Terje Formoe slapp nylig sitt album ”Hjemvendt”. Nå, vel 40 år etter at Terje Formoe platedebuterte, har han funnet tilbake til sangene sine, tilbake til gitaren og til konsertsalene igjen. Vi tok en prat med Terje om blant annet det nye albumet og planene videre fremover.
Gratulerer med ditt nye album ”Hjemvendt”. Kan du fortelle litt om prosessen rundt albumet fra start til utgivelse?
Det begynte med at jeg bestemte meg for å virkeliggjøre en drøm om å gå tilbake til musikken og sangene igjen. Gitaren har alltid vært med meg, men for et par år siden begynte jeg å skrive ut fra meg selv igjen. Tanken er at jeg fra nå av har en slags målsetting om å utgi et album i året. Så møtte jeg Kyrre Fritzner og ble plutselig klar over at han driver FMV studio i Gamlebyen i Fredrikstad, min barndoms hjemby. Veien ble kort. I september i fjor møtte jeg et band av fantastiske musikere i Kyrres studio og vi var i gang med ”Hjemvendt”.
Hva handler dette albumet om og hva ønsker du å formidle gjennom det?
Tittelen viser først og fremst til at jeg vender tilbake til den musikken jeg begynte med for lenge siden, og selvfølgelig at alt er gjort i min gamle hjemby. Et par av sangene forteller helt klart historier som er inspirert av min egen oppvekst, f.eks. ”Første gang”, men så dikter man videre. Mitt store mål som låtskriver er å få tekst og musikk til å smelte sammen til en enhet. Jeg vil være en historieforteller. Ved å finne nye miljøer og nye musikere å jobbe sammen med føler jeg at jeg har satt i gang en ny utvikling i meg selv. Det er i seg selv spennende og inspirerende.
Hvilke tanker har du gjort deg rundt lydbildet av dette albumet?
Jeg ønsket først å finne en produsent som kan trekke meg litt videre musikalsk. Selv om det er viser jeg synger, ønsker jeg å bevege meg mer i retning av et pop-uttrykk. Kyrre Fritzner har den bakgrunnen jeg var på jakt etter og han fant dyktige, erfarne musikere som var åpne for å jobbe som et band i studio. Vi sto i en ring og spilte inn 9 backinger og dialogen og ideene gikk alle veier hele tiden. Det ble en veldig fin opplevelse for meg.
Hvilke låter fra albumet har du et spesielt forhold til, og hvorfor?
Må nevne spesielt låten som avslutter albumet ”Å møte et menneske”. Det er basert på en historie fra min egen barndom. Vi hadde en eldre mann som familievenn. Han bodde alene og levde av å male bilder hele livet. Da han fylte 70 arvet jeg staffeliet hans, penslene, paletten, tubene… Han var en person som alltid hadde tid til meg, så meg og ga meg oppmuntring når han skjønte at jeg trengte det. Jeg tror det er viktig for alle å ha minst en sånn person i livet sitt – særlig i den sårbare barndommen. Vil også nevne den rolige viseballaden ”Som en hvitkledd sommerfugl” som bare ”kom til meg” rett før sommeren 2016 satte inn for fullt. Kan også nevne ”Ekko” og ”Spill”.
Hvordan har det siste året vært for deg musikalsk sett?
Jo mer jeg har siktet inn på musikken, jo finere opplevelser har jeg fått. Kom etter hvert inn i en slags ”flyt”. For første gang i livet har jeg jobbet samtidig med 2 ganske forskjellige album. Gamlebyen i Fredrikstad er noe av det mest eksotiske stedet jeg kan tenke meg. I dette miljøet fant jeg noe som jeg helt avgjort vil ta vare på og dyrke videre. Parallelt har jeg jobbet med en produksjon i Paris. Det har vært utrolig spennende å jobbe i en annen kultur med franske musikere. Et annet lydbilde, en ny, lærerik vei å gå. Jeg er i ferd med å finne meg selv musikalsk og har så absolutt en drøm om å dra ut i landet og spille for folk.
Hvem er Terje Formoe og hva liker du å gjøre på fritiden?
