Jonas Fjeld fyller 70 år den 24. september, men hviler ikke av den grunn. Nylig slapp han albumet, «To The Bone» på Vox Records som er denne «Ukens album» på NPS Music.
Jubileet markeres med album og en stor Norgesturné i høst. Albumet er oppfølgeren til kritikerroste «Winterstories» og inneholder hele 14 låter som promoteres både her hjemme og i USA.
Jonas Fjeld står støtt og leverer et solid og variert americana-album som han kan være stolt av. Med seg har han en stab av solide og dyktige musikere som er med på å skape det flotte stemningsfulle lydbildet som er på albumet.
Han har denne gang samarbeidet med blant annet Hugh Moffat, en amerikansk låtskriver og artist som har skrevet mang en hit sunget av mange kjente countrysangere.
En av låtene på platen er skrevet med Dave Wilson fra Chatham County Line og noen med en låtskriver venn av Fjeld, Jim Sherraden.
Vi vil gjerne trekke frem fire låter fra albumet og det er den nydelige og såre, «Distant Drums», «Little Bird» som er en perle av en låt og som han gjør med Rebekka Nilsson, sistesporet «Sansa´s Wedding Song» må også nevnes – en skjør, smertelig, men også en stemningsfull og skjønn låt med Stina Kjelstad på vokal og med herlig stryk og pianospill. Til sist vil vi nevne tittelsporet, «To The Bone» som er en fin og solid låt med en tekst til ettertanke.
Terje Lillegård Jensen ble født i Bodø og vokste opp på Fjell i Drammen. Artistnavnet Jonas Fjeld ble tatt fra romanhelten med samme navn i romanserien av Øvre Richter Frich. Han traff Herodes Falsk på en ungdomsklubb og de startet bandet Frosk som ble til Jonas Fjeld Rock’n’Rolf Band. Bandet ble etter en omorganisering til Jonas Fjeld Bing Bang Band. Bandnavnet ble siden forenklet til Jonas Fjeld Band.
Jonas Fjeld gjorde så to soloalbum på engelsk, hvorav den ene var spilt inn i Nashville. Det åpnet døren for samarbeid med Eric Andersen og Rick Danko fra The Band. Bandet som kom ut fra dette samarbeidet – Danko, Fjeld, Andersen slapp to album og turnérte både her hjemme og i USA.
Hans karriere med låter som «Engler i Sneen», «Drammen i Regn» og «Tordensky» befestet Fjelds stilling her hjemme som en av våre aller største artister. Spesielt hans samarbeid med tekstkunstner Ole Paus har vært avgjørende for at flere av Fjelds låter nå er nasjonalskatter. Han har samtidig hatt en stor karriere med låter på engelsk, kanskje spesielt sine album med Chatham County Line.
Vi tok en prat med Jonas Fjeld om blant annet jubileumsalbumet og planene videre fremover.
Gratulerer med albumet, «To The Bone» som er oppfølgeren til det kritikerroste albumet «Winterstories» som du slapp med folk-ikonet Judy Collins i 2019. Kan du fortelle litt om det, og litt om prosessen rundt albumet fra start til utgivelse?
Tusen takk. Jeg hadde vel i utgangspunktet ikke tenkt å lage en plate på engelsk igjen, men etter suksessen med «WinterStories» ble det mer aktuelt da det var interesse fra USA. «To The Bone» ble til i samarbeid med tre gode venner fra Amerika. Hugh Moffatt som jeg traff i Nashville på 80-tallet, og som er en god låtskriver-venn av meg. I Nashville traff jeg Jim Sherraden som var mester-trykker hos Hatch Showprint, men som også skrev tekster og låter. Jim har vært på besøk her flere ganger. Dave Wilson ble med fordi han har jeg jo hatt et langt samarbeid med i Chatham County Line. Så vi har sendt låt-idéer att og fram fra mitt hjemmestudio til USA og fått tekster tilbake. Jeg hadde lenge hatt lyst til å bruke Ole Jørn Myklebust som produsent. Egentlig på et norsk prosjekt, men når vi nå skulle spille inn her likevel så ble det til at han produserte «To The Bone».
