Foto: Herman Mjølge Lysne Paulsen

Lovende Sarah Gardenvalley er ute med sterk debut

Del Tweet

Sarah Gardenvalley er en organisk artist og låtskriver som legger vekt på følelsene sine og deler en bit av hjertet til enhver som lytter.

Fredag 27. august slapp hun sin sterke debutsingle, «Runaway» som er denne «Ukens single» på NPS Music. Låten er inspirert av sjangerne singer/songwriter, indiepop og folkpop og er en kjærlighetshistorie som gir deg lyst til å danse barfot i åkeren.

Låten er produsert og mikset av Johnny André Vinje Brist og mastret av Vegard Kleftås Sleipnes. Som flere låter starter «Runaway» med akustisk gitar og vokal, men ettersom man blir dratt inn i Gardenvalley sitt musikalske univers overrasker hun med trommer spilt av Børre Flyen, som utvikler seg gjennom hele låten. Det spennende lydbildet er farget hovedsakelig med akustiske instrumenter for å holde det organisk. Låten har en oppbyggende struktur med en uventende avslutning som gir deg lysten på mer. Det blir også annonsert musikkvideo til «Runaway» i nær fremtid.

Talentfulle Sarah Gardenvalley er klar for å ta verden med storm og vi gleder oss til fortsettelsen.

Vi tok en prat med henne om blant annet debutsingelen og planene videre fremover.

Gratulerer med debutlåten din, «Runaway». Kan du fortelle litt om produksjonen og lydbildet i den?

Tusen hjertelig takk! Det starter egentlig med at jeg hadde en demo liggende som jeg hadde lagd hjemme i utestuen vår i 2018. Der hadde jeg allerede noen gitar og vokalidéer til låten. Johnny, produsenten min etterspurte også noen låt referanser og da ga jeg han låten «Youth Daughter og Someday Soon» med Swan Levitt. Det var egentlig ganske gøy for det virket som om Johnny hadde helt samme tankegang som meg da jeg forklarte retningen til låten, og hva jeg ville legge vekt på.

Vi produserte låten på skolen, Westerdals/Høyskolen Kristiania/Campus Fjerdingen. Vi er begge elever på linjen «låtskriving og produksjon». Når det kommer til trommene begynte tidsskjemaet å løpe litt fra oss under prosessen, som var årsaken til at vi fant idéen om å kontakte Børre Flyen. En utrolig dyktig trommeslager som vi hadde hatt som gjest i faget produksjon tidligere på året. Etter at jeg sendte han mail var jeg veldig nervøs, men da han sa han gjerne ville hjelpe og ga meg et resultat jeg aldri kunne drømt om ble jeg utrolig lykkelig og takknemlig. Første gang jeg hørte låten med trommer var under en pause på jobb, og jeg fikk tårer i øynene.

Som musiker har gitaren min alltid vært med meg, og derfor var det viktig at den var i fokus i låten. Det er mye musikk om dagen som har masse programmerte lyder, lydeffekter osv. Jeg digger det, men jeg har alltid holdt fast ved instrumenter som er spilt inn. Det gjør produktet så ekte, og selv om det dukker opp synthesizer og lydeffekter utover låten, er det instrumentene og vokalen som er i fokus. Det er det jeg elsker med lydbildet i låten.

Hva ønsker du å formidle gjennom denne låten og hva handler den om?

Det er nok en kjærlighetslåt som beskriver egentlig sinnstilstanden man er i når man er nyforelsket. Jeg skrev låten da jeg var 18 år gammel, og jeg ble så overrasket da jeg forelsket meg i han for noen ganger, og da jeg så på han kunne jeg høre mitt eget hjerte i ørene. Det ble ikke noe mellom oss, men han fikk meg til å skrive tre låter som jeg fortsatt er stolt av. Med denne låten prøver jeg å formidle følelser. Følelser som er så sterke at de bare gir deg lysten til å løpe av gårde. Ung kjærlighet er så vilt på en måte, for man vet aldri hvor hardt det treffer deg, men samtidig er det så vakkert. Den var den skjønnheten og villheten jeg prøvde å få frem.

Hva er det spesielle i Sarah Gardenvalley sitt musikalske univers?

