Landets travleste punkrockere slapp sitt femte studioalbum, «Frie radikaler» fredag 6. april, og som er denne «Ukens album» på NPS Music. Albumet bekrefter på alle måter Oslo Ess sin uovertrufne energi, magi og spilleglede i kombinasjon med rå gatepoesi.
Bandets harde kjerne: Åsmund Lande, Knut-Oscar Nymo og Peter Larsson, med Håvard Takle Ohr bak trommene, har de siste årene sørget for å sette sitt gode navn på hele norgeskartet. I 2012 satte de uoffisiell norgesrekord med hele 210 konserter i løpet av et år. Med sin råhet, genuinitet, pågangsmot og spilleglede har Oslo Ess bidratt til at punkrocken har nådd ut til et bredere publikum – de har gitt av seg selv og bygger en stadig voksende og dedikert fanbase.
«Det blir et ganske lekent album. Det er femte albumet nå, så vi er kanskje ikke så nervøse som vi pleier å være når vi går i studio. Stoler litt mer på oss selv, tør å være litt røffe i kantene. Tør å slippe opp litt. Alt må ikke blankpoleres så sinnsykt som vi har gjort tidligere, men det blir en jævlig forseggjort plate. Vi har tatt oss litt mer kunstneriske friheter enn det vi har gjort før». Oslo Ess (før utgivelsen)
Oslo Ess er allerede godt i gang med albumturnéen, og vi tok en prat med dem om blant annet det nye albumet, turnéen og planene videre fremover.
Gratulerer med deres femte studioalbum «Frie Radikaler». Kan dere fortelle litt om prosessen rundt albumet fra start til utgivelse?
Knut-Oscar: Det startet med arbeidstittelen «Frie radikaler», som vi synes var så kult at vi faktisk vurderte å bytte navn på bandet. Vi begynte å lage noen enkle demoer på øvingslokalet og sakte, men sikkert kom låtene. Vi har vel aldri tilbrakt så mye tid på øvingslokalet før en skive noen gang, og det tror jeg kan høres på innspillingen. Underveis i skriveprosessen ble vi kontaktet av Nick Terry som vi jobbet med på tredjeskiva vår «Alle hjerter deler seg». Han lurte på hva vi drev med om dagen og da spurte vi om han ville gjøre skiva med oss som co-produsent og tekniker. Vi endte opp i Velvet Recordings i Spydeberg og gjorde skiva der i to omganger. Den er også mikset og mastret av Nick Terry og pakket inn i et cover som er designet av vår faste omslagsutformer Remi Juliebø i Deformat.
Det femte studioalbumet til Oslo Ess er fylt med råskap, pågangsmot og en god dose gledespredning. Perfekt nå som sola skinner og nedsmeltingen er i gang. 10/10
Hva handler dette albumet om og hva ønsker dere å formidle gjennom det?
Åsmund: Platen er mer en sammensetning av enkeltlåter enn noe konseptalbum sånn sett. Vi er innom mye forskjellig. «Leter etter deg» er jo en litt sånn selvransakende greie. «I fritt fall» er en straight up kjærlighetslåt. Låtene handler om det som vi som regel gjør, om oss og livene våre, men vi skriver om andre ting også som på «Feil folk» hvor vi er inne på ruspolitikken her i byen. At rusavhengige blir behandlet som kriminelle, noe vi mener er helt på trynet. Ingen forhandling er en låt om å gå sine egne veier og på avslutningssporet går vi gjennom vår historie som band.
Hvilke tanker har dere gjort dere rundt lydbildet av dette albumet?
K.O: Vi tenker at det låter som Oslo Ess pleier å gjøre. Trommer, bass og gitar med litt keys på toppen, et klassisk rockeband. Det eneste som er nytt denne gangen er at vi har med Olav Christer Rossebø (Laffen) på fele på låten «Jeg vil ikke». Tekniker og co-produsent Nick er overraskende glad i ulyder og støy og han har krydret med litt av det på skiven.
