Jon Bryant leverer varme og dybde på «High Season»

Albumet åpner sterkt, men det er låter som «Visiting Hours» som virkelig setter tonen for «High Season». Denne melankolske perlen lar Bryants vokal virkelig skinne; hver linje fremføres med en følelse av sårbarhet som samtidig bærer en lavmælt styrke, og arrangementet understreker denne dualiteten med minimalistiske, men effektive instrumentale lag.

«Corner of the Universe», et samarbeid med Bre Kennedy, er en annen låt som umiddelbart fanger lytteren. Her skaper de to vokalene en skjør og vakker harmoni som får hver eneste tone til å vibrere av nerve og nærvær. Teksten, som utforsker menneskelige forbindelser og eksistensielle refleksjoner, gir låten en nesten hypnotisk kvalitet.

På «I Wanna Die in LA», der girlhouse bidrar som gjesteartist, utforsker Bryant en mer edgy folk-vibe. Den lengselsfulle steel-gitaren gir låten nostalgisk tyngde, mens girlhouses vokal tilføyer en dynamikk som løfter hele sporet ytterligere. Dette er en låt som treffer med både tekstlig dybde og musikalsk finesse, og fremhever Bryants evne til å skape komplekse emosjonelle landskap.

På «Let Me In» beveger Bryant seg inn i et mer urbant musikalsk uttrykk, der korte, presise piano-stabs og et refreng som klistrer seg fast fra første gjennomlytting står i kontrast til albumets mer introspektive øyeblikk. Albumet avsluttes med den radiovennlige «would you call me up?», som med sin universelle tematikk og musikalske autensitet balanserer mellom det personlige og det allmenne.

«High Season» er en samling låter som føles genuine og uanstrengte, der Bryants sårbare og lavmælte vokal, pakket inn i varme og nøye konstruerte arrangementer, skaper en hypnotiserende atmosfære som trekker lytteren inn. Likevel er det små ting som hindrer albumet fra å bli fullendt. De sterkeste øyeblikkene på albumet oppstår når Bryant deler mikrofonen med kvinnelige gjestevokalister. Disse låtene føles dynamiske og har en nerve som tilfører noe ekstra, og som viser hvor godt Bryants stemme fungerer i kontrast med andre uttrykk.

Samtidig er det øyeblikk på albumet der man ønsker at det musikalske våget litt mer. Arrangementene er gjennomarbeidede og smakfulle, men kan tidvis oppleves som noe trygge. En liten dose mer eksperimentering – enten i form av uventede instrumentale vendinger eller mer dristige produksjonsvalg – kunne løftet «High Season» enda et hakk og gjort albumet enda mer minneverdig. Når det er sagt; alt i alt er dette et album som fortjener oppmerksomhet, både for Bryants sterke låtskriving og hans evne til å skape ektefølte musikalske opplevelser.