Jeg tror det som gjør meg til meg er forkjærligheten som jeg har for instrumenter. Jeg var elev på tidligere Røyken kulturskole i 7 år og har drevet med alt fra klassisk gitar til bossanova. Læreren min, Roar Lindberg minnet meg stadig vekk på at selv om musikkverdenen var i stadig forandring, måtte jeg alltid huske hvem jeg var, nettopp denne jenta som har stått bak gitaren sin i mange år. Man kan si at jeg liker det «naturlige» og «organiske», det er det Sarah Gardenvalley blir bygget rundt. Likevel, elsker jeg å blande inn synthesizere osv. for å prøve å skape noe som er eget. Johnny André Vinje Brist har gjort en fantastisk god jobb her.

Hvordan vil du beskrive deg selv og hva liker du å gjøre på fritiden?

En kreativ sjel som elsker naturen. Litt klisje å si kanskje, men jeg har bestandig blitt dratt mot det kreative. På barneskolen startet jeg å skrive dikt som senere ble til fortellinger og sangtekster. Jeg skriver faktisk en roman oppi alt sammen, men jeg kan være god i å ha litt for mange prosjekter på en gang som gjør at jeg ikke alltid får tid til den. Jeg elsker lange turer enten langs kysten eller i skogen. Jeg får en trygghet over meg når jeg har lyden av bølger eller trær som danser rundt meg. Jeg er også veldig opptatt av å være med venner, familie og kjæresten min. Det å kunne dele livet sitt med mennesker man er glad i er så fint. Det er jo det livet handler om, tenker jeg. For hva hadde vel livet vært uten dem?

Hvordan og når startet det for deg med musikk og sang, og hva er din musikalske bakgrunn?

Jeg har elsket å synge hele livet, men alt forandret seg da jeg fikk min første gitar julen 2011. Det som er litt morsomt er at storesøsteren min og jeg ønsket oss egentlig en iPad, men moren min så kjærligheten jeg hadde for musikk og klarte å overtale meg til å ønske meg en gitar. Altså, tenk hvor annerledes livet mitt hadde vært hvis jeg hadde fått en iPad.

I all hovedsak er jeg selvlært låtskriver og vokalist. Jeg har vært med i ulike låtskriver-camps og kurs senere i livet for inspirasjon, og så hadde jeg noen vokaltimer i begynnelsen av 2020. Som nevnt tidligere gikk jeg også på kulturskole i 7 år. Gjennom læreren min Roar Lindberg, som også var rektor på skolen, fikk jeg også flere spillejobber gjennom kulturskolen. Det har vært en utrolig fin erfaring å ha med seg videre.

Nå studerer jeg låtskriving og produksjon på Høyskolen Kristiania. Endelig er jeg i et kunstermiljø. Jeg studerte nemlig studiespesialisering på videregående fordi jeg ikke ville forlate vennene mine. Selv om det er kjipt å tenke på at jeg ikke valgte et musikkmiljø tidligere, angrer jeg ikke på valget mitt. Jeg fant andre interesser på studiespesialisering som jeg ikke ville vært foruten. Som mamma sier: Veien blir til mens man går. Jeg har en veldig støttende familie. Jeg har aldri blitt fortalt at jeg burde velge en vei som er tryggere økonomisk, eller som er mer fornuftig. De vet hvor høyt jeg elsker musikken. Jeg husker godt en gang jeg var ferdig med en spillejobb på Sekkefabrikken kulturhus i Slemmestad, så tok mamma tak i meg og sa «Du hører til på den scenen Sarah. Det er der du burde være».

Hva føler du er din sterkeste side som artist og er du en uredd type?

Den sterkeste siden med meg selv som er artist vil jeg si er låtene mine. De er personlige alle sammen, men det er det som får dem til å føles ekte. I tillegg tror jeg at det er drivkraften min. Jeg har lenge ønsket å slippe musikk, men jeg følte ikke at jeg var klar. Nå derimot, har jeg endelig fått smaken på å slippe musikk, og selv om jeg gjør det på egen hånd, jobber jeg hardt for å prøve å nå ut til så mange som mulig. Selv om det tok litt tid før jeg la ut musikken, er jeg så fornøyd for at jeg ventet fordi jeg har virkelig funnet sounden min og merkevaren til Sarah Gardenvalley.

Jeg vil kalle meg selv uredd fordi når jeg har satt meg et mål gjør jeg alt jeg kan for å nå det målet. Selvfølgelig kan jeg kjenne på at ting er skummelt, men å jobbe mot drømmen skal være vanskelig og skummelt. Det er derfor reisen er så sinnsykt spennende.