Dere er ute på turné for tiden. Hva kan publikum forvente seg på en konsert med dere, og hvordan har stemningen vært så langt?
Å: Stemningen i Stavanger og Bergen i helgen var det ingenting å si på i hvert fall! Strøkent opplegg. Vi gjorde noen sånne akustiske konserter med signeringssession og sånn i forbindelse med slippet av platen og de var også veldig godt besøkte. Det er kult å se at selv om rocken er litt nede i en bølgedal i media og blir spilt mindre på radio så digger folk fortsatt å gå på rockekonserter. Vi har ti klubbkonserter kommende nå før festivalene begynner og folk kan selvfølgelig vente seg masse fra det nye albumet, men det er jo en kort skive så det er plass til masse gamle slagere også. Jeg kan røpe at vi har funnet frem et par jokere fra katalogene til denne runden og varierer sett-listen litt fra dag til dag.
Ikke bare ess i ermet, Oslo Ess leverer kort, godt og kontant.
Hvordan har det siste året vært for dere musikalsk sett?
K.O: Ved siden av å lage demoer og låter til den nye skiva hadde vi en fin festivalsommer og en vellykket høstturné samt den årlige konserten vår på Rockefeller i desember. Høydepunktene er hele prosessen fra å starte med noen enkle låtideer til å stå med et ferdig album i hendene og det at vi har fått spilt på Svalbard hele to ganger det siste året.
Kan dere fortelle litt om Oslo Ess sin musikalske bakgrunn, og hva dere liker å gjøre på fritiden?
Å: På starten av 00-tallet var det et veldig godt punk og rockemiljø i Oslo basert rundt Paragrafen, Last Train og ikke minst SoWhat/Garage og Elm Street som nå begge er lagt ned. Masse punkband fra overalt i landet flyttet til Oslo og vanket og spilte på disse stedene og det gjorde vi med våre band også. Peter med Silver, Knut-Oscar med All Friday og Åsmund med Upstrokes. Etter hvert begynte noen folk å falle av, men vi hver for oss har alltid vært veldig bestemte på at det er dette vi skal drive med. Så på den måten var det neste uunngåelig at vi endte opp med å spille sammen. Vi er bandfolk to the bone.
Vi er en selvlært gjeng. Vokst opp på øvingslokaler fra 13-årsalderen. Alltid spilt i band, og aldri hatt noen seriøse jobber. Så fritid vet vi veldig mye men samtidig også veldig lite om, hvis du skjønner hva jeg mener… Hobbyen/fritidsinteressen vår er «jobben vår» (les: det vi tjener penger på). Peter er glad i treskjæring da. Fått seg benk i stua og greier, og jakter en del. Knut-Oscar har fått dilla på å pusse sko og elsker dokumentarer. Jeg har startet en festival, Prestivalen, ute i Vestby hvor jeg kommer fra og liker å gå på ski og kjøre snowboard hvis jeg får tid.
Hvordan ser dere på den nye punk-bølgen fra deres ståsted?
K.O: Den nye punkbølgen? Tja, jeg vet ikke om jeg vil kalle det en bølge, men det er helt klart en bevegelse i sjangeren der nede i undergrunnen, der den hører hjemme. Jeg ser at det arrangeres flere shows og at punkeband slår krefter sammen og setter opp shows. DET er fett. DET er sånn jeg vokste opp med å spille i punkband i hvert fall. Nede i gata der jeg bor i Gamlebyen i Oslo hadde bandet Pappasaft releasefestival(!) for den nye skiva si på No. 53 på fredag og lørdag nå i helga og det var utsolgt begge dager. Dritkult! Om det er en bølge, så er den i hvert fall startet av folk og band som er glad i punk og punkmusikk og ikke av media eller «bransjen», så det er om ikke annet en sunn og fin bølge. Det gjør meg ekte glad. Vi kan godt kalle det en bølge av glede.
De har igjen sluppet et solid album, som alt i alt er verdt å lytte på. Det er rocka, det er røft, det er lekent, det er høy energi, det er gjennomført og det er bra. 7/10
Hva vil dere si er det spesielle i deres musikalske univers?
