan vade langs en elv en hel dag uten å få noe, og allikevel være glad. Du vet aldri hva du får, og jeg kan få noen gode ideer underveis som jeg noterer på telefonen, og som jeg har druknet tre stk. av.
Fritid og jobb er omtrent det samme for meg, og jeg får faktisk gjort mest når jeg er fri eller på ferie. Da bobler det opp med tanker og musikalske ideer som jeg noterer ned. Mye er nok vås, men håpet er jo å finne noe gull inn i mellom. Jeg har lyst å skrive noe som rører folk, noe ekte.
Hva er det morsomste eller mest spesielle du har opplevd så langt som artist?
Oi, her er det mye å ta av, men en liten kanskje absurd eller surrealistisk historie er rundt Ocean platen jeg ga ut i 2005. Den ble gitt ut på eget selskap, men ble signert av et indieselskap i England, samt selveste Sony Music i Japan. Det var ordentlig stas da jeg i Japan ble båret rundt på gullstol av representantene. En kveld etter et fantastisk måltid med sushi gikk vi på en konsert med Jackson Browne og Sheryl Crow. Etter at Jackson var ferdig å opptre sa representanten min (som det viste seg også var deres), kom bli med, og plutselig stod jeg backstage og pratet med Jackson Browne i 20 min. Vi kom blant annet inn på at han har en bestefar fra Gaupne i Sogn, og visste du at Joni Mitchell har en bestemor fra Modalen, to timer fra Bergen? Så kom de og hentet han for at han skulle på scenen igjen, følg meg! sa han og plutselig stod jeg rett bak scenen og kikket inn på Jackson Browne og Sheryl Crow som sang «Love Hurts». Da kløp jeg meg i armen. Det var stas å gi ut plate i Japan, og selv om jeg kan si at jeg er ”small in Japan” så er jeg i hvert fall der.
En annen liten historie var på en jobb på en seilskute i Stavanger hvor vi lå ved siden av Kongeskipet Norge og fant ut at vi skulle spille «Kanskje kommer kongen» – og så kom han og vinket, og hele festen jublet.
Det er mye bra norsk musikk som gis ut om dagen – hva liker du å høre på for tiden?
Jeg får nok ikke med meg alt, fordi livet suser forbi, men jeg er enig, det er mye bra. «Ka du håpa på» av Inge Bremnes er fantastisk, og så fikk jeg ståpels av hedringsinnslaget til Mari Boine på Spellemannsprisen, ISAK som fremførte Elle i en elektronisk versjon, nydelig. Det er også fantastisk bra at det er mulig for 17-åringer å sitte på et rom å lage eller remikse musikk som er veldig bra, og i neste øyeblikk streamer de en milliard ganger. Hail til Kygo og Alan Walker. Susanne Sundfør, Aurora og Sigrid må også nevnes. Når jeg hører på musikk er det ofte ambient jeg hører på, stemninger som blant annet Biosphere. Jeg er nysgjerrig på om det finnes flere ambientartister i Norge fordi jeg har veldig lyst å finne noen å jobbe med.
Har du noen musikalske inspirasjonskilder?
Jeg lagde en demo en gang og en kollega sa det lignet og at jeg måtte høre på en sang av en produsent som het Daniel Lanois, som jeg ikke visste hvem var. Sangen het «The maker» og jeg ble i fyr og flamme over den og ville kontakte ham. Det var litt dumt at jeg stoppet meg selv da jeg etter hvert fikk vite at han har produsert de beste U2 platene, Joshua Three blant annet, samt Peter Gabriel SO og US, Emmylou Harris, Bob Dylan, The Neville Brothers med mer. Han er rett og slett virkelig en av de beste og største produsentene, og jeg liker omtrent alt han har laget. Her i Norge vokser det frem glimrende produsenter etter hvert ”på høyde med det beste fra utlandet”. U2, Coldplay, Peter Gabriel, Sigur Ros, Van Morrison, Crowded House er store favoritter, men jeg blir også inspirert av fantastiske låter av ukjente artister som man plutselig bare hører på en kafé, eller hvor som helst.
Kan du fortelle litt om en av dine beste minner fra en av dine liveopptredener?
Jeg hadde nettopp kjøpt en ny liten reisegitar i New York, en Baby Taylor, som jeg synes er best av de helt små. Så skulle jeg spille på en kulturutveksling på Tenerife i Thor Heyerdahls hage.
Jeg tok en sjanse på at gitaren ville holde på et lite PA-anlegg. Så var imidlertid den største konsertpromotøren på Tenerife til stede og han likte både musikken og lyden. Han inviterte meg til dagen etterpå for å varme opp for Macaco, en av Spanias største artister, og der stod jeg plutselig foran 5000 mennesker med min lille gitar og det lød helt konge! Musikken kan føre til mye og til uventede opplevelser.
Hvis du kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville du valgt?
Nå jobber jeg faktisk med favorittene mine i bandet mitt, men bortsett fra det: Sigrid som sangerinne, for jeg tror jeg har en schlager på gang som hun ville gjort perfekt. Om jeg kunne velge flere blir det Røyksopp, Eivind Aarset og Jan Garbarek.
Utfordring: nevn 1 stk. norsk «guilty pleasure»?
Jeg elsker gode ting i livet, og god mat. Gåselever er fantastisk godt, men blir vanskeligere og vanskeligere å spise når man ser hvordan de blir matet. De fete delene fra Bluefin Tuna er også en nytelse, men det er en fisk som er så ettertraktet at den muligens kommer til å bli utryddet.
Hvilke andre musikalske planer har du i 2018?
Det blir ny single til høsten og platen kommer i oktober. Det er hele tiden konserter og forespørsler på gang, men det dreier seg mer og mer om fra folk som hører sangene mine på radio.
