Foto: Sara Berglund (picturebysara.com)

Stjerneskuddet Katarina Barruk er ute med sterkt og magisk album

Del Tweet

Fredag 28. oktober slapp den umesamiske popsensasjonen Katarina Barruk sitt andre album, «Ruhttuo», og som er denne «Ukens album» på NPS Music.

Hun tilfører noe helt nytt og originalt til musikkscenen, og hennes unike kombinasjon av umesamisk tekst og forfriskende atmosfærisk pop gjør dette albumet til en av årets mest spennende utgivelser. Albumet ble sluppet under Samisk språkuke og feires med en internasjonal slippturné.

Katarina Barruk er i vinden om dagen og er ifølge jungeltelegrafen spådd til å bli årets nykommerfavoritt. Hun har allerede rørt publikum til tårer på de anerkjente festivalene by:Larm og Riddu Riđđu og skal blant annet ta turen innom Oslo World på plateslippturneen. I tillegg til strålende omtale i medier i inn – og utland, har Barruk blitt valgt ut som «Endringsagent» for Music Norway, hvor hun skal jobbe for et større flerkulturelt mangfold i musikkbransjen i Norge. Siste fjær i hatten er at singelen «Jïmmatje feat. ISÁK» ligger radiolistet på NRK P3 for femte uken på rad.

«For meg er musikken en livsstil – en måte å puste og føle på. Det er en plass der jeg kan være meg selv 100 %, der jeg er helt fri», forteller Katarina, før hun fortsetter:

«Når jeg opptrer ser jeg indre bilder av steder, mennesker eller hendelser. Jeg prøver å ta med lytteren inn i mitt emosjonelle univers gjennom formidlingen.

Å lage min musikk på umesamisk er en måte å invitere publikum inn til mitt univers der umesamisk er normen, høyst aktuelt og levende. Jeg tenker at vi trenger mer av sånt. Mer av det som er veldig nært den indre kjernen av oss, og jeg opplever at det ofte ikke finnes så mye plass for nettopp det i dagens samfunn, uavhengig av hvilken bakgrunn og kulturarv man bærer med seg. Jeg prøver å få fram noe menneskelig. I musikken min vil jeg alltid komme tilbake til det jeg anser å være viktigst: kjærligheten».

Katarina Barruk skriver låter på hennes morsmål, umesamisk. Dette er et av de mest truede samiske språkene i verden og står på UNESCOs rødliste over kritisk truede språk. At et album er skrevet på umesamisk, er helt unikt og en viktig del av kampen for å ta vare på, og styrke, språket. Hun får ofte spørsmål om hvorfor hun gjør dette, da noen mener det ville vært lettere å nå ut til massene ved å synge på, for eksempel, engelsk. Hun forklarer da at å synge på umesamisk er helt nødvendig for hennes eksistens og at hun er stolt av å vise frem sin språkarv.

«Jeg skriver all musikken min på verdens fineste språk, umesamisk. Jeg får ofte spørsmål om hvorfor jeg gjør det. For meg er det ikke et valg. Jeg gjør det ikke for å bevise noe slags poeng, men det handler om at jeg skal kunne være meg selv. Å skrive musikk på umesamisk er også min måte å invitere venner og publikum inn i mitt univers», forklarer Barruk.

«Det er også to tradisjonelle joiker med på dette albumet. Hvor kult er ikke det? Det finnes en veldig styrke i å kanalisere noe som har eksistert så lenge og overlevd. «Ubmejen jiännuo», som er en av disse joikene, er elven som jeg har vokst opp rundt hele livet. Den strekker seg fra fjell til kyst. Gjennom joiken får jeg lov til å se hvordan den levde før i tiden, og hvordan den så ut. Den elven har vært utbygd så lenge jeg kan huske, men joiken ble lagd lenge før min levetid», forteller hun.

På albumet «Ruhttuo» tar hun opp temaer som omhandler alt fra kjærlighet til språkkamp og kulturarv. Hele tiden med utgangspunkt i hvordan det er å være ung, samisk kvinne i dag.

