Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen

Kristin Asbjørnsens nye album har fått strålende anmeldelser i inn og utland

Del Tweet

Kristin Asbjørnsen er en av de mest kritikerroste stemmene i norsk musikk gjennom de siste 20 år. Hennes kunstneriske uttrykk har møtt stor interesse, gjennom mangeårig internasjonal virksomhet.

I mars ga hun ut albumet «Traces Of You» som har fått strålende omtaler både i Norge og i Europa, og som er hennes første plate på nesten fem år.

Sangene åpner et nytt terreng i Kristins mangefasetterte univers. Med sterk meloditeft og poetisk lyrikk veves gitarer, vestafrikansk kora og stemmer sammen i et særdeles vakkert og meditativt lydlandskap. Musikken bærer avtrykk fra vestafrikansk musikk, vuggesanger og kontemplativ, nordisk jazz. Albumet tar utgangspunkt i sanger fra Kristins bestillingsverk «Traces of You» for Global Oslo Music i 2016, med fremføringer bl.a. under Olavsfestdagene, Oslo World Music Festival og Vossajazz.

Sildrende afrikanske ornameneter står i lekende dialog med et klangfylt gitarunivers. Kristins lyrikk er oversatt til vestafrikansk mandinka, i berørende samsang med Suntou. Sangene er som váre fornemmelser; om livsavtrykk, nærvær og kjærlighetens omdannelser. Utgivelsen etterfølges av konserter i Tyskland, Norge, Spania og Frankrike. Kristin Asbjørnsen er en av de mest originale stemmene i norsk musikk, og det er alltid en stor opplevelse å høre henne på scenen. Det er duket for en unik konsertopplevelse med Kristin og hennes to eminente musikere.

Albumet «Traces of You» er første utgivelse på den nyetablerte labelen Global Sonics, som eies av kurator og konsertarrangør Global Oslo Music. Global Sonics spesialiserer seg i nye kreative møter mellom kunstnere fra hele verden. Albumet utgis i Europa, i samarbeid med Rough Trade/Øra Musikk og Musikkoperatørene/Phonofile.

Du ga ut albumet «Traces Of You» i mars som har fått strålende omtaler i inn og utland. Kan du fortelle litt om prosessen rundt albumet fra start til utgivelse?

Uttrykket og låtvalget på «Traces of You» bygger på et bestillingsverk jeg skrev for Global Oslo Music i 2016, men jeg ønsket å tilnærme meg sangene på nytt i albumformatet, så musikken er ingen dokumentasjon av en livekonsert. Jeg maler med tynnere penselstrøk og har filtrert sangene i en annen form for nærstudie. Musikkopplevelse på en konsert og gjennom et opptak er så ulike størrelser. Det konkrete albumet ble jobbet frem gjennom 2017 i Holandsound.no med Ulf Holand. Det ble også gjort tilleggsopptak i Studio Rosenhoff med Olav Torget, og selv har jeg redigert alle vokalopptak og kora hos meg. Det har vært et stort forskningsarbeid og albumet ble faktisk spilt inn to ganger. Av kunstneriske hensyn byttet jeg også kora-musiker i prosessen, fra senegalesiske Ablaye Cissoko til gambiske Suntou Susso. Jeg har produsert albumet i nært samarbeid med Olav Torget og Ulf Holand. Sangene åpnet et nytt terreng i mitt musikkunivers, der stemmer, kora, gitarer og konting veves sammen i et meditativt lydlandskap. Musikken bærer avtrykk fra vestafrikansk musikk, vuggesanger og kontemplativ, nordisk jazz. Fragmenter av min lyrikk er også oversatt til vestafrikansk mandinka, i samsang med Suntou.

Dette albumet baserer seg på et bestillingsverk. Kan du fortelle litt om det, og hva albumet handler om?

Høsten 2013 ble jeg spurt jeg ville skrive et bestilingsverk for kurator og konsertarrangør Global Oslo Music. Det tok tid før jeg turte å svare ja, jeg var redd musikken skulle låses av bestillingen. Jeg er alltid skeptisk til bestillingsverker, jeg har en veldig strenghet for min egen musikalske bevegelse. Samtidig var det perfekt timing. Jeg var allerede i innledende startfase av ny låtskriving og jeg visste at jeg skulle inn i den omfattende prosessen det er å skulle skrive frem en slags sangsyklus. Jeg hadde dessuten kjent på ønsket om å skrive for en intimbesetning med gitarist Olav Torget og for det vestafrikanske harpelignede instrumentet kora.

