Den prisbelønte artisten, komponisten og tekstforfatteren Susanna slapp nylig det kritikerroste albumet «Elevation» digitalt.
For Susanna skjer ingenting i et vakuum. Hver kreativ handling responderer på det som har kommet før, og ved å utforske denne dialogen kan vi lære nye ting om oss selv og verden.
Denne ideen har næret artisten gjennom hennes nesten to tiår lange karriere. Den ligger bak hennes uforglemmelige coverversjoner av klassiske låter, samt tolkningene av maleriene til Hieronymous Bosch. Idéen fant sitt reneste uttrykk på Baudelaire & Piano fra 2020, en nedstrippet sangsyklus med tekster fra den franske poetens Ondskapens blomster fra 1800-tallet.
Susanna lar ingenting stå i veien for sitt kreative virke, og er en artist som tør å utfordre seg selv og å gå sine egne veier. Som den unike og fantasifulle artisten og kunstneren hun er viser hun oss nettopp dette gang på gang med sine vakre, nytenkende og kreative utgivelser opp gjennom.
På oppfølgeren «Elevation» blomstrer Susannas møte med Baudelaire til en sammensmeltning som kombinerer båndopptak, spoken word og sang. Resultatet er en unik musikalsk samtale som strekker seg over århundrer og disipliner; et «tidsreisende» prosjekt, som Susanna sier det, som beveger seg mellom kreative dimensjoner.
Det hele begynte med en ny engelsk oversettelse av Baudelaires verk, av Anthony Mortimer. Susanna ble betatt av de mange lagene i tekstene, med sine «mange farger, nyanser, stemninger og følelser». Hun fant en musikalitet i dem, og med sin rike symbolikk og bildespråk ble de til inspirerende materiale til nye sanger. Susanna ble også tiltrukket av Baudelaires verdensbilde, som tar opp spørsmål om religion og moral med en skjellig kraft og eleganse.
En lignende beskrivelse kan gjelde for mye av Susannas arbeid, på tvers av 16 album for plateselskaper som Rune Grammofon, ECM og siden 2011, på hennes egen SusannaSonata. Gjennom en svimlende rekke samarbeid, tverrfaglige prosjekter og komposisjonsoppdrag har hun gått i møte eksistensielle spørsmål med en fintfølende dristighet. En konstant har vært Susannas umiskjennelige stemme; en annen er jakten på det uventede, som har ført henne til å overskride sjangerkonvensjoner og krysse verdener av jazz, samtidsklassisk, pop og eksperimentell musikk.
Etter alle Susannas meritter – en rekke priser inkludert tre Spellemann; samarbeid med artister som Jenny Hval og Susanna-superfan Bonnie «Prince» Billy – er hun fortsatt på jakt etter nye måter å gjøre ting på. Baudelaire & Piano var første gang hun spilte inn alene, og begrenset seg til stemme og piano for å gi fullt uttrykk til poesien.
På «Elevation» forblir sangene tilbakeholdne men nøysomme for å ramme inn Baudelaires livlige bilder: enorme sarkofager, lettbente ånder, sanselige visjoner om paradiset og «den store ødeleggelsens blodige rustning». Et lite skifte i tematisk fokus dukker opp: der Baudelaire & Piano tok for seg «et skummelt kobbel av hekser, hedninger, ulver, vampyrer og demoner», skildrer oppfølgingen besatte elskere som lengter etter ekstase og en åndelig daggry.
Susanna inviterer samarbeidspartnere inn i prosessen igjen, og pleier bånd fra en rekke Baudelaire & Piano-liveshow i 2020 og 2021. Komponist-improvisator Delphine Dora tilbyr smått ertende gjengivelser av de originale franske tekstene, og stabler muntlig fremførelse med overjordisk sang i et sett av atmosfæriske vignetter.
Lydlandskap fra båndopptakerene til Stina Stjern – kjent fra Susannas Hieronymous Bosch-prosjekt Garden of Earthly Delights (2019) – rammer inn albumet med susende nynning og myke melodifingre, lik en dis som sakte legger seg i et landskap.