Å: Vår greie er jo å bryte punkens regler litt da. Spiller punkrockaktig, men med låter som hyller livet og kjærligheten – men selvfølgelig med en forkjærlighet for det alternative. Vi kaller oss «punk i annen» siden vi ikke følger alle punkens regler om å være samfunnskritiske hele tiden. Vår samfunnskritikk er liksom litt skjult og ligger i hyllesten av litt alternative folk. Det føler jeg er vår agenda her. Å få folk til å være litt rausere og akseptere mer at ikke alle velger det samme livet som folk flest. Rent musikalsk så gjør vi ikke så mye nytt. Vi gjør vår vri på Californiansk punkrock fra midten av nittitallet. Det spesielle er kanskje at vi slenger inn mye Springsteengreier i det.
Har dere noen musikalske inspirasjonskilder?
K.O: Vi inspireres av alt fra Bruce Springsteen og Rancid til Old Crow Medicine Show, Nina Simone og Ryan Adams eller Darkthrone for den saks skyld. Musikk generelt, alt som er fett. Tekstene våre inspireres av folk rundt oss og historier vi hører eller leser. Litt vanskelig å koke det ned til et slags forståelig svar som gir noe mening, men noen ting blir man bare giret og inspirert av.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker dere å høre på for tiden?
Å: Det er mye bra norsk musikk om dagen, spesielt rock. Helt rått! Death by Unga Bunga, Sweden, Anton Ruud i Terapi, Honningbarna, Turboneger, Skambankt og vi slapp plater mer eller mindre samtidig her på våparten. Gluecifer er tilbake på banen plutselig, og det er masse bra i undergrunnen også. Laurits Mosseby Orkester og Pelicat som vi har i listen vår for eksempel. Hilma Nikolaisen lager rå musikk og kommer med nytt snart tror jeg, og så er jeg sykt fan av Susanne Sundfør sine plater – og vi elsker Jaa9 sin nye sololåt. Har hørt flere låter han har på gang og det låter kanon. Knut-Oscar hører mye på gammelt norsk om dagen. Han har dratt frem gamle So Much Hate,- og Drunkplater vet jeg. Peter hører vel mest på Gluecifer om dagen tenker jeg, siden han skal spille bass for de på deres comeback.
Hva er det sprøeste eller mest spesielle dere har opplevd så langt som band?
K.O: Det sprøeste og sykeste vi har gjort som band er å spille 210 konserter i Norge på et år. Vi spilte inn og ga ut andreskiva vår «Verden på nakken, venner i ryggen» det året også. I tillegg dro vi på nightlinerturné i Europa og spilte i Berlin, München, Wien, Zürich og København og hadde med oss, og startet band sammen med OnklP. 2012 er det sprøeste vi har gjort som band.
Kan dere fortelle litt om en av deres beste opplevelser fra en av deres liveopptredener?
Å: Slottsfjell 2011 var veldig spesiell for oss. Vi var et nytt band, hadde akkurat gitt ut vår første plate, og skulle åpne hovedscenen kl 16 eller noe, og trodde jo ikke det skulle komme en levende sjel.. Ti på fire var det nesten ikke folk der. Vi gikk på backstagen og gjorde de siste forberedelsene og da vi kom tilbake var det 4000 folk der og vår til da desidert største konsert. Det var rockeshock fra ende til annen. Ellers er det alltid spesielt på hjemmebane da. Har hatt tre rå konserter på Øya og fylt Rockefeller 12 ganger. Det er alltid like jævla magisk.
Hvis dere kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville dere valgt og hvorfor?
K.O: Edvard Grieg! Fordi vi tror han var jævlig punk – og dyktig.
Hvilke musikalske planer har dere videre i 2018?
K.O: Vi har akkurat startet på releaseturneen vår som til nå har vært veldig morsom. Den varer helt frem til sommeren starter, og da stikker vi på en festivalturné. Vi skal også ut på en akustisk turné til høsten som vi gleder oss veldig til.
