GURLS gjør seg klare til å avslutte turné med fest på Parkteatret, og i den anledning presenterer vi en rykende fersk spilleliste der trioen står for manus og regi.
Trioen Hanna Paulsberg, Ellen Andrea Wang og Rohey Taalah har i løpet av imponerende kort tid rukket å slippe album og opptre på Spellemannsprisen, i Spektrum, på Moldejazz og Kongsbergjazz, bare for å nevne et beskjedent utvalg av GURLS hittil bemerkelsesverdige karrieresteg. Prosjektet i seg selv, inkludert albumet «Run boy, run» (Grappa, 2018), kan beskrives som sjangeroverskridende og herlig løssluppent. Det er lekent og lekkert, men ikke uten brodd.
Mellom linjene, enten det gjelder deres tekster eller svar i intervjuer, utfordrer gruppen konvensjoner og holdninger på intelligent vis. Til tross for hektiske dager, har GURLS tatt seg tid til å sette sammen en spilleliste for NPS spekket til randen med norsk kvalitetsmusikk. Vi vil beskrive listen som et GURLS i miniatyr, der smartness og sjangerbredde er essensielle ingredienser.
For de av oss som liker å sortere og systematisere musikk har dere skapt en real utfordring med GURLS. Hvordan vil dere selv beskrive og kategorisere prosjektet?
Rohey: Vi har hatt som mål å ha dette bandet som et overskuddsprosjekt hvor vi leker oss. Det går an å si at det er en blanding av jazz, soul og pop.
Dere spilte inn det akustiske debutalbumet «Run boy, run» på 11 timer – noe som må være en eller annen rekord – når dere ser tilbake på prosessen nå; hva var spesielt belønnende, og er det noe dere ville gjort annerledes?
Ellen: Vi er oppdratt i en jazztradisjon og en jazzmusikers mentalitet går ut på å skape noe der og da i øyeblikket. Dette skjedde i innspillingen også. Vi var også bevisste på at vi ville at det skulle låte akkurat slik som vi gjør når vi tre står og spiller sammen i et rom, uten å polere resultatet. Maks et par takes av hver låt og swish – album finito.
Dere er meritterte og opptatte på hver deres kant; hva var grunnen(e) til at dere begynte å jobbe sammen?
Hanna: Vi digger hverandre! Ellen og jeg jammet i kjelleren til foreldrene hennes da vi var elleve år, så vi går way back, og har jobbet sammen flere ganger tidligere. Rohey dukket liksom litt opp ut av ingensteds for vår del for et par år siden, og vi falt pladask da vi hørte henne synge.
GURLS feat. Emilie Nicolas – Dis Boy
Hvilken by/sted har hatt de søteste guttene så langt?
Rohey: Oslo.
Ellen: Tokyo
Hanna: Ai, vanskelig. Er så sinnsykt mange søte gutter.. Trondheim?
Dere opptrer på Parkteatret 16. september (support: Ole & Silje Huleboer); hva kan publikum forvente denne kvelden?
Hanna: Konserten på Parkteatret blir avslutningen på en to uker lang turné som vi startet 3. september, så vi har alle planer om å gjøre dette til en skikkelig fest.
På relativt kort tid har dere rukket å spille sammen på noen av landets beste og mest innflytelsesrike jazzscener. Hva står igjen som høydepunktene så langt?
Rohey: Alle jobbene er høydepunkter på hver sin måte, men det var en spesiell opplevelse å spille under Spellemannsprisen og selvsagt da vi hadde vår releasekonsert for albumet på Victoria jazzscene.
Ellen: Oppvarming for A-ha to kvelder på rad i Spektrum, utsolgte konserter på Moldejazz og Kongsbergjazz hvor jazzmenigheten synger med på låtene.
Hanna: Enig med de andre, tror kanskje Pstereo og Piknik i Parken står igjen som sommerens høydepunkter for min del.
Dere beskrives kollektivt ofte som lekne, skamløse og uhøytidelige. Hvor godt passer disse beskrivelsene til deres egne individuelle personligheter?
Hanna: Hehe, det kan man lure på..Er i hvert fall ingen tvil om at vi kanskje får utløp for litt andre sider av personlighetene våre i GURLS enn vi gjør ellers. Noe som er veldig befriende og gøy.
GURLS – Syngedame (Spellemannsprisen 2017)
20+5 spillelisten deres er trygt forankret i jazz-landskapet, og vi ønsker gjerne å presse litt på komfortsonen deres: kan dere nevn 1 stk. hyper-kommersielle norske «guilty pleasures» hver?
Hanna: Philip (feat Sandra Lyng) – Sommerflørt
Ellen: Ole Ivars – Jag Trodde Änglarna Fanns
Rohey: The Kids – Hun Er Forelska I Lærer’n
Hvis dere hadde muligheten til å utvide GURLS med et fjerde medlem med en norsk artist, død eller levende, hvem ville dere valgt og hvorfor?
Ellen: Wenche Myhre. Hun kan dette med å showe.
