Foto: Tobias Aasgaarden

I am K er blitt spådd en lysende fremtid både av internasjonale og norske medier

I am K startet 2018 friskt med platesignering på Apollon Records, og gikk rett på en omfattende turné og singelslipp. Fredag 20. april slapp de sitt kritikerroste debutalbum «Humans» som er denne «Ukens album» på NPS Music.

Allerede før plateslippet var bandet booket til en drøss med festivaler i sommer, blant annet Malakoff, Skral, Mablis og mange flere.

I am K er blitt spådd en lysende fremtid både av internasjonale og norske medier. Ifølge NRK P3 er I am K et av Norges mest lovende band og prestisjetunge Clash Magazine mener de kommer til å ha en “Europe wide hit record” i løpet av de neste årene.

I am K er hard, kontant rock, melodisk pop og røff elektronika i en skamløs blanding. Det kritikerroste bandet er kjent for sitt energiske samspill live, og rike, virtuose lydbilde fritt for sjangerbegrensninger. I am K lyder lekent og energisk, men aldri uten dybde og finesse. Du har sjelden hørt verken mer catchy pop eller mer spennende elektronika på samme sted; de gjør det de vil, og det synes at de vil det.

Bandet lyser originalitet og spilleglede og de kan skilte med opptredener som blant annet support for selveste ZZ Top, Slottsfjellfestivalen, Spot Festival i Danmark, Skral Festival, Måkeskrik, Norwegian Wood, Trondheim Calling, Klubb Øya, Fjellpark, Sørveiv, 100 Dagar og mye mer.

Gratulerer med debutalbumet deres «Humans» som dere har fått fine anmeldelser for. Kan dere fortelle litt om prosessen rundt albumet fra start til utgivelse?

Dette albumet er jo på en måte oppsummeringen av det vi har gjort så langt. Det er i ganske stor grad disse låtene vi har funnet oss selv med. Vi gjorde en single hos Christer André Cederberg våren 2016, og vi hadde veldig bra kjemi med én gang. På toppen av det skulle han flytte studioet til Kristiansand fra Oslo, så vi fikk være med å bygge et ganske utrolig studio fra bunn av. Det gjorde studiotiden på høsten 2016 kanskje enda mer spesiell. Vi gjør mye selv i forkant, og jobber alltid parallelt i studio. Når noen spiller inn noe eller produserer i kontrollrommet sitter gjerne noen andre et annet sted og jobber med synth eller progger trommer, så produserer Christer det og løfter det dit det må. Da platen endelig var ferdig kom Apollon (plateselskapet vårt) på banen, det var ganske kult. De er bra folk som jobber knallhardt.

Hvilke tanker har dere gjort dere rundt lydbildet av dette albumet?

Vi er jo glad i å prøve å være litt drøye i det vi gjør. Det er gøy å utforske hvor hardt og tungt vi kan få låter som «Glowing in the Dark», eller hvor intimt og minimalistisk det kan bli på for eksempel «Still the Same». Hele bandkonseptet vårt begynte jo med målet om å gjøre elektroniske låter med «vanlige» bandinstrumenter, og vi startet med å covre Nero og Justice. Sånn kom vi i gang sjangermessig.

Det er ikke vanskelig å skjønne oppmerksomheten og playlistingen I am K har fått så langt i karrieren. Dette er kvalitet

Musikknyheter.no

Hva handler dette albumet om, og hva ønsker dere å formidle gjennom det?

Humans handler mye om å være tro mot seg selv, og at du er OK uansett hva. Noen låter er jo mer personlige og handler om kjærlighet for eksempel, og skiven går på det menneskelige som alle har følt på.

Hvilke låter fra albumet har dere et spesielt forhold til?

Blir kanskje fem forskjellige svar her egentlig nå, men vi kan nevne et par i alle fall. «Humans» så klart, den føler vi kanskje er oss i et nøtteskall. Der gjør vi alt vi er glade i, og den er fet å avslutte konserter med. «I Come Alive» også, for der synger folk alltid med live.

En debut som vil sette spor

Gaffa

Hvordan har det siste året vært for dere musikalsk sett?

Plateslipp var jo så klart veldig stas, det var vi jobbet mot lenge nå. Lørdag som var spilte vi kanskje vår råeste konsert noensinne i Kristiansand, det er alltid litt ekstra skummelt å spille på «hjemmebane». Noe som har skilt seg veldig ut var for eksempel i Jotunheimen, på en bitteliten festival som heter Heftye Opplevelser. Der var det helt sykt fin natur, og vi ble tatt så utrolig godt vare på og mottatt der oppe. Når man må kjøre tre kvarter i beltebil innover i Jotunheimen for å komme til venue vet du at det blir en bra dag på jobb. Rokken i Volda var også veldig kult, lenge leve Timmy Aass.

Hvem er I am K og kan dere fortelle litt om deres musikalske bakgrunn?

Vi er Oda Ulvøy, Nicholas van Eck, Daniel Hinderaker, Brynjar Blomvik og Torstein Lauvvik Ørland. Vi har veldig forskjellige bakgrunner, men nå har vi jo spilte sammen såpass mye at vi føler dette er vår nye bakgrunn nesten. Men mellom oss har vi vært gjennom alt fra storband til heavy metal.

Hva vil dere si er det spesielle i I am K sitt musikalske univers?

Ville sagt soundet vårt. Mange gjør pop og elektronika, men vi er jo et rockeband samtidig. Måten vi blander de elementene er nok det som gjør oss unike. I mange av anmeldelsene har folk ofte forvekslet synth og gitar, og da blir vi ganske fornøyd.

I am K er i en liga for seg selv

Unikum

Har dere noen musikalske inspirasjonskilder?

Susanne Sundfør, Emilie Nicolas, Carpark North, Robyn, Justice, mange å nevne her. Vi henter vel egentlig det vi vil fra der vi vil, og alle idéer vi kommer med til bandet er alltid annerledes når det er ferdig og alle har satt sitt preg på det.

Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker dere å høre på for tiden?

Sondre Justad sitt nye album er veldig fint, og vi gleder oss så klart til platen til Emilie Nicolas kommer ut. Vi er så heldige å ha fått spilt support for begge to, så det blir kanskje litt ekstra artig på grunn av det.

Hva er det morsomste eller mest spesielle dere har opplevd så langt som artister?

Det må være supportjobben vi gjorde for ZZ Top i Polen. Det var en dødskul konsert, men alt rundt var helt forferdelig. Vi holdt på å havne i en frontkollisjon på vei til hotellet, og sjåføren var helt kokko.

Kan dere fortelle litt om en av deres beste minner fra en av deres liveopptredener?

Strynefest kanskje, også en ganske liten festival. Der ble vi også tatt kjempegodt imot, og spilte på sommeren mens det fortsatt var snø på fjellene rundt, ganske stilig.

Hvis dere kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville dere valgt og hvorfor?

Er det rart å svare hverandre?

Utfordring: nevn 1 stk. norsk «guilty pleasure» hver?

Både Lisa og Ole Børud. Kjartan Lauritzen, men det er jo bare pleasure, no guilt.

Hvilke musikalske planer har dere videre i 2018?

Vi skal gjøre 15 festivaler i sommer, spille inn plate nummer to, og så spørs det jo om det ikke blir en liten tur til Tyskland i høst kanskje?

Du liker kanskje også…