Vi tok en prat med Susanna om blant annet det nye albumet og planene videre fremover.
Gratulerer med albumet, «Elevation». Kan du fortelle litt om det og litt om prosessen rundt albumet fra start til utgivelse.
Tusen takk for det! Jeg har lenge vært fascinert av diktene til Charles Baudelaire (1821-67) og oppdaget en ny engelsk oversettelse av «Les Fleurs du Mal» for en tid tilbake. Da jeg begynte å lese The Flowers of Evil (i oversettelse av Anthony Mortimer) ble jeg så begeistret at jeg ganske raskt fikk idéen om å synge disse diktene. Slik startet min reise inn i det Baudelairske universet, hehe. Jeg liker svært godt de utrolig sterke bildene i diktene, de er så levende og står frem veldig tydelig. I tillegg så liker jeg tematikken han skriver om og hvordan han bruker metaforer og symboler. Det er veldig eksistensielt, det er skittent, skummelt, erotisk, vakkert og til tider også mystisk. For to år siden utga jeg «Baudelaire & Piano» med ti av Baudelaire-sangene, innspilt helt solo slik sangene ble til ved pianoet. I arbeidet med sangsyklusen fikk jeg lyst til å presentere musikken i en konsertforestilling, en større sammenheng med scenografi, kostyme, lys, video og musikk for kassettspillere komponert av Stina Stjern. Vi gjorde dette på Henie Onstad Kunstsenter i september 2020. Det er mange grunner til at et album blir slik det blir, og denne gangen påvirket det økonomiske, det vil si mangel på finansiering, prosessen rundt hvordan «Elevation» ble til. Jeg syntes det var svært vellykket med andres stemmer og lyder i Baudelaire-konsertforestillingen, så jeg inviterte Stina Stjern og Delphine Dora til å lage og spille musikk som gikk i dialog med mine Baudelaire-tolkninger. Så jeg var en slags kurator i mitt eget prosjekt. Det var veldig spennende og en ny ting med dette albumet.
Albumet er en oppfølger til «Baudelaire & Piano» som du ga ut i 2020. Kan du fortelle litt om det og hva som er forskjellig på det nye albumet i forhold til dette albumet?
Som jeg nevnte var «Baudelaire & Piano» et rent soloalbum, med kun meg på vokal og piano, og diktene til Charles Baudelaire. Jeg hadde lyst til å vise frem sangene slik de ble til. «Elevation» derimot er for det første en vev av min musikk, sammen med Stina Stjern og Delphine Dora sine låter. Den er både engelsk og fransk-språklig, og den har et mer komplekst lydbilde, med kassettspillere, diverse tangentinstrumenter, stemme, spoken word og feltopptak.
Årets plate kom tidlig i år, terningkast 6/6
Hvilke tanker har du gjort deg rundt lydbildet av denne platen?
Jeg ønsket å bygge ut lydbildet på denne platen; tilføre suset fra kassettene, tekstur, større rom, andre rom og mer variasjon mellom låtene. Både Delphine og Stina fikk frie tøyler i komposisjons-prosessen, men vi var også i dialog, de fikk høre noe av mitt materiale osv. Slik fikk materialet og måten vi gjorde dette på til å synke inn og utvikle seg over tid.
Hva handler denne platen om og hva ønsker du å formidle gjennom den?
Albumet er sentrert rundt tittel-låten «Elevation», som handler om en søken etter dypere forståelse av vår eksistens gjennom naturen. Åndelighet er et gjengangstema, lengten etter ekstase og skjønnhet i en brutal og rå verden.
Hvilke låter har du et spesielt forhold til fra albumet?
«Invitation to the Voyage» er den første låten jeg lagde av Baudelaire sine dikt, så den har en spesiell plass i katalogen. Diktet er helt utrolig vakkert og føles som en renselse å synge. Hver gang jeg spiller denne sangen er en underbar reise i seg selv.
Hva er det spesielle i ditt musikalske univers?