Global Oslo Music’s Malika Makouf Rasmussen ledet meg til senegalesiske Ablaye Cissokos lyriske koraunivers. Jeg arbeidet først lenge med skisser – transkriberte Cissokos musikk for å se om det var en riktig ramme for min egen låtskriving.

Jeg skriver alltid ved piano – men hvordan det transformeres gjennom instrumentering gjør mye for uttrykket, og også for selve låtskrivingsprosessen. Da jeg sa ja til å skrive «Traces of you», var det fordi jeg selv kunne styre framdriften og bestemme når det musikken var klar for scene og på hvilken måte. Arbeidet var ikke klar for scene før i 2016. Ufremføringen fant sted på Caféteatret i Oslo, etterfulgt av konserter under Olavsfestdagene, Oslo World Music Festival og Vossajazz, samt flere kulturhuskonserter.

Jeg har gjennom mange års musikalsk samarbeid utviklet et tett kammerspill med gitarist Olav Torget. Hans personlige linjespill og klangverden utvider meg stadig, og jeg var glad for at han ønsket å bli med inn i dette fordypningsarbeidet. Olav har vært en avgjørende katalysator underveis, bidratt som utøver, medprodusent og arrangør, og han hadde også tidligere erfaring av å arbeide med kora-instrumentet.

Det tok tid å skjønne koraens vesen og mulighetsrom. Jeg ønsket å skrive ideomatisk for kora og samtidig lage gjennomarrangerte sanger i en singer-songwriter tradisjon, der korainstrumentet ikke ble et supplerende element. Alle sangene er laget innenfor kun to tonearter (G og C). Dette er mitt mest dogmeaktige låtskrivingsarbeid.

Tekstlig sett er sangene blitt til gjennom tre skrivefaser. Når det åpner seg en skriveperiode er det både fordi en prosess kommer til meg, men også fordi jeg går det i møte. Det er som en modus jeg går inn i, som krever meg totalt. Til velsignelse og forbannelse. Alt må filtreres gjennom kroppen. Jeg skriver alltid fra det stedet i meg der det brenner, for å forstå, gi rom og utvide.

Tematisk handler «Traces of You» sangene om avtrykk, hvordan vi bærer med oss hverandre, det nærværende og levende møtet, men også om fravær, det bortvendte, tapserfaringer. Sangene står i denne dialogen; som vare fornemmelser om nærvær, tilhørighet og kjærlighetens omdannelser.

Kristin Asbjørnsen har kanskje aldri vært bedre. En øm, vakker og bevegende høytidsstund der tap, ulike livsavtrykk og den omskiftende kjærligheten besynges med inkluderende varme

Aftenposten

Hvilke tanker har du gjort deg rundt lydbildet av dette albumet?

Jeg ønsket å videreføre det nakne kammermusikalske lydbildet fra liveformatet og samtidig skape dybder i uttrykket, slik at stadig nye nyanser og avtrykk kan fornemmes. Her har samarbeidet med lydmaestro Ulf Holand og Olav Torget vært veldig viktig. Albumet er innspilt og mikset i Holandsound.no.

Jeg skrev sangene ved pianoet, men ønsket den sildrende, lyse, harpelignende koralyden i dialog med mine mer erkjennelsesbaserte tekster om tapserfaring. Sildrende afrikanske ornameneter står i lekende dialog med et klangfylt gitarunivers. Jeg ønsket at sangene skulle romme både tyngde og en lys ro. Som om avtrykk fra en lang folkemusikalsk tradisjon kan møte det menneskelige her og nå.

Det har vært mye utforskning for å tydeliggjøre uttrykket, både stemmemessig, med det klanglige uttrykket og med de ulike musikalske dialogene. Vokalmessig har jeg blant sunget inn sangene fra ulike lytteposisjoner (bl.a. opptak både med og uten headset) i jakten på å finne den optimale vokalintimitet.