«Blant annet handler en av låtene på albumet om styrken som våre samiske forfedre har utvist gjennom å overleve, til tross for utrolig harde utfordringer koblet til retten til å i det hele tatt eksistere. Savnet etter visse ting som ble borte. Spørsmålene som oppstår i søken etter dette, men også gleden og stoltheten over å enda leve og eksistere», utdyper hun.

«Jeg gleder meg så utrolig mye til å endelig slippe dette albumet og feire med en turné i inn – og utland. Høydepunktet blir definitivt konserten på Oslo World 5. november, det blir kjempekult», avslutter Katarina Barruk.

NPS-redaksjonen: Dette er et album som er nydelig, ektefølt og variert og som både vekker og pirrer iboende urinstinkter. Selv om man ikke forstår et eneste samisk ord så snakker vokalen, melodiene og stemningen for seg selv – intuitivt så vet man bare at man blir dratt med på noe som er vakkert, spennende og sjeldent. Katarina tar oss med på en magisk musikalsk reise, og med hennes nydelige, levende og sterke vokal og joik pakket inn i et stemningsfullt, symfonisk og kraftfullt lydbilde så er dette rett og slett flott å høre på. Vi vil dra frem tre låter fra albumet og det er «Jimmatje» som hun gjør med ISÁK – magisk, den neste er «Niäguoh» – rett og slett gripende og nydelig, «Dállie» – sterk låt og til slutt, «Tjáhtjiebuhttale» som er en mektig og befriende låt.

Medvirkende på «Ruhttuo»:

Katarina Barruk – Komponist og vocalist, Arnljot Nordvik – Gitarist og produsent , Christo Stangness – Bass, Eirik Fjelde – Tangenter, Christer Jørgensen – Trommer

Gjestemusikere:

Ella Marie Hætta Isaksen – vokal på «Jïmmatje», Adrian Danielsen – Pianist, Øystein Myrovoll – Pianist, Øivind Mehus – Violin, Natalya Girunyan – Viola, Mary Auner – Cello, Ingvild Maria Mehus – Kontrabass, Håkon Pettersen – Mix

Vi tok en prat med henne om blant annet det nye albumet, samisk spark og kultur, mat og planene videre fremover.

Gratulerer med albumet, «Ruhttuo». Kan du fortelle litt om det, og om prosessen rundt albumet fra start til utgivelse?

Takk så mye! For en lettelse det er å endelig være ferdig. Det har vært en ganske lang prosess og jeg føler meg veldig mye rikere bare etter denne prosessen. 2017 begynte jeg å jobbe sammen med Arnljot Nordvik og Christo Stangness. Vi spilte veldig mye live og i 2018 skrev vi låten, «Fármmie», sammen som de produserte som nå er på plata. Vi bestemte oss ganske raskt etter dette at vi måtte gjøre flere ting sammen. Det føles veldig fint etter å ha jobbet sammen så mange år endelig å kunne slippe dette albumet. Det er en stort verdi i å kunne gjøre det sammen med mennesker som har blitt ens nærmeste venner og ikke minst som elsker musikk så veldig mye.

Etter selve skaperprosessen har det vært en lang vei å bestemme hvordan vi skulle gi det ut. Det endte opp med at vi gir ut på eget label og bare det i seg selv har vært en reise.

Hvilke tanker har du gjort deg rundt lydbildet av denne platen?

Før vi begynte var vi nok alle på en måte nøye med å ikke definere veldig hardt hva det skulle bli. Men etter at vi har snakket om det så har det blitt et lydbilde som gir mye plass til det vokale. «Elektroorganisk» som av og til kan være litt ambient. Ettersom det var lenge siden jeg hadde produsert innspillinger til soloprosjektet var det naturlig å prøve å forske frem et nytt sound fra scratch. Jeg ville ha et slags pop-sound mens produsentene ville dra det litt i en litt mer uventet eller utforskende retning. Jeg vet at Arnljot var gjennom mange forskjellige uttrykk og til slutt endte vi opp med noe vi alle ble veldig fornøyde med.

På albumet teamer du opp med ISÁK på den episke låten «Jïmmatje». Kan du fortelle litt om det og hvordan det samarbeidet kom til?

Jeg synes ISÁK er veldig bra og vi har fulgt hverandre opp gjennom årene, så jeg spurte rett og slett om de kunne tenke seg og teame opp på en av låtene. Jeg tror at Ella i ISÁK tenker likt som meg, at det er viktig å støtte opp om hverandre og vise hvor mye bra ting som skjer i Sábmie.