«Winterstories» var et flott prosjekt å få være med på. Jeg hadde jo jobbet med Chatham County Line før, som er bandet på platen. Vi hadde en del arbeid med låter og arrangementer hver for oss på forhånd. Så samlet vi alle i studio i Ashville, North Carolina med Judy Collins og gjorde ferdig hele albumet der. Utgivelsen gikk jo veldig bra. Vi kom på første plass på Billboards Bluegrass liste. Vi fikk og gjort to konserter i Operaen rett før pandemien. Heldigvis fikk vi filmet den der, så vi hadde film å sende på NRK og PBS i USA under pandemien. Den ble vist mange ganger på TV.
Gratulerer med 70 års dagen din lørdag 24. september. Hvordan har du tenkt til å feire den?
Feiring av dagen blir i Drammens Teater og den feires med dobbel forestilling. Det blir nok en kald øl etter andre konsert. Kanskje til og med to kalde øl.
Hvilke tanker har du gjort deg rundt lydbildet av denne platen?
Jeg er glad for at vi spiller live i studio. Vi er et knippe mennesker som sitter og spiller og har øyekontakt i stedet for å bruke digitale medier og legge på lag på lag. At grunnlaget er live er veldig viktig og det synes jeg høres når det blir gjort på denne måten.
Fjeld med vellyd herfra til Dovre, terningkast 5/6
Hvilke låter har du et spesielt forhold til fra albumet?
Jeg er egentlig fornøyd med alle låtene jeg. Jeg jobber på en måte der jeg ikke skriver tekster. Jeg gir hver tekstforfatter et musikalsk landskap som de må oversette og sette sine ord på. På «To The Bone» synes jeg det har klaffet bedre enn noensinne.
Hvor henter du inspirasjon fra til å skrive låter, har du opplevd skrivesperre og hvordan kommer du deg i så fall ut av denne?
Jeg må ha et instrument, det være seg gitar eller piano og så kommer det låter av seg sjøl. Jeg har aldri vært en musiker som har spilt låter til dans – eller helst ikke – når jeg tar opp et instrument begynner jeg gjerne å gruble med en gang og så kommer det nye ting – heldigvis. Det er ikke noe mer hokus pokus enn det.
Er det noe du setter ekstra stor pris på i ditt eget musikalske univers?
Et vanskelig spørsmål. I noen tilfeller er det den ultimate klaff. Der tekst, melodi og arrangement blir helt riktig. Da blir det ofte det en kan kalle en hit. Et tilfelle som «Engler i Snøen» i 1989 da merker du med en gang at alt stemmer. Det er jo akkurat det en er på jakt etter. På den siste platen fikk vi også sånne øyeblikk. Jeg merker det inni meg at det stemmer.
Du har lang erfaring fra musikkbransjen, og da vil jeg gjerne spørre deg om følgende; Hvilke tanker har du rundt det å være artist og musiker i Norge i dag, si gjerne litt om den evnt. «tøffe veien» det ofte er, og hvordan det har vært for deg?
A majestic mix from Scandi veteran 4/5
Jeg har stått med gitaren på magan i 50 år, så jeg har vært gjennom nesten alt. Alt fra å spille en times show til å spille 5 timer til dans på samfunnshus rundt i Norge fra topp til bånn. Jeg har også fått anledning til å spille i utlandet i blant annet USA med veldig gode artister og musikanter, og per nå er det en suveren turné med flotte steder vi skal spille på denne turnéen. Men jeg har vært med på både oppturer og nedturer. Nedturene nja – i ettertid er jo alt egentlig moro, men det var noen harde år i 70-årene da vi måtte spille 5 timer til dans. Det var ikke så jævla moro.
Flere av dine låter er som nasjonalskatter å regne, som bl.a. en av de aller vakreste norske låtene som har blitt skrevet, udødelige «Engler i Sneen» som mange har et forhold til. Hvilke tanker har du rundt dine egne nasjonalskatter og hvilke av disse har du et spesielt forhold til?
Jeg er ydmyk over at jeg har lagd noen sanger som har betydd så mye for mange. Spesielt «Engler i sneen». Jeg møter nesten daglig folk som har et spesielt forhold til den. Og flere med den «Tordensky» kan jeg nevne som er en sang jeg skrev til kona mi, May Britt. «Den svarte elva» kan jeg også nevne. I 80 årene med «The Bells are ringing for you now» – folk vil gjerne høre disse låtene om igjen. Takk og pris – det er jeg jo veldig glad for.
Du har samarbeidet mye med Ole Paus. Kan du fortelle litt om hva ditt musikalske samarbeid med Paus har betydd for deg og din musikalske vei opp gjennom?