Jeg bruker stemmen min som utgangspunkt i mitt musikalske univers. Det meste jeg lager er bygd ut i fra hvordan jeg bruker stemmen, eller hva jeg arbeider med å uttrykke gjennom musikken. Uttrykket mitt er ofte sparsommelig instrumentert, men ladet med mye innhold allikevel. Jeg er veldig opptatt av å finne kjernen i en låt eller et album, og forsøker å gjøre kun det nødvendige. Alle elementene må føles som de har en plass, og bidrar med noe essensielt. Jeg er ikke så opptatt av sjangre, men låner gjerne litt fra ulike stilarter og ønsker å lage mitt eget lille univers på den måten.
Kunst – stor kunst, terningkast 6/6
Hvor henter du inspirasjon fra til å skrive låter, har du opplevd skrivesperre og hvordan kommer du deg i så fall ut av denne?
Jeg henter inspirasjon fra mange steder, det kan være ting jeg hører eller ser, eller leser. Det er ofte knyttet til mitt eget liv på en eller annen måte – jeg skriver ut fra meg selv. Det er ikke alltid jeg forstår det når jeg skriver det, og ofte kan jeg se tilbake på ting jeg har skrevet og forstå sammenhengen i ettertid. Og ja! Har definitivt opplevd skrivesperre, eller tørke, eller at det kommer andre ting enn det jeg forventer osv. Det er en slags evig prosess, der jeg forsøker å skru ned mine egne forventninger slik at jeg ikke legger en for komplisert løype for meg selv. Målet er at den kreative prosessen skal være et fritt sted, hvor jeg kan leke og teste ut ting. Det er ikke da jeg skal være på mitt ‘strengeste’ og vurdere kvalitet, og bestemme meg for om det passer inn her eller der. Å akseptere at det noen ganger kommer dårlige ting og noen ganger kommer fine ting, er en måte å komme ut av en tørkeperiode for min del.
Hvilke tanker har du rundt det å være artist og musiker i Norge i dag, og den evnt. «tøffe veien» det ofte er, hvordan det har vært for deg?
Det er klart at det er hardt å være artist, musiker og kunstner, uansett hvor man bor. Vi er heldige i Norge tross alt, selv om det selvfølgelig er mange utfordringer her også. Det positive med det er at det er mye kraft i å arbeide med det kreative, få lage ting, uttrykke seg, spille for folk, reise og oppleve ting. Jeg vil ikke bytte det bort med noe mer sikkert og forutsigbart egentlig, men jeg tør ikke si noe om fremtiden per i dag. Etter pandemien føles alt mer ustabilt, og det er ingen selvfølge å kunne holde på med dette.
Hva er din sterkeste side som artist og er du en uredd type?
Jeg er vel både uredd og livredd, haha. Når det kommer til kunstnerisk integritet og hva jeg ønsker å gjøre musikalsk, er jeg ganske uredd. Så kan det komme bølger av frykt i det jeg skal gjennomføre, jeg har slitt masse med prestasjonsangst som har hindret meg å være så fri som jeg egentlig kan være på scenen osv. Det begynner heldigvis å bli bedre nå, med masse erfaring og mental trening.
….most certainly an album that is all that i cannot leave behind, 10/10
Hvordan vil du beskrive deg selv, og hva liker du å gjøre på fritiden?
Jeg jobber mye og bruker en del tid på å roe ned når jeg skal ha fri. En utfordring med å arbeide mye er at man kanskje ikke har så mye energi til å gjøre morsomme ting på fritiden. Jeg forsøker å få til en en balanse mellom å slappe av, ikke gjøre noe, ikke ha noen planer og å møte venner, se en film, lage mat, drikke vin og danse.
Hvordan og når startet det for deg med musikk og sang, og hva er din musikalske bakgrunn?