Kan du fortelle litt om en av dine beste opplevelser fra en av dine liveopptredener?

Jeg husker første gang jeg spilte mine låter med band på Sekkefabrikken Kulturhus. En på elektrisk gitar, en på elektrisk piano, en på bongotrommer og meg med min akustiske gitar. Jeg har aldri i hele mitt liv opplevd noe lignende. Det var ganske spontant det som skjedde på scenen, for bandet var profesjonelle voksne menn som gikk gjennom låten min to ganger bare sammen med meg på lydprøver, deretter spilte de det de følte var riktig under selve konserten. Det var som om hele publikummet bare forsvant og jeg havnet i min egen lille Gardenvalley boble. Vi spilte tre låter den dagen og for hver gang vi var ferdig med en låt ble publikum helt stille. Det var som om de holdt pusten før jubelen traff oss. Det var da jeg skjønte at de hadde ikke bare hørt på konserten, de hadde virkelig lyttet og det er noe av det vakreste og sterkeste jeg har opplevd.

Har du noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?

Det er så mange jeg har lyst til å nevne, men jeg skal prøve å holde det kort.

Artisten som er årsaken til at jeg begynte med musikken er Taylor Swift. De første albumene hennes som «Speak now» og «Fearless» hørte jeg på dag ut og dag inn, noe mamma kan bekrefte. En kvinnelig artist som kunne spille gitar var inspirerende og tøft. Da jeg gikk på barneskolen husker jeg det var mye snakk om hvem som likte Justin Bieber og hvem som likte One Direction. Vel, Taylor Swift var min. Det første jeg skal si til Taylor Swift hvis jeg noensinne (forhåpentlig vis) får møtt henne er, tusen takk. Jeg kunne heller ikke vært den jeg er uten henne.

Jeg elsker Daughter, de har så utrolig vakker og sårbar musikk. Spesielt «Youth» som nevnt tidligere har noen trommer som treffer meg rett i sjelen. Et av de nyeste albumene deres som heter «Music from before the storm» har ikke blitt spilt like mye som klassikerne deres, men jeg ELSKER det. Jeg føler at de har brukt mye sjel da de lagde det, og det er så beundringsverdig.

Det er også en engelsk artist som heter Swan Levitt, også nevnt videre. Gitarspillet hans er utrolig fint, og stemmen her er også utrolig sårbar. Det finnes så sinnsykt mange artister der ute som er helt fantastiske, men som ikke får den oppmerksomheten de fortjener. Swan Levitt er garantert en av dem.

Til slutt vil jeg trekke frem Fay Wildhagen. Stemmen hennes er helt nydelig, og sangene hennes har flere ganger fått meg til å gråte eller gitt meg følelsen av å være fri. Jeg tror den røde tråden som går mellom alle artister jeg har som forbilder og inspirasjonskilder er at man hører at de synger ikke bare for å synge fint, de synger med ekte følelser og lever seg så inn i musikken. Jeg kunne snakket om dette i uendelig mange timer, og jeg har så mange flere artister jeg vil nevne, men man må jo stoppe et sted.

Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?

Det som er så sinnsykt gøy med å gå en musikklinje på høyskole er at man får med seg vanvittig mye bra musikk. Hver fredag er det stadig vekk flere som legger ut ny musikk, og jeg føler meg så heldig som får høre på alt. Jeg hører en del på Ramón. Nydelig norsk musikk som har så utrolig kule produksjoner. Hans nye låt «Sint, Såra og Sykt Sjalu» traff meg sykt godt.

SKAAR, hun har virkelig tatt en liten del av hjertet mitt. Det nyeste albumet hennes «Waiting» er så vakkert. Jeg elsker at vokalen har fokus i sangene, den bare treffer meg på en sånn måte som gir meg tårer med en gang.

Girl in red har også ekstremt kul musikk, jeg kjøpte LP´n hennes for to uker siden og jeg hører på den stadig vekk. Det er så fryktelig kul sound. Jeg hører også mye på Sturla, jeg skjønner ikke helt hva sangene hans gjør med meg, men jeg får den følelsen av at jeg er ute, alene, ser på solnedgangen mens jeg danser helt fritt. Hanne Mjøen som tidligere har jobbet med Sturla hører jeg også mye på fordi hun har så utrolig fin stemme, og låtene hennes tar liksom aldri feil.