Paus møtte jeg første gang i Finnskogen i 1974 og i 1982 var jeg med og spilte på en plate som han skulle lage i København. Det var der vi skrev den første sangen sammen. En sang som heter «Nerven i min sang». Den var laget med et godt utbytte av de danske bryggeriene, men det ble en fantastisk sang. Originalt er den på Ole Paus sin plate «Svarte ringer» oppkalt etter fargen under øya på de medvirkende. Min versjon spilte jeg inn på plata «Svært nok for meg». Opp gjennom årene når vi kommer til 1989 hadde Ole Paus gjort en revy i Bergen som gikk i et bra overskudd. Han valgte da å bruke det overskuddet på å lage en plate med meg med klausul at han skulle skrive de norske tekstene. Det ble platen som inneholder mange udødelige sanger, deriblant «Engler i Sneen» – «Svært nok for meg» heter den platen. Ole er en kjempegod venn.
Du har satt sammen en 20+5 spilleliste til oss. Hvordan har det vært, har du hatt et bestemt fokus vedr. utvelgelsen av låtene som du ønsket å ha med i listen, og har du møtt på noen «utfordringer» underveis?
Det er ikke lett når du har levd i 70 år. Du har en tendens til å vandre bakover og like det du hørte i ten-årene. Jeg har valgt en liste med sanger som May Britt og jeg hører på per i dag. Det er jo så utrolig mye bra artister, og nesten en umulig oppgave å velge 20 sanger fra den norske musikkarven. Men jeg har gjort det etter beste evne.
En veteran skjærer til beinet. Flere øyeblikk av solid americana-gull fra Jonas Fjeld
Hvordan vil du beskrive deg selv, og hva liker du å gjøre på fritiden?
Jeg liker godt å sitte musestille i en stol. Så kan jeg reise meg og ta opp gitaren og lage en sang. Det fine med alderen er at jeg kan gå en tur med hendene på ryggen og så er jeg så privilegert at jeg får lov til å reise rundt å holde konserter. Det er livets opptur – å spille live.
Hvordan og når startet det for deg med musikk og sang, og hva er din musikalske bakgrunn?
Jeg har vokst opp i et hjem uten instrumenter. Det begynte med guttemusikken. Jeg spilte skarptromme der. Jeg fikk etter hvert låne en gammel Hanson gitar av søsteren til kompisen min og der begynte jeg med de tre første grepene. Senere kjøpte muttern og fattern en rød Stella Harmony gitar til meg og da var det i gang. Og så var det heldigvis en venneflokk hvor flere hadde lyst til å spille i band. Da ble det band fra 1968 til 1972. Da ble det Jonas Fjeld Rock’n Rolf Band og da fikk vi platekontrakt og så var det i gang. For 50 år siden. Takk og pris»
Kan du fortelle litt om en av dine beste opplevelser fra en av dine liveopptredener?
Vanskelig å si når du har vært på scenen i 50 år. Jeg må velge og si den konserten jeg hadde i Operaen nå for et par dager siden. Det er noe av det flotteste jeg har opplevd både lydmessig og publikumsmessig. Fabelaktige musikanter å spille med også. Det er sjelden jeg har hatt en bedre følelse når jeg har gått av scenen.
Trygt og godt fra Drammens store sønn.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?
Jeg har nådd en alder nå at jeg hører ikke så veldig mye på musikk. Jeg liker når det er musestille, og høre på stillheten – jeg må innrømme det. Når jeg hører på noe vil jeg helst sette på en CD. Liker ikke så godt strømming og sånt når jeg kan slippe. Vil helst ha en god gammaldags CD. Av musikk jeg hører på så får du noen referanser om du hører på spillelisten jeg har laget.
Har du en favoritt-matrett i så fall hva?
Jeg er veldig glad i klippfisk og May Britt lager en fantastisk bra rød bacalao. Og den – fytti helvete den er god.
Hvis du kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville du valgt?
Jeg har jobbet med mange flotte folk. Umulig spørsmål å svare på med alle jeg har spilt med. Per i dag har det vært en fantastisk opplevelse å oppleve de unge artistene som driver litt innenfor min egen sjanger. Stina Kjelstad, Malin Pettersen og ikke minst Stine Andreassen fra The Northern Belle samt hele Strengeplukk. De er hinsides gode.
Hva er dine musikalske planer videre for 2022?
Det blir en lang turné og så skal jeg til Portugal. Da har jeg tenkt å bestille to Cava på flyet på veien ned.
