Lar seg ikke affisere av anmeldere og serverer spenstig toppliste!
Overganger på tvers mellom kunstarter har aldri vært en sømløs affære. Eksemplene er mange på spesielt skuespillere som har lansert seg som artist og artister som har gått motsatt vei. Det er ingen tilfeldighet at nettopp disse uttrykkene er normale å flyte i mellom, ei er det heller overraskende at subjektet (for å bruke det uttrykket) blir møtt med skepsis og forutinntatte holdninger. Når Thomas Hayes, selve symbolet og ansiktet utad for norsk populærkultur de siste årene, bruset med fjærene tidligere i år, med solid backing fra et av verdens største plateselskaper og en av nasjonens ypperste pop-duoer som medsammensvorne (Nico & Vinz), ble det åpenbart mye å svelge for enkelte anmeldere. «Where I Belong» ble derimot godt mottatt blant publikum og har oppnådd svært solide streaming-tall. Oppfølgeren, «Now or never» (med Mugisho på vokal) følger samme musikalske formel; moderne elektronika-inspirerte hooks bygget rundt nedstrippede RnB/hip-hop rytmer, der melankolske kordskifter bakes inn ved hjelp av håpefulle tekster.
Vi utfordret Thomas til å sette sammen sin personlige Topp 20 liste og fikk tid til å snakke litt med han midt i julerushet. Vi ønsket å bli litt bedre kjent med Hayes fra et musikk-perspektiv og toucher innom inspirasjonskilder, produksjon, målsetninger og hvordan håndtere kritikk som en boss. Følg spillelisten og les intervjuet rett under musikkvideoen.
HAYES, Nico & Vinz – Where I Belong (Epic Oslo, Sony Music 2019)
En del av kritikken på «Where I Belong» fra riksdekkende media var jo direkte feil og kan leses som en slags agenda mot deg. Hvordan var reaksjonen din da du leste anmeldelsene, og hva tror du selv er grunnen til at journalister begår åpenbare faktafeil? Clickbait eller bare udugelige journalister?
Det er nok heller forholdene de jobber under enn at de er udugelige eller ute etter å ta meg, men det gjør det faktisk enklere å ignorere kritikken når den oppleves så slurvete. Så lenge de ikke «angriper» andre enn meg (og i et tilfelle Nico, som også klarer seg fint) så går det greit.
Du ser ut til å ha imponerende evne til å la kritikk og negative kommentarer prelle av og ikke la andres meninger påvirke deg negativt. Hva er trikset ditt og hva tror du har ført til at du er utstyrt med denne mentale styrken?
Født sånn, og blitt sånn. Foreldrene mine har gjort en god jobb med å gi meg en grunnleggende trygghet, og så var situasjonen med Skam såpass ekstrem at jeg lærte at jeg ikke kunne bry meg om hva alle andre mente om meg og mitt.
Hvor digg er det da å se at nevnte single har gjort det meget bra verden over?
På en skala fra 1-10 er det en klar 10er.
I Skam spilte du en rolle i en serie skapt av andre, som artist og produsent styrer du skuta selv. Hva er forskjellen på følelsen av å lykkes på det ene området kontra det andre?
Suksess er alltid bra, men det er klart det er et ekstra kick når jeg har vært så mye mer involvert som jeg er gjennom hele prosessen med musikken.
(Intervjuet fortsetter under musikkvideoen)
HAYES, Mugisho – Now or Never (Epic Oslo, Sony Music 2019)
Du har tidligere nevnt CLMD (Martin Danielle) som helt sentral i form av inspirasjon og mulig læremester. Hvordan startet dette samarbeidet, og hva vil du si er den største kunnskapen du har trukket ut fra Martin foreløpig?
Møttes gjennom felles kjente, og selv om vi ikke egentlig snakker så mye «jobb», så diskuterer vi naturligvis musikk, utstyr, DJing og sånt nå og da. I tillegg kommer han med tips om tekniske duppeditter som vi begge elsker.
Hva slags utstyr foretrekker du selv å jobbe med, hardware eller digitalt? Hvilken VST (synth eller effekt) vil du trekke frem som helt essensielt i dine produksjoner hittil?
Jeg bruker MacBooken min til nesten alt. Ableton er min venn, og jeg vil trekke frem Oberheim-synthen til TRXD.
Hvis du kunne jobbet med en norsk artist eller produsent, død eller levende, hvem ville du valgt og hvorfor?
Foretrekker levende. Julie Bergan fordi hun er en talentfull energibombe, skriver bra og har en vanvittig stemme. Pluss at jeg er klar for å gi ut musikk med kvinnelig vokal.
Hva synes du foreløpig er mest givende, og hva har vært mest utfordrende med å jobbe i musikkbransjen?
Jeg har lært så vanvittig mye. Det er faktisk det som har vært både mest givende og mest utfordrende. For jeg trodde, helt ærlig, ikke det skulle være så mye jobb…
Topp 20 listen din er smekkfull av oppløftende pop, elektronika og rap. Så du skal få en real utfordring: nevn 2-3 norske låter som du kan høre på i tunge stunder og som får tårekanalene til å åpne seg?
Må tilbake i tid, men disse får meg litt i det melankolske hjørnet:
Påfugl – Karpe/Mena
Never Easy – Kurt Nilsen
Spanish Steps – Morten Harket
Arif bidrar med hele 3 spor på topplisten. Fortell oss litt om hva du digger med Arif som setter såpass dype spor i deg?
Rå. Hvis jeg må utdype; det er en kombinasjon av melodi, stemme, feeling, flow og bra tekster.
Norsk musikk er i vinden som aldri før, noe som også gjenspeiler seg i din egen Topp 20. Hva tror du er grunnen til at såpass mange norske artister gjør det bra akkurat nå?
Tror folk har blitt mer åpne for norsk musikk nå enn før. Mindre fordomsfulle både til musikk, TV og film. Før var det «bra til å være norsk», nå er det bra eller ikke bra – og det er jo mye bra!
Hvordan vil du beskrive din egen målsetning som artist? Hva er drømmen å oppnå, hva skal til for at du skal kunne lene deg tilbake og tenke «fuck, I made it!» ?
Målsetningen er å fortsette å utvikle meg som produsent og låtskriver. Lener meg kanskje tilbake etter å ha spilt headlinersett på en stor (!) festival. Familie og venner i crowden. Fett å kunne dele opplevelsen.
