Sigrun Loe Sparboe slapp nylig den fine singlen ”Dagan i fingertuppan”, og hun beskriver selv hva den handler om her:
”Det er lett å komme bakpå nå til dags. Livet har lett for å ikke bli helt slik du hadde sett for deg og planlagt det. Noen dager er vanskelige. Dagene kan hope seg opp og gjøre deg matt. Så kommer en dag. Du kommer deg opp og du kommer deg ut, og kjenner sola i ansiktet og du må myse – og akkurat nå er livet bra. Hjertet banker, tross alt. Du har livet og du har troen. Og i dag er du sterk, ja, nesten uovervinnelig. Og kanskje blir det grått igjen, sannsynligvis blir det det, men du har dagen i dag og livet i hjertet og lykken kommer glimtvis”. Denne låten handler om det!
Sigrun Loe Sparboe er ingen ”nykomling”. Nylig feiret hun 10 års-jubileum som artist. Allerede i 2008 hadde hun låten ”The Kitchen Song” inne på Norskstoppen i flere uker. Hun har markert seg nasjonalt med både radiospilling, albumutgivelser, norgesturneer og diverse TV-opptredener.
I fjor ble hun tildelt den høythengende musikk- og tekstprisen fra NOPA. Hun har høstet glimrende kritikker for begge sine soloalbum ”Uten at du vet det” (2013) og ”Vindfang” (2015). Musikknyheter skriver at ”hun er et av de største låtskrivertalentene i landet vårt”, mens NRK P1´s ”Under lupen” hevder at Sigrun Loe Sparboe med sin forrige plate ”viser at hun er en artist som er kommet for å bli”.
Hamar Arbeiderblad skriver også om andreplaten: ”…som for alvor viser at Sigrun Loe Sparboe er en viseartist å regne med.”Hun har tidligere blitt håndplukket av Jan Eggum til å spille på Gitarkameratenes visefestival, og hun har var varmet opp for Lillebjørn Nilsen på han ”Bysommer” på Rockefeller. Vi tok en prat med Sigrun om blant annet den nye låten og planene videre fremover.
Du slapp nylig den fine låten ”Dagan i fingertuppan”. Kan du fortelle litt om prosessen rundt låten og hva den handler om?
Låten handler om det øyeblikket du kjenner deg ovenpå igjen etter en lei periode hvor ting har gått trått og du likevel ikke har klart å henge med. Du vet når man begynner å kjenne at man livne til igjen. Det er så deilig følelse.
Hvordan har det siste året vært for deg musikalsk sett?
Det siste året har jeg primært jobbet med nye låter og spilt en god del eventer, samt noen konserter. I november spilte jeg to større jubileumskonserter i hjembyen min for fulle hus. Veldig gøy å hente frem gamle låter og spille fra hele katalogen.
Hvordan startet det hele for deg med musikk og sang, og hva er din musikalske bakgrunn?
Jeg har alltid vært glad i musikk og startet som 5-åring i kor. Sang i kor hele oppveksten. På videregående begynte jeg virkelig å fatte interesse for skriving og tolkning, og så var det noe hjerteverk i 18-års alderen som virkelig satte fart på skrivingen. Det ble rett og slett min kanal for å komme tilbake i vater. Jeg ble bitt av en slags skrivebasill og har siden jeg startet å skrive rundt 2002, ikke klart å la være. I ettertid kan jeg huske tilbake at jeg allerede som barn satt på rommet og skrev ned tekster fra kassettspilleren (takk og lov for spoleknappen). Tekstene betyr mye for meg og er alltid det første jeg merker meg i en sang. Tar ikke lett på dem når jeg skriver selv. I 2005 ble jeg månedens artist i NRK P1 Troms, etter å ha sendt inn en demo til deres ”Månedens artist” konsept. Noe som resulterte i litt radiospilling, og det var selvfølgelig stas.