Jeg har sunget så lenge jeg kan huske; musikk har alltid vært en viktig del av livet mitt. Kor på bedehuset, pianotimer og etter hvert sangtimer, masse musikk i kirke, menighet osv. Jeg var heldig og hadde musikkinteresserte lærere på barneskolen, så jeg fikk holde på med en del musikk der også. Fikk mitt først band da jeg var 15 år med noen eldre gutter i Larvik på Musikkhuset der. Deretter ble det musikklinjen på St.Hallvard i Lier, og etter hvert musikk på Universitetet i Oslo. Jeg valgte å hoppe av etter et par år fordi jeg heller ville spille og lage musikk enn å lese og skrive.
En kreativ troika som låner hverandre skygge og lys, medvind og motvind, terningkast 5/6
Kan du fortelle litt om en av dine beste opplevelser fra en av dine liveopptredener?
Å spille på Øyafestivalen for første gang i 2006 var en god opplevelse, samtidig er det også mange fine opplevelser fra mindre scener, små svette rom og sterke møter med publikum.
Hva er det morsomste eller flaueste øyeblikket du har hatt i din musikalske karriere så langt?
Jeg tror i kategorien morsomste øyeblikk at konsertene med Bonnie ‘Prince’ Billy kommer høyt opp på listen. Da jeg gjorde support for han på flere turnéer fikk jeg ofte være med på scenen og gjøre et par låter med han og bandet. Det var stor stas, og i høy grad uforutsigbart og lekent. Vi har også gjort hele konserter sammen, sist i 2018 på Big Ears Festival i Knoxville. Veldig takknemlig for den opplevelsen! Det har heldigvis ikke skjedd de store flausene, bortsett fra at livet består av en lang rekke flaue øyeblikk.
Et formidabelt album fra Susanna, et fascinerende, rikt og spill levende kunstverk, terningkast 5/6
Har du noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?
Det er svært mange som har inspirert meg opp igjennom; Nina Simone og Joni Mitchell står høyt i kurs. Både på grunn av deres fantastiske stemmer, men også evnen til å tolke, formidlingsevne og den utrolig fine musikken de har laget. Store kunstnere begge to.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?
Ja, det er veldig mye bra norsk musikk for tiden. Jeg hører masse på Moskus sin nye plate, Why Kai sin EP fra i fjor og oppdaget nylig Juni Habel. Moskus lager de råeste platene synes jeg, så åpne i uttrykket, lekne og ytterliggående musikalsk gjort. Why Kai svinger veldig fint og har et interessant lydbilde. Juni Habel skriver utrolig fine låter, og har en nerve i fremføringen som er spesielt bra.
Har du en favoritt-matrett i så fall hva?
Pizza er en all time favoritt, i alle mulige forskjellige utgaver – smeltet ost, tomat og basilikum + alt mulig annet man har lyst til å legge til. En genial rett!
Har du sett en bra film eller serie i det siste som du vil anbefale?
Nei, men jeg så dessverre den nye Batman-filmen, den er sykt dårlig, haha, så ikke se den.
Hvis du kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville du valgt?
Jeg kunne godt tenkt meg å gjøre noe sammen med Radka Toneff – unik stemme og uttrykk. Kanskje vi kunne skrevet en låt sammen? Eller et helt bestillingsverk.
Hvordan har korona-perioden fortonet seg for din del, og hva er dine musikalske planer videre for 2022?
Korona har vært rart så klart, med mange avlyste og flyttet konserter osv., men jeg har også vært heldig å få spille i perioder da det har vært mulig. Jeg har fokusert på de tingene jeg har kunnet gjøre, og «Elevation» er den fjerde platen jeg gir ut på to år. Det skal sies at et par av de platene har vært prosjekter som har inneholdt opptak vi kunne ta frem og jobbe med for en utgivelse (LIVE-platen og Hofmo-demoene). Jeg synes det har vært vanskelig å være kreativ og lage masse nytt, spesielt i tider med fullstendig nedstenging. Jeg har funnet ut at jeg trenger å spille konserter, jobbe med andre musikere, møte publikum, møte venner og ha muligheten til spontanitet. Akkurat det var ikke så lett å få til og det førte til at det også stilnet i mitt kreative hjørne. Nå derimot er jeg i gang med å lage nye ting – så får vi se hva det blir. Jeg spiller også konserter fremover og det gleder jeg meg til.