Hvilke låt har du et spesielt forhold til fra albumet?

Jeg har et spesielt forhold til alle, det er ofte sånn når jeg skriver musikk. Jeg blir liksom så knyttet til låtene og føler veldig mye for dem, så det er vanskelig å velge. Men kanskje «Tjáhtjiebuhttale» fordi jeg gir alt av meg i slutten av låten som en slags frihetserklæring på en måte.

Du skriver låter på ditt morsmål, umesamisk. Det er en av de mest truede samiske målformene i verden og står på UNESCOs rødliste over kritisk truede språk. Hva tenker du om at det samiske språket er så truet, hva føler du må gjøres for å gjøre en drastisk endring på dette og hvorfor er det viktig og spesielt for deg å skrive på umesamisk?

Det er et eget samisk språk. Ikke bare en målform. Jeg tenker i utgangspunktet at det er veldig urettferdig at det er truet fordi at staten bestemte at kulturen vår ikke var noe verdt. Det er ganske sykt egentlig å måtte leve av de konsekvensene hver eneste dag. Drastisk endring som må til er jo å slutte undertrykkingen av språket og kulturen. For det skjer fortsatt i dag. Et steg på veien er faktisk å anerkjenne at det skjer.

Umesamisk er det fineste jeg har og kan, og språket bærer med seg så mye kunnskap som vil gå tapt hvis det ikke skulle leve. Så det er ikke et alternativ, og vi ser mange som tar tilbake språket i dag. Hvis jeg skulle få barn så kommer dem faktiskt til å ha bedre muligheter enn det jeg hadde da jeg vokste opp på grunn av den kampen vi har tatt og fortsetter å ta. Det gjør meg veldig glad og håpefull.

Flere og flere får øynene opp for den samiske kulturen. Hvordan er det å vokse opp med den, hva føler du er spesielt, og kan du trekke frem et par ting som har satt spor i deg fra denne kulturen?

Jeg føler at det er det kuleste man kan vokse opp med, veldig «bias» da. Det er så mye med kulturen som bærer på sånn verdifull kunnskap og filosofi. Det er litt vanskelig på en måte å snakke om det som har satt spor i meg for det er jo på en måte alt. Det er ikke bare noen spor, men et helt univers.

Hvor henter du inspirasjon fra til å skrive låter, har du opplevd skrivesperre og hvordan kommer du deg i så fall ut av denne?

Jeg henter inspirasjon fra livet – ulike sinnstemninger og energier. Jeg elsker å leve og oppleve ting. Erfaringer som et menneske. Jeg er også inspirert av ulike plasser eller spesifikke hendelser. Jeg liker å stoppe opp ved et bruddstykke av et minne å transportere meg tilbake dit.

Rå kvinnelige vokalister er jo alltid en go to. Men mest blir jeg egentlig inspirert etter at jeg har fått vært hjemme og hvilt, og stoppet opp. Det er den beste måten for meg å kunne skrive musikk på.

Hva føler du selv er det spesielle i ditt musikalske univers?

Det er nok atmosfæren som jeg prøver å lage. Samt at i mitt musikaliske univers finnes både umesamisk og joik. To tradisjonelle kunnskaper fra en urfolkskultur, det er veldig mye styrke i det.

Hvilke tanker har du rundt det å være artist og musiker i Norge i dag, si litt om den evnt. «tøffe veien» det ofte er, og hvordan det har vært for deg?

På en måte så er det jo veldig enkelt å være artist og musiker i Norge hvis jeg skal sammenligne med andre land, og det er jo et helt fantastisk støtteapparat vi har rundt oss. Jeg føler egentlig at jeg har levd mitt beste liv de seneste ti årene. Livet har kun kretset rundt musikk og kunst og de tingene jeg synes er viktig. Nå når jeg prøver å satse enda bredere føler jeg jo hvor hardt det er. Det er så mange ting rundt alt som ikke har med kjernen og gjøre på en måte, og så kan jeg føle mye på at jeg må tilpasse meg for å få «være med». Da sitter jeg igjen med mye refleksjoner rundt hva det gjør med musikken min og hva det gjør med kulturen min.