Vi har spilt inn live sammen og vi har også spilt inn i ulike lag. Det var viktig å lage en rik palett å jobbe fra klangmessig. Kjernen er trioformatet, men jeg var også heldig å få med Monica Ifejilika og Anders Engen som supplerende stemme og perkusjon.

Spilleliste

Minglemix Vol.1

Les mer

Hvilke låter fra albumet har du et spesielt forhold til?

Hver sang har sin egen prosess og historie, og sangene står også i tett dialog med hverandre, både musikalsk og tekstlig. «Vil du Være Her bestandig» er min første norskspråklige låt. Den oppsummerer tematikken fra albumet, så det var naturlig og fint å kunne ha den med tilslutt. «We Havent Found Our Way Back Home» er kanskje den sangen som står uttrykksmessig nærmest mine tidlige spirituals, men i motsetning til vandringsangene som handler om å finne hjem, handler denne sangen om å ikke finne frem. Sangene rommer generelt mye ømhet og aksept for mellomrommene og overgangene i livet, den vanskelige transit posisjonen. På for eksempel «Spring Reappears» er min tekst oversatt til mandinkaspråk, som jeg samsynger med Suntou.

Fabelaktig miks av norsk og afrikansk

Dagbladet

Mandag 23. april skal du spille på bransjearrangementet på Røverstaden, en arena der musikere og bransje kan treffes jevnlig. Hva kan publikum forvente seg denne kvelden?

Sammen med gitarist Olav Torget og koraspiller Suntou Susso (og lydsjef Asle Karstad) spiller vi en halvtimes minikonsert med sanger fra mitt siste album «Traces of You». Jeg setter pris på å bli invitert til å være kunstnerisk innslag for kvelden. Vi spilte nylig releasekonsert på Røverstaden og likte lokalet godt.

Hvordan har det siste året vært for deg musikalsk sett?

2017 sto i albumets tegn. Jeg arbeidet med omarrangering, innspilling, editering, produksjon gjennom hele året, et omfattende arbeid. I tillegg hadde jeg en rekke gode konsertopplevelser på kulturhus og i kirker i Norge og Tyskland, inkludert opptreden på Vossajazz og Sortland Jazzweekend. Jeg har konsertert med ulike formater, både i bandversjon og i ulike duo- og trioformater med Tord Gustavsen, Olav Torget og Gjermund Silset og Ablaye Cissoko/Suntou Susso, og repertoiret har bestått både av sangene fra det nye albumet og mine spirituals.

Når alt stemmer. Kristin Asbjørnsen kommer tilbake med et album der stemmer, sanger og strenge-instrumenter går opp i en perfekt helhet…

Dagsavisen

Du er en av de mest kritikerroste stemmene i norsk musikk gjennom de siste 20 år, og har mottatt en rekke priser opp igjennom. Kan du fortelle litt om noen av dine høydepunkter i din karriere så langt?

Kunstnerskapet mitt har sin egen utvikling. Jeg har vært utøvende sanger og låtskriver for mine egne ensembler og som soloartist i over 25 år nå, og jeg har vært ganske kompromissløs i forhold til mitt eget uttrykk. Min største bragd er kanskje at jeg har tålt meg selv gjennom mye krevende terreng. Jeg prøver å ha tillit til mine egne prosesser underveis. For meg handler det mye om evne til fordypning og utholdenhet.

Kunsten og livet er for meg så nært sammenvevd. Livet viser meg hva jeg må undersøke musikalsk. Musikalske bevegelser gir også ny klangdybde og nye erfaringssteder i mitt eget livsrom. Det er rikt. Jeg synes ikke det er lett å jobbe med musikk, og det kjennes samtidig dypt nødvendig.

Hva liker du å gjøre på fritiden når du ikke holder på med musikk?

Jeg lever alene med en liten datter og tilværelsen er fylt av denne svært intense kombinasjonen. Det krever selvfølgelig voldsomt mye å skulle stå i to så altomfattende prosesser. Iblant virker det umulig. Det er samtidig to ulike posisjoner i meg som tidvis får lent seg på hverandre. Musikken har sentrert meg når jeg har kjent på den utsatte følelsen av å være mor, og min kunstneriske sårbarhet har hentet næring fra en mer basal morskraft. Jeg er ellers glad når jeg får gått meg en tur i ulendt terreng, og jeg liker å lese og jeg trenger nærende samtaler med kloke venner.