Mot slutten av 2006 etablerte jeg og min daverende kjæreste og gitarist Sigrun & The Kitchen Band, vi ble etter hvert et band på 5 som turnerte over hele Norge og ga ut to album samt en EP. Vi besøkte God Morgen Norge og var på gang. Hadde veldig mye gøy, men det er også ganske slitsomt å være prosjektleder, bookingansvarlig, låtskriver, reiseleder, frontfigur osv., og vi spilte vår siste konsert i 2012. Ingen dramatikk, men luften gikk bare ut av ballongen. Jeg tenkte at jeg skulle ta en musikkpause, men den ble ikke lang. Da jeg startet å skrive igjen kom ordene ut på norsk (Kitchen bandmusikken var på engelsk) og plutselig hadde jeg masse nye vise/pop-låter og lite tålmodighet. Jeg spilte inn solodebuten i Malabar studio i Maridalsveien og ”Uten at du vet det” ble sluppet september 2013, fulgt opp av ”Vindfang” i 2015. Sistnevnte ble sluppet på Grappa og det er veldig godt å ha et solid plateselskap i ryggen. Jeg ville så mye så fort i starten. Har alltid vært litt utålmodig på godt og vondt. Det har nok bidratt til at jeg har fått utrettet det jeg har, men samtidig har det kanskje gått litt fort i svingene. Spesielt helt i starten, men jeg har blitt litt roligere nå – heldigvis.
Tittelsporet «Uten at du vet det» går fremdeles jevnt og trutt riksdekkende på NRK P1, og jeg merker hvor mye det har å si å bli spilt riksdekkende altså. Får meldinger fra hele landet om folk som liker den. Det er stas! Selvfølgelig.
I fjor ble du tildelt den høythengende musikk- og tekstprisen fra NOPA, og du har også blitt omtalt som en av de største låtskrivertalentene vi har i Norge. Hva betyr det for deg som artist å få slike utmerkelser for det kunstneriske arbeidet du har gjort og hva føler du må til for å bli en god låtskriver?
Det var så inderlig deilig å motta så gode anmeldelser på ”Uten at du vet det” og ”Vindfang”. Det hele ble en litt etterlengtet bekreftelse på at jeg hadde noe å fare med. NOPA-prisen må jeg fortsatt klype meg i armen over å ha mottatt. Den er en stor ære å ha mottatt og både den og anmeldelsene er noe jeg henter frem når jeg mister litt piffen. Alle disse utmerkelsene og lovordene er en anerkjennelse som er med på å drive meg videre. Det kan i støytene være litt ensomt å være artist. De aller fleste må stå på og jobbe utallig timer for å skape musikk, for å få den ut og det vanskeligste av alt; nå ut til folk med det man har laget. Man skal ha så troen, men være ydmyk og så får man noen ”nei” og ”dessverre”, blir skuffet, henger med nebbet, og så kjempe videre. Sånn er det kanskje for mange her i livet, uansett bransje, men man skal tåle en støyt og jeg tror jeg hadde ramlet av lasset for lenge siden hvis det ikke hadde vært fordi jeg har denne sterke skrivetrangen. Den følelsen av å ha skrevet en ny låt man er fornøyd med er så belønnende.
Hva vil du si er det typiske i ditt musikalske univers?
Åhh, det skulle jeg ønske noen andre skulle svare på. Håper og tror kanskje noe av det typiske for meg er melodiøse melodier og tekster man kan kjenne seg igjen i. Jeg ønsker å berøre med musikken, og får ofte høre at det ligger en nerve i det jeg lager. Og så er jeg en melankoliker og har en tendens til å sitte igjen med en hovedvekt av rolige låter. Derfor er det litt ekstra deilig med ”Dagan i fingertuppan” som er mer leken.
Hvem er Sigrun Loe Sparboe og hva liker du å gjøre på fritiden?
Jeg er 33 år og er født og oppvokst i Harstad. Flyttet fra byen etter videregående skole og vendte tilbake i 2014. Musikk og låtskriving er en lidenskap og noe som er i meg hele tiden. Jeg er sosial og liker å være med familie og venner, men trenger alenetid, da det er da jeg skriver. Jeg skriver ned linjer og vers ”hele tiden” på iphone også når det ikke passer seg helt å holde på med telefonen. Jeg spiller basket og har gjort det siden jeg var 8 år. Jeg er utdannet spesialpedagog og har en deltidsstilling i PP-tjenesten. I fjor ble jeg mor til tvillinger, så fritid kan jeg ikke lenger huske hva er.
Hva er det fineste, sprøeste eller mest spesielle du har opplevd så langt som artist?
Det har vært så mange fine, sprø og spesielle hendelser knyttet til musikken og spesielt fra turneer. Det var veldig stort for meg å signere med Grappa som er et så velrenomert og solid plateselskap med lang erfaring, og det var ganske vilt å varme opp for Lillebjørn Nilsen for et fullsatt Rockefeller for et par år tilbake.