Hva er din sterkeste side som artist og er du en uredd type, i så fall?

Min sterkeste side som artist er nok evnen til å gi alt jeg noen sinne har hver eneste gang jeg er på scenen. Jeg vil si at jeg er uredd fordi jeg tør å stole på at det finnes en plass for meg.

Hvordan vil du beskrive deg selv, og hva liker du å gjøre på fritiden?

Jeg er en skikkelig følelsesperson, veldig spontan som egentlig helst vil leve dag for dag.

Familien og vennene mine er veldig viktige for meg og jeg tror de ville ha sagt at jeg er noen som de kan ringe fra nesten andre siden av jordkloden og jeg kommer hvis det trengs.

På fritiden liker jeg å lage mat, nyte livet, gjøre hva som helst med mine venner eller jogge. Nå er det ikke så mye fritid for tiden og da blir jeg litt rar.

Hvordan og når startet det for deg med musikk og sang, og hva er din musikalske bakgrunn?

Jeg har sunget så lenge jeg kan huske. Alltid visst at jeg ville jobbe med musikk. Jeg husker at jeg pleide og skrive låter da jeg var liten, kanskje da jeg var sånn rundt åtte år. Så skrev jeg alltid ned teksten og etter noen dager husket jeg ikke melodien lengre. Det var i 12-13 års alderen jeg begynte å skrive musikk hjemme ved pianoet og faktiske kunne huske melodiene. Da jeg var 16 flyttet jeg hjemmefra for å gå på musikk-videregående. I 2012 ble jeg utnevnt som årets samiske artist, og etter at jeg sluttet på videregående har jeg egentlig bare jobbet med musikk. Jeg har fått mye erfaring gjennom å være med på mange forskjellige prosjekter gjennom årene, og jeg føler egentlig at jeg lært gjennom å jobbe.

Kan du fortelle litt om en av dine mest minnerike opplevelser fra en av dine liveopptredener?

Den 6. februar i år spilte vi på avslutningen av Joar Nangos utstilling Girjigumpi på Nasjonalmuseet – Arkitektur. Jeg husker at vi spilte et utdrag fra et lydverk som jeg skrev som omhandler mine kvinnlige forfedre. Det ble bare så veldig sterk atmosfære der inne og det var så sterkt for meg å se så mange samer som var veldig rørt. Det er en av de fineste responsene jeg kan få som samisk artist.

Hva er det morsomste eller sprøeste øyeblikket du har hatt i din musikalske karriere så langt?

Haha, oj. Vi har en turné som vi kaller for «the big black hole tour». Say no more, hehe. Det startet med at vi skulle ha urpremiere på noe skikkelig ambient musikk og så kom ikke Arnljots, gitaristens pedalbrett frem. Alt som kunne gå galt på reisen gikk galt og flyet var forsinket så det var rett på scenen uten lydprøve. Dere kan jo tenke dere hvordan konserten ble. I tillegg så sluttet det med at Christo, vår kontrabassist, ikke kom seg hjem med bassen. Det viste seg at absolutt ingen av flyene som gikk derfra kunne frakte en kontrabass.

Har du noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?

Dette spørsmålet er like vanskelig hver gang. Det er så mange inspirasjonskilder. For eksempel liker jeg Eivør veldig godt, eller Björk, og så vil jeg vil trekke frem Maja Ratkje. Hun er så god på det hun gjør og jeg har fått æren av å ha et prosjekt sammen med henne og Matti Aikio som vi kaller Avant Joik. Jeg har lært så mye fra Majas måte å tenke på rundt de vokale lydene og musikken hun lager. Ganske fett å få lære å kjenne noen fordi man skal spille sammen, som senere blir et forbilde fordi man blir bedre og bedre kjent med mennesket og kunstneren bak.

Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?

Jeg hører på Kalandra fordi det hjelper meg å tenke når jeg skal jobbe. Katrine i Kalandra lager sykt fine top lines og er en veldig bra vokalist. Ellers så har jeg i høst vært stuck with låter som «Son» med ISÁK, «När solen» med Johanna Adele Jüssi og «Blod» med Jon Ranes. For en herlig miks hehe.

