Foto: Ådne Dyrnesli

Miljøbevisste Karl Seglem hyller naturen på sitt nye mesterverk!

Fredag 9. november slapp den kritikerroste jazzmusikeren, komponisten og poeten Karl Seglem sitt nye album «Nunatak» digitalt, og som er denne «Ukens album» på NPS Music. Den 26. oktober ble albumet sluppet fysisk på verdens første plastnøytrale CD.

Albumet er en hyllest til naturen og setter fokus på miljøutfordringene som vi alle må ta stilling til, og han har fått strålende anmeldelser både i inn og utland for sitt mesterverk.

Aftenposten skriver blant annet «Sjelden har en sekser vært mer opplagt enn med Nunatak». Videre skriver Jazzbloggen at «Bakteppet for hans nye album «Nunatak» inneholder mye. Raseri, fortvilelse, sorg – skapt med en solid dose musikalsk genuinitet» og kaster også seks på terningen, i tillegg til flere andre flotte anmeldelser.

Karl Seglem har en helt unik musikalsk stil der han sømløst syr sammen jazz og folkemusikk, og han er en ener på sitt felt. Ingen andre gjør det som Karl Seglem gjør, og det viser han ikke minst på sitt fantastiske nye album. Dette er stor kunst og nærmest utenomjordisk å høre på – ren magi. Med seg på albumet har han et stjernelag av musikere der hver enkelt er med på å sette sitt preg på musikken: Sigrid Moldestad og Håkon Høgemo på hardingfeler, Andreas Ulvo og Lars Jakob Rudjord på tangenter, Sigurd Hole på bass og Kåre Opheim på trommer.

Det er en klar linje fra et av Karl Seglems tidlige verk (Øko) og frem til Nunatak, der den røde tråden er engasjementet for å ta vare på naturen. Seglem har alltid vært opptatt av vår forvaltning av miljøressurser, klima og ikke minst av all den «uforståelige» forurensningen mennesket driver med på jordkloden.

«Moder jord protesterer høglytt mot døve øyre, medan kloden vert varmare, fisken dør ut, havet er fullt av plast, og polane smeltar. Kva slags natur vil mine barnebarn komma til å veksa opp med? Naturlandskap blir utnytta over alt i verda, og vi menneske oppfører oss ikkje særleg bra. Vårt tankesett må byttast ut om vi skal klara oss og overleva som art», sier den kjente musikeren, komponisten og poeten.

Karl Seglem klarte ikke å sitte uvirksom for å vente på at noen andre skulle ta tak i miljøproblemene, og han ville gjøre mer for å bidra selv.

«Min samarbeidspartner Miss Fixit Agency har alltid vore involvert i veldedig arbeid. Dei er mellom anna med i å driva tre barneskuler i Thailand gjennom BabyEva.org. Det var dette prosjektet vi snakka om over ein kaffikopp da eg vart inspirert til å ta større samfunnsansvar gjennom plateselskapet mitt NORCD. Vi jobba så saman med å utarbeide NORCD sitt eige CSR-program (Corporate social responsibility) eller «bedriftas samfunnsansvar» som ein kaller det på norsk», forklarar Seglem

For Karl var det naturlig at NORCD sitt samfunnsansvars-program skulle handle om klima og miljø.

«Kvifor er det slik at du kan få alt frå ei CO2-nøytral nettside og ein klimanøytral flytur, resirkulert papir på alle trykksakene dine, men å gjera eit produkt plastnøytralt er så å seia umuleg? Etter mykje fram og attende fann vi ei god løysing på korleis Nunatak skulle bli verdas fyrste plastnøytrale CD og korleis vi kan jobba mot at plateselskapet NORCD skal bli plastnøytralt innan 2020. I mine auge er havplastproblematikken ein av dei største utfordringane mine born sin generasjon står ovenfor».

Sjelden har en sekser vært mer opplagt enn med Nunatak – Terningkast 6

Svein Andersen, Aftenposten

Gratulerer med albumet «Nunatak». Kan du fortelle litt om prosessen rundt albumet fra start til utgivelse?

Takk. Nunatak bygger på et live konsertopptak gjort på Riksscenen i Oslo, og er redigert og arbeidet med i over 2 år etterpå. Jeg la på nye instrumenter, komponerte nytt og formet det hele til en historie. Jeg har også i større grad enn før brukt min egen poesi som tekstmateriale og leser noen dikt underveis. Jeg jobber med instrumentalmusikk og prøver å skape åpne og gjerne kraftfulle lydlandskap, både klanglig og rytmisk.

Hva handler dette albumet om og hva ønsker du å formidle gjennom det?

Albumet er en hyllest til naturen og setter samtidig et slags fokus på miljøutfordringene vi står ovenfor. Det er en klar linje fra et verk jeg skrev tidlig på 90-tallet og frem til Nunatak, hvor den røde tråden er engasjementet for å ta vare på naturen. Jeg har alltid vært opptatt av vår forvaltning av miljøressurser, klima og ikke minst av all den «uforståelige» forurensningen som mennesket driver med på jordkloden. Naturen er min hovedinspirasjon, men også hardingfelemusikken, litteratur, bilder, dans og møter med andre mennesker.