Jeg må alltid le når jeg tenker tilbake på et radiobesøk vi hadde på en lokal NRK stasjon. Vi skulle spille låten min ”Nord” på direkten og reporteren måtte stå helt nær meg for å holde en mikrofon. Der stod han med øreklokker som hadde sånn antenne på seg, han var stresset og svett, og så fikk han lemus i nesen og hadde det under hele opptaket. Det var ikke bare bare å holde seg samlet da.
Det er mye bra norsk musikk som gis ut om dagen – hva liker du å høre på for tiden?
Ja, det slippes så vanvittig mye bra norsk musikk. Jeg hører på litt av hvert, nytt og gammelt, men av nyere ting har jeg akkurat fått øynene opp for Marthe Wang som synger helt nydelig og formidler så fine historier, jeg har fått helt hang up på Inge Bremnes sin Ikaros. Skulle ønske jeg hadde skrevet den selv. Dagny er heelt rå! Hun er virkelig et naturtalent og jeg har vært fan siden 2010. Tonje Unstad har en vakker vokal og ga ut en kjempeplate i fjor.
Har du noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?
Jeg synes sånt kan være litt vanskelig å svare på. Jeg har mange artister jeg hører på og som jeg digger, men kan ikke si at jeg bevisst bruker dem som musikalske referanser eller inspirasjonskilder. Jeg skriver bare uten å tenke på at det bør høres slik eller sånn ut.
Jeg vil likevel trekke frem Kacey Musgraves som skriver så gode og litt annerledes tekster. Hun er countryartist, men om man hadde oversatt tekstene ville de sklidd fint inn i visesjangeren. Hver tekst er en historie, og så synger hun så uanstrengt. Jeg synes Siri Nilsen er vanvittig flink med et spennende arrangment og helt nydelig vokal. Og så tar hun så mange smakfulle valg med tanke på visuelle ting (bilde/video). Ellers så kan jeg aldri bli lei Radka Toneffs ”The Moons a harsh mistress”. Mer nerve finner jeg ikke noe sted, og jeg digger henne for (bl.a.) det. Hørte mye på Damien Rice før og fant mye av den samme sårheten i flere av hennes låter, og det har jeg blitt inspirert av. Må også trekke frem Ola Bremnes som jeg anser for å være en av landets dyktigste visekunstnere. Bare hør på tekst og melodi i sanger som ”Rødbrune seil” og ”Her”.
Kan du fortelle litt om en av dine beste minner fra en av dine liveopptredener?
Det har blitt mange minner jeg holder kjært etter flere hundretalls konserter rundt om, men det er noen få ganger alt bare stemmer. Hvor lyden er god, og hvor publikum er helt med og gir så mye. Da er det lett å stå på scenen og jeg kan leve i ukesvis på slike kvelder. Sist jeg hadde en slik opplevelse var på den ene av de to jubilumskonsertene jeg holdt i november. Jeg hadde jobbet så lenge opp mot dem og var så klar for å virkelig vise hva jeg hadde. Og så klaffet bare alt og det var så utrolig god følelse underveis og i tidene etterpå. Jeg har respekt for publikum – ofte litt for mye. De bruker av sin dyrebare tid og løser billett – det er mye annet de kunne brukt tid på.
Eller spilte en konsert med The Kitchen Band i 2010 og plutselig, fra scenen så jeg Jan Eggum midt i lokalet. Han kom bort og kjøpte platen etterpå, og sa han hadde blitt berørt og at det var kult at jeg ikke var så selvhøytidelig, og at det var noe jeg måtte fortsette med! Jeg har vært Eggum-fan hele livet, og det var stor stas. Da han og resten av squaden i Gitarkameratene startet sin visefestival i 2014, tok han kontakt og ville ha meg med.
Har du noen spennende planer i sommer og hva er det beste du kan kose deg med på sommeren?
Ja! Til sommeren skal jeg gifte meg! I slutten av juli, og det er i grunn det som er ferieplanen. Skal på en aldri så liten ”honeymoon” også. Jeg skal spille noen eventer og til høsten skal vi ut på en liten miniturné i Nord-Norge.
Hvilke andre musikalske planer har du i 2017?
Hovedfokus i år har vært og er fremover, å skrive nye låter til nytt album. Jeg har 8-9 nye låter nå, men vil skrive enda litt mer slik at jeg kan velge ut de aller beste. Jeg har bestemt meg for å ikke være for streng denne gang. Skal skrive ut de låtene jeg har inne, uten å avskjære dem halvveis i første vers. Det kan bli bra ting av det. Går alt etter planen blir det ny singleutgivelse utpå høsten og preproduksjon av låter på kommende plate. Gleder meg.
