Mens elektronikaen har vært preget av balearic, techhouse, trap og flere avarter de siste årene, samt den meget omdiskuterte «EDM» sekkebetegnelsen, ser vi tegn til at musikken er på vei tilbake til røttene.
I Norge har vi til de grader vært bortskjemte på talent innenfor elektronika; mens Kygo nærmest egenhendig har revolusjonert balearic-segmentet og Alan Walker coina slow-trance, har Seeb og Matoma vært avgjørende i å føre pop og elektronika i en kommersiell retning. I tillegg, og som ikke det var nok, er stadig vekk artister som Lindstrøm, Biosphere og Ørjan Nilsen frontfigurer innenfor sine respektive subsjangre.
Tar vi en titt på internasjonale trender, ser vi nå tydelige tegn på at den elektroniske musikken er på vei til å returnere til sine røtter. I det norske førersetet sitter nå Kellini, et relativt ukjent navn for bare et år siden. Etter en lang rekke singler, EP og albumutgivelser (inkludert fantastiske «Premium Bananas») er navnet hans i ferd med å blåse opp på den internasjonale scenen. Musikken hans kan (foreløpig) beskrives som bass-fokusert, tungt drivende og leken house, med tydelige nikk til disco. Vi inviterte Kellini til å gjøre en toppliste for oss, og gjennom sin 20+5 spilleliste får vi et innblikk i hvilke norske artister som har inspirert og påvirket han. Vi slo også av en prat med hovedpersonen:
For mange elektronikainteresserte nordmenn dukket navnet ditt opp nærmest som lyn fra klar himmel i fjor. Kan du fortelle oss litt om din musikalske bakgrunn, både som DJ og produsent?
DJ-tingene begynte på den lokale ungdomsklubben. DJ-gruppa – 12-13 år gammel. Ungdomsklubben kjøpte en Denon 2000, og vi var en gjeng som brukte ca 10–15 timer i uken på å mikse sammen alt mulig rart og der var vi frem til vi var 16 år – spikret til miksepulten. Samtidig i de årene spilte jeg trommer i skolemusikken, og var etter hvert trommeinstruktør. Jeg var ikke så flink til å lese noter, men kunne spille det meste jeg hørte, og jeg var rundt musikk hele tiden mens jeg vokste opp. Da jeg var 17 år fikk jeg min første betalte DJ-gig – det var store greier. Det er 20 år siden, hehe.
Det er mange år siden vi har hørt det vi vil betegne som house i sin pureste form fra en norsk produsent. Hvilke inspirasjonskilder vil du trekke frem som helt sentrale i utformingen av din sound?
Jeg har ikke hatt fokus på min egen sound, jeg har laget den musikken jeg har hatt lyst til, og så har det kanskje kommet en Kellini-sound ut av det? Klarer ikke helt å høre min egen sound. Jeg blir inspirert av et godt groove, spesielt bass-groove. Spiller ikke noen rolle hva slags musikkstil det er. Kan høre lenge på et godt groove uten at det trenger å skje så mye i låten.
En evigvarende debatt i elektronikamiljøet er hardware vs. software. Hva sverger du til selv, og hvilket verktøy (digitalt eller analogt) bruker du oftest i produksjonene?
Jeg startet med Propellerhead Reason i 1999 og har holdt meg til det. Har vært innom Abelton og Logic Pro, men alltid gått tilbake til Reason. Synthene og samplerne deres er veldig bra, MClass eq og kompressor gjør jobben, selv om det finnes bedre ting å kjøpe. Når Propellerhead slapp Reason 6.0 så kom de med en ny mikser som er replikant av SSL 9000k sin analoge mikser, og den har hevet mine produksjoner veldig. Jeg har kun brukt software til nå, men det begynner å klø litt etter analoge ting, og det blir neste steg for meg.
(Artikkelen fortsetter under videoen)
Kellini trekker frem Reason´s replika av SSL 9000k som sentral i sine produksjoner
Hvordan vil du betegne musikkstilen din som DJ og hva slags ambisjoner har du som DJ?
Jeg spiller disco/house. Liker å ha et godt groove og litt fremoverlente bass-grooves. Som ”gammel” trommeslager liker jeg rytmer veldig godt. Det hender det dukker opp et par klassikere inn i mellom noen låter. Om låtene er nye eller gamle spiller ingen rolle så lenge det passer inn. Liker å starte kvelden rolig, og så bygge kvelden som den går. Jeg har ikke de største ambisjonene, det som skjer det skjer.
Norsk musikk er i vinden som aldri før, innenfor et bredt sjanger-spekter. Hva synes du selv om dagens nivå på dine kolleger, og er det noen spesielle norske artister der ute som har imponert deg de siste årene?
Nivået i Norge er godt på høyde med internasjonale produsenter. Blir like imponert hver gang Olle Abstract kommer med månedens LYD. Alt som kommer ut fra Full Pupp og Beatservice har høy kvalitet, Charlotte Bendiks sitt siste album Hidden Tracks, De Fantastiske To, Jarle Bråthen, og Sansografi leverer høy kvalitet på det de gjør. Kunne nevnt mange flere.
Hvis vi utfordrer deg til å nevne en konsert eller et DJ-sett levert av en eller flere nordmenn som har gjort uslettelig inntrykk på deg, hvem vil du trekke frem?
Jeg har nok vært litt for mye i hjemmestudio i helgene i stedet for å reise ut. Har til gode å oppleve noe som har gjort uslettelig inntrykk, men i fjor fikk jeg endelig hørt et helt sett av Prins Thomas og Bjørn Torske, det var vanvittig bra saker. Jeg må bli mye flinkere til å oppleve festival-Norge, for det er utrolig mye bra norske konserter.
(Artikkelen fortsetter under videoen)
Prins Thomas – Live, Boiler Room Oslo
En viss Lindstrøm har satt sitt stempel på 20+5 spillelisten din. Hva er det med akkurat han du setter så høyt?
Første gang jeg hørte ”I Feel Space” så fikk jeg virkelig øyne opp for norske produsenter og norsk elektronisk musikk. Da ble jeg nysgjerrig på andre norske produsenter også, og der i fra har interessen bare vokst, og min musikk-stil har endret seg over til det den er i dag.
Ellers er spillelisten sementert i elektronikasjangerne. Hører du på andre sjangre/stilarter, i så fall hva?
Jeg hører på mange forskjellige sjangre. Er stor fan av Genesis, Pink Floyd, Queen, Abba osv. Stor fan av 70´s 80´s som ikke er mainstream. Så lenge det er ekte og kvalitet så liker jeg å høre på det.
Hvor går veien videre for Kellini, både som produsent og som DJ?
Jeg skal fortsette å lage musikk, det er det jeg liker mest å holde på med. Jeg har vanvittig mye å lære om musikk-produksjon – det er en evig læringskurve, og så håper jeg det kan åpne for flere DJ-gigs i fremtiden.