Har du en favoritt-matrett i så fall hva?

All mat som tjidtjie (mamma) og áhttjie (pappa) lager. Hva som helst. Tjidtjie lager masse forskjellig god mat og vi diskuter ofte nye oppskrifter. Áhttjie lager det beste reinkjøttet jeg vet. Spesielt «vuassjame beärgguo», er reinsdyrkjøtt kokt i buljong som er en rett med lange tradisjoner og som Áhttjie pleier å si at «gir styrke og kraft hvis man har det litt vanskelig».

Hvilken film, serie eller bok skulle du helst sett at folk ser/leste?

Dette er litt vanskelig å svare på. For jeg vil svare noe bra intellektuelt, men tenker at jeg gjør tvert imot og blottlegger meg helt. Jeg har nemlig en guilty pleasure på tv: «Say yes to the dress» – det hjelper meg og slappe av. Samme gjelder når det kommer til bøker, lettlest skjønnlitteratur får meg til å senke skuldrene. Med meg i turnébaggen har jeg Bridgerton-serien.

Hvis du kunne samarbeidet med en annen norsk musiker, uavhengig av om personen lever eller ei eller er aktiv som musiker i dag, hvem ville du valgt?

Hvis det skulle vært hvem som helst så ville jeg valgt noen som levde for 200 år siden fra det umesamiske området som var en veldig bra joiker.

Den 5. november skal du spille på Oslo World festival (på Riksscenen), og i tillegg så skal du ut på en slippturné i Skandinavia. Kan du fortelle litt om det og hva publikum kan forvente seg på en konsert med deg?

Blir fint å gjøre andre uken på denne turné i forbindelse med giällavahkkuo, den internasjonale språkuken. Jeg gleder meg til å komme hjem til Sábmie og spille der. På Oslo World gir bandet og jeg alt vi har, og så har vi med vår Anna Leijonhielm på visuals. Vi har jobbet lenge sammen for å kunne formidle det jeg prøver på med produksjonen. Bonus er at hvis jeg er heldig så får jeg med selveste ISÁK på vår låt «Jïmmatje».

Hva er dine musikalske planer videre for 2022/2023?

Spille masse og nyte at albumet er ferdig sammen med gode mennesker.

Se Også

Bizarrekult overbeviser med dypt personlige «Den Tapte Krigen»
Intervju

Bizarrekult overbeviser med dypt personlige «Den Tapte Krigen»

Kan black metal også handle om kjærlighet, tilgivelse og håp? Utvilsomt, når det er så harmdirrende vakkert, sårbart og gjennomført som på «Den Tapte Krigen». Til [...]

Thea Marlene treffer i hjertet med sin nye EP
Intervju

Thea Marlene treffer i hjertet med sin nye EP

Nylig ga artisten og produsenten Thea Marlene ut EPen, «Skyene – Som i tankene» på Paste Records, og som er denne «Ukens album» på NPS Music. [...]

MAS kickstarter 2023 med catchy låt om tung kjærlighet
Intervju

MAS kickstarter 2023 med catchy låt om tung kjærlighet

Siden 2021 har MAS rukket å etablere sin egen sound og blitt lagt merke til i musikk-Norge. Han har tilbrakt mye tid i studio og dette [...]

Tuvaband med elegant og drømmende album
Intervju

Tuvaband med elegant og drømmende album

Tuvaband er en kritikerrost artist med en imponerende internasjonal profil som har over 40 millioner avspillinger på Spotify, og det er det eklektiske soloprosjektet til låtskriveren, [...]

Fet smakebit fra ATENAs kommende album
Intervju

Fet smakebit fra ATENAs kommende album

ATENA har opparbeidet seg til å bli en av de mest bemerkelsesverdige og eksperimentelle metalcore-bandene fra Norge, og beviser at den norske metallscenen har mer enn [...]

Haavard Mota, storbypopens godt bevarte hemmelighet albumdebuterer
Intervju

Haavard Mota, storbypopens godt bevarte hemmelighet albumdebuterer

Haavard Mota er en Oslo-basert låtskriver, som allerede har levert flere singler som har fanget både fans og pressens interesse. Første single «Penthouse svermeri» kom sommeren [...]