Hvilke tanker har du gjort deg rundt lydbildet av dette albumet?

Jeg har brukt mange år på å utvikle min egenart, min musikalske sti går gjennom, eller i grenseland mellom folk og jazz. På Nunatak videreutvikler jeg sounden og samarbeidet med det jeg vil kalle et stjernelag av musikere, der hver enkelt er med på å sette sitt preg på musikken. Jeg videreutvikler måten å sette lyden av hardingfeler inn i en elektrisk og elektronisk verden. De er avgjørende for sounden av mitt band og min musikk. Jeg bruker hardingfela som groove, riff og droneinstrument og er opptatt av gode melodier kombinert med friere improvisasjonspartier. Musikken min er ikke statisk bestemt i sin form, og 7 musikere prøver å utvikle og skape nytt hver eneste kveld på scenen. Dette speiler innspillingen også – det er en heftig og dynamisk energi der.

Du håper at den nye og urovekkende klimarapporten til FN kan være med på å få folk til å åpne øynene for hva som skjer. Vi har ikke lenger tid til å stikke hodet i sanden, vi må reagere! har du uttalt. Hva mener du at folk flest og myndighetene bør gjøre av tiltak for å komme i mål med tanke på utfordringene vi står ovenfor?

Jeg tenker vi må begynne i det små – med oss selv. Jeg tror det betyr noe for en større helhet dersom folk slutter med å kaste sigarettsneiper og søppel på gaten, begynner å tenke over hvor mye avfall hver enkel person etterlater seg, og å gjøre noe med det. I tillegg til å reflektere over, eller bli mer bevisst på eget forbruk. Spørre seg selv: Trenger mitt forbruk å øke? Må jeg ha mer? Evnen til å løfte blikket. Vi lever i et ekstremt ego-fiksert samfunn, og vi er blitt veldig rike i dette landet. Jeg spør meg: er vi for rike til å klare å bidra?

Bakteppet for hans nye album «Nunatak» inneholder mye. Raseri, fortvilelse, sorg – skapt med en solid dose musikalsk genuinitet – Terningkast 6

Trond Erikson, Jazzbloggen

Verdenshavene er fulle av plast. Polene smelter. Kloden er varmere. Det preger deg og din livstil, ditt livsyn – din skaperkraft. Kan du utdype litt mer om hvordan dette preger deg personlig og gjerne også litt om omgivelsene rundt?

Jeg gjør små ting. Sorterer søppel, kaster nesten ikke mat, bruker ikke bil i byen, går, reparerer heller enn å kjøpe nytt, kjøper lite, prøver å handle lokalt. Komposterer organisk avfall i vår og sommerhalvåret, dyrker litt grønnsaker og jobber med å bli mer bevisst på klima og miljø-spørsmålene generelt.

Moder jord er ekstremt viktig for vår klode. Hva føler du at naturen gir deg, og hva kan vi mennesker gjøre for å virkelig gi tilbake til den?

Den er jo mer enn ekstremt viktig! Den er oss, og vi mennesker er en bitteliten del av den. Jeg føler meg hel i naturen, og som en del av noe større. Jeg trenger å bli minnet på hvor liten jeg er for å skape noe som er større enn meg selv. Musikk. Det er i naturen jeg henter energi og får nye krefter til å jobbe videre.

Hva er det spesielle i ditt musikalske univers?

Det tok meg mange år å jobbe ut, hente frem kvalitetene i hardingfela i samklang med en tenorsax, og å tilføre elektroniske klanger inn i min musikk som jeg i utgangspunktet liker å tenke har «eit akustisk hjarte». Jeg prøver alltid å finne ut ting selv, heller enn å få noe til å ligne på noe jeg har hørt som jeg liker. Prøver faktisk å skjerme meg litt med tanke på å høre mye på andre. Prøver heller å utvide min egen klangpalett ut fra det jeg har skapt så langt, og jeg er stadig på vei. Jeg elsker å jobbe og å utforske. Finne nye lyder og måter å sette de sammen på, spille med nye musikere og holde på.

eit så mangfaldig, sterkt og variert album at eg trur eg aldri vil gå lei – Terningkast 6

Jan Inge Fardal, Sogn Avis

Du har gitt ut «Nunatak» fysisk på verdens første plastikknøytrale CD. Kan du fortelle litt om dette, hvordan du jobber mot å gjøre NORCD til verdens første plastikknøytrale plateselskap og hvordan du ønsker å motivere musikkbransjen til å bli mer miljøbevisste?