Jeg er nok atskillig mer stillferdig og ganske annerledes enn mitt alter ego (kaptein Sabeltann). Liker ofte å trekke meg litt tilbake, søke kontakt heller med noen få enkeltindivider enn store menneskemengder. Finner mye glede i gitaren min. Jeg er spesielt glad i sjø og båtliv og kunne vel egentlig tenkt meg å være ”på loffen” langs kysten i ukevis om det hadde latt seg gjøre å kombinere med daglige gjøremål.
Hva vil du si er det typiske i ditt musikalske univers?
Det mest typiske er vel nå at jeg skriver ut fra mitt eget liv, mine egne følelser og opplevelser. I så mange år har jeg skrevet sanger til rollefigurer i Kaptein Sabeltanns univers. Nå føles det som at jeg har fått blanke ark og full frihet, at jeg får lov til å ”debutere” på nytt. Jeg har mange uskrevne sanger som jeg håper skal få slippe ut i de nærmeste årene.
Har du noen musikalske inspirasjonskilder?
Jeg lytter mye på musikk, men mitt første musikalske jordskjelv var utvilsomt The Beatles. De tok meg med på en fantastisk reise gjennom 7 år der de utviklet seg så mye at det til tider føltes vanskelig for en liten gutt å følge med. Denne musikken har fulgt meg gjennom hele livet, og jeg har en slags evig kjærlighet til det som grep så tak i meg da jeg var liten og uferdig. Ingen tvil om at denne perioden åpnet opp min interesse for musikk og ble til noe som har gitt meg så ufattelig mange gode opplevelser gjennom så mange år.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?
Synes det skjer mye spennende i norsk musikkliv. Gøy å utforske og lete seg frem til en del av det nye. Unge artister som tør å finne nye veier i form av arrangementer og annerledes lydbilde. Har hatt mye glede av å lytte på artister som Eva Weel Skram, Daniel Kvammen, Moddi og mange til. Men så finnes det også en stor stall av dyktige, drevne låtskrivere og artister som har holdt på en stund og som leverer høy klasse. Vil nevne for eksempel Terje Nilsen fra Bodø som nylig kom med et nytt album kalt ”Nye låta” der viseperlene ligger på rad og rekke.
Hva er det mest spesielle du har opplevd så langt som artist?
Må gå langt tilbake til min tidlige visesangerkarriere. Jeg reiste rundt i februarmåned i Finnmark med en svær ryggsekk og gitarkasse. Det var stummende mørkt 24 timer i døgnet. Først kom jeg en stormnatt med hurtigruta fra Mehamn til Hammerfest. Derfra gikk det med hurtigbåt rett til havs til Sørøya. Så til sist buss til yttersiden av øya. Jeg fikk beskjed om at jeg var fremme og gikk av bussen. Det virket temmelig øde. Det eneste jeg kunne se var en enslig gatelykt og to karer som sto og ventet på meg under den. Beskjeden kom nøkternt og enkelt:
”Du, Formoe, det blir ikke noen konsert i kveld. Vi har dessverre glømt å annonsere”.
Det hører med til historien at jeg ble liggende på pensjonatet på innsiden av øya i et par døgn før det gikk en hurtigbåt som kunne ta meg tilbake til fastlandet.
Kan du fortelle litt om et av dine beste minner fra en av dine liveopptredener?
Kan vel ikke komme bort fra en opplevelse med Kongen på Havet i 1995. Vi var blitt tvunget til å forlate Dyreparken. Den 11. juli seilte vi inn på Aker Brygge med seilskuta ”Sørlandet” uten å vite om det ville være noe publikum der til å ta i mot oss. Synet skal jeg aldri glemme. Det stod mer enn 15 000 mennesker langs bryggekanten og jublet da vi la til kai. Overskriften i VG var ”Hysteri o´hoi!”.
Hvilke musikalske planer har du videre i 2017?
Siden målsettingen som nevnt er å produsere et album i året fremover, må jeg sørge for å være i en kontinuerlig skriveprosess. Jeg er allerede kommet langt med mitt neste album som jeg tenker å lansere i januar 2018. Og så håper jeg å få sjansen til å trappe opp konsertvirksomheten. Drømmen må være å få mulighet til å spille konserter med et band av dyktige musikere. Fredag 7. april slipper jeg en helt ny musikkvideo til låten «En Hvitkledd Sommerfugl» fra albumet, og som er laget av filmteamet Lucky View.