Hva er det spesielle i Kristin Asbjørnsen sitt musikalske univers?

Tja, jeg håper at det i musikken min kan høres flere lag; det sammensatte – både det gjenstridige og det flertydelige – er en stor del av meg. Avtrykk fra vestafrikanske musikk-kilder kan ofte høres i en mantraaktig, repiterende, vuggende form, som for meg skaper åpenhet. Tekstene står alltid sentralt for meg og kretser rundt tilhørighet, avtrykk og ømhet for kjærlighetens kompleksitet.

Spor av Verden.. Det er akkurat der, i disse små øyeblikkene, at verden blir litt lettere å forstå

Klassekampen

Har du noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?

Jeg hører mest på vestafrikanske sangere som Salif Keita, Omo Sangare og Kandia Kouyate. Musikken deres rører meg med sin kobling av autoritetssang og vakker skjørhet. Sidsel Endresen og Elin Rosseland er norske sangere som har betydd mye for meg.

Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?

Arbeidet med «Traces of You» har vært en overveldende og lang prosess, og i slike faser er jeg for mye innover-sirklende til å ordentlig ta i mot annen musikk. Det kan kjennes for sårbart eller bare for forstyrrende.. Nå gleder jeg meg til å lytte mer, til å ta inn, åpne opp mer for den ytre verden igjen. Min siste albumglede har vært å lytte til SLAGR sitt siste album; nydelig kontemplativ musikk. Ellers synes jeg det er spennende å følge den unge gitaristen Oddrun Lilja Jonsdottir, hun har så fine globale tilnærminger i sin musikksøken, og jeg gleder meg til det nye album med Monica Ifejilika, Benedicte Torget og Tord Gustavsen.

Hva er det morsomste eller mest spesielle du har opplevd så langt som artist?

Den deiligste humoren er subtile øyeblikk internt i et ensemble, som er helt umulig for meg å forklare. Det kan være et enkelt ord som blir en gjenganger under en hel turné, eller en liten musikalsk detalj som virker helt absurd i settingen. Jeg er veldig dårlig på historiefortelling, men desto bedre på fnising.

Hvis du kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville du valgt og hvorfor?

Jeg fikk være siste elev av den afroameriaknske sangenen Ruth Reese høsten 1990 og jeg arvet også det store notematerialet etter henne. Hun døde brått på scenen, dagen før jeg skulle ha ny sangtime. Jeg kjenner ofte på savn etter henne, og jeg skulle gjerne fått mer tid med Ruth, det er mye jeg ville spurt henne om.

Utfordring: nevn 1 stk. norsk «guilty pleasure»?

Jeg reiser alltid med Imsdal vann i bagasjen – selv til utenlandskonserter, det er beste måten å ta vare på stemmens sammensattheter. Vann er ikke vann! Sponsing takk! I den siste tiden har jeg også begynt å utvide med medbragt luftfukter, det begynner å bli litt mer avansert..

Kan du fortelle litt om en av dine beste opplevelser fra en av dine liveopptredener?

Kjedelig svar, men de beste øyeblikkene er de små, vare fornemmelsene av at noe faller på plass musikalsk, det kan være en kroppslig erfaring av at jeg klarer å forme ut lyden i stemmen slik jeg vil, det kan være en særegen frasering, opplevelsen av virkelig å hvile i grooven sammen, å kjenne at akkurat nå samskaper vi – også med rommet og publikum; ja, opplevelser av musikalsk nærvær og felleskap på ulike mikro /makro måter.

Hvilke musikalske planer har du videre i 2018?

Er på vei til Pasionarias festivalen i Spania til uken med min spirituals trio (Olav Torget og Gjermund Silset). Jeg skal spille «Traces of You» konserter utover høsten, bl.a. under Dromos Jazzfestival i Italia i august og under Dølajazz’s 20 års jubilieum i oktober. Jeg er ellers i en prosess med ny låtskriving, og jeg ser frem til å kunne gå inn i det fordypningsrommet igjen.