NORCD har siden midt på 1990-tallet brukt Digi-Pak/pappcover på sine utgivelser – konsekvent. De siste 10 årene har vi prøvd å unngå tray også (plastCD-holderen). Jeg har alltid synes det var for mye plast, hjemme er det ikke en aldri så liten skjærefjøl av plast. Det er en livsholdning. NORCD er en veldig liten bedrift, og plastnøytralitet må kjøpes i tonn, og det er ikke lagt til rette for at mindre bedrifter kan bidra. Men jeg landet på å støtte 4Ocean som fjerner samme mengde plast fra havet som det er i NORCD sitt trykte opplag av Nunatak. Det er ikke mye, i en stor sammenheng VELDIG lite, men det er nok når man tenker at det er de små tingene som blir store: Tenk om plategigantene hadde samme fokus? Tenk om noen kunne forske frem en CD som ikke inneholdt 16 gram plast?

Jeg drives av dårlig samvittighet. Vi må skjerpe oss alle som en. Jeg tenker ofte at dette lille landet har blitt altfor rikt altfor fort og at det svært fort kan endre seg. Noe veldig mange nordmenn ikke er forberedt på – forbruket må ned. Tanken på hva jeg selv kan gjøre også i den bransjen jeg jobber i gjorde at jeg jobbet frem denne idéen for å skape større bevissthet rundt temaet. Jeg blir like provosert over nordmenn som kaster sneiper og snus på gaten som massiv regnskoghugst og altfor heftig utvinning av jordens ressurser. Vi må inn i nye tankesett og kan ikke lenger kreve mer og mer og mer.

…høgdepunkta ligg like tett som toppane i Hurrungane

Lars Mossefinn, Dag og Tid

Til nå har du fått strålende anmeldelser for ditt nye album både i innland og utland, og flere aviser har kastet 6 på terningen. Hvordan er det for deg som musiker og kunstner å få en slik anerkjennelse for et prosjekt som du brenner så mye for?

Respons fra publikum på en konsert betyr nok mer, men det er utrolig inspirerende å få så fine og velformulerte kritikker der man virkelig blir tatt på alvor. Jeg forstår at musikken min har nådd langt inn og berørt, og det er jo det en musiker og komponist ønsker mest av alt – at det man skaper gir en mening. Jeg takker og blir ydmyk, og det er veldig viktig for mitt videre arbeid. Skaper energi og driv! Jeg får i tillegg lyst til å nevne at alle mine 3 siste Spellemann-nominasjoner har fått mange seksere, men jeg har aldri fått prisen. Jeg er igjen spent på juryens sammensetning.

Hvordan har det siste året vært for deg musikalsk sett?

Det har vært bra. Har jobbet intenst med ferdigstillelsen av «Nunatak» og lanseringsturneen som teller 14 konserter i Norge og Tyskland. Jeg har også rukket å fremføre ny musikk og gitt ut diktsamling nummer 3.

Nunatak er et nytt storverk, i krysningen mellom jazz, folkemusikk, aldri så lite tungrock – og økologi

Geir Rakvaag, Dagsavisen

Hvem er Karl Seglem og hvilken musikalsk bakgrunn har du?

Jeg har levd som frilansmusiker og plateselskapsdirektør i over 30 år. Jeg har spilt, spilt, og spilt, komponert og produsert. «Nunatak» er nå mitt 39 album som gis ut på mitt plateselskap NORCD.

Har du noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?

Johan Sebastian Bach, Joni Mitchell og John Coltrane. Ferdig snakka.

Det er mye bra norsk musikk om dagen hva liker du å høre på for tiden?

Skulle ønske at det var mer nyskapning i norsk musikk om dagen. Det er jo noen som går sine egne veier og skaper egenart og har noe å melde. Jeg får hørt veldig mye musikk gjennom å sitte i noen fagutvalg som deler ut fondspenger. Dette er veldig lærerikt i form av at jeg får oversikt over hva folk holder på med i veldig mange sjangrer, og det finnes mange der ute som jobber hardt og målbevisst. Generelt sett skulle jeg gjerne hørt flere eksperimentere og krysse sjangrer, og det kan virke som om dette er litt på vei.

Ein Tsunami aus Klang

Nordische Musik (DE)

Hva er det sprøeste eller mest spesielle du har opplevd så langt som artist?

Nokså sprøtt (og ufattelig kaldt) å stå på en vindfull utescene og spille under ekstremjazz på Voss et år med en av musikerne innlagt på sykehus 2 timer før konsert, og spillende på et bukkehorn se en paraglider så vidt unngå kirketårnet før han landet på plenen foran scenen på ski. Ingen andre av ekstremsportutøverne kunne delta pga. det dårlige været. Vi spilte for livet.

Hvis du kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville du valgt og hvorfor?

Hva med en duett piano – tenorsax mellom Edvard Grieg – Karl Seglem?

Hvilke planer har du videre i 2018?

Jeg jobber i et to til treårs-perspektiv og skal holde fokus på mitt eget framover. Vil gjerne at flere skal oppdage musikken min og at jeg kan nå et større og også yngre publikum. Jeg håper å få flere konserter på festivaler da jeg mener at musikken min er sjangeroverskridende og profilmessig kan passe inn på svært mange festivaler. Både med Nunatak-septetten, den akustiske kvartetten og i mindre besetninger som duo og trio, eller alene med poesi, bukkehorn og elektronikk.

Du liker kanskje også…