Det går faktisk mye i norsk pop, men det er fordi det er så sinnsykt mye bra.

Jeg har også vært så heldig å oppleve noen av de store norske artistene live; Unni Wilhelmsen og Marit Larsen som begge er store forbilder. Tekstene deres er vilt bra, og de har denne singer/songwriter sjangeren over seg som treffer meg hver gang. I tillegg har jeg delt scenen med Shaun Bartlett. Låtene hans er så gjennomførte, nydelige og beskrivende. Det ligger en duett av han og meg på YouTube under navnet: Sarah Gardenvalley som du også kan se under her. Jeg går aldri lei av disse artistene fordi de, for meg, er så ekte vare.

Hva er det sprøeste, morsomste eller mest spesielle du har opplevd så langt som artist?

Familien min og jeg tilbragte juleferien hos en bekjent i Adelaide, Australia julen 2018. Han vi bodde hos hadde vært i kontakt med en relativt stor bar og foreslått at jeg skulle komme og synge 1. januar 2019. Jeg ble oppvarmer for et band, og jeg ble utrolig spent for det er ikke hver dag man får sunget til et australsk publikum på en bar. Spillejobben gikk veldig bra, det var fint publikum og mye jubel. Men det som var så kult var at han som hadde fikset denne spillejobben til meg sa: «There has been a lot of concerts here, but I’ve never ever seen that the bartenders have stopped working like that». Det som hadde skjedd var at de var helt oppslukt i meg, så de la ikke merke til kunder som kom for å kjøpe drikke. Da jeg fikk høre dette ble jeg så rørt og det var et stort øyeblikk for meg.

Kan du nevne et stk. guilty pleasure eller en pleasure?

Okey, det her er litt morsomt. Min guilty pleasure er 100 % linsechips sour cream and onion. Da jeg gikk på videregående hadde jeg markedsføring som valgfag, hvor en av oppgavene var å reklamere for denne nye Maarud-chipsen. Det var kjærlighet ved første blikk. Hvis jeg skulle snacke på noe i helgen ble det linsechips, hvis jeg skulle til en venninne tok jeg med linsechips. Dessverre sluttet Maarud å produsere den fordi det ikke var høy nok etterspørsel (det var sikkert bare jeg som kjøpte den, hehe), så jeg sendte en e-post og klagde i håp om å få en pall med linsechips. Noe jeg ikke fikk. Et år senere var jeg i Sverige med familien og gjett hva jeg fant på godteributikken … You guessed it, linsechips. Vi kjøpte syv poser hver gang slik at jeg hadde det over en lenger periode, men så mine damer og herrer kom pandemien og det ble ikke noe mer linsechips på meg. HELT TIL forrige uke hvor jeg faktisk opplevde en ny versjon av linsechip sour cream and onion på Rema 1000. Jeg kan faktiske ikke beskrive hvor glad jeg ble.

Hvilket sted drømmer du om å spille på, og hvilken scene har overrasket deg mest?

Jeg har lenge drømt om å spille på Oslo Spektrum, fordi jeg har vært på noen fantastiske konserter der som for eksempel Florence + The Machine. Det er plass til mange folk der, men likevel blir det en form for intimitet som jeg liker veldig godt. Jeg er også sykt glad i lokalene på Sentrum Scene og Rockefeller. Det hadde vært så gøy å bare fylle disse lokalene og dele det jeg driver med. Det hadde også vært utrolig kult å spille på festivalen «Piknik i Parken» i Oslo. Jeg har dratt på den festivalen med moren min og søsteren min i flere år. Jeg bare elsker stemningen der. I tillegg hadde det så klart vært kult å spille på Roskilde. Festivaler er noe av det beste jeg vet.

Den scenen som har overrasket meg mest i mitt tilfelle, er da jeg spilte i stuen til et par jeg ikke kjente. Jeg ble tipset av en felles venn, og takket selvfølgelig ja til spillejobben. Jeg har hatt flere stuekonserter før, men aldri med folk jeg ikke kjenner. Det kunne ikke blitt mer intimt, men det var likevel en utrolig fin opplevelse. Jeg hadde ikke spilt live på en stund, og de hadde ikke vært på konsert på en stund. De lyttet, gråt og takket meg for opplevelsen, men det var jeg som ville takke dem, for nok en gang ble jeg minnet på kunsten av livemusikk. Så sårt, men så utrolig givende.

Hvis du kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville du valgt?

Den første som slo meg, er Ane Brun. For en rå dame. Hun har definitivt vært en kvinnelig artist som jeg har sett opp til lenge. Det var nok gitarlæreren min som fikk meg til å innse hvor kul hun faktisk er. Hun spiller helt nydelig gitar, og stemmen hennes er uvurderlig. Det hadde vært en ære å få jobbe med henne.

Hvordan har korona-perioden fortonet seg for din del, og hva er dine musikalske planer videre for 2021?

Det har vært en tung og vanskelig tid uten tvil. På grunn av korona-perioden har jeg ikke fått stått på en scene på et og et halvt år, og det har vært et stort savn. Likevel har jeg hatt tiden til å finne ut av hva jeg vil. Jeg har ferdigstilt låten min «Runaway», jeg har skrevet flere sanger og jeg føler at jeg har funnet en ro inni meg som jeg ikke hadde før. Kanskje det er fordi jeg har fått jobbet mer med meg selv, kanskje det fordi jeg ikke lenger er redd for å satse på det jeg elsker. Nemlig musikken. Selv om det har vært nettundervisning på skolen er jeg takknemlig for at jeg hadde det, fordi da har jeg fått jobbet med andre låtskrivere selv under en pandemi. Jeg har også hatt en utrolig støttende kjæreste som støtter meg like mye som familien. Jeg er bare så takknemlig for at jeg har disse menneskene rundt meg.

Jeg skal fortsette å spille inn musikk! Planen var egentlig å komme med musikk i oktober, men siden sommerferien gikk til «Runaway» miksing og musikkvideo, venner og jobb, vil neste låt komme i januar. November blir for nærme jul, og da er det julelåter som sprenger listene. Jeg gleder meg også vilt mye til en musikkvideo som blir annonsert i nærmere fremtid. Jeg har ikke fått sett klippene enda, men jeg har fått flere stillbilder og utseendemessig blir musikkvideoen slik jeg hadde drømt om. Det er Herman Mjølge Lysne Paulsen som står bak kamera og som redigerer hele videoen. Jeg bare gleder meg så sykt til at verden blir bedre kjent med meg, Sarah Gardenvalley, fordi jeg har vært klar for verden i lang tid.

Se Også

Sigvart Dagslands første album på 5 år er også et av hans beste
Intervju

Sigvart Dagslands første album på 5 år er også et av hans beste

I snart fire tiår har Sigvart Dagsland gitt landets befolkning gåsehud med sin særegne og silkemyke stemme. De siste månedene har han gitt oss flere smakebiter [...]

Mathias Gundhus med nydelig euforisk melankoli
Intervju

Mathias Gundhus med nydelig euforisk melankoli

Mathias Gundhus er Toothfairys nyeste indie/folk-tilskudd og leverer musikk som flyter inn i universet til legender som Sufjan Stevens, The Tallest Man on Earth og Passenger. [...]

Ny energisk fulltreffer fra Pil & Bue
Intervju

Ny energisk fulltreffer fra Pil & Bue

Pil & Bue er en heftig og dynamisk duo fra Nord-Norge, som til tross for sin beskjedne besetning høres ut som et stort band. Nylig slapp [...]

Brunstig og berusende; monumentalt overbevisende Bernhoft er «Ukens album»
Intervju

Brunstig og berusende; monumentalt overbevisende Bernhoft er «Ukens album»

Nylig slapp Bernhoft albumet, «Dancing On My Knees» på Sony Music Norway som er denne «Ukens album» på NPS Music. Selv sier han at dette er [...]

Norges nye pop-snakkis strør om seg med heftige perler
Intervju

Norges nye pop-snakkis strør om seg med heftige perler

Stjerneskuddet Jonathan Floyd er Norges nye pop-snakkis. Med fem knallsterke og fengende singelslipp bak seg så har ikke oppmerksomheten latt vente på seg. 20 åringen kan [...]

Nydelig og varm melankoli fra Vamp
Intervju

Nydelig og varm melankoli fra Vamp

I år feirer Vamp tretti år som band, noe de har all grunn til å feire. Nylig slapp Øyvind Staveland og hans musikalske medsammensvorne deres 